Første feriedag, og da kom jo selvsagt MBP14 som skal bli den nye jobbmaskinen som jeg har ventet på i 2,5 måneder. Og reiser bort i morgen, sannsynligvis dagen før privatkjøpt MBAM2! blir forsøkt utlevert.

Få ganger jeg har hatt et såpass greit utgangspunkt i GeoGuessr (bruker jo tross alt å se noen kamper med laget som har dette som hjemmebanee).

Har jo okket meg over min fryktelig fragmenterte informasjonsinnsamling før.

Siden den gang har Pocket og/eller Instapaper blitt erstattet av Matter, Pinboard erstattet av Raindrop (dog, ting jeg legger inn i sistnevnte kommer inn i førstnevnte pga IFTTT ettersom jeg uansett har noen år igjen av siste innbetaling til Pinboard.

Jeg har kuttet ut Drafts, jeg klarte aldri å utnytte kraften i den fantastiske appen, så jeg prøver heller å bare bruke Notater på iDingser og Mac for de litt mer permanente smånotatene, og Tot som en virtuell postitlapp. Og jeg er fortsatt for dårlig til å ta vare på linker og nettsteder jeg bruker både på jobb og privat. Jeg er litt for slapp med å tenke at det er ikke noe vits å lagre ting jeg bruker, jeg finner det via Google likevel. Men samtidig så er det jo egentlig litt smartere å faktisk lagre linker og kanskje innhold man bruker for å løse utfordringer. Ikke minst i jobbsammenheng for når man skal dokumentere hvordan ting ble satt opp eller hvordan problemer ble løst og det innebærer søk på internettmaskinen.

Men for noen uker siden så jeg at Andres Hadsel Opsvik, aka @tanketom hadde en tråd om at hans nærvær på verdensveven var nå gjort om til en digital hage basert på Notion og Super.

Og i går, når jeg tenkte på et lite prosjekt for å dokumentere noe der Notater fort ble utelukket, så tenkte jeg på @tanketom sin digitale hage.

Jeg tok en svingom innom Craft og oppdaget at dette var jo en særs pen app som hadde passet perfekt til akkurat denne ene tingen, men jeg måtte jo sjekke ut Roam i tillegg til Obsidian (som jeg har fulgt med en stund) og sammenligne det med Notion.

Selv om Obsidian (og sikkert Roam) har gode muligheter til å utvide funksjonaliteten, så virker de jo litt fokusert på tekst og linking mellom tekstdokumenter.

Så jeg bestemte meg for å teste ut Notion litt mer (priset være herren for Sign in with Apple og skjul epostadressen min for friksjonsfri testing av nettjenester).

Og førsteinntrykket er jo positivt. Sånn rent bortsett fra at man må leve med 12-timers klokke på tidsstempel og twittertråder fra 2018 der brukere har ønsker om å kunne velge mellom 12 og 24 timers klokke fortsatt ikke er realisert i 2022, så er det veldig mye å like her. Selv om jeg kanskje kunne ha tenkt meg Notion i innpakningen til Craft (dog, jeg må kanskje titte litt mer på Craft, men jeg tror Notion er hakket bedre om jeg vil publisere hele eller deler av hagen).

Lagrer jeg en link, og den er tilgjengelig fra internett, så vil innholdet på linken også blir lagret i Notion (selv om den ser ut til å ha noe mangelfull motor for å hente ut innhold fra linker). I tillegg er det jo mange andre kjekke elementer som kan brukes. Og ser jo ut til å være meget funksjonell webapp. Og et aktivt miljø av brukere som lager nye funksjoner.

Og etter litt fikling så tror jeg at Notion er noe jeg kommer til å fortsette med etter ferien, selv om det fortsatt blir litt silo her og der. Matter er f.eks bedre for artikler. Raindrop har sine fordeler med arkivering av sider. Men jeg må bli litt flinkere til å ta vare på informasjonen jeg bruker for å utføre oppgaver på jobben. Samt små prosjekter på privaten.

Og ikke minst må jeg prøve å få en vane med å drive litt digitalt hagestell. Flytte ting til korrekte steder. Fjerne det som ikke tjener noen hensikt osv. Heller sette av litt tid en gang i uken (eller måneden) for dette i stedet for å ha ekstra friksjon i det jeg lagrer informasjonen.

Da har man endelig fått startet sommerferie. Selv om det værmessig sannsynligvis vil være litt mer høstferie ettersom jeg skal være noen uker i Bartistan. I alle fall basert på værmeldingene jeg har fått derifra i sommer.

Skjønner ikke bæret av Westworld, men fortsatt spennende å se på. Rart.

Har jo hatt måseunger utenfor blokken før, og bortsett fra litt skriking etter mat om kvelden så har de heldigvis vært lite plagsomme. Og foreldreenhetene har tydeligvis også hatt et avslappet forhold til trusselen de mener vi tobeinte utgjør. Likevel så gjorde styret i borettslaget noen tiltak på høsten med å fjerne reder og feste opp «spikermatter».

Men hjelper ikke mye når det kommer måseunger vandrende inn fra andre steder fordi bakgården vår er såpass skjermet. Og disse foreldreenhetene oppfører seg som flyvende bilalarmer så snart det er mennesker som passerer forbi.

Og de siste to ukene har det til tider vært vanskelig å få sovne pga måkeskrik, samt at man ofte blir vekket rundt 04 fordi de er i harnisk over noe (sannsynligvis avisbudet eller lignende).

Har sjelden vært plaget av måker før, men etter de siste to ukene må jeg si at jeg hater de lidenskapelig.

En annen ting man har lagt merke til når man har tittet på MacBook Air M2 tester, særlig de som hadde den med Midnight som farge, er jo at mange henger seg opp i at det er en fingeravtrykkmagnet. Og ikke for å henge ut MKBHD, men synes det var litt fortellende at hans tre alternativer for dette «problemet» var:

1. Ikke velg Midnight
2. Om man velger Midnight, få et «skin» fra f.eks dbrand
3. Eller ta skikkelig skikkelig vare på den, behandle den som den nipsgjenstanden den er
   Men glemmer av et fjerde alternativ
   
4. Innse at det er en bruksgjenstand og ikke la deg irritere av ting som en følge av normal bruk

Ha en mappe til den om man ofte har den i ryggsekk eller skulderveske med andre ting, og ellers ta helt normalt vare på den.

Må kunne sies å være litt av et ettermæle.

Har i fire år brukt en Vitesse Cycling Musette som min daglige skulderveske for bære ting og tang og iPad eller MacBook rundt omkring. Vært en stor fan av den fordi den er såpass lett og komfortabel sammenlignet mye av det andre jeg har brukt (Classic Messenger fra Timbuk2, Ristretto fra Tom Bihn og en eller annen messenger fra Crumpler.

Men etter fire år med daglig bruk begynner den å bli litt slitt enkelte steder, samt at snart så kommer jeg til å måtte enkelte ganger til å ta med en laptop for hjemmekontorbruk som etter min mening blir litt for stor for Musetten. Waterfield har en litt større variant som heter Vitesse Messenger, men den er etter min mening litt for stor for daglig bruk (som ikke innebærer transport av laptop for hjemmekontorbruk).

Men har jo vært litt i undersøkelsesmodus den siste tiden. Hva om jeg kjøper en ryggsekk for de gangene jeg trenger å ta med ting for hjemmekontoret og bare lar den være der jobbmaskin er, og bare kjøper en ny Musette for daglig bruk. Så for det alternativet er f.eks Synapse eller Synik fra Tom Bihn høyt på ønskelisten.

I går, mens jeg holdt på å sjekke markedet nok en gang, så surfet jeg innom Waterfield igjen og kunne til min store glede se at de har lansert en Vitesse Musette Plus, litt større enn Musetten, litt mindre enn Messenger. Litt interessant å se at den er over dobbelt så tung som minstemann, men like tung som den største.

Og den kommer i sort. Særs smekker.

Og samtidig ble jeg klar over at de også har lagd en Packable Backpack som kanskje er en praktisk løsning for behovet for å drasse jobblaptop frem og tilbake for hjemmekontor bruk (eller når jeg har hjemmevakt).

Likte (ikke digget) første sesong av Tehran sånn passe bra selv om det ble litt mer av det jeg misliker i denne type serie etter de to første episodene.

Uheldigvis ble det smurt på litt ekstra tykt i sesong to med de klisjeene jeg misliker mest. Men fortsatt severdig.

Har jo tittet på noen MacBook Air M2 videoer i går og i dag. Og det slår meg fortsatt at enkelte testere ikke anser vekt, tykkelse og kompakthet som en spesifikasjon, eller i det minste behandler det veldig overfladisk. Kun fokus på benchmarking og pris.

Som f.eks hos Ars Technica måtte jeg himle bittelitt over følgende vedrørende den to ports 35 W laderen versus 67 W med fast charge som lader til 50% på 30 minutt.

We recommend spending that $20 for the 67 W charger, as the dual-port 35 W option we tested is pretty slow.

Så vidt jeg har hørt så klarer 35 W laderen å lade til 25% på 30 minutt. Og med batteritiden på de fleste maskiner med Apple Silicon, så er jo selv 25% en god del timer.

Så for meg, så ble prioriteringen en mindre lader med to porter.

Ack, den årlige runden med å kjempe mot lysten til å installere betaversjoner av epleOS.

Og fornuften ser ut til å vinne igjen (med mindre jeg leser meg opp en enkel måte å dualboote Monterey og Ventura).

Der andre visstnok har støttemedlemskap i treningsstudio, så har jeg støttemedlemskap på aviser. I Norge, i Europa og USA.

Men har de siste årene begynt å tenke på at det å minimere inntrykkene direkte fra USA kunne være en god ting mens USA fortsetter sin marsj mot mindretallstyranni og kanskje balkanisering.

Og har nå gjort noe med det. Twittertreet er beskjært, abonnement på NYT er stoppet i App Store, Washington Post lot meg kansellere på websiden, og jeg måtte ringe WSJ for å si opp.

Heldigvis gikk sistnevnte kjapt, og personen jeg snakket med prøvde jo selvsagt å gi meg et tilbud for å hindre oppsigelse, men når jeg takket nei til det, ble det jeg ba om kjapt utført. Det hele tok 2-3 minutter inkludert en spørreundersøkelse på slutten.

I motsetning til NYT som i sin tid var en frusterende øvelse når jeg skulle stoppe direktebetaling og gå over til betaling via App Store. Da tok det 8 minutt, men føltes som en evighet der personen jeg chattet med skulle prøve å lokke meg til å forsette og jeg gang på gang fortalte at jeg ville skifte til fakturering via App Store.

Grunnen til at jeg har betalt for alle disse forskjellige nyhetsmediene er jo ikke fordi jeg leser de fra perm til perm, men fordi jeg ofte leser andre ting som linker til disse, og jeg ble lei av betalingsveggene. Og prismessig var de helt innafor for meg.

Men med beskjæringen som er utført nå, så begynner det å bli på tide at jeg faktisk leser litt mer på egenhånd på de nyhetsmediene jeg faktisk betaler for i stedet for å bare lese det andre linker til.

Været var pent, ellers var det relativt begredelig i kampen mellom Skeid og Komleslafser FK fra Jæren.

Mord på Nilen er om jeg ikke husker feil andre film med Kenneth Branagh som mesterdetektiv Hercule Poirot. Og husker jeg feil er det fordi filmene har vært så forglemmelige. Men jeg tror Mord på Orientekspressen var litt mindre forglemmelig enn denne.

Problemet med disse filmene er at jeg liker ikke det moderne visuelle uttrykket de har, og synes de utnytter både historie, setting og ensemble særs dårlig.

Gi meg heller mer av Knives Out, der jeg også har med følgende om Orientekspressen.

Der Mord på Orientekspressen etter min mening feiler i sin modernisering av historien, så synes jeg Knives Out klarer balansegangen mellom å være gammeldags og moderne i denne klassiske sjangeren.

Ringduer

Absurd Trolley Problems.

Har løst filosofi.

For noen dager siden så jeg denne videoen på YouTube om en som lager en kniv fra grunnen av. Fascinerende å se på, og en ting som gjør at jeg er glad for at jeg er påpasselig med å «trene» algoritmen.

Mot slutten legger man merke til at det er noen sirener som begynner å hyle, og det går noen sekunder før jeg innser at shurap er fra Ukraina og at det er luftvernsirener man hører i bakgrunnen.

Skjønner at Bymiljøetaten av praktiske grunner maler alle benkene i parken samtidig, men det er litt upraktisk at alle benkene i parken blir malt samtidig.

Viktig å feire de små seirene også. Som i dag når jeg etter mange forstyrrelser, litt prokrastinering (men mest av alt, å måtte prioritere andre oppgaver) endelig kom i gang med den nye kompliserte nettverksdingsen. Og fikk kontakt med den på noe annet enn managementporten.

How to Be Perfect: The Correct Answer to Every Moral Question av Michael Schur er fruktene av alle studiene og samtalene Schur hadde i forbindelse med å skape serien The Good Place, en serie jeg er stor fan av.

Det er ikke fra TV jeg først ble kjent med Mike Schur, men som ofte gjest på The Poscast (hadde sett noen av de første sesongene av den amerikanske versjonen av The Office, og klarte ikke å se Parks and Rec før etter at jeg hadde sett første sesong av The Good Place (og hoppet over sesong 1 som jeg aldri klarte å fullføre)).

Det er jo en vanskelig øvelse, men jeg tror første sesong av The Good Place er noe av det mest perfekte som er sendt på TV, og med sine fire sesonger en perfekt porsjonert serie. Man er mett og fornøyd, men samtidig kunne man gjerne hatt mer.

Og i tillegg så er jo de filosofiske spørsmålene den rører ved veldig interessante.

Det er jo selvsagt begrenset hvor detaljert en komedie med 50 episoder på 20ish minutter kan være om moralfilosofiske spørsmål (og det samme gjelder en komedieforfatter og 304 sider med tanke på at spørsmålene han tar opp har vært gjenstand for utallige sider og diskusjoner gjennom hundrevis av år).

Jeg har kjøpt boken som papir, men har lest den som lydbok (noe måtte jeg bruke alle kredittene jeg får fra Audible så lenge jeg glemmer å stoppe medlemskapet). Lydboken kan anbefales. Den leses av Mike Schur med bidrag fra Kirsten Bell, D’Arcy Carden, Ted Danson, William Jackson Harper, Manny Jacinto, Mark Evan Jackson og Jameela Jamil fra The Good Place. Filosofen Todd May kommer også med noen fotnoter. Dette er en bok med mange fotnoter, og fotnoter til fotnotene, men det fungerer veldig bra.

Det er i sannhet en «Philosophy For Dingdongs …For Morons».

Likte den veldig godt, men det kan jo være fordi Mike Schur sin fornuft ligner veldig mye på min fornuft.

Kvakk.

Da er det altså 2501 dager siden man hentet sin gråimport Apple Watch etter jobb.