Etter to arbeidsuker skjedde det til slutt, glemte å skifte fra terminalbriller til de progressive når jeg dro fra jobben i dag. Innså det når jeg tenkte «jøss, de progressive brillene føles helt naturlig ut nå».
Er så gammel at jeg ble glad over at årets pyjamasbukser er i salg hos Dressmann.
Under the Banner of Heaven 📺
Har den siste uken sett på miniserien Under the Banner of Heaven, basert på boken med samme navn om drapet på Brenda Wright Lafferty og hennes 15 måneder gamle datter Erica i 1984. Samt litt om grunnleggelsen av LDS og de første årene av dens eksistens.
Med tanke på at det skjedde i Utah, så spiller jo mormonisme(LDS) naturligvis en del inn.
Jeg vet ikke hvor sannferdig bilde serien gir av troen og hvordan ting var/er i Utah, jeg gjetter på at man som vanlig tar seg noen friheter og snarveier. Men som vanlig når jeg ser på en serie som er basert på virkelige hendelser, så prøver jeg å lese meg litt opp på ting jeg finner interessant. Og fikk jo korrigert noen etablerte sannheter jeg hadde hørt får. Mye som var tillagt LDS er egentlig noe som bare gjelder FLDS (og ja, F-en står for fundamentalist).
Men uansett hvorvidt serien gir et korrekt inntrykk av alle involverte parter eller ei, så er det etter min mening en severdig serie som bruker tiden sin godt. Lite skummel, helt til ca. den siste halvtimen der det er litt mer nerve i jakten etter drapsmennene og tilbakeblikkene til rundt når drapene skjedde (og nei, drapene vises ikke).
Andrew Garfield er strålende som detektiv Jeb Pyre, Gil Birmingham vel så strålende som Jebs partner Bill Taba mens Daisy Edgar-Jones er fantastisk som Brenda Wright Lafferty.
Sam Worthington spiller Ron Lafferty, Wyatt Russell spiller Dan Lafferty, og Denise Gough er Dianna Lafferty.
Disse seks kan vel sies å være de mest sentrale og de som har de største rollene i serien sett under ett, og det er nesten fristende å kjøre «ingen nevnt, ingen glemt» når det gjelder en slik serie som denne, for det var ikke en eneste svak skuespillerprestasjon blant alle involverte. Og det er strengt tatt noe jeg sjeldent opplever.
Pluss: fått sovet ut i helgen så slappheten etter forkjølelsen ser ut til å ha forsvunnet.
Minus: det å sove ut og slappe av for meget har fått korsryggen til å krangle litt.
Er lik: litt lei, men sistnevnte ting er noe som går over etter en dag eller to. Irriterende lell.
Har litt problemer med å se nytteverdien i en skjerm som alltid er på. Så lenge den lyser opp når jeg beveger på telefonen eller tøtsjer skjermen er det godt nok. Er kanskje en epleklokke (som jeg bruker) vs ingenting?
I dunkel belysning er nok Apple sin Deep Purple litt vanskelig å se, men i dagslys er den nærmere den lilla jeg ønsker enn f.eks iPad Mini eller hva iPhone 12 fikk i fjor.
Det optimale hadde vært å ikke hatt frostet glass. Jamfør grønnfargene 13 og 13 Pro fikk tidligere i år.
Positivt: begynner å bli vant med de nye brillene.
Negativt: forkjølelsen fra forrige uke vil ikke forlate kroppen, og i dag føles nesten som en ny forkjølelse som vil slå ut i full blomst i morgen. Litt lei nå.
Som prosjekt er jo dette morsomt å lese om. Men første setning er så irriterende.
I have come up with a new way to win at chess
Nope, du har funnet opp en ny måte å jukse på i sjakk.
SS-GB 📺
På imdb for SS-GB står det følgende beskrivelse av hva utgangspunktet for miniserien er.
A British homicide detective investigates a murder in a German-occupied England in a parallel universe where the Nazis won World War II
Personlig så mener jeg serien er mer en kontrafaktisk historie.
Uansett, historien starter i november 1941, 14 måneder etter at Tyskland vant slaget om Storbritannia. Tyskland og Sovjetunionen er fortsatt venner (dermed hadde ikke Operasjon Barbarossa blitt satt igang).
Det er litt uklart om hva som ellers har skjedd. USA er på utsiden, Italia og Japan nevnes ikke (dette er jo uansett noen uker før det faktiske angrepet på Pearl Harbor. London er i alle fall okkupert, men det er uklart om hvor store områder tyskerene ellers kontrollerer. Det snakkes litt om den uokkuperte sonen og det er noen antydninger om at man kan dra mellom de.
Jeg synes kontrafaktisk historie er et interessant konsept. Hva hadde skjedd med A om C skjedde i stedet for B. Også fordi kontrafaktisk historie er noe man kan tenke på når det gjelder det personlige plan.
- Hva hadde skjedd om jeg valgte den utdanningen i stedet for den utdanningen
- Hva hadde skjedd om jeg sa ja til den andre jobben i stedet
- Hva hadde skjedd om jeg sa nei i stedet for ja
Etcetera etcetera etcetera.
Av alle de valg jeg har tatt i livet som gjorde at jeg endte opp her, så er det alltid noen valg som er litt mer betydelige og ville ha medført en annen nåtid om valget hadde vært annerledes.
Uansett, BBC kaller det et parallellt univers, jeg en kontrafaktisk historie.
Og premisset er litt mer interessant enn selve utførelsen. Budsjettet er nok ikke det største, selv om den er kompetent lagd og har helt greie skuespillerprestasjoner. Men personlig så synes jeg svakheten med serien er at den er lagt til slutten av 1941 og litt over ett års okkupasjon av deler av Storbritannia. Jeg tror det kunne ha blitt en litt mer interessant historie om den hadde vært 5-10 år frem i tid. I stedet virket situasjonen merkelig normal selv om det var bare litt over et år siden Tyskland hadde tatt kontroll over Frankrike og Storbritannia.
Helt grei serie, men kan ikke si at jeg anbefaler den så mye.
Hurra for iOS16 og følbar respons på tastatur. Men synes det jammen er på tide at andre ting kommer. Som ordforslag og sveipeskriving.
Særlig når andre tastaturer har hatt det lenge. Må da være mulig å kjøpe inn datagrunnlaget for det.
Kan jo hende at det å være sliten etter forkjølelse gjør meg litt var, men etter ett døgn med delvis bruk av de progressive brillene, så er jeg litt pessimistisk hvorvidt jeg klarer å venne meg til dem.
Men gir ikke opp ennå.
Hentet mine nye briller i dag. Første gang med progressive. Dette blir litt rart å venne seg til. Hjelper jo ikke akkurat at man er litt klar i hodet etter noen dager med forkjølelse.
Litt lei av å være forkjøla, men en liten opptur med burrito fra Mucho Mas til middag.
Våknet i morges med en veldig sår hals og snufsete nese, så fant det best å holde seg hjemme.
Heldigvis ikke to streker på c19-hjemmetesten.
Kanskje ikke den lilla tonen jeg helst vil ha, men blir nok Deep Purple. Selv om Space Black frister.
Bittelitt om Bad Sisters 📺
Etter å ha sett fire episoder av Bad Sisters, så er den foreløpige konklusjonen at her har Apple TV+ igjen truffet blink. Serien er morsom. Og spennende på sitt vis. Og ensemblet som er satt sammen er fantastisk. Og det føles litt klisje, at en serie med mange sterke kvinnelige roller med Sharon Horgen i spissen og med Anne-Marie Duff, Eva Birthistle, Sarah Greene og Eve Hewson som resten av kvintetten, at jeg kommer til å trekke frem Claes Bang som et særlig fremragende valg for å fylle rollen som antagonisten JP.
Sjelden jeg har opplevd en så ekkel, irriterende, psykopatisk og patetisk mann som JP. Er sikkert andre som kunne fylt rollen, men jeg tror Claes Bang er den beste de kunne ha valgt.
Og han får meg til å tenke på Raga Rockers.
Er det ikke deilig å ha noen å hate
Føles det ikke godt å ha noen å hate
Er det ikke herlig å slå dem flate
Er det ikke deilig å ha noen å hate
Var innom Grønland Politistasjon i dag for å ordne med ID-kort. Basert på det man har sett i media og lest på Twitter fryktet jeg det verste. Trakk kølapp 09:19, gikk ut døren, ferdig med alt 09:55.
Men et datapunkt på 1 er selvsagt alt for lite å konkludere med noe.
Dog, skal kunne hevdes at kølappnummereringen er intetsigende og kafkaesk. Ikke noe mønster slik jeg kunne se det. Må virkelig følge med på informasjonstavlen.
I forbindelse med en jobbting har jeg for moro sagt at jeg har lyst å slette data. I stedet, via en flyttejobb, har jeg muligens uforvarende klart å miste noe av det.
Blir veldig «du er observert med å ha framsatt dødstrusler mot personen, og nå er personen død» over det hele.🙃
En av de få Substack jeg betaler for er Garbage Day fordi Ryan Broderick er flink til å ha oversikt hva som skjer i sosiale medier og dekker alt fra morsomme memes til politikk.
Den 31. august hadde han et utgave som delvis handlet om «Our Frustrating Fandom Future»
Og der fant jeg særlig følgende avsnitt interessant:
It’s a fascinating moment to be in because it largely means that no one’s in charge of pop culture anymore. The studios and artists that make cultural products can’t control how they’re shaped by hundreds of thousands of often-anonymous internet users and, when these spaces are engulfed in drama and in-fighting it’s not like the original creators can come back in and fix things. It’s made everything feel bizarrely Catholic, turning us all into neurotic little monks endlessly debating about what is and isn’t canon, hoping to be rewarded by some incomprehensibly vast system of hierarchies, algorithms, and influencers that have all completely lost control themselves.
Og følgende kommentar Ryan hadde kommet over på Reddit:
You know what sucks? What really sucks? [The Last Jedi] came out at just the right time, in just the right little nexus of events, that it is more or less inextricably tied to the indoctrination/grift phenomena that set the entire internet on its side for about 6-8 months straight - granted, it’s STILL here, but for about 6-8 months there, it became basically EVERYTHING there was online. And as a result, there is almost no other context by which the film can be placed or discussed. Even this EMPIRE piece doesn’t know how to do it, because basically nobody does.
It just sucks that the film is irrevocably tainted by the concerted effort to frame it as a proxy for whatever real-world fights everyone WANTED to have but was too insecure to wade into in good faith. Insecure assholes WANTED to join “the culture war,” but were too chickenshit to have any skin in the game, and so they made Star Wars the battleground instead, because it’s easier and safer to warp perspective to fit all that shit onto it than it is to deal with the world outside (also easier to get Patreon donations).
Den omtalte artikkelen fra Empire er her.
Biehotell (tror jeg) på Sagene.
Vet det er september når Sirkuslandsbyen er på vei opp i Torshovparken.
Vet ikke om jeg liker tonen på disse reklameplakatene. Føles veldig passiv-aggressivt.
Ser på TV, spiser middag. Hører 5-6 smell som høres mistenkelig ut som håndvåpen. Går noen minutter, hører sirener i det fjerne og et helikopter jeg antar er politiets. Så virker som om antagelsen var korrekt.
#Oslo #Torshov: Melding om avfyrt skudd på Torshov. Vi er med på stedet med mye politi. per nå har vi ikke funnet noen skadde. Mulig vært skutt fra en bil mot en anen.
— OPS Politiet Oslo (@oslopolitiops) August 30, 2022