Sikkert troverdig.
Denne uken har jeg hørt på På liv og død, som handler om situasjoner politiets krise og gisselforhandlertjeneste har vært i. Fascinerende innblikk.
Interessant tråd på fugleplattformen.
The Tripitaka Koreana - carved on 81258 woodblocks in the 13th century - is the most successful large data transfer over time yet achieved by humankind. 52 million characters of information, transmitted over nearly 8 centuries with zero data loss - an unequalled achievement. 1/ pic.twitter.com/TaNkmlldhA
— Incunabula (@incunabula) September 26, 2022
Har sett første episode av Andor. Rolig start, men pirrende. Og fortsetter Star Wars klisjeen med at en planet er bare en ting.
Men det er jo sånt man liker det. Og selv om den er sterkt knyttet mot alt det som har vært før, så håper jeg den får være sin egen lille ting.
Det å se Westworld har alltid vært mer for oppleve en kvalitetsproduksjon enn å forstå historien den forteller. Men det må sies at sesong 4 virkelig har skrudd uforståeligheten til 11.
Har sett ca. halvparten av TV 2 sin versjon av tegneseriestripen Lunch. Alt i alt er det en grei variant selv om den har noen problemer. Synes de traff godt med hun som er resepsjonisten Bodil, delvis med Kristine Grændsen som Vanessa.
Ellers så er nok skuespillerene greie nok.
Men problemet etter min mening er at de fleste av rollefigurene er mer tafatte enn det inntrykket jeg har fått av lese Lunch i mange år. Kan hende det er skuespillerene, men jeg tror det handler mer om instruksjonene de får av de bak kamera.
Så som en arbeidsplasskomedie på et interessant format (10ish minutter per episode, full fokus på en «historie») er den interessant. Men som TV-versjonen av Lunch med ordentlige skuespillere faller nok eplet litt langt fra stammen.
Men den er morsom nok og påfører deg nesten PTSD om man har jobbet i sånne type miljøer.
Etter to arbeidsuker skjedde det til slutt, glemte å skifte fra terminalbriller til de progressive når jeg dro fra jobben i dag. Innså det når jeg tenkte «jøss, de progressive brillene føles helt naturlig ut nå».
Er så gammel at jeg ble glad over at årets pyjamasbukser er i salg hos Dressmann.
Under the Banner of Heaven 📺
Har den siste uken sett på miniserien Under the Banner of Heaven, basert på boken med samme navn om drapet på Brenda Wright Lafferty og hennes 15 måneder gamle datter Erica i 1984. Samt litt om grunnleggelsen av LDS og de første årene av dens eksistens.
Med tanke på at det skjedde i Utah, så spiller jo mormonisme(LDS) naturligvis en del inn.
Jeg vet ikke hvor sannferdig bilde serien gir av troen og hvordan ting var/er i Utah, jeg gjetter på at man som vanlig tar seg noen friheter og snarveier. Men som vanlig når jeg ser på en serie som er basert på virkelige hendelser, så prøver jeg å lese meg litt opp på ting jeg finner interessant. Og fikk jo korrigert noen etablerte sannheter jeg hadde hørt får. Mye som var tillagt LDS er egentlig noe som bare gjelder FLDS (og ja, F-en står for fundamentalist).
Men uansett hvorvidt serien gir et korrekt inntrykk av alle involverte parter eller ei, så er det etter min mening en severdig serie som bruker tiden sin godt. Lite skummel, helt til ca. den siste halvtimen der det er litt mer nerve i jakten etter drapsmennene og tilbakeblikkene til rundt når drapene skjedde (og nei, drapene vises ikke).
Andrew Garfield er strålende som detektiv Jeb Pyre, Gil Birmingham vel så strålende som Jebs partner Bill Taba mens Daisy Edgar-Jones er fantastisk som Brenda Wright Lafferty.
Sam Worthington spiller Ron Lafferty, Wyatt Russell spiller Dan Lafferty, og Denise Gough er Dianna Lafferty.
Disse seks kan vel sies å være de mest sentrale og de som har de største rollene i serien sett under ett, og det er nesten fristende å kjøre «ingen nevnt, ingen glemt» når det gjelder en slik serie som denne, for det var ikke en eneste svak skuespillerprestasjon blant alle involverte. Og det er strengt tatt noe jeg sjeldent opplever.
Pluss: fått sovet ut i helgen så slappheten etter forkjølelsen ser ut til å ha forsvunnet.
Minus: det å sove ut og slappe av for meget har fått korsryggen til å krangle litt.
Er lik: litt lei, men sistnevnte ting er noe som går over etter en dag eller to. Irriterende lell.
Har litt problemer med å se nytteverdien i en skjerm som alltid er på. Så lenge den lyser opp når jeg beveger på telefonen eller tøtsjer skjermen er det godt nok. Er kanskje en epleklokke (som jeg bruker) vs ingenting?
I dunkel belysning er nok Apple sin Deep Purple litt vanskelig å se, men i dagslys er den nærmere den lilla jeg ønsker enn f.eks iPad Mini eller hva iPhone 12 fikk i fjor.
Det optimale hadde vært å ikke hatt frostet glass. Jamfør grønnfargene 13 og 13 Pro fikk tidligere i år.
Positivt: begynner å bli vant med de nye brillene.
Negativt: forkjølelsen fra forrige uke vil ikke forlate kroppen, og i dag føles nesten som en ny forkjølelse som vil slå ut i full blomst i morgen. Litt lei nå.
Som prosjekt er jo dette morsomt å lese om. Men første setning er så irriterende.
I have come up with a new way to win at chess
Nope, du har funnet opp en ny måte å jukse på i sjakk.
SS-GB 📺
På imdb for SS-GB står det følgende beskrivelse av hva utgangspunktet for miniserien er.
A British homicide detective investigates a murder in a German-occupied England in a parallel universe where the Nazis won World War II
Personlig så mener jeg serien er mer en kontrafaktisk historie.
Uansett, historien starter i november 1941, 14 måneder etter at Tyskland vant slaget om Storbritannia. Tyskland og Sovjetunionen er fortsatt venner (dermed hadde ikke Operasjon Barbarossa blitt satt igang).
Det er litt uklart om hva som ellers har skjedd. USA er på utsiden, Italia og Japan nevnes ikke (dette er jo uansett noen uker før det faktiske angrepet på Pearl Harbor. London er i alle fall okkupert, men det er uklart om hvor store områder tyskerene ellers kontrollerer. Det snakkes litt om den uokkuperte sonen og det er noen antydninger om at man kan dra mellom de.
Jeg synes kontrafaktisk historie er et interessant konsept. Hva hadde skjedd med A om C skjedde i stedet for B. Også fordi kontrafaktisk historie er noe man kan tenke på når det gjelder det personlige plan.
- Hva hadde skjedd om jeg valgte den utdanningen i stedet for den utdanningen
- Hva hadde skjedd om jeg sa ja til den andre jobben i stedet
- Hva hadde skjedd om jeg sa nei i stedet for ja
Etcetera etcetera etcetera.
Av alle de valg jeg har tatt i livet som gjorde at jeg endte opp her, så er det alltid noen valg som er litt mer betydelige og ville ha medført en annen nåtid om valget hadde vært annerledes.
Uansett, BBC kaller det et parallellt univers, jeg en kontrafaktisk historie.
Og premisset er litt mer interessant enn selve utførelsen. Budsjettet er nok ikke det største, selv om den er kompetent lagd og har helt greie skuespillerprestasjoner. Men personlig så synes jeg svakheten med serien er at den er lagt til slutten av 1941 og litt over ett års okkupasjon av deler av Storbritannia. Jeg tror det kunne ha blitt en litt mer interessant historie om den hadde vært 5-10 år frem i tid. I stedet virket situasjonen merkelig normal selv om det var bare litt over et år siden Tyskland hadde tatt kontroll over Frankrike og Storbritannia.
Helt grei serie, men kan ikke si at jeg anbefaler den så mye.
Hurra for iOS16 og følbar respons på tastatur. Men synes det jammen er på tide at andre ting kommer. Som ordforslag og sveipeskriving.
Særlig når andre tastaturer har hatt det lenge. Må da være mulig å kjøpe inn datagrunnlaget for det.
Kan jo hende at det å være sliten etter forkjølelse gjør meg litt var, men etter ett døgn med delvis bruk av de progressive brillene, så er jeg litt pessimistisk hvorvidt jeg klarer å venne meg til dem.
Men gir ikke opp ennå.