Flisespikking

Mens jeg har ventet på Binge Mode (fave) og Filmpolitiets GoT podcast (hat^H^Hirritertlytter på), og hørt på The Incomparable, så hørte jeg på noen av de andre podcastene Castro (podcastapp på iPhone) hadde lagt til i sin samling av GoT podcaster.

Game of Thrones The Podcast fra Bald Move. Nerdette Recaps Game of Thrones, A Cast of Kings med David Chen og Joanna Robinson og Boars, Gore and Swords med Ivan og Red. Samt Binge Mode, men den har jeg jo hørt på hele tiden.

Må jo bemerke at jeg i hovedsak har bare hørt episoden knyttet opp mot serieavslutningen. Bald Move har en kort episode med reaksjon rett etter visning, en lengre en dagen etterpå og en tredje som heter SpoiLore. Sistnevnte har jeg ikke hørt og kommer ikke til å høre på fordi Filmpolitiets sin er lastet ned. Nerdette sin hørte jeg på noen flere episoder ettersom den var den eneste som falt i smak.

Ellers så kan det virke som om de andre i alle fall på et tidspunkt har surnet på serien. Kvalifisert gjetning i løpet av de tretten siste episodene. Så min opplevelse av de trenger ikke å være representative for hvordan de har vært tidligere. En del dårlige forsøk på humor og overdrivelser. Og mye sutring og problemer med å forstå at noen ganger er det som vises noe som skal forstås bokstavelig, og noen ganger skal det forstås billedlig. Og noen ganger er det scenen som er viktigst, ikke realismen. Så jeg har himlet en del med øynene de siste dagene.

Noen ganger flisespikker man bare for å flisespikke. Som f.eks den personen Jason Snell nevnte på The Incomparable podcasten om at en scene (jeg tror det var starten med Tyrion som fant sine søsken i ruinene) burde vært byttet ut med av at man sendte ut ravnene med innbydelsene til møtet i dragearenaen. Nah.

Men noen ganger så flisespikker man, og det er ikke på trestykket man spikker på, men sin egen finger. Som når man ikke forstår begrensingene i en del av magien, f.eks når det gjelder Bran og hans egenskaper, men som har vært relativt klart forklart i serien.

Da var det over. Våknet tidlig på mandag og fant ut at siste episode av GoT var tilgjengelig, så jeg lagde frokost og satte meg ned for å se på «The Iron Throne» før jeg stakk på jobb.

Og det de to siste sesongene av GoT viser er vel hvor vanskelig det er å avslutte en serie der historien vil fortsette. Det er ikke vanskelig å se for seg Jon bakom muren som forsker på The Night King og White Walkers. Eller renkespillet Dronning Sansa vil bedrive. Eller eventyrene til Arya når hun skal finne hva som ligger vest for Westeros. For selv om serien er ferdig, og bøkene forhåpentligvis en gang vil bli ferdig, så er det jo fortsatt en historie der for figurene som overlevde.

Jeg har noen problemer hvordan våre helter endte opp der de endte i siste episode, men jeg har ikke problemer med at de endte opp der de endte. Om man skjønner. Tror jeg har litt lyst til å skrive litt mer om det, har blitt inspirert av det man har sett og lest.

Og til siste punkt, se på Talk The Thrones og hør på Binge Mode (og les litt på The Ringer). Der får man i alle fall velfundert kritikk basert på tidligere episoder og fra bøkene. Og ikke flisespikkeri som jeg opplevde i noen andre podcaster jeg hørte på i forbindelse med siste episode (og priser meg lykkelig over at jeg ikke har brukt tid på de tidligere).

Binge Mode og «Game of Thrones» S8E5: «The Bells»

Jeg liker å høre på Mallory og Jason prate om Game of Thrones i Binge Mode, særlig gjelder det denne siste sesongen. Og de er særs flinke til å forklare hva de anser som er problemet med «The Bells» og historiefortellingen kontra frempekene, samtidig som de regner med at det som f.eks skjer med Dany er det som kommer til å skje når GRRM greier å skrive ferdig bøkene.

Og de gjør det litt mer grundig med gode observasjoner, trekker fram sitater og interessante samtaler fra både bøkene og serien. I motsetning til mye av reaksjonene man har hørt og lest som ser mer ut til å gå på Cersei døde ikke brutalt nok/Daenerys er min helt/Jeg og konen døpte tvillingene våre Daenerys & Khaleesi, så dette ser jo litt dumt ut for vår del/Jaime+Brienne 4EVER/B&W knuste min favoritt fanteori/…

Når de kritiserer (f.eks tidligere når de mente B&W gikk bort fra fantasy-elementene), så lytter jeg. Fordi det alltid er velformulert.

GoT, frempek og historiefortelling.

Er det troverdig at Dragemoren gjorde det hun gjorde? Ja, det har vært nok av frempek på det. Ble det fortalt på en god måte på hvorfor det skjedde i det øyeblikket? Kunne ha vært bedre. The Ringer har i tekst/video/ podcast argumentert for at frempekene var der, men historiefortellingen frem til da hadde ikke gjort seg fortjent til at hun gjorde det hun gjorde akkurat i det øyeblikket. Mens Jeffrey Parkin hos Polygon mener at de hadde gjort nok (slik jeg leser han).

Har det redusert min glede av å se denne serien? Nope. Fortsatt en av de beste. Men de to komprimerte siste sesongene har jo gjort sitt til at der de før kunne bruke episoder, ja til og med sesonger på å fortelle hvordan en person vokste eller forandret seg, har de plutselig måtte gjøre endringene i løpet av en episode.

For Dany skjedde det langsomt over 7 sesonger, så plutselig over et par episoder i sesong 8, mens for Jaime skjedde det i løpet av minutter. Eller skjedde det egentlig, det har jo alltid vært Cersei for han.

At denne sesongen også har hatt to utmattende episoder med mye død og fordervelse har jo også gjort sitt for å påvirke oppfatningen av tempoet i serien.

I hovedsak har jeg holdt meg til The Ringer sin GoT dekning, særlig Binge Mode på podcast. I år har jeg også hatlyttet til Filmpolitiets GoT podcast (jeg har litt problemer med språkbruken på en NRK podcast), og at det er litt for lite struktur i hvordan de prater om episoden. Eviglange sammendrag av en episode lytterne har sett en eller flere ganger er heller ikke nødvendig. Men følgende brev fra en lytter der gjorde at jeg humret litt.

Det blir ikke forklart hva som er problemet med episoden, men tydeligvis har det jo skjedd noe som brevskriver ikke likte. Kvalifisert gjetning for min del er vel at brevskriver ikke likte «Mad Queen» (sikkert en del av disse med tanke på at det er noen barn som er blitt døpt Daenerys eller Khaleesi).

Personlig synes jeg Dany og Jon er sånn passe meh som karakterer i serien. Men hadde B&W gjort noe med Arya, da hadde jeg kanskje sendt inn et lignende brev (minus det med bøker, wiki, youtubevidoer, fanteorier osv). Jeg har slått opp navn på wikien, jeg har som nevnt hørt på Binge Mode under min gjentitt av serien, jeg har lest på The Ringer, og sett på Talk The Thrones under sesong 7 og 8. Men jeg har ikke INVESTERT i dette. Jeg har gjort det fordi det er underholdning, i et fantastisk interessant univers. Og nå skal jeg begynne å investere med å lese bøkene.

Og for å sitere menneskevennen og filantropen Ramsay Bolton.

If you think this has a happy ending, you haven’t been paying attention.

På jobb i dag spilte jeg et av mine favorittalbum, Prisen for popen. Samlealbum er ofte sådär etter min mening, men her er det 45 knallsterke låter. Imponerende med tanke på hans alt for korte tid blant oss.

Er noen ungdommer fra fra nabolaget (men ikke tilhørende i borettslaget) som de siste dagene har brukt å sitte på noen av benkene vi har her for å snakke (helt greit), sparke litt ball (litt mindre greit, ikke helt egnet for det, samt at det lager litt lyd). Men det som er minst greit er at en av dem har en litt høy skjærende stemme, og han er veldig engasjert. Det irriterer en del.

Så at Aftenposten i morgen har på forsiden om at fansen er misfornøyd med hvordan GoT ser ut til å slutte. Jeg har hørt og lest god kritikk, men ikke direkte misnøye. Betyr vel at jeg har valgt meg riktige kilder for min utvidete GoT fornøyelse.

Det er et timingproblem; mengde historie som gjenstår kontra hvor mange episoder de bestemte seg for å bruke på å fortelle det som gjensto.

Og det er jo uansett umulig å gjøre alle til lags, som Tim Goodman skriver hos The Hollywood Reporter. Historien må uansett slutte en eller annen gang.

Kan hende jeg har et romantisk syn på hva «hytte» er. Særlig med tanke på moderne hyttefelt. Men det er litt for mange fritidsboliger/feriehus som omtales som hytter.

Har den siste tiden brukt å lage en helt grei pizza fra grunnen av, uten å bruke for mye tid på noen av delene. Men etter å ha sett på Bon Appetit sin jakt på den beste pizza, så innså jeg at jeg må bruke litt tid på deigen. Så i kveld blir første test.

Aftenposten har et arkiv av sine aviser tilbake til mai 1860, så jeg fikk ideen at det kanskje hadde vært litt moro å gå tilbake til det året jeg ble født, og laste ned pdf-utgaven av avisen på dagen som er min bursdag, og dagen etterpå for å se hva som skjedde på bursdagen.

Har bare sett for året jeg ble født, og uten å ha lest saker i detalj, så slår det meg at man i pressen ofte er bekymret for det samme. Og det har ikke endret seg siden den gang.

Gikk til sengs med den antagelsen om at det var Liverpool - Ajax i Champions League finalen. Fant ut på jobb at Moura avsluttet et klassisk hat-trick med å få ballen over målstreken ett sekund på overtid av overtiden.

Da er nok en utgave av «Vårens vakreste eventyr» vel overstått. AKA Generalforsamling i borettslaget. Nye styremedlemmer ble valgt ved akklamasjon, og nye lys i kjeller og oppgang samt nytt callinganlegg ble bare vedtatt med en stemme i mot. Og denne gangen var det nok balkongtilhengere tilstede slik at man vedtok at det skulle startes et prosjekt for å finne ut hva som var mulig av balkonger og hva det evt. vil koste.

Likte gårsdagens GoT, selv om det kanskje er vel mange intriger og renkespill i løpet av kort tid. Og ting blir litt akselerert, selv om jeg skjønner grunnen.

Jeg aksepterer at enkelte ting må skje på grunn av plott, men enkelte av snarveiene de tar føles lite gjennomtenkt og får rollefiguren til å se dummere ut enn de egentlig er. Men samtidig setter jeg pris på The Ringer sin GoT dekning, særlig Talk The Thrones og Binge-Mode. De balanserer greit mellom det å være misfornøyd med enkelte valg Benioff og Weiss tar, men også forstå hvorfor de tar de valgene de tar.

Og likevel elsker jeg serien. Har sett de 10 siste minuttene av «The Long Night» et sted mello 20 og 30 ganger siden sist. Musikk og det som skjer er så perfekt.

Skulle forske litt på et tastebrett jeg vurderte å kaste bort penger på (av en eller annen grunn så higer jeg etter et mekanisk tastatur, selv om jeg egentlig setter mest pris på Apple sine pre Magic Keyboard). Så man leser jo en del tester. Og legger merke til at det ser ut til å være modus operandi for nettsteder som publiserer tester med plusser og minuser at de alltid må ha med minst to minuser. Noe som virker tåpelig, for da virker det som om de tar med minuser som ikke er et minus på andre produkter som har enda flere negative sider, men som også har samme mangelen som det førstnevnte produktet.

Til dømes tastatur A som mangler USB pass-through, samt er dyrt (kommer tilbake til dette punktet snart), mens tastatur B er billigere, har dårlige taster, verre layout, eklere overflate, er mer klumpete, dårligere byggkvalitet …, og mangler USB pass-through. Men i motsetning til tastatur A så regnes at det er billigere som en pluss, mens USB pass-through ikke nevnes som et minus fordi det ikke er plass til det i omtalen.

Enten så er det et minus for alle selv og nevner det uansett hva slags man mal man har. Eller så bør man ikke føle seg påkrevd å nevne minuser som ikke er minuser.

Og at en ting er billig eller dyrt er ikke er pluss eller minus i seg selv. En ting kan være dyr, men samtidig være verdt det. Og en ting kan være billig men like bra som et dyrere alternativ (som f.eks butikkmerke versus merkevare som lages av samme produsent). Og en billig ting kan være ræva og ikke noe som bør kjøpes fordi det f.eks har dårlig levetid og man må kjøpe erstatning etter kort tid.

The reason that the rich were so rich, Vimes reasoned, was because they managed to spend less money.

Take boots, for example. He earned thirty-eight dollars a month plus allowances. A really good pair of leather boots cost fifty dollars. But an affordable pair of boots, which were sort of OK for a season or two and then leaked like hell when the cardboard gave out, cost about ten dollars. Those were the kind of boots Vimes always bought, and wore until the soles were so thin that he could tell where he was in Ankh-Morpork on a foggy night by the feel of the cobbles.

But the thing was that good boots lasted for years and years. A man who could afford fifty dollars had a pair of boots that’d still be keeping his feet dry in ten years’ time, while the poor man who could only afford cheap boots would have spent a hundred dollars on boots in the same time and would still have wet feet.

This was the Captain Samuel Vimes ‘Boots’ theory of socioeconomic unfairness.

Eller mer kortfattet.

Jeg har ikke råd til billige saker

(leste dette i en amerikansk bloggpost der skribenten hadde hørt dette som et tysk uttrykk, men kan ikke finne den korrekte tyske versjonen).

Prisen på produktet skal selvsagt fortsatt være en faktor når man vurderer om et produkt kan anbefales eller ei. Mye for pengene. Koster litt, men vil vare i generasjoner. Men at en ting er billig eller dyrt er aldri et pluss eller minus for seg selv.

Føles litt sent å oppdage i dag at HBO Nordic har litt flere GoT videoer om hvordan episoden ble lagd, intervjuer med skuespillerene osv. Og visstnok har hatt dette for flere av de tidligere sesongene. Men sier vel litt om den håpløse appen også, og hvorfor jeg i hovedsak bruker TV appen nå.

Har ikke sett hele siste GoT episoden på nytt ennå (men har sett de siste 10 minuttene mange ganger) men denne videoen (spoilers altså) er vel en grei illustrasjon på hvordan stemningen var i min egen stue (sånn rent bortsett fra at man var alene).

Måtte pause kveldens avspilling av GoT flere ganger. Var utmattende kaotisk. Har sett de siste ti minuttene en del ganger. For et musikkspor. Og to ting som føltes veldig «The Last Jedi» ut (kanskje flere, men det var to jeg bet meg merke i).