Olav Tryggvason.

HEY

HEY kom inn som en orkan i forbindelse med sin bruhaha mot Apple på grunn av manglende IAP i sin app. En ny vri på epost (som i at man må bruke webklient/elektronapp/iOS/androidapp på sine aktuelle plattformer). Webklienten er grei, samme med iOS-appene. For Android kan jeg ikke uttale meg, mens elektronappen er bajs. Å lage en singelsitebrowser i Chrome eller f.eks. Fluid er bedre enn å bruke elektronappen.

Jeg bruker Fastmail og er generelt sett fornøyd med det. Primært får jeg bare epost om bestillinger, kvitteringer, nyhetsbrev og innloggingsrelatert informasjon. Det er ikke her jeg kommuniserer med andre mennesker annet enn med firmaer når det er noe annet enn automatiske meldinger.

Nyhetsbrev fra aviser sorteres til en egen mappe, alle andre skannes lett og arkiveres kjapt. Når jeg bestiller noe beholder jeg siste mottatte epost relatert til bestillingene, og arkiverer de andre så snart ny status blir mottatt. Og eposter som skal besvares eller har en frist tilknyttet seg beholdes (og en påminnelse blir lagd). Ikke ulikt hvordan jeg arbeider med epost på jobb heller.

Så jeg vil ikke kalle meg en epostpoweruser. Ting skannes, og arkiveres så snart jeg har fastslått at dette ikke er noe som må følges opp senere.

Likevel, etter å ha sett videoen med Jason Fried og fulgt med på krangelen mellom Basecamp og Apple, så ble man jo litt nysgjerrig.

Prøvekonto ble lagd, og epost ble videresendt fra min adresse hos Fastmail. Og det tok ikke lang tid før jeg fikk testet ut en av de nye interessante funksjonene til HEY. Utsiling av avsendere. Du kan velge å si at du ikke har lyst å se epost fra noen, men i hovedsak er det tre bokser du siler avsendere inn i.

I stigende viktighetsgrad heter disse Paper Trail, The Feed, Imbox.

Paper Trail er boksen der du skal sende alle kvitteringene dine. Abonnementet ditt på Apple Music. Hit. Kvitteringen du får hver måned for medlemskapet i The Incomparable. Hit. Osv. I teorien en kjekk idé, så fremt at selskapene du har en forbindelse med har forskjellig avsenderadresse ut ifra funksjonen til en epost. For eksempel er det ikke meg imot at den månedlige eposten fra Apple om at jeg har betalt for nok en måned med Apple Music går til denne boksen. Men eposten om at jeg har logget inn på iCloud.com fra en ny nettleser eller har skiftet passord, det er informasjon jeg gjerne vil ha til min Inb^H^Hmbox. Heldigvis ser det ut som Apple gjorde det (ikke store forskjellen, den ene typen brukte no_reply@.., den andre brukte nopreply@..). Men det er ikke sikkert at alle de som sender ut ting som skal enten til den ene eller andre boksen er like flinke. Og den infoen fra Apple føles litt mer flaks enn noe bevisst.

Den nest viktigste boksen er The Feed. Det er her du sender alle nyhetsbrev osv. Evt. andre eposter som har litt trafikk, men som ikke er viktig for deg. En god idé, men gjennomføringen er ikke helt optimal etter min mening. Den viser en liten forhåndsvisning av alle eposter, og det er en knapp som man må klikke på for å vise hele. Idéen bak The Feed er grei, men gjennomføringen er ikke bra. Det er en knapp som for å se hele eposten, skulle ønske det var en knapp for å se mindre av eposten. Jeg tror også det mangler en indikator på hvorvidt man har sett på eposten før eller ei når man skroller nedover. Det kan hende HEY bare laster inn det som er nytt, og når man når bunnen så lastes det gamle også inn. Men er ikke sikker.

Og den viktigste boksen er Imbox. Her skal i teorien all eposten du bryr deg om komme inn. I løpet av min test er det her eposter vedrørende bestillinger, og nyhetsbrev jeg betaler for kommer inn (samt de nyhetsbrev som viser måtehold med antall eposter). Og f.eks. min korrespondanse vedrørende en klage jeg sendte til SJ angående deres organisering av ombordstigning på nattoget når det var en time forsinket. For det er ikke til å unngå at mye av min kommunikasjon med bekjente og kolleger nå foregår via meldinger på type iMessage/Signal/WhatsApp/Slack osv. Og i tillegg så er jeg fornuftig nok til å ikke bruke privat epost til jobbrelaterte ting.

For ting i Imbox har man mulighet til å bunte sammen avsendere, slik at flere eposter (som f.eks. Stratechery nyhetsbrev) vil bare ta opp en linje i Imboxen. Liker denne detaljen. Gjør det også mulig til å ha flere avsendere synlig i Imboxen.

Når man åpner en epost har man denne, kanskje litt for store verktøylinjen, nederst i vinduet. Reply Now er jo selvforklarende, Reply Later betyr at eposten legges i en kø for senere behandling. Set Aside er for eposter du trenger å referere til senere. F.eks reiseplaner, billetter eller bestillinger. De to siste dekker grunn 2 og 3 til at jeg ikke arkiverer en epost med en gang i Fastmail.

1. Skal lese nyhetsbrevet når jeg har tid
2. Er en ting som fordrer et svar innen en frist, f.eks det å delta i en tippekonkurranse
3. Siste epost om ting jeg har bestilt, men ennå ikke mottatt.

More viser følgende selvforklarende meny.

Om man ser på videoen så er det jo f.eks. skryt av at man kan endre på tittelen til en eposttråd for seg selv, eller at man kan slå sammen eposter til en tråd. Igjen, det er ikke sånn min private epost er, så jeg ser ikke den store nytteverdien i det. Men de ganger jeg synes tittelen på en eposttråd begynner å avvike veldig mye i fra det opprinnelige, så bruker jeg ofte å endre tittelen til «Bedre tittel (var blahblahmeh)». Men det er ikke noe de fleste normale mennesker gjør.

Now email feels like a chore, rather than a joy. Something you fall behind on. Something you clear out, not cherish. Rather than delight in it, you deal with it.

Jeg humret litt over denne. Epost var kanskje noe magisk på 90-tallet, men jeg tror at SMS og andre lynmeldingstjenester, samt forum og nyhetsgrupper var noe man generelt satte mer pris på. Epost var for det formelle. Det som skulle dokumenteres. Ikke for løs prat.

Så akkurat nå er konklusjonen min at HEY er interessant, den har sine meninger om hvordan ting skal være (selv om jeg er sikker på at gode idéer vil vurderes og eventuelt implementeres). Og appene på iOS/iPadOS er interessante. Webappen er bra. Men elektronappene for Windows og Mac er ikke interessant annet enn for at det er sikkert den beste måten til å få varslinger som fungerer.

Likevel er ikke HEY noe jeg trenger fordi jeg generelt sett er flink med å arkivere med en gang eposter som jeg ikke trenger i innboksen min kontra eposter jeg trenger å svare på eller lese senere eller er informasjon relatert til noe jeg har bestilt. Som så arkiveres så snart de er besvart/lest/produkt mottatt.

Husker ikke hvor jeg så linken, men Tasos Sangiotis hadde generelt samme tanker som meg om HEY, og noen greie idéer til å implementere noe lignende på Fastmail.

Likevel, jeg kommer nok til å betale for et år med HEY, for å få reservert den epostadressen jeg har lyst til å ha med dem. Og så kommer det an på hvor dyrt det evt. blir å bruke personlige domener med HEY. Det er kanskje det som gjør at jeg evt. vil revurdere å bruke HEY.

Veldig buzzy

Noen ganger et det greit å gå på lagde stier.

Første øl ute siden februar.

The Exphoria Code 📚

The Exphoria Code av Antony Johnston (som sammens med Sam Hart lagde den grafiske novellen som filmen Atomic Blonde) var basert på.

The Exphoria Code derimot handler om datageniet Brigitte Sharp, halvt fransk, halvt engelsk som jobber for MI6. Som oftest på kontoret, men tidvis ute i felten som agent.

Det er mistanke om at det lekker informasjon fra en engelsk/fransk droneprosjekt, og Brigitte blir sendt inn for å finne ut hvem som lekker og til hvem.

Johnston skriver greit, har et bra driv og min favoritt, fornuftige størrelse på sine kapitler. Og Brigitte er forsåvidt en interessant figur, selv om hun også minner om lignende figurer før henne som f.eks Lisbeth Salander. Dog, på den annen side, hun virker også samtidig veldig normal ut sammenlignet med de andre lignende figurene før henne. Kanskje ikke bare veldig normal, men usedvanlig normal. Eneste konflikten som er på den ene siden hennes forhold til søsteren som ikke vet hvor hun jobber (men nok har en viss anelse etter enkelte hendelser i denne), og på den andre siden hennes motvilje til å være ute i felten basert på hendelser under et oppdrag i Syria.

Så som første bok i en serie om Brigitte Sharp (The Tempus Project er bok nummer 2, og kom ut i mai (og er neste på min leseplan)) er The Exphoria Code en grei start.

Sitter her på plattformen, venter på Statens Järnvägar.

Opus, som var den siste undulaten vi hadde for mangemange år siden.

Ernie. For mangemange år siden. Savner litt å ha undulat i hus.

Typisk bergenser.

Tok seg en hvil på skulderveska.

Når det fortelles at BTS Army la inn falske bestillinger for arrangementet til sjefsbabyen, slik at de trodde arenaen kom til å bli stappa full, men i stedet ble det halvfullt.

Det fikk meg til å tenke på denne jeg så i 2013. Tenåringer er organiserte.

Mordet på T-Baneekspressen. Eller noe sånt.

Under Sinsenkrysset, retning nord.

Dekonstruksjon.