Selv om jeg kjøpte en MBP 13 i fjor, så har jeg fortsatt min MB fra 2015. En bekjent hadde samme modell og hadde i forrige uke slettet alt og installert fra scratch og påsto at han opplevde at «teh snappy» kom tilbake (evt. var bedre enn hvordan han kunne huske at den var i 2015). Så jeg har gjort det samme, og må innrømme at det kan virke som om det hadde noe for seg.

Small sample size og alt det der.

Har sett ferdig de tre sesongene med Doodlebooty som er tilgjengelig på Viaplay. De lente seg virkelig fremover med seriens premiss i tredje sesong, nesten parodisk. Men grei nok bakgrunnsstøy mens jeg spilte på Switchen eller sjekket internett.

Magpie Murders 📚

Magpie Murders er en bok som leker seg med kriminalsjangeren. Det er en bok i boken. Magpie Murders er en bok i serien om den tyske mesterdetektiven Atticus Pünd, som løser mordgåter i England de ti første årene etter andre verdenskrig. Han leder tankene dine naturlig nok til Hercule Poirot. Som blir skrevet av forfatteren Alan Conway i nåtidens England. Og Magpie Murders er hans niende og siste bok om Atticus. Men når forlaget skal lese igjennom manuskriptet oppdager de at det mangler de siste kapitlene i boken. Og like etterpå blir Conway funnet død i et tilsynelatende selvmord.

Jeg syntes den var underholdende. Ikke at jeg har lest noe Agatha Christie, bare sett, men boken i boken om Atticus Pünd føles veldig likt det meste fra Christie. Og det som skjedde i nåtiden var også underholdende. Ser at Anthony Horowitz også skriver bøker med Sherlock Holmes og James Bond. Er kanskje noen av de som kan være interessant å sjekke ut.

Første dag på jobben etter tre uker fri. Hadde delvis glemt passordene, men en liten titt på hintnotatet bragte det tilbake. Så en relativt grei ferie basert på det. Og så måtte jeg skifte 7 passord fordi alle var gått ut.

Så var det å klargjøre en ny Mac Mini (2018) som skulle erstatte en tilsvarende fra 2012. Valgte å installere den fra scratch, og i stedet kopiere over de nødvendige innstillingene for enkelte ting fra den gamle.

Boopsy-Beepsy (om dette virker).

Tidligere i dag begynte jeg å høre på nest siste The Talk Show med Marco. Og like før jeg skulle innom butikken for å kjøpe litt middagsmat, så begynte de å prate om frokostblandinger. Spiser ikke det så veldig ofte, bortsett fra en gang i året jeg kjøper en eske eller to med den verste av de, Honni Korn Smacks (sic). Men kom på at det var fryktelig lenge siden jeg hadde spist vanlig cornflakes. Så måtte kjøpe med en eske av det. Det var jo litt godt, så lenge man spiser en passe stor porsjon kjapt nok før den blir blaut.

Som tidligere nevnt ble jeg etter å ha sett på Bon Appetit sin jakt etter den perfekte pizza litt inspirert til å bruke mer tid på deigen. Har på ingen måte perfeksjonert den, men begynner å få kontroll på lagingen av deigen. Men fortsatt mye igjen før jeg blir fornøyd.

I dag begynte jeg på neste steg, å lage en osteblanding. Kjøpte litt pecorino, cheddar, gruyere som utgjorde ene halvdelen og jarlsberg som utgjorde den andre. Muligens litt for mye pecorino, men alt i alt en grei osteblanding.

«Til salgs: høyresko 43, venstresko 42. Aldri brukt». Ikke helt «For sale: baby shoes, never worn» (som feilaktig tilskrives Hemingway). Kjøpte et par sko mens jeg var på ferie i Trondheim, men brukte de ikke da, og kastet kvitteringen ettersom jeg hadde samme modell i en annen farge. Når jeg kommer hjem til Oslo oppdager jeg at butikken hadde gitt meg skopar i ulik størrelse.

Men gikk jo heldigvis greit, fikk levert de inn på en Eurosko-butikk på Storo, fikk en tilgodelapp, gikk inn på skobutikken DNA (som vel må bety at de er et Eurosko-brand rettet mot det jeg antar er den yngre garde) ved siden av som hadde paret. Og ettersom hos DNA var den på salg til halv pris, så brukte jeg bare halv tilgodelappen. Men jeg synes ikke at jeg har rett til å bruke resten av tilgodelappen.

Hobbs & Shaw

Bortsett fra at jeg så The Fast and the Furious på kino i hine hårde dager (husker den som en grei actionfilm), så er jeg 99% sikker på at jeg ikke har sett noen av de andre filmene som har hatt en merkelapp med både «Fast» og «Furious» på.

Så mens jeg venter på returen til striskjorte og havrelefse over helga, så stakk jeg på kino og så på Fast & Furious: Hobbs & Shaw. Etter å ha skumlest for wikipediasiden for The Fast and the furious skjønner jeg at det er snakk om en spinoff. Så har null peiling på bakgrunnen for at Hobbs og Shaw misliker hverandre.

Men som actionfilm var dette strålende underholdning. Dwayne Johnson gjør sin beste Dwayne Johnson og Jason Statham er veldig Jason Stathamete. Idris Elba er bra, men rollefiguren Brixton var litt meh. Og kan se for meg at Vanessa Kirby har en fremtid som actionskuespiller.

Fordelen med brukeranmeldelser er jo at du som potensiell kunde kan få viktige datapunkter før du bestemmer deg.

Grusbanen man for lenge lenge lenge lenge lenge lenge lenge siden brukte å spille fotball og tennis på begynner å bli en naturlig gressbane. Eller vegetasjonsbane med et hint av bjørkeskog er kanskje mer korrekt.

Storm. Som er en særs veloppdragen hund. Så vidt han anerkjenner din eksistens når han ligger ute og venter på matmor eller matfar som er på et ærende han ikke kunne bli med på.

Var en twittertråd om noen som var lei av at helt enkle dagligdagse triks ble kalt lifehacks. Noen linket til denne. Noen fornuftige. Noen fryktelig billige. Og mange fjollete. Som f.eks denne.

Mennesker som ikke greier å flytte pannekakerøre fra en bolle til stekepanne uten å søle, er de virkelig kapable til å fylle en tom ketchupflaske med ingrediensene for pannekakerøre og blande den godt nok uten noe mindre søl?

Nesten fire år etter at Blindspot startet har jeg «endelig» sett ferdig første sesong. Grei serie når man ikke vil bruke noe hjernekapasitet, men skulle ønske at serieskapere skjønner at shakycam er noe som må brukes med måte.

Kniv 📚

Ferdig med Kniv, den 12. boken fra Jo Nesbø om antihelten Harry Hole. Leste den ferdig i går ettersom det gikk fra 200 sider igjen, til 150 sider, til 100 sider før til slutt det var 50 sider igjen og jeg kunne like gjerne lese den ferdig før jeg skulle sove. Ut i fra en rangering med tommel opp og tommel ned så er denne klart i tommel opp kategorien (som de fleste bøkene om Harry Hole er etter min særdeles ydmyke mening (krim er kiosklitteratur og alt det der)).

Den starter med et tragisk tap for Harry, han utnytter venner og bekjente for å etterforske saken på privaten. Og skjønner man hvem morderen er før det blir avslørt er man flinkere enn meg i alle fall. Ellers er det en del ting som løste seg litt for enkelt (eller, det er kanskje mer korrekt å si at alle variablene stilte seg på linje og ga en fryktelig heldig løsning for alle de løse trådene). Ikke en fan av det. Og nå må det jo nesten være slutt med Harry Hole, for nte gang. Ligger åpent for en mer «lykkeligere» slutt nå i alle fall.

Men Jo Nesbø klarer sikkert å trylle frem enda en grei bok om Harry Hole.