Er ikke fan av musikaler, men når TV-serier en gang slår til med en musikalepisode, så synes jeg det ofte kan bli litt morsomt (i det hele tatt, er fan når en serie har en episode eller to som er litt utenom det vanlige). Så i dag når jeg gomlet på amerikanske pannekaker og drakk en solid dose av den nye kaffen til frokost, og så på Lucifer sin musikalepisode med det supre navnet Blood Celestial Karaoke Jam, så ble jeg glad.

Ah. Lukten av nyklippet kunstgress synet og lyden av en fotballkamp igjen. Smekkert. Selv om det ble Skeid 1, Arendal 2.

Det er en liten ting, men det er jaggu meg en lettelse at kaffen smaker godt når man bestiller 1kg av noen bønner man aldri har prøvd før.

Likevel, måtte bare prøve det når det hadde følgende beskrivelse

Fatene er brukt til produksjon av blant annet Jack Daniels og to ukers lagring setter sitt helt spesielle preg på kaffen! Dette er en opplevelse utenom det vanlige og vi brenner den på bestilling!

Og den ble solgt kun i 1kg poser.

That’s how I roll.

Neste steg i å trappe ned på podcastlyttingen, teste ut Audible Premium Plus gratis i en måned.

Fikk en vennlig påminnelse fra både Six Colors og Mac Stories om at medlemskapene mine gikk ut om to dager ettersom jeg hadde slått av automatisk fornyelse etter en situasjon i januar. Litt senere fjernet jeg også de fra Feedbin.

Surfer innom en gang i blant, men generelt sett så er jeg relativt fornøyd etter å ha ryddet litt i hva jeg følger med på. Det mest interessante bobler fortsatt opp. Fortsatt litt rydding som gjenstår (samt kanskje finne noen flere interessante personlige blogger).

Og jakten fortsetter. I kveld var det Gate of India som leverte varene. Pluss: god kylling. Veldig god peshawari nan. Og retten var god. Men som alle forsøk før den, minner ikke om den jeg sammenligner den med.

Men ble god og mett da.

Musikk i parken.

En seng av almefrø. Visstnok en effekt av tørkesommeren 2018.

Både ananas på pizzaen og i IPA-en. Noen blir nok provosert.

Har begynt å vri fra å høre på podcaster til å høre på lydbøker når jeg er ute å går. Normalt sett bruker jeg i podcastappene trim silence/smart speed et al, men noe sånt er det ikke i de fleste lydbokappene. Så økte hastigheten stegvis.

1,1x, bli vant, 1,2x, bli vant osv. Foreløpig har jeg stoppet på 1,4x. Og føler det gir en grei balanse mellom opplesningshastighet og hørbarhet.

Men tror jo også det er litt avhengig av hva jeg hører på. Historieboken jeg hører på nå er kanskje greit. Men normal hastighet om jeg har tenkt å høre på Game of Thrones.

Nok med frø fra trærne i parken.

Skulle skifte blekk på en penn. Tømte det gamle blekket i en pappkopp. Work of art.

Jakten på en akseptabel butter chicken er i sin femte uke. I dag falt valget på Khushi Indian Cuisine på Grünerløkka. Og nei, den var heller ei den forjettede varianten. Grei medium+ saus og peshawari nan. Grei nok kylling. Men som alle før den, så river den i forsøket på å komme over lista lagt av New Taj Mahal.

Første dose satt for noen timer siden. Huzzah.

Ah, ting var som det brukte å være under en Apple Keynote. «Komikere» på Twitter gjorde sine hederlige forsøk, utviklere klager over at det var veldig lite utviklerfokus på hva Apple presenterer, er snakk om at ditten og datten blir Sherlocked. Og naturlig nok, massiv angst basert på noen skjermbilder. Og Apple gir oss nye funksjoner rettet veldig mot venner og familie. Burde skaffet meg noe sånt slik at jeg får testet ut funksjonene.

Og selv om min aversjon mot techpodcaster fortsetter, kommer nok til å laste ned noen reaksjonsepisoder for noen av de. I feed on their angst.

Eller noe sånt. 😉

En positivt effekt av å mer eller mindre ha kuttet ut alt av techpodcaster er jo at WWDC starter i morgen, og jeg har ikke sett, lest eller hørt et eneste rykte (ser så godt som aldri på clickbaity videoer hos Youtube, og jeg har det siste tiåret aldri hatt typiske techblogger i rss-leseren min). Det interessante bobler uansett opp.

Tom Clancy’s Without Remorse er en sånn der helt grei actionfilm midt på treet uten mål og mening. Det er klart at den har litt penger bak seg med Amazon, men det betyr ikke at det blir stor underholdning. Serien (og bøkene) er bedre. Dog, det ble jo lagt igjen et lite hint om at det kanskje blir en serie basert på Rainbow 6.

Og filmene var jo greie, både den med Alec og Ben, og alle med Harrison. Helt til Shadow Recruit. Det var nok bare at de to siste jeg hadde sett som var middelmådig pluss (Without Remorse) og ekstra dårlig (Shadow Recruit (samt at jeg ikke skjønner hva som er bra med Chris Pine)).

Det er sol og sommer. Og varmt. Naturligvis det beste tidspunktet for å kjøpe en gaming-pc. Fikk tilbud på en bra deal på dn HP Omen med 3080 og en eller annen Ryzen 7 CPU.

Så selv om det neppe blir mye spilling før til høsten, så var det greit å investere nå. Skal vel tross alt ha yoke++ til høsten.

Var på Storo for å kjøpe noen øl, da jeg la merke til en gammel favoritt i hyllene.

På mandag var mitt moderlige opphav på operasjonsbordet for å bytte ut en utslitt hofte. Og i ettermiddag var hun hjemme igjen. Og virket som å være ved godt mot. Litt vondt naturlig nok, men i motsetning til før er dette vondt som skal kunne fordrives med å trene seg opp.

Så det er jo litt gledelig, hun har jo vært litt hemmet en stund. Hjelper jo heller ikke at man bor i et land med snø og is sånn cirka halve året, når hoften er slitt.

Om en uke blir det første dose med Moderna Tider i armen. Det gledes.

Jakten på butter chicken fortsetter. Denne gang med New Anarkli.

Utseendemessig var dette noe som begynte å minne om New Taj Mahal sin, men dessverre så var denne etter min mening litt for salt. Og sterk. Manglet det hintet av sødme som Taj brukte å ha. Kyllingen var god, men jeg mistenker at jeg fikk vanlig nan og ikke peshawari nan. Tror det kunne ha vært litt uheldig for smaken denne gang. Men nanen var god altså.

Likevel så var opplevelsen egentlig såpass grei at jeg kommer til å forsøke disse igjen. Bare ikke butter chicken. Fordi akkurat som med Tandoori Hut, så tyder historikk på kvalitet.

Har kuttet ut alle techpodcaster, bortsett fra Dithering, som etter min mening har begynt å få litt problemer og The Talk Show.

Heldigvis kom jo episoden med den alltid fantastiske Joanna Stern såpass kort tid etter episoden med han ene fyren fra ATP. For ellers hadde det jo kanskje blitt litt mer negativt fra min side.

Nøyer meg med å si at bruke 10-20% av en podcast til å diskutere prisen på tilbehøret til en av de billigste dingsene til Apple er relativt kjedelig. I alle fall når det finnes billigere alternativer fra tredjeparter. Prisingen til Apple kan umulig være en overraskelse lengre.

Note to self: det er lov å slette en podcastepisode om tema og/eller gjest ikke fenger.

Ikke at jeg hadde noe problem med den gamle Apple TV fjernkontrollen, jeg likte den til og med. Men det er jo klart at den nye er bedre.

Selv om alt er ikke fryd og gammen i mine øyne. Litt skarpe kanter. Samt at mute og play/pause burde ha byttet plass.