February's Son 📚

February’s Son er andre bok av Alan Parks om politimannen Harry McCoy. Den første, Bloody January var sånn midt på treet, og det er jammen meg denne også. Vi får vite litt mer om hvorfor kanskje McCoy er som han er, uten at det nødvendigvis gjør han så veldig mer interessant med tanke på klisjeen om en forsoffen etterforsker som har et mildt sagt problematisk forhold til rusmidler.

Og bokens mysterium og behandlingen av det er ikke så veldig spennende. Det føles egentlig ut som Parks mer legger opp til at dette skal være en romanserie om McCoy, hans utvikling sett gjennom … herreminhatt, de to bøkene har dekket januar og februar i 1973. Selve bokens ‘whodunnit’ behandles stemoderlig, man bryr seg rett og slett ikke om ofrene og hvorfor morderen har blitt en morder.

Likevel, så er det en bitteliten sjanse for at jeg kommer til å lese February’s Son. Fordi jeg liker serier der man har et kjent persongalleri å spille på. Får bare håpe Parks utvikler hovedpersonen og resten en god del mer

Så nå er det vel på tide å skrive at det er en bitteliten sjanse for at jeg kommer til å lese neste bok i serien som kommer til å hete «Billy March Will Live Forever». Et lite hopp frem i tid, hendelsene er lagt til august 1973 i stedet for mars. Det tok jo noen bøker for hele Norges Harry til å bli god. Dog, så vidt jeg husker var de to første på et mer interessant nivå som krimbøker enn hva Parks sine har vært. Etter min meget superydmyke mening.

En ny opplevelse i dag i Torshovparken. Kongolesisk par hadde vielsen på paviljongen i parken. Preken på fransk simultanoversatt til engelsk, heftig kongolesisk musikk og brudepiker og svenner i rytmisk gange opp «midtgangen». Og et vakkert brudepar som ble viet på engelsk av en norsk pastor, som ble simultanoversatt til swahili. Og ikke for å være den fyren, men det var litt mer rytme og løssluppen glede over det hele.

En morsom opplevelse som tiltrakk seg mange tilskuere, naturlig nok når man har seremonien i en park. Og de var jammen meg heldig med været også.

Så på Thor: The Dark World i kveld (og med det har jeg faktisk sett alle MCU-filmene om man skal stole på Wikipedia). Skjønner hvorfor den ikke får de beste skussmål. Slitsom film som, som bærer preg av alt for mye filming i tomme studio foran grønne eller blå vegger. De fleste moderne blockbustere bruker jo selvsagt mye sånt, men i filmene om Thor så er det jo en grell kontrast mellom f.eks Åsgard og Midgard/Jorda og de tomme mørke planetene ondskapens krefter holder til på.

Nå er vel ikke akkurat Thor alene om dette i MCU, de fleste stedene som ikke er på jorda er jo (av naturlige filmøkonomiske grunner) mørke og tomme med sparsom vegetasjon.

Ikke at den første filmen var så veldig opptur, men dette ble en veldig nedtur. Ikke ulikt det som skjedde med Guardians of the Galaxy (som hadde et større fall fra den første til den andre).

Men nå kan jeg heldigvis fortsette å høre på The Incomparable sin Summer Of Marvel (episode 413 til 422).

Skjønner godt at Nintendo kom med en ny Switch, jeg kjøpte jo tross alt en i forrige uke. Ikke at jeg angrer, ville tross alt ha en som støtter TV-modus.

Lofthus Samvirkelag ligger nok i toppen når det gjelder pizza i Norge. Vet det finnes noen nye i toppklassen i Oslo sentrum f.eks, men hvorfor besøke de når jeg kan stikke innom den originale Lofthus på vei hjem fra jobb. Og i dag hadde de tilbud på kokebok med pizza attåt.

Apple uten Ive

The narratives, to summarize, are essentially that:

Jony had checked out, become incompetent or just plain lazy

Apple is doomed because he is leaving

If those narratives look contradictory, then you have eyes.

Som det heter, kirkegården er full av uerstattelige mennesker. Det ordner seg sikkert.

Likte også denne

iOS 7, to me, has always reminded me of an apocryphal saying I heard but can’t remember where. It’s about the notoriously difficult to drive Porsche 911: Porsche made a beautiful mistake, and it’s spent 50 years fixing it.

Hater å bruke 30 minutt på å lete etter en ting man vet er et sted i leiligheten, og innser at det er en del områder som må støvsuges eller tørkes støv bittelitt nøyere. Men kan jo fastslå at det er veldig lite sannsynlig at jeg er allergisk mot støv.

Begikk litt konsumerisme i dag, ved å kjøpe en Nintendo Switch Let’s Go Pikachu. Hadde en fra før, men hadde lyst på en dock (skrev først trengte, men det er å overdrive litt) for å plassere i barndomshjemmet i forbindelse med besøk om sommeren og i julen. Kunne saktens kjøpt en dock alene, men «nesten» like billig å kjøpe ny Switch. Advarsel; ikke følg mine økonomiske råd, ellers så blir det «Luksusfellen» på deg en gang i fremtiden.

Skjønner at Nintendo tenker mye på piratkopiering osv, men prosessen med å ta i bruk ny konsoll kunne vært noe bedre. Har forbedringspotensiale.

Jeg kan ikke huske å ha sett Tom Ellis i andre serier eller filmer, men alle ting tyder på at han ble født for å spille Lucifer i serien med samme navn. Snakk om å være perfekt for rollen.

Min første kamp på Intility Arena (og Skeids siste, for nå er det nye kunstgresset på Nordre Åsen klart for bruk). Nope. Planen var at det skulle ha vært siste kamp på bortehjemmebane, men utbedringene på Nordre Åsen har tatt litt lengre tid enn planlagt. 2-1 til Nest-Sotra ble det dessverre også. Litt kjedelig med forsinkelsene, det er litt kjipere å dra til Valle enn til Nordre Åsen.

Vurderte å kjøpe eller leie Cold Pursuit etter å ha sett traileren på kino. Men så jeg på IMDB at den var en remake av den norske filmen Kraftidioten. Og den var tilgjengelig på HBO. Så da valgte jeg den i stedet. Likandes film.

Jeg brukte riktignok en spilleliste fra Spotify som dekket de tre eller fire første sesongene, brukte Songshift til å gjøre den om til Apple Music. Men så avsluttet jeg med å legge inn musikken fra de siste sesongene. Setter pris på å få de små varslene om at andre finner det nyttig å ta i bruk den spillelisten jeg gjorde tilgjengelig.

KitKat med wasabi. Visstnok. Var god. Ikke så sterk som man fryktet basert på tidligere erfaring med wasabi.

Så ferdig Chernobyl i kveld. Bra serie til å være basert på virkelige hendelser. Og podcasten med Peter Sagal, programleder hos NPR, og serieskaper Craig Mazin er interessant. De snakker om serien, utelatte scener, hvor serien tar kreative valg kontra historiske fakta og andre ting som gjelder ulykken og serien.

Og på Twitter linket Greg Koenig til følgende interessante video om ulykken på Three Mile Island.

Betaer ute for diverse appleOS. Tror ikke jeg hopper på allerede nå. Har betalt for utvikleradgang tidligere år, bortsett fra i fjor da jeg installerte public beta. Får se an ståa i august.