Aksel Kielland skriver i sin kommentar i Morgenbladet (betalingsvegg)

Er det under noen omstendigheter rimelig å råde et medmenneske til å pløye seg gjennom 20 timer med middelmådig tv fordi en serie «blir skikkelig bra i tredjesesongen»?

Øh. Nei. Men det er vel heller ingen som gjør det. En middelmådig serie vil vel heller neppe overleve til å få sin tredje sesong (basert på antall timer og antall sesonger i det siterte over så snakker vi her neppe om en såkalt serie fra «bakkekanalene» i USA). TV-kritikeren Tim Goodman fra The Hollywood Reporter sier ofte på podcasten TV Talk Machine at en serie bare har 2-3 episoder på å fange en titter. Klarer man ikke det på den tiden er det fryktelig mange andre og bedre alternativer.

Ack. Oppdaget hvorfor min lokale pusher av Butter Chicken ikke var tilgjengelig i Foodora lengre. Lokalene var tomme og tilgjengelig for leie. Trist ass.

Holdt meg hjemme fra jobb i dag på grunn av kink i nakken. Har vært støl og hatt vondt i nakken før. Men denne tar kaka. Men kjennes ut som det er på tilbakegang og bør være noenlunde fungerende fra i morgen.

Ny versjon av Twitterrific. Ser bra ut. Følger fortsatt med på Twitter, men bruker mute/muffle flittig på ord og kontoer. Og det å ha slått av retweets fra alle kontoer jeg følger var også sjennialt Egon. Det reduserer det irriterende støyet mye. Selv om det blir noen «hva har den oransje fjotten sagt nå da?».

Litt ironisk at jeg har slått av muligheten til å se andres retweets, for det er nesten det eneste jeg gjør på Twitter nå.

Problemet med IMDB sitt ratingsystem (og de fleste andre vil jeg tro)

These systems work until they don’t. Not every waitress at every restaurant has an “attitude problem,” as most bitter Yelp reviewers might have you believe.

I hine hårde dager gjorde jeg noen semi-hederlige forsøk på å lese Catch-22, men kom aldri skikkelig i gang. Samme med filmen fra 1970. Men har begynt å se på mini-serien, og etter 2 av 6 episoder så må jeg si at jeg liker veldig godt det jeg ser.

Så bør vel kanskje vurdere et nytt forsøk på å lese den. Kanskje som en amuse bouche mens jeg leser sagaen til GRRM.

Er en stund siden jeg har kjøpt EDGE, mest fordi min interesse for lese/høre/se alt mulig om spill forsvant. Spiller litt fortsatt, men kulturen rundt ble uinteressant.

Men måtte kjøpe dette nummeret.

«Komme som julekvelden på kjerringa» burde vel egentlig endres til «Hva FAEN, matbutikkene stenger 16.00 i dag? Hva FAEN er pinse?».

Bokssettet med «A Song Of Ice And Fire» kom på døren i dag. De var litt mindre enn jeg trodde, og dermed er skriften veldig liten. Var en gang det ikke ville ha vært et problem, men nå legger jeg merke til at øynene begynner å slite litt når det ikke er optimale lysforhold.

Man kan si hva man vil om Bosch som TV-serie (jeg liker den, grei krimserie og bare 10 episoder pr. sesong). Men jeg kunne virkelig ha tenkt meg huset til Bosch. Hadde ikke vært nødt til å være i LA. Men lignende beliggenhet og utsikt over en eller annen by eller landskap.

Halveis i Game of Thrones, og det er morsomt hvor nært TV-serien har vært til nå. Men ser frem til å oppleve forskjellene i fremtiden.

«Jeg er veldig viktig, og det er tross alt en BMW, så jeg har ikke tid til å lukeparkere eller kjøre lengre bort i gata for å slippe å lukeparkere».

OK, det var utenfor Dr. Dropin, så det kan være et medisinsk nødstilfelle (men merkelig å velge de istf. Legevakten eller Volvat).

Har ikke bruk for en Mac Pro, men på den andre siden så vil jeg jo tro at for min bruk vil den jo holde leeeenge. Har en 10 år gammel iMac heime (riktignok lite brukt siden 2017, men fortsatt dugandes). Så kommer nok til å tenke «jaja, er jo mye spenn, men over 10 år blir det jo ikke ille ille, bare ille»

John Wick, third of his name

John Wick: Chapter 3 - Parabellum på kino i dag (første gang jeg har sett John Wick på kino, den startet som en overraskelse som billig-leie i iTunes. Khoi Vinh hadde noen interessante tanker vedrørende utvidelsen av fantasiverdenen som tross alt er i John Wick. Alle leiemorderene, hierarkiet, reglene osv. Eller byråkratiet som han kaller det. En interessant observasjon som har mye for seg. Kvalifisert gjetning er jo at dette byråkratiet ikke var noe som var en del av grunnideen for John Wick, men som måtte komme når filmene ble mer populær enn forventet.

Khoi likte ikke filmen, men for min del er cinematografien, fargene, effekten og slåsskampene en herlig mix som gjorde at den fikk mer enn godkjent fra min side. Mange herlige actionscener. Og i en film som innholder nok av kniver som stikkes her og der og hunder som biter i skrittet, så var den ekleste scenen en ballerina som river av stortåneglen etter en danseøvelse.

Men det er kanskje på tide å se på den første igjen for å se på hvordan det har utviklet seg.

Så på «The Last Watch» i går, dokumentaren om innspillingen av Game of Thrones. Morsom. Likte at det var minimalt med Benioff&Weiss, små glimt av de store stjernene og mange herlige øyeblikk med statister, makeupartister og alle de andre viktige tannhjulene bak en produksjon.

Og man får et innblikk i det harde arbeidet som ligger bak for å gi oss 6 spektakulære episoder. Og man skjønner at det ikke hadde vært bare bare å gi oss flere episoder.

Og at min idé om å flytte de tre første episodene til forrige sesong slik at den blir på 10 episoder og lar fortsatt siste sesongen ha sine 6 episoder til å fortelle om kampen mot Cersei og eventuelt etterspill muligens hadde vært litt krevende tidsmessig og metafysisk.

En liten Topp 5 over de karakterutviklingene fra Game of Thrones (TV altså, ikke kommet langt i boken ennå).

Bortsett fra første så er ikke de andre rangert.

  • Arya, fra lita jente til farlig snikmorder til utforsker.
  • The Hound, fra lojal soldat for Joffrey til å redde Sansa og Arya fra farer til å reise med broderskapet uten banner
  • Jaime, fra incest og dytte en liten unge ut fra et høyt tårn til å forlate sin eneste kjærlighet for kjempe for de levende mot de døde. Så plutselig forlate Brienne for sin søster igjen (en bieffekt av den forkortede sesongen).
  • Sansa, fra ung jente med prinsessedrømmer til forferdelig behandling til administrator av rang og Dronning i Nord.
  • Daenerys, fra ung jente som ble brukt som brikke av sin ekle bror til dragemor, befrier av slaver og massemorder.

Det kan hende GRRM blir ferdig med de to siste bøkene, det kan hende at det aldri kommer til å skje. Men jeg har i alle fall begynt å lese på «A Game of Thrones». Prøver meg på spesialutgaven fra Apple Books, men har også bestilt et sett bundet i lær.

TV-finaler jeg er fornøyd med

Hørte nettopp på bootlegen av The Incomparable sin «TV endings draft». Kommer vel ut på søndag for de som ikke er medlemmer.

Så fikk lyst å lage en liten topp 5 for min del. Hva som er en god slutt er det stor uenighet om. Skal den nøste opp alle løse tråder? Skal det være en lykkelig slutt for alle? Eller i det minste en avslutning for alle rollefigurer? Hva med åpenhet for videre historier?

  1. Scrubs
  2. Sopranos
  3. The Americans
  4. Halt and Catch Fire
  5. Person of Interest

Scrubs var/er en serie som gir meg følelser Og slutter på et tidspunkt man forstår at rollefigurene har det bra. Og er man fans skjønner man hvilken sisteepisode jeg mener.

Sopranos er herlig åpen for tolkning. Samme med Halt and Catch Fire er også åpen, man får virkelig lyst på en sesong eller to til.

The Americans hadde en perfekt finale som var veldig naturlig. Person of Interest er kanskje ikke en superduperslutt, men jeg er glad for at den fikk en slutt.

Ellers hederlig omtale til Mad Men, Counterpart (tatt i fra oss for tidlig), West Wing og M*A*S*H. Samt jeg likte slutten til The Big Bang Theory og How I Met Your Mother. Sistnevnte vant derimot «Bad Endings» delen av podcasten. For meg er slutten grei, var alltid Ted og Robin for min del. Problemet er at den varte noen sesonger for lenge så de rotet det til med Barney og Robin. Kanskje moren burde ha vært introdusert tidligere slik at man gikk bort fra originale ideen og heller brakte litt nytt blod til serien. The Big Bang Theory gjorde det med bravur i alle fall.