Matematikkens Magi er en type program jeg er litt dårlig på å få med meg når jeg i hovedsak bare ser på de seriene jeg vil se på via strømmetjenester. Ikke at Netflix et al. har dokumentarer, men det er ikke de som prioriteres når jeg er innom de.

I see a lot of gurus on social networks saying you can achieve anything if you work hard enough. I know that 95% of anything I achieve comes thanks to the accident of birth, and the hard work and good fortune of people who came before me. I’ll do my best with the other 5%. - Dan Altman

Så denne tweeten i feeden i går og har tenkt litt på den siden da. For det stemmer da det. Bare det å bli født gjør en til noe av et unikum. At jeg faktisk ble født i Norge, i den siste halvdelen av det tyvende århundre er jo også reneste flaks. Er jo en del andre land der jeg sannsynligvis ville ha like gode forutsetninger, men med tanke på odds, så havnet jeg i en heldig situasjon.

Og da tenker jeg litt på de få gangene jeg faktisk har hatt innvirkning på hvor veien videre har gått. En karakter bedre i hvilket som helst fag på VGS, så hadde jeg begynt på universitetsstudier, i stedet for et mislykket forsøk på å starte på en økonomiutdanning som man ga opp etter 4 måneder for å utføre verneplikten. Og da hadde jeg ikke havnet på Setermoen og blitt kjent med folk som snakket om IT-utdanning (hei, jeg liker jo å holde litt på med datamaskiner).

Så da ble det jobbet litt med å få nok poeng for å komme inn på det studiet som fristet mest. Og etter endt utdanning prøvde jeg å få jobb i Trondheim, men ga opp etter ett år. For få jobber og for mange om beinet. Og når jeg skulle svare på hvorvidt jeg fortsatt var interessert i en jobb et sted i Oslo, så sendte jeg følgende svar på e-post.

Beklager at det har tatt litt tid å svare, men har vært på midlertidig flyttefot og dermed ikke hatt like god tilgang til Internett. Jeg har ikke fått tilbakemelding fra alle ennå, men du kan fortsatt regne meg som interessert i å jobbe for NN.

Det svaret er resultatet av mange timers formulering og redigering. For akkurat da hadde jeg gode muligheter for minst to andre jobber i Oslo. Jeg innbiller meg fortsatt at en annen ordlyd ville medført at jeg en uke etterpå ikke ville ha fått et jobbtilbud fra NN (for det ble ikke napp på de to andre jobbene).

Men jobb fikk jeg, og to jobbskifter etterpå er jeg fortsatt i Oslo og trives godt.

Likevel tenker jeg en del ganger på hva som hadde skjedd om en av karakterene min hadde vært bedre. Det er ikke sikkert det er IT jeg hadde jobbet med da.

Scene: er ute på en liten spasertur. På en sti nedenfor Torshov Kirke kommer det en eldre herremann og skal gå over fra bar sti til å måtte tråkke over litt bløt is og sølevann. Jeg er på motsatt side på fortauet.

«Er Norge et av det rikeste landene i verden? ER VI I Norge» ropte han i min retning.

«Jo, skulle jo mene det» svarer jeg nølende.

«Stortinget hjernevasker oss» sier han høylydt.

«Ok» svarer jeg. Et forsøk på dialog er uansett bortkastet. At det er litt is og vann et sted der det er lite sol og det parkeres biler over er ikke akkurat der jeg planter flagget i bakken for at Norge er en hjernevasket nasjon som lures av Stortingett.

«Og basert på din reaksjon så ser jeg at du også er hjernevasket. Men det er ikke din feil» sier han, mens jeg rolig går i motsatt retning.

Det omtalte veistykket. Det gikk greit å gå over der etterpå (måtte jo ta et bilde). Dog, jeg kan jo skjønne at den eldre herremannen som jeg før har observert med rullator og lapp over øyet kanskje er litt mer ustø enn meg (og jeg ramlet rett på rompa i forrige uke). Men det er ikke akkurat her jeg ville ha startet en diskusjon om hvor rik vi er.

Satte ny pers på NYT crossword i dag. 14 minutt, 31 sekund. Føler at det er greit for en som ikke har det som morsmål. Greier også ofte tirsdag på en grei tid. Men på alle andre dager blir det bruk av hjelpemidler så godt som alltid. Ikke alltid man vet hva hintet handler om.

Søndagens bakverk til ettermiddagsteen, kurtos.

Oi, 10 av 12 rette. Lurer på hva premien er … The riches.

Nå er storesøster på besøk, så nå har jeg vært nødt til å se på «Mesternes mester» og «Nytt på nytt». Sjelden foreteelse.

Jeg har vel kjøpt eller lastet ned nesten alle kamera/fotofilter/fotoredigeringsapper på iPhone. Det føles sånn noen ganger. Deriblant Halide og Darkroom. Denne guiden er kanskje et greit sted å starte.

Nextdraft: Sound Effects

“Different types of music affects your brain in different ways. If you’re trying to focus, there’s scientifically a specific rhythm you should listen to.” A video explainer from Cheddar:How Focus Music Hacks Your Brain.

Dette er den mest irriterende situasjonen i Polygon. Mangler ett ord, og dette ordet bruker alle bokstavene (det er alltid minst ett ord som bruker alle bokstavene). Men jeg klarer ikke å finne det.

Damn you «fenland».

low-lying wet land with grassy vegetation; usually is a transition zone between land and water; “thousands of acres of marshland”; “the fens of eastern England”

Frem til høsten 2018 hadde jeg sett på alt av Arrow, The Flash, og bortsett fra de siste to episodene, begge sesongene av Supergirl. Samt også alt av Legends of Tomorrow. Men som bemerket for ett år siden, Arrow og Flash begynte å føles som jobb, ikke underholdning. Det rammet også Supergirl.

Men av en eller annen grunn ikke Legends of Tomorrow. Første sesong var veldig meeeh, særlig på grunn av en fryktelig meh bad guy. Sesong 2 og 3 fikk jo en grei dose med Neal McDonough som Damien Darkh. Samt at det virket som om de ble litt mer løsslupne og ikke tok seg fullt så alvorlig, CW lot de få litt mer spillerom. Ikke så avhengig av å passe sammens med Arrow og Flash som er i samme verden, i motsetning til Supergirl som kommer fra en paralell verden.

Og ingenting viser det mer tydelig enn episode 8 av sesong 4 som kom i midten av desember, Legends of To-Meow-Meow, der forfattere og skuespillere ser virkelig ut til å ha det moro. For en serie som har klart å leke med forventingene (reise tilbake i tid for å få George Lucas til å lage Star Wars for å redde Brandon Routh sin figur i fremtiden er morsomt, så klarte de virkelig å ta den helt ut med Legends of To-Meow-Meow. En annen god episode er også Here I Go Again fra tredje sesong.

Herrejebsus for en slaraffendag. En liten spasertur for å stikke innom bakeriet for å et bakverk til ettermiddagsteen, samt å få litt frisk luft i alt regnværet. Og for å gjøre litt arbeid for å fylle opp ringene på epleklokken.

Jeg vet ikke hva innholdet var i tanken, men lekkasjen var fascinerende likevel.

Måtte jo ha denne vinen med den etiketten og det navnet.

Synes Sliding Van Doors episoden av Unbreakable Kimmy Schmidt var en moro vri på en relativt sprø serie.

Jeg har en del digitale abonnement på diverse utenlandske & innenlandske nyhetsmedier (der andre har støttemedlemskap på treningsstudio, så har jeg det på hjernestudio). Men jeg setter veldig pris på Nextdraft. Greit utvalg av dagens interessante linker (dog USA-sentrisk).

Har begynt å lese 84K av Claire North. Har ikke kommet i gang med plotet, men setter pris på verdenen Claire North beskriver om et dystopisk Storbritannia i nær fremtid.

Pats vant Superb Owl som jeg regnet med. En dårlig finale i så måte. Hadde egentlig aldri noe nerve. Var det forsvaret som var godt, eller angrepet som var dårlig? En blandings sannsynligvis. Goff var i alle fall litt for nervøs og fikk aldri roen over spillet sitt.

Hadde som normalt fri i dag, så etter 4-5 timer med søvn vandret jeg ned til Grünerløkka og tok en kaffe lat^H^H^H frokost på Nighthawk Diner med normalt traktekaffe attåt (eneste de har der uansett).

Vandret videre til byen, men tok trikken rett til Storo og stakk innom Odeon for å se Vice i godt selskap.

For fjerde gang fikk jeg en kinosal for meg selv, denne gangen Odeons nest største sal med plass til 238.

Det kan, jeg understreker kan, være at jeg bommer på resultattipset for Superb Owl LIII.

Da er det om noen timer klart for Superb Owl LIII mellom Rams og Patriots. Og ettersom Bills ikke er med, så heier jeg som normalt på AFC-laget. Som jeg er sånn passe sikker på er Patriots. Jeg følger ikke så veldig mye med lengre. Og har blitt så gammel at jeg ikke giddet å kjøpe en symbolsk Budweiser for å drikke under kampen. Selv om jeg faktisk har fri fra jobb i morgen.

Tror det blir en jevnspilt batalje, som Patriots trekker det lengste strået. 27-24 Pats over Rams.

Bloody January er første bok i det jeg antar er en serie på minst 12 bøker om kriminaletterforskeren Harry McCoy i Glasgow skrevet av Alan Parks. Hvorfor 12 bøker? Fordi neste heter February’s Son. Så jeg antar at navnet på årets måneder vil være en gjenganger i tittelen.

For meg er dette en krimroman midt på treet. Begynner å bli lei av forsofne politifolk med alkohol og andre problemer. I alle fall når bokens mysterium er … hm … ikke så mystisk. Ofrene er kvinner (som de ofte dessverre er), og blir overfladisk behandlet. At handlingen også er lagt til 70-tallet med datidens menneskesyn gir meg bittelitt avsmak når den ellers er såpass svak. McCoy har ingen personlighet bortsett fra det å være forsoffen.

Likevel, så er det en bitteliten sjanse for at jeg kommer til å lese February’s Son. Fordi jeg liker serier der man har et kjent persongalleri å spille på. Får bare håpe Parks utvikler hovedpersonen og resten en god del mer.

Har begynt å titte på det. I det minste fyrt opp en ubuntu-vm på microserveren og installert hugo med

sudo snap install hugo

Så litt på vei er jeg jo. Skal vel finne en tema jeg liker, og som jeg klarer å modifisere litt. Så får jeg se om jeg klarer å sette av tid til det.

Er i hovedsak fornøyd med de endringene jeg har gjort her takket være at jeg fikk kopiertstjelt fra Khaled. Men i dag postet Manton om de nye endringene han forespeilet oss på årets andre dag.

Og det høres jo spennende ut. Så får se om man begynner å titte på det.

Hadde fri i dag, og benyttet sjansen til å se The Favourite på kino (luksussalen på Odeon). Bra film, likte den godt. Sjarmerende og velspilt. Med en klype særegenhet.

Kaffe er viktig om morgenen, særlig på jobb. Og det er like viktig at den holder seg varm lengst mulig. Og den beste er etter min mening denne fra Stanley.

Jeg hadde forgjengeren også, som var bra nok, men hadde et lite designproblem fordi noen ganger kunne plastikken i åpningsmekanismen bli utvidet slik at det ble litt vanskelig å trykke inn knappen (et scenario jeg så for meg før jeg kjøpte den). Men jeg likte den likevel.

Så når jeg så en oppgradert versjon på det lokale kjøpesenteret, så var jeg ikke i tvil. Særlig når den nye åpningsmekanismen så ut til å være bedre designet.