Solsikke no more.

The AV Club hadde en amerikasentrisk Topp 100 av tiårets beste serier. Hurtig gjennomgang av de 100 på lista viser at jeg har sett 31 av de, og at 14 andre ligger i backloggen.

Og som alltid er det jo selvsagt en del serier som mangler. Synes jo f.eks Counterpart og Star Trek Discovery hadde vært en naturlig del av en slik liste. Og er Last Week Tonight noe som naturlig hører med?

Da har man sett første episode av The Mandalorian. Tja, blir sikkert morsomt dette. Dette er det jeg har ønsket av Star Wars etter at Disney kjøpte Lucasfilm. Serier og filmer fra det rike universet George Lucas skapte, uten at alt handler om Skywalkerfamilien.

Og dusørjegeren har jo cirka like mange ansiktsutrykk som Zoolander. Noe som er litt … merkelig. Å bare se en mann i en hjelm som er helten i serien.

Skriv som om ingen leser. Men noen ganger så stopper man likevel og angrer litt på det man skrev. Så jeg slettet en post. Ikke fordi jeg synes jeg tråkket så veldig mye over streken, men fordi jeg følte teksten hadde en litt for sterk tone av at jeg var litt irritert på det jeg skulle skrive om når jeg skrev det.

Mesteparten føltes som konstruktiv kritikk, og hadde en tone av aksept av personligheten til de jeg omtalte. Men noe av kritikken rettet mot en part var noe ensidig, og hadde i mitt hode en spøkefull tone som likevel kunne tolkes å være som hånete.

Tonen er vanskelig å få til i tekst, i alle fall for en noldus som meg. Så jeg angret. Selv om jeg antar at ingen leser. Og neppe vil hatt problemer med å si noe lignende i en samtale med de. Fordi deres meninger og mine meninger er noe som ofte sammenfaller.

Jasså, så Apple har kommet med en ny MacBook Pro 16. Sikkert kjekt for de som trenger en sånn maskin og vil ha den størrelsen. Så får jeg håpe på at tastaturet med korrekt layout av piltaster etter hvert drypper ned på 13 (eller kanskje det blir en 14). Og at den ellers blir litt pimpet opp. Noe annet enn Intel grafikk f.eks.

Ikke at jeg trenger å bytte ut min MBP 13 fra 2018 (og ja, jeg liker tastaturet og har ingenting i mot touchbaren).

Hmmf. Neida, ikke noe misunnelig på de som har fått tilgang til Disney+.

Min interesse for fotball har alltid fluktuert, særlig den fotballen som ikke er norsk. Interessen for Tippeligaen/Eliteserien har alltid vært til stede. Bortsett fra de siste årene. Og det er ikke nødvendigvis kvaliteten på spillet som er medvirkende.

Har i det siste begynt å innse at det er enkelte grupperinger av fansen som eroderer på interessen. Følger med en del interessante sjeler på Twitter og noen gode podcaster. I gode tider er de fleste greie å følge med, men i mindre gode tider forsterkes de irrasjonelle og selvhøytidelige sider av en fotballsupporter.

Det er ikke måte på hva slags problemer som kan løses med å sparke treneren og selge de spillerene man ikke trenger for høye summer og kjøpe de spillerene man trenger for lave summer.

Og når det blir litt vel mye av denne type supporteradferd i monitor, så påvirker det humøret og interessen.

Har startet rolig med å se på Apple TV+ sine debutserier. Har sett de første fire episodene av For All Mankind. Som en som liker kontrafaktisk historie, så er det morsomt med denne vrien.

Mr. Robot. S04E05 var av type veldig interessant vri fortellermessig.

Winter is coming.

Begynte å høre på Binge Mode sin episode om Solo: A Star Wars Story på vei hjem fra jobb. Så bestemte jeg meg for å se filmen på nytt, ettersom jeg ikke har sett den siden jeg så den på kino. Sammenlignet med Rogue One var jeg kanskje litt mer lunken til Solo, men første gjensyn har gjort at jeg liker den litt bedre. Og synes fortsatt at Alden Ehrenreich gjør en god Han Solo.

Her om dagen når jeg så siste episode av The Affair kom jeg til å tenke på at Brendan Fraser var med i serien. Så begynte jeg å tenke på den første filmen jeg så han i, Bedazzled, som regnes som en komedie men egentlig er en dokumentar om viktigheten av kravspesifikasjoner.

Ser at Manton har tilpasset Hugo-versjonen av Lanyon som jeg brukte i hine hårde dager når jeg brukte Jekyll for å generere en slags blogg. Som ikke akkurat var en brukervennlig løsning, i alle fall om jeg skulle legge ut et bilde. Greit å bruke git på Mac, og Working Copy er en bra git-klient for iDingser. Men det er en litt høyere terskel enn å bruke MarsEdit/icro/Micro.blog for å poste til micro.blog.

Så får vel leke meg med å tilpasse Manton sin tilpasning slik at den blir litt mer slik jeg vil ha den.

Da er The Affair ferdig, og for en serie som jeg likte første sesong godt, men for sesongene 2 til 4 var litt mer varierende. Og egentlig var jeg ferdig med serien helt til jeg hørte at sesong 5 skulle være den siste.

Og etter de tre første episodene må jeg si at jeg synes at noe av magien fra den første sesongen er tilbake.

Ikke at sesongene 2 til 4 var helt tom for denne magien, litt hadde de, men som seer fikk jeg en følelse av at den trådde vannet for å få til flest mulig episoder og sesonger uten at historien som var planlagt var nok til å fylle dette.

Og etter alle 11 episodene til må jeg si at jeg synes de klarte å lande en avslutning som var vemodig og tilfredsstillende. Og med flere interessante hopp 30 år frem i tid med Anna Paquin sin rollefigur.

Så El Camino i går. Likte Breaking Bad, men denne var litt meh. Hjelper vel ikke at det er mange detaljer som er glemt, så gjensynet med enkelte figurer har ikke samme resonans for de som husker bedre eller er blodfans.

Må si at Night Mode på iPhone 11 Pro er ganske effent.

Etter to dager med AirPods Pro kan man fastslå at det er ypperlige ørepropper. Bra aktiv støydemping når jeg reiser med kollektivt, eller når jeg er ute og går og trikken dundrer forbi. Og volumet kan stilles til 50-55% mot det normale 75%.

Og for meg, veldig komfortable.

Jeg fryktet Astros etter 5, men håpte på Nationals etter 6. Det tok en ekstra kamp, men Nationals vant heldigvis. Første gang i en best av 7 serie (uansett sport) at hjemmefansen alltid måtte gå hjem skuffet. Usikker på om det bare gjelder for finalerunden eller alle runder.

To timer med AirPods Pro i heimen. 👍🏻

Så får man se i morgen når jeg skal ut blant den gemene hop på buss og T-Bane for å komme seg til jobb om støydempingen holder mål.

For å ta det første først, totalt sett så liker jeg TV-serien Game of Thrones. Men selvsagt, mistakes were made når det gjaldt de to siste forkortede sesongene (som definitivt kunne ha hatt godt av de «manglende» 7 episodene). Men samtidig innser jeg jo at det å avslutte en såpass episk historie med så mange figurer og historier, er vanskelig. Og bortimot umulig om man skal tilfredsstille en såpass stor fanbase. Og likevel hadde de siste 6 mange minneverdige scener (og til og med episoder).

Jeg mener, vi venter vel alle på at GRRM skal avslutte sin historie (og der ble vel siste bok plutselig til to siste bøker). Jeg kan heldigvis vente litt til, har kommet halvveis i bok 2.

Men så la jeg merke til følgende artikkel på The Verge.

Game of Thrones showrunners David Benioff and DB Weiss have abandoned plans to work on a trilogy of Star Wars movies. “There are only so many hours in the day, and we felt we could not do justice to both Star Wars and our Netflix projects,” the pair tell Deadline. “So we are regretfully stepping away.”

Og etter å ha lest følgende tråd på Twitter.

At 3PM David Benioff and D.B Weiss #DnD started a session at the #AustinFilmFestival, I am a little late, but will live tweet as soon as I get there. #GameOfThrones

— Needle & Pen (@ForArya) October 26, 2019

Så innser jeg kanskje at det er like greit. Kanskje. Fordi tråden greier kanskje ikke å fremstille tonen til B&W fra denne samtalen. Evt. at samtalen fremstilles på en måte som også påvirkes av @ForArya sine egne forutinntatte holdninger.

De har jo nytt godt av kildegrunnlaget til GRRM, det er jo helt klart. Men B&W har jo også klart å videreforedle dette over til en særs populær serie. Og sesong 6 som er første sesong uten en bok å basere seg på, er jo blant de bedre. Igjen, verdenen til GRRM spiller jo inn, og de hadde jo fått en skisse over hva GRRM har planlagt. Men det er fortsatt 10 episoder som skal skrives, planlegges og spilles inn. Så et visst talent ser det jo ut som de to fyrene har.

Så kanskje Lucasfilm kan finne noen nye spennende stemmer som lever og ånder for en galakse langt langt unna.

Skulle sjekke et eller annet på appledottcom i dag. Tilfeldigvis minutter etter at AirPods Pro var lansert. Så nå har jeg nye AirPods på vei.

Men glemte av hva jeg egentlig skulle sjekke på appledotcom. Jaja. Var sikkert ikke viktig.

50 shades of autumn.

Minner i Bilder.app hadde i dag et minne som het «Lodne venner opp gjennom årene», og hadde deriblant denne krabaten. Perfekte øyne.

Minner hadde også med følgende øyeblikk.

Det er et bilde av bladet Wookieerotica, som er et parodistarwarsplayboy inspirert av 70-tallet.

Binge Mode har denne uken startet sitt dypdykk inn i en galakse langt langt unna. Både det som er bra. Og det som er dårlig. Så de starter med over to timer om The Phantom Menace, så en episode på 75 minutter om Jar Jar Binks.

Dette blir moro.

I går var jeg ute med en gammel studiekompis som var i byen i forbindelse med noen jobbgreier. Fikk tid til litt mat og noen øl. Hele tre øl på litt under tre timer. Og som en følge av det har dagens arbeidsdag føltes som dette.

Toleransenivået har bare blitt lavere og lavere.