Fikk en iPad Pro, Big Papi versjonen, på jobb i dag. Blir kjekt å ha noe større å tegne/notere på i forbindelse med noe større arbeider fremover. Og for å kunne forklare ting og tang for ny kollega. Litt lettere å tegne på en iPad mens man forklarer.

I midten av oktober fikk jeg en overraskende faktura fra FedEx for frakten av mine nye AirPods Pro som jeg hadde bestilt via Apple Store (med gratis frakt).

Jeg sendte mail til de at jeg fant det urimelig, de var enige, og skulle ordne med kredittnota.

Som er jo kjekt nok det. Hadde det ikke vært for at kredittnotaen tydeligvis ikke var på samme sum som fakturaen. Så i dag fikk jeg et krav om 40 kroner.

De hadde nesten ordnet opp, men så snublet de på oppløpssiden.

Hvis du har yderligere spørgsmål, skal du ikke tøve med at kontakte os igen.

Jeg skal jammen meg ikke tøve.

Da var det slutt med Billions. En serie som alltid har vært med i mine «årskavalkader» fordi det er en serie som jeg har satt stor pris på.

Selv om bakteppet med ekle akjsehandlere som ville gått over lik for å tjene 1% mer ikke er den yrkesgruppen jeg har mest lyst til å la meg underholde av.

Men Billions klarte det. Det var nusselige akjsehandlere. Rare. Spesielle. Og selvsagt drittsekker.

Og den sentrale konflikten mellom Chuck og Axe (og Wendy midt i mellom) var spennende. Og når Axe ble byttet ut med Michael Prince som seriens antagonist så var det fortsatt bra. Selv om jeg i fjor skrev følgende:

Selv om man kanskje kan si at historien begynner å bli litt repetetiv. Chuck Rhoades jagde Bobby Axelrod, nå jager han Mike Prince

Men på sett og vis så har jo Billions startet på nytt (dog, det kan vel argumenteres at Billions alltid har startet på nytt. Bobby lurer Chuck, Chuck tar hevn, det går igjen både fra episode til episode og fra sesong til sesong). Og det samme skjer nå, bare at nå er det Chuck og Mike.

Og siste sesong var god. Og siste episode var god. En seriefinale som leverte.

Og som Wags kommenterte:

Hey man, endings are tough. Someone always ends up unsatisfied.

Dog, jeg kan ikke tenke meg at det er så mange blant fansen av Billions som er misfornøyd.

Og som jeg avsluttet posten min i fjor:

Men velskrevet er velskrevet, velspilt er velspilt, velprodusert er velprodusert, velvalgt ensemble er velvalgt ensemble. Og da blir summen som oftest noe severdig. Selv om man har sett det i fem sesonger før. Likevel, avsluttingen av denne sesongen legger opp til at neste kan bli spennende. Chuck på sitt aller laveste, og Mike som sikter mot det høyeste. Et godt utgangspunkt for en stor opptur og et høyt fall.

Føler jeg traff med siste setning.

Hadde fundert på dette. Og har nå gjennomført det.

Så om iPhone 16 Pro ikke blir helt «wowwowow, bare må ha det», så tror jeg man kan si at jeg har hoppet av det årlige oppgraderingstoget.

Lupin er jo en sånn passe greit fransk serie på Netflix.

Men bare passe grei. Fordi formelen begynner å bli litt repetetiv etter kort tid, noe som ikke er helt supert for en serie som til nå har kommet med 17. episoder (jeg antar flere er på vei).

Omar Sy er en veldig sjarmerende stjerne, og serien ellers har jo en del interessante figurer.

Og når formelen for serien er repetetiv, og det hjelper ikke akkurat at serien har tildels store svakheter med hvordan de løser enkelte plott i historiefortellingen.

Manusforfatterene bruker veldig enkle måter på å drive historien fremover. Jeg kan legge vantroen til side for meget. Men det fordrer at man gjør det på en bra måte. Gjør man det derimot på en måte som er totalt urealistisk for de dagligdagse tingene mange av oss gjør til daglig, da forsvinner vantroen som dugg for solen.

Etter snart to uker uten reklamefri YouTube, så har jeg kanskje sett 5 videoer. En var i en artikkel jeg leste. To stk var i forbindelse med å forske på et produkt jeg har lyst på. Og de siste var noe som ble linket til.

Så om det var det som var målet til Google, så er det en suksess.

Jeg simpelthen elsker at i stor grad så mener norske nettbutikker at det holder å vise en ryggsekk i fire forskjellige vinkler fra utsiden.

Det er jo ikke som om det er litt interessant å vite litt om hvordan sekken er organisert på innsiden.

Er noen dager siden siste jeg øvde litt på Voyager, men i dag tok jeg meg en liten pause og kjørte på med litt testing på Monkeytype.

Sammenlignet med MacBookens tastatur eller Magic Keyboard, så er jeg jo fortsatt langt under pari.

Men selv på kort tid har nøyaktighet økt greit (uten at jeg skal si meg fornøyd). Mens WPM fortsatt har forbedringspotensiale.

Men, det er jo ikke avskrift eller roman jeg skal bruke det til. Det interessante er å bli vant med layout slik jeg vil ha den, så gradvis innføre snarveier som effektiviserer den daglige dont. Og greie å skrive inn de lange passordene jeg bruker på jobb.

Så alt i alt. Fremgang. Og det er litt greit å bli litt mer bevisst på hvor tastene er.

I en kalkulert risiko har jeg betalt for livstidsabonnement på Puzzmo.

Benyttet lørdagen til å se The Marvels på iMAX.

Jeg lot meg underholde, og synes The Marvels er en veldig kul trio. Liker Brie Larson som Captain Marvel, Teyonah Parris sparker rumpe som ikke navngitt superhelt, mens Iman Vellani virkelig var et funn som Miss Marvel.

Filmen hadde ok slåsscener som ikke stjal fokus fra filmen, og i det hele tatt å se en film på en time og førtifem minutt er rett og slett en fantastisk opplevelse. Flere studioer skulle prøve seg på det. Det er ingen grunn til å trekke alt ut i tid.

The Marvels var, relativt sett, veldig økonomisk med sin bruk av tid, og fikk satt opp premisset utrolig kjapt. Jeg har minimalt med erfaring fra tegneseriene, men selv jeg hadde ikke noe problem med å skjønne handlingen (jaja, har jo sett de aller fleste filmene bortsett fra det jeg tror er de tre fire siste i MCU (Legends 3, Ant-Man 3 og Black Panther 2, Dr. Strange 2, men ikke arrester meg på det).

Og selv om det er nok at mannebabyer på internett som mener at alle superheltfilmer skal bare være for dem og ikke andre demografier, så lot jeg meg underholde. Fordi jeg ikke er en mannebaby (som oftest).

Jeg likte den. Hadd jeg vært en som delte ut stjerner eller terningkast så hadde scoren vært full pott, men den siste stjernen (eller øyet på terningen) hadde vært pga filmens lengde.

Oksebajs.

Da har man klart å få konto på Puzzmo etter å ha løst oppgaven Matt la ut.

Er i ferd med å pakke ned MBP for å dra hjem i riktig tid. Så popper det inn tekstmeldinger som tyder på problem med noe. Setter i gang feilsøk.

Og så plutselig er det tre timer senere.

Plutselig så begynte IMDB-appen å ha fryktelig mange reklamer. Så da ble det ett år med Callsheet sånn plutselig. Som ble plutselig bedre når Casey svarte på feedback og ga tipset om å å bruke

callsheet://activateInput

i en Snarvei, som åpner appen med søk og tastatur aktivt.

Ack. 3000 uten at «medaljen» vises.

Forskningen er nok interessant, valgene vi kontra Sverige tok i den tidlige fasen har nok sine fordeler og ulemper. Og kan påvirke i mange år fremover.

Dog, jeg er litt lei av at død anses som den eneste ulempen ved alvorlig sykom.

Så lenge man har det bedre enn Oslo, da er vel alt greit.

Har slettet Google kontoen jeg måtte opprette for å kunne betale for YouTube Premium Lite for to år siden. App slettet fra iDingser. Fremover blir det noen videoer med Cities Skylines 2 innhold. Og når noen linker til en interessant video. Tid på YT vil bli redusert. Antar det var målet til Google.

Første reklame på YouTube etter 2+ år med Premium Lite. Ikke gidder jeg betale for vanlig premium. Og det er uaktuelt å bli utsatt for reklame.

Etter å ha vært en stabil kilde for underholdning og kunnskap, så kommer jeg kanskje å bare se YouTube om noen linker til en veldig interessant video.

Et lite skjær i sjøen med Voyager er at appen Keymapp krever tilgang til Internett for å kunne vise layouten grafisk, selv om man heldigvis kan bruke den til å flashe nye layouts.

Men muligheten for å lære meg tastaturet mest mulig effektivt på den maskinen jeg hadde tenkt å bruke det med ble plutselig litt vanskeligere.

Voyager er ankommet. Og etter å ha fiklet det med i en times tid er konklusjonen: dette er en brainfuck.

Jeg trodde jeg kunne tøtsj jeg. Men tydeligvis ikke. Men selvsagt, dette kommer nok til å kreve litt tid.

Også ankommet, Ryan London läderdeksel. Smekkert.

149 kroner for å bruke Instagram uten reklame og sporing (regner jeg med) eller gratis med reklame og sporing.

Tror jeg sletter Instatiktok i stedet jeg.

I forrige uke bestilte jeg Voyager som et nytt tastatur for bruk på jobb. Mest fordi jeg er veldig nysgjerrig på formfaktoren og funksjonene denne type tastatur har.

Som en del av prosessen mens jeg venter på å motta Voyager, så sender jo Zsa en rekke med informative eposter. Samt det var en link til en liten undersøkelse der man skulle svare på enkelte spørsmål. Deriblant om det var noe jeg var bekymret/spent på.

Svarte jo at det jeg tenker litt mest på er jo hvordan jeg skal få lagt inn/brukt æøå på tastaturet ettersom dette er et tastatur for a til z. To-tre dager etterpå får jeg en epost fra sjefen sjøl, der han forstår bekrymingen, men linker til dokumentasjon for hvordan man konfigurer og linker til søk for layouts som har særnorske tegn.

Kan hende det er en understått som skrev det. Og med tanke på hvilket år det er, kanskje ChatGPT eller lignende hadde en hånd i det. Men basert på artikler og videoer jeg og andre har sett, så er det god sjanse for at det var sjefen sjøl.

Åkkesom, det var en usedvanlig positiv opplevelse. Og de starter i mine øyne med ekstra godvilje fra min side.

Note to self. Om man plutselig får en idé om noe man vil poste, enten gjør det med en gang eller skriv et notat om idéen.

Quantum Leap er en serie jeg var klar over, og har vage minner om å ha sett enkelte episoder. Men det var en annen tid med tanke på hvordan jeg så på TV. Konsepter om sesonger, cliffhanger osv var ikke noe som var i mitt vokabular.

I går begynte jeg å se den nye Quantum Leap fordi jeg hadde lyst på noen veldig enkel underholdning. Og Quantum Leap faller inn under denne kategorien. Den har med hint om originalen, men ellers er den nok veldig typisk allmennkanalserie. Mange enkeltepisoder, der alle har en form for rød tråd i seg.

Basert på de første seks episodene er dette underholdning som er ekstra middels. Sebart. Delvis lekent. Men er man vant til litt mer komplekse serier, fryktelig enkelt.

Men noen ganger trenger man en serie som ikke krever full hjernekapasitet. Og da passer Quantum Leap perfekt inn. Fordi det er jo selvsagt ikke realistisk. Og i mitt hode blir det litt enklere å akseptere.

Hemispheric Views, a podcast I haven’t tried yet had in its last episode a discussion about app defaults that led to many to blog about their App Defaults.

📨 Mail.app on macOS and Fastmail.app on iOS. Though I might as well use Mail.app to a larger degree. I read email. I seldom have to respond to email.
📮 Based on previous answer, Fastmail is my kinda host. 📝 Notes.app for the most part. But I also try to use Drafts. Depends on what the need is.
✅ Reminders.app
📷 Camera.app. But I like Obscura and Halide.
🟦 Photos.app
📆 Calendar.app.
📁 iCloud Drive. 📖 Feedbin for sync, Reeder on macOS, Unread på iGadgets. Unread is close to being the ideal rss reader for me.
🙍🏻 Contacs.app.
🌐 Safari.app. Arc is backup.
💬 Depends on who I am communicating with. But has reduced it to Messages.app, Signal and Slack.
🔖 Raindrop, but still paying for Pinboard (paid for more than year some while ago). I sync Raindrop to Pinboard via IFTTT
📑 Matter.
📜 BBEdit.
📈 Excel.
📊 I don’t have to present things. But if I do need, probably Keynote.app.
🛒 Oda.
🍴 Oda.
💰 The app from my bank.
📰 I pay for multiple subscriptions to newssites, both foreign and domestic.
🎵 Music.app
🎤 Used to be Overcast for many year, but currently trying to appreciate Podcast.app.
🔐 1Password. But I’m close to trying to switch to iCloud Keychain.