God Jul and all that jazz!

Jeg er både enig og uenig med Chris Ryan og Andy Greenwald i siste The Watch, en spoilerrific episode om The Rise of Skywalker. De har gode poeng at det kanskje er noe dumt å ha en deadline på at filmene skulle være klar til jul 2015/2017/2019. At det muligens ikke var noen klar plan om hva den ene filmen skulle klargjøre for neste osv. Og at «planlagte» trilogier ikke nødvendigvis er det smarte.

Og likevel ble jeg underholdt. Og samtidig skuffet over at TROS ser ut til å reversere ting fra TLJ. Men likevel underholdt.

Jeg kan skjønne at Star Wars etter at Disney kjøpte opp Lucasfilm og rettighetene til Star Wars kanskje ikke er alle sin kopp av te. Men når jeg ser folk på Twitter og andre steder begynner å snakke positivt om forløpertriliogien, da begynner galskapen å ta overhånd.

Jeg liker alle de nye filmene (med forbehold om TROS, jeg har bare sett den en gang (men heller mot at jeg ble underholdt, men at jeg ikke liker at den prøver å reversere ting TLJ faktisk åpnet for)). Selv Solo falt mer i smak etter en gjentitt. Rogue One kjemper med Empire Strikes Back om å være min favoritt av de alle. The Last Jedi er kanskje den vakreste Star Wars filmen, og er høyt på favorittlisten fordi den prøvde å frigjøre Star Wars fra Messias/Skywalkermytologien.

På Twitter hadde Snorre Valen en tråd der i blant han ytret følgende:

Det artige med Star Wars var aldri ti tusen svære romskip og lasere og episk ditt og datt. Det var et absurd, campy univers som lekeplass for å fortelle uvanlig nære, menneskelige historier. Fortalt og skapt av folk som var dyktige filmkunstnere, ikke kjipe sci-fi-nerds.

Tja, kan hende han var mer veslevoksen enn meg, men når jeg var i barneskolen og gikk på vinterferiekino hvert år og fikk sett alle tre filmene etter hverandre på tre dager, så var det Darth Vader, Jedier, lyssabler, laserpistoler, Stormtroopere, Star Destroyere, X-Wing og Millenium Falcon som var det kule. Men det geniale var jo selvsagt at dette også var filmer som var underholdende for voksne. Ikke ulikt de fleste filmer fra Pixar.

Uansett, jeg tror han tillegger de egenskaper de fikk etter hvert som han ble eldre, ikke som de hadde når han så de for første gang. Med forbehold om at han ikke var 43 år gammel når han så de for første gang (stiller meg meget tvilende til det).

The Watch hadde en samtale med Damon Lindelof etter nestsiste episode av Watchmen.

The Rise of Skywalker (no spoilers) 🍿

Har sett The Rise of Skywalker bare en gang, men skal nok på kino 2-3 ganger til.

Jeg lot meg underholde. Litt usikker på hvordan enkelte deler av plottet ble lagt opp. Men alt i alt, en film verdig til å være Star Wars etter min mening. Det er ting å kritisere, det er ting å skryte av (en sak for en fremtidig bloggpost), og man har en følelse av at enkelte ting skjer på bakgrunn av fanreaksjoner fordi trilogien lider under av å være lagd av en komite uten en felles visjon.

Akkurat det håper jeg man slipper med den trilogien Rian Johnson i teorien holder på å forberede seg for å lage nå. Men det kan jo tenkes at Disney & Lucasfilm har fått litt kalde føtter etter hvordan det gikk med Solo (både i produksjon og billettluka), Rogue One (produksjonsmessig) og om de bare absorberte den negative fanreaksjonen på The Last Jedi.

Spoiler: Star Wars: Rise of Skywalker er en film som eksisterer.

I have spoken.

Oh beibi. Dog litt optimistisk av Siri.

The Last Jedi 🍿

I begynnelsen av 2018 skrev jeg følgende som første punkt under «Film» for mine høydepunkter fra 2017.

Årets høydare var jo selvsagt The Last Jedi, som jeg har planlagt å skrive litt mer om på egen hånd. Men 8–10 tomler opp for den

Det er kanskje på tide å skrive noen ord om den etter å ha et gjentitt av den og forløperen The Force Awakens, som om verden har ventet på min mening. Nah. Men jeg har lyst å skrive litt lell, for min egen del. Og det passer jo greit med tanke på at denne trilogien får sin slutt i morgen. Vel, jeg antar at det er slutten for disse rollefigurene. Kanskje. Disney+ endrer jo litt på den kalkylen.

Men først, som sitert så ga jeg den alle mine tomler og seks til åtte ikke-eksisterende til filmen. Og det mener jeg fortsatt. Før jeg så den på kino var navnet og porgs det eneste jeg visste om den. Sistnevnte fordi det var en dag eller to at det var et et populært meme på Twitter.

Det kan hende jeg husker detaljene feil, men på en av podcastene til The Incomparable om filmen, så sa John Siracusa noe som jeg bet meg merke i. Hans største problem med de to filmene frem til da var at selv om vi elsker de gamle karakterene Luke, Leia og Han, så har de tatt uforholdsmessig stor del av filmene, tid som burde ha blitt brukt til de nye karakterene det er tenkt at vi skal bry oss i fremtiden. I stedet har det delvis blitt en nostalgitripp der våre gamle helter får en ganske stor plass, dog stykkevis og delt. Litt av problemet er at vi måtte vente over tre tiår for å få fortsettelsen på den originale historien.

Ikke at all nostalgi er dårlig.

Så når Han og Chewie går ombord i Millenium Falcon i The Force Awakens eller når Han og Leia møtes senere i filmen og snakker om at Han så han, så skjønner man at det har vært et levd liv siden The Return of the Jedi med sine gleder og sorger. Gleder og sorger vi som publikum må dikte opp i våre egne tanker. Eventuelt vente på Disney+ serien.

Visstnok var planen at VII skulle være Han sin film, VIII Luke sin film og IX skulle være Leia sin film. Noe som naturligvis ikke går nå, slik av VIII på sett og vis ble Luke & Leia sin film. Det er like vel greit at historien om våre tre helter fra den originale trilogien på sett og vis er fortalt ferdig, slik at vi forhåpentligvis kan fokusere på våre tre nye helter (eller er det fire nå).

Noen favorittøyeblikk

Let the past die, kill it if you have to

  • Jeg likte åpningsscenen. Litt mer humor enn vanlig, men WW2 vrien med saktegående bomberomskip var interessant.
  • At Luke kastet lyssabelen vekk.
  • Vemodigheten når Luke skjønte at Han ikke var mer.
  • Når Leia forsvinner ut i verdensrommet (og jeg tenker «er det sånn de avslutter det med henne»).
  • Følelsen når hun bruker kraften og kommer seg tilbake til krysseren.
  • Igjen, vemodet Luke føler når han går ombord i Millenium Falcon.
  • «You went straight to the dark»
  • De tre variantene om hva som skjedde mellom Luke og Kylo i tempelet.
  • Scenen mellom Luke og Yoda.
  • HYPERSPACEKAMIKAZE
  • TRONROMMET, ALL OF IT.
  • Join me.
  • Blikket til Leia når hun titter ut gjennom den åpne portdøra på Crait.
  • Scenen med Luke og Leia.
  • Børsting av skulder.
  • Å se restene av opprøret ombord Millenium Falcon.

En fryktelig vakker film etter min mening.

På siste punkt er det i alle fall interessant å tenke på hvordan historien skal komme fra restene ombord i Millenium Falcon til noe som skal kjempe mot First Order igjen.

This is not gonna end the way you think it is

Er filmen uten feil. Selvsagt ikke. Filmen var kanskje litt lang. Den sakte forfølgelsen føltes litt statisk, og ikke så veldig spennende. Den lider kanskje litt under av at alle våre nye helter skal få sin del av historien.

Det finnes legitim kritikk av The Last Jedi. Men mye legitim kritikk druknes jo i støy fra troll og fans som er like modne som Kylo Ren. F.eks når noen av en eller annen forkvaklet grunn lager en versjon som klipper ut alle scener med kvinner i.

Det er også kanskje greit å få Star Wars revet løs fra mytologien rundt Skywalker og hvem faen det skal være som skal bringe balanse til TEH FORCE, fordi den i det lange løp ikke er så interessant. For det er jo ikke som om kraften, jediene og sithene er en ny ting i denne galaksen, da virker det rart som om det er kun en person ene eller gang som skal skape balanse. I så måte var jo Lukes pauli ord om jedienes feilgrep veldig forfriskende.

Og overstående avsnitt fikk seg muligens et lite skudd for baugen når teaser trailer for IX ble vist og tittel avslørt. The Rise Of Skywalker. Det føles ikke som en tittel som indikerer at man skal bort fra Skywalker-mytologien. Som kanskje bare er en ting som bare jeg ønsker.

Og teaseren er fortsatt det eneste jeg har sett av bilder fra TROS.

She drowned in moonlight, strangled by her own bra

Så nå er jeg veldig spent på hva JJ skal gjøre med SWIXTROS når filmen forhåpentligvis starter 10.30 eller deromkring i morgern.

This is How You Lose the Time War 📚

This is How You Lose the Time War av Amal El-Mohtar og Max Gladstone.

Jeg så tittelen bli diskutert på #bookclub inne på medlemsslacken for The Incomparable ettersom den skulle være tema for en fremtidig podcastepisode. Tittelen gjorde meg nysgjerrig (et poeng til de som mener at tittelen på en bok kan være viktig), så jeg sjekket naturlig nok Amazon for litt mer informasjon om den. Og til mitt hell, så var versjonen for Kindle på salg for $1.10 akkurat den dagen.

This is How You Lose the Time War For et vakkert bokomslag

En kortfattet bok som forteller en vakker historie om to mennesker på hver sin side av en krig som knytter tette bånd gjennom «brev» de gjemmer på de utroligste steder og måter uten å faktisk møte hverandre. Og for første gang så skal jeg kjøpe den fysiske versjonen av en e-bok for å lese den på nytt. Og fordi jeg vil ha noe fysisk med det vakre bokomslaget.

What If Romeo and Juliet Were Terminators er episoden hvor The Incomparable diskuterer boken. Men anbefaler å lese den først.

Snill voffs Stella.

Med tanke på tidspunkt så er jo bildet uten Night Mode ikke så ueffent, men det er jo ganske så bra hva Night Mode klarer å fange på tre sekunder ekstra. Synes jeg i alle fall.

Trondheim fra Havstad, Night Mode

Trondheim fra Havstad, ikke Night Mode

Jeg lo når iJustine ga en peptalk til skjermfoten.

Måtte plutselig bli litt ekspert på fibersamband i dag. Og med ekspert mener jeg å begynne å skjønne hva demping og hva ODTR er for noe rart og prøvde å tolke grafene ODTR lager. Spanande og lærerikt.

Begynner å kjenne at det skal bli greit med noen ukers juleferie snart.

Kommer til å kjøpe* en fullspekket Mac Pro så fort jeg kan.

*så snart jeg vinner noen ukers jackpot i Vikinglotto.

The Irishman (og litt Heat) 🍿

Begynte å titteThe Irishman forrige helg, og så den ferdig på fredag. Den er lang. Og den har jo De Niro, Pacino og Pesci. Og er regissert av Scorsese. Så burde jo være grunnlag for en strålende film.

Men for min del blir det bare meh.

Akkurat nå, om jeg måtte velge mellom å se en film der skuespillere blir sminket til å se eldre ut (som man er mest vant med), eller å se eldre skuespillere med en lang karriere (typ De Niro/Pacino) bli gjort yngre med de-aging/spesialeffekter, så kommer jeg til å velge førstnevnte. For jeg antar at nå så er det De Niro og Pacino som faktisk spiller i scenene som sine yngre versjoner, så tar spesialeffektene over for å få de til å se yngre ut. Ulempen er at De Niro og Pacino ikke akkurat beveger seg som sine yngre selv.

I tillegg synes jeg det var noe merkelig med mimikken til De Niro sin rollefigur i sine yngre dager.

Men har man Netflix, så kan man jo like gjerne sette seg ned og se på filmen. Kanskje dele den opp i to eller tre deler. Er bare at jeg synes denne historien er fortalt bedre før av Scorsese.

Og i går, etter først å ha sett Knives Out på kino, så valgte jeg å ta en gjentitt av Heat for nte gang. Vil man se Pacino og De Niro i storslag, så er det filmen å se. 24 år etter premieren, så holder den seg fortsatt meget meget godt.

Knives Out 🍿

Morsomt og vellagd mordmysterium med Agatha Christie vibber. Strålende prestasjoner over hele fjøla, ikke minst fra Ana de Armas.

Der Mord på Orientekspressen etter min mening feiler i sin modernisering av historien, så synes jeg Knives Out klarer balansegangen mellom å være gammeldags og moderne i denne klassiske sjangeren.

Anbefales.

Synes jo det var litt moro at et bilde jeg tok var med i ukens Micro.blog nyhetsbrev.

Selv om jeg er bittelitt irritert på at jeg ikke la merke at det var en refleksjon av lyset med i bildet. Pixelmator Pro fjernet den greit. Men det er jo sånn bildet ble når jeg tok det.

Vi kan vel alle sammen være enige om at det var alt for lite LBY på ukens episode av The Mandalorian.

Kriminelt lite.

Støttemedlemskap, donasjoner og abonnementer

Bruker å donere penger til diverse ting på Internett som jeg synes fyller en viktig rolle (selv om noen kanskje har litt problematiske sider kremt wikipedia) eller eller blir støttemedlem, som f.eks Radiotopia eller andre podcaster/skribenter. Og nevnte Radiotopia holder nå på med sin høstkampanje for å få flere donorer/få eksisterende donorer til å øke donasjonen litt.

Og når jeg åpnet regnearket jeg bruker til å holde oversikt over månedlige/årlige utgifter abonnement og donasjoner for å «regnskapsføre» den økte donasjonen til Radiotopia, så begynte jeg å tenke at denne listen er litt langt. Og totalsummen i nederst begynner å bli litt høy. Så jeg gikk i gjennom listen og innså at jeg kunne redusere totalsummen fort med å kutte ut TV 2 Sumo (men jeg har jo fortsatt lyst å se på Premier League) og Aftenposten (man kan si hva man vil om pressen, men jeg synes fortsatt at de har et viktig samfunnsoppdrag (selv om hvordan de delvis løser sitt samfunnsoppdrag har enkelte problematiske sider og for å ikke snakke om hvordan de tidvis oppfører seg som den kulørte dagspressen)).

De andre avisene i Norge og utlandet jeg abonnerer på har heldigvis litt bedre månedlige utgifter. Og strømmetjenestene må jeg fortsatt ha, å laste ned backuper fra Internett er kjedelig (hører dere Disney+).

Og utgiftene til f.eks podcastnettverk/nisjeblogger/skribenter/les senere/donasjoner utgjør jo en klassisk mange-bekker-små-gjør-en-stor-å situasjon. Men de fleste setter jeg jo pris på, og det å bare kutte ut en eller to av de føles fånyttes.

Så jeg endret den månedlige utgifter for Radiotopia og lagret regnearket. Og bestemte meg for å revurdere det hele når Premier League var ferdig i mai neste år.

Tåkete.

Munich 📚

Munich av Robert Harris er en spenningsroman som har handlingen lagt til dagene rundt Münchenavtalen. Legat, som jobber ved Chamberlains kontor, og Hartmann som jobber i det tyske utenriksdepartementet er to gamle studievenner som befinner seg på hver sin side i en gryende konflikt.

Jeg har lest bedre av Harris. Den nær-historiske historien føles litt tynn og ikke så veldig spennende.

Det er fortsatt to episoder igjen. Og det er fortsatt litt uklart om hvorvidt det er en enkeltstående sesong på 9 episoder, eller om de skal fortsette med flere sesonger. Mener å ha hørt nevnt på The Watch at Damon Lindelof har antydet at han har lagd den som en enkeltstående sesong, men hva evt. de som eier rettighetene gjør videre vil ikke nødvendigvis være med hans involvering. Når siste episode er sendt skal visst Lindelof komme på The Watch og snakke med Greenwald & Ryan om serien.

Uansett.

Beste TV-Serie noensinne eller besteste noensinne? Heller mot besteste.

Første søndag i advent, og Eliteserien er endelig omme

Har alltid likt Tippeligaen/Eliteserien, selv om det er noen faktorer som gjør at kjærligheten har stilnet bittelitt. Men samtidig, det er jo den fotballen som er nærmest, og det er kanskje litt motgang (rikt å komme fra noen som sogner til Rosenborg) som gjør at interessen øker igjen.

Glemte å poste tabelltips før sesongstart, men under er det jeg leverte som forslag i en årlig konkurranse jeg der med i. Grei bom på Bodø/Glimt. To helt riktige. Ellers var avvikene litt for store til at jeg kommer noe særlig høyt i konkurransen:

Plassering Lag Fasit Avvik
1 Molde Molde 0
2 Brann Bodø/Glimt 12
3 Rosenborg Rosenborg 0
4 Sarpsborg 08 Odd 3
5 Vålerenga Viking 4
6 Haugesund Kristiansund 4
7 Odd Haugesund -1
8 Strømsgodset Stabæk 7
9 Viking Brann -7
10 Kristiansund Vålerenga -5
11 Ranheim Strømsgodset -3
12 Lillestrøm Sarpsborg 08 -8
13 Tromsø Mjøndalen 3
14 Bodø/Glimt Lillestrøm -2
15 Stabæk Tromsø -2
16 Mjøndalen Ranheim -5

Og fortsatt er det cupfinalen igjen, som jeg faktisk ikke vet hvem den er mellom. sjekke intertubes

Åja, Haugesund og Viking.