Black Widow er en helt grei actionfilm på øvre del av skalaen.

Klarte endelig å få de to skjermene på jobben til å virke i daisychain mot Mac Mini. Fordi de inkluderte TB3-kablene ikke er TB3ete nok (bare merket med TB-logoen). Fant en annen kabel som hadde en 3 i tillegg til logo, brukte den mellom Mac og skjerm, så en av de medfølgende kablene mellom skjermene. Og hurra. En kabel, to skjermer.

Føles ikke helt Disney denne serien, så skjønner at de fortsetter å bruke Hulu i hjemlandet.

Satte opp de to nye skjermene på jobb i dag.

«Holy screen real estate, Batman!»

Fikk lov å oppgradere skjermene på jobb, fra 2 stk 24” 1920x1080 (tror jeg) til samme antall 32” 4K. Valgte en Samsung modell med Thunderbolt 3, ekstra usb-porter og lan-port. Så skal kunne daisy-chaine skjermene og få nettverk + usbdingser over en kabel. I teorien.

Okei, er helt greit å ikke få til pangrammet når det var et ord jeg absolutt ikke har hørt om.

Det er litt hverken fugl eller fisk å få Genius på Spelling Bee uten å klare pangrammet.

Luster 📚

Luster er for meg en sånn helt grei bok midt på treet. Interessante karakterer, men tematikk er for meg fjernt med tanke på alder og økonomisk situasjon.

Det er lagt et grunnlag for interessante interaksjoner mellom hovedfigurene i boken, men de kommer seg liksom aldri over målstreken.

Må kunne sies at sykdommen for noen uker siden henger greit igjen. Periodevis litt hoste, og titt og ofte hodepine.

Sistnevnte slo til hardt i dag og måtte dra fra jobb etter lunsj. Hjernen var ikke tilstede. Bedre nå, men regner med at det blir en uke eller to med bivirkninger

Var innom en Eplehuset-butikk i dag for første gang siden en gang i 2019. Så bortsett fra det jeg har kjøpt, så var det første gang jeg så enkelte produkter. Må si iMac 24 var smekker, likte Apple Watch i grafitt. Og fremtidig jobbmaskin, MacBook Pro 14, så meget smækker ut.

Da er årets første flaske av den eneste ækte julebrusen drukket.

Skal sies at The Breaking Point ikke er så enkel å se den heller.

Bastogne er grusom vakker. The Breaking Point bare grusom.

Trafikklys (gjenskinn).

Bastogne er både den vakreste og vanskeligste episoden av Band of Brothers.

Jerry Remy

Jeg lot meg underholde av World Series i 2001, selv med min ringe forståelse av sporten, så skjønte jeg at dette var spennende greier.

Men det var når jeg i 2004 tilfeldigvis begynte å se ALCS i kamp 4, og opplevde å se Boston Red Sox vinne åtte kamper på rad og vinne sitt første mesterskap siden 1918 gjorde at jeg fikk en liten forkjærlighet for laget. At de repeterte i 2007 hjalp jo også på.

Så når jeg i 2010 bestemte meg for å prøve MLB.tv (ettersom de hadde god støtte på iDingser og Apple TV), så var det jo naturlig at jeg valgte meg ut Boston Red Sox som favorittlag (er man i Europa er det en fordel å velge et lag fra østkysten, ettersom man ofte nok for kamper som starter 1905 om kvelden her, og ikke 0105 om natten).

Og en uke etterpå opplevde jeg en ting som fortsatt for meg er et av mine favorittøyeblikk innen sportstitting.

Det var ikke Don Orsillo og Jerry Remy som kommenterte den kampen ettersom det var rikssending, men fra sommeren 2010 var Don og Jerry for meg stemmen av baseball. Man kunne høre at de trivdes i hverandre selskap, og var det skeivt resultat den ene eller andre veien, så klarte de å fortsatt gjøre det underholdene å se på.

F.eks Here comes the pizza

Eller boob grab.

Fnisingen er sublim.

Og når de høye herrer bestemte seg for at 2015 skulle være siste sesong med Orsillo som hovedkommentator, og erstatte han med Dave O’Brien ble jeg faktisk litt skuffet. Og det hjalp ikke at det tok en stund for O’Brien og Remy å finne tonen, og egentlig aldri klarte å samme nivå som Don og Jerry.

Men det er vel bare sånn at når man får kreft flere ganger, og i Jerry sitt tilfelle, syv ganger, så begynner vel oddsen å helle veldig mot kreften. Dessverre. En ekstra sten til byrden var vel også at sønnen Jared i 2013 ble dømt til fengsel på livstid for å ha drept kjæresten sin Jennifer Martel (etter et langt liv med problemer på den feile siden av loven).

Og femte oktober 2021 fikk vi se han for siste gang når han kastet ut det første kastet foran sluttspillkampen mot New York Yankees.

Så når jeg på Twitter tidligere i dag så nyheten om Remdawgs bortgang, så var det ikke fritt for at jeg faktisk ble en smule trist. Fordi han er såpass essensiell for hvordan jeg har opplevd baseball.

Late to the party, men endelig begynt å se på What We Do in the Shadows. Ferdig med første sesong. Veldig fornøyelig.

Nobody 🍿

Nobody med Bob Odenkirk i en litt uvanlig rolle er en John Wick uten alt byråkratiet som til slutt belemret de to siste filmene med John Wick. Får håpe #4 retter opp skuta litt, selv om Derek Kolstad ikke har noe med den å gjøre.

Men i Nobody er han tilbake med å ha skrevet en film som gjorde den første John Wick bra. En uanselig mann (kanskje feil ord å bruke om John Wick) som egentlig er rå drapsmaskin.

Og det får Odenkirk vist i denne. Rett og slett en god actionfilm med gladvold.

Og den var bare 90 minutter lang. Alltid et pluss i min bok.

Nye AirPods. Sitter bedre i øret enn de gamle, men blir nok fortsatt AirPods Pro på vei til og fra jobb. Støydemping er et must.

57 strømmetjenester og ingenting å se. Eller noe sånt. Klarer ikke å velge noe, så da ble det å starte en gjentitt av Band of Brothers

Inntrengeren 📺

Spoilers ahoy, men man ser ikke på denne korte serien for spenningen og intrigene. Man ser den fordi den er dårlig.

Noen ganger begynner man å se på en tv-serie (evt. miniserie), og får etter noen minutter en slags forståelse for hvorvidt serien er bra, sebar eller ræva.

Inntrengeren (aka Intruder) på NRK greier greit å plassere seg i sistnevnte kategori. Til og med nederst i kategorien. Den er faktisk så dårlig at man får en liten morbid interesse av å se hvor dette bærer hen.

Sam Hickey dreper en innbruddstyv, men det kan kanskje argumenteres at det ikke helt var i selvforsvar ettersom tyven var på vei ut av huset og ble stukket i ryggen. Vet jo ikke helt hvordan det er i UK, men vil jo tro at det er noen formildende omstendigheter. Frykt. Adrenalin. Usikker på om den ulovlige inntrengeren er alene.

Men neida, Hickey regner jo tydeligvis med at han kommer til å få livstids fengsel, og dermed får hjelp av konen Rebecca og Angela Pitt til å flytte liket samt kutte seg selv litt opp slik at det blir seendes ut som selvforsvar. Sam oppdager derimot ikke at innbruddstyven hadde en partner som klarte å rømme med laptopen hans.

Faren til den drepte tror derimot at sønnen ikke angrep Sam Hickey. Men det virker ikke som om han reflekterer så mye på at sønnen faktisk ble drept mens han utførte et innbrudd.

Blablabla, det viser seg at Sam og Angela hadde et forhold. Angela er også alkoholiker. Og det fremstilles på den mest komiske måten. Også er jo hun løsmunnet. Og babler litt for mye om det som skjer. Blablabla, ender opp med at Rebecca knerter Angela og at Rebecca lokker Sam på villspor inn i hulene under boligen der han dør av kulde. Og dermed antar man dødsfallet til Angela også er oppklart.

Jeg har vel sett serier som er dårligere, men jeg tror jeg aldri har sett en serie som har vært så dårlig og bare fire episoder. Finnes sikkert pornofilm med bedre skuespill enn denne.

Er så dårlig at jeg lurer på hva som er årsaken til at NRK handlet den inn.

Mixed messaging.

Sånn passe nedtur å våkne i dag med kink i nakken. Særlig etter å ha vært hjemme i 11 dager med tidenes forkjølelse.

Første forsøk med pizzadeig og autolyse ble godkjent. Trenger noen flere forsøk og justering av mengder, men tror nok mitt hovedproblem begynner å bli at jeg trenger en annen type ovn. Skulle ønske jeg kunne bruke en Ooni eller lignende.

Men bunnen ble bra.

Har satt en pizzadeig, og prøver meg for første gang på å bruke autolyse. Og jaggu. Deigen begynte etter to timer å ligne på det man har sett bakenerder på instagram jobber med. Lett å strekke ut. Blandet så inn gjær og salt, og har brukt strekk og brett noen ganger, før den nå er satt i kylen for brukes i morgen.

Har jo lest om teknikken før, men aldri satt meg inn i hvordan den utføres. Helt til jeg så en kort og veldig informativ video sånn tilfeldigvis på YouTube på hvordan man lager Calabrese Pizza.

Begynte vel en dag for sent, men kan jo f.eks være spennende å se neste uke om to dager i kylen har noe å si.

De tre siste episodene av Only Murders in the Building var også strålende underholdning. Og ser frem mot fortsettelsen. Hovedtrioen er fantastisk, og figurene ellers som lever i dette universet er vidunderlige.