Fikk nesten, bare nesten, lyst på nytt kjøleskap.

Personlig så synes jeg dette bærer preg på å berike seg selv på skattebetalerenes penger, mens dette er etter min mening innafor. I alle fall om det stemmer at Fylkesnes leier ut for kostpris (og faktisk betaler skatt for disse inntektene slik at han i teorien går i minus). Alternativet hadde vært at han hadde solgt den (og tjent godt på prisstigning). Fordi han og familien bor jo faktisk i en helt annen del av landet. I motsetning til Ropstad.

(Faktisk noen noen av de få sakene jeg faktisk har klikket meg inn for å lese, og begge inneholder nyanser som gjør at de som bare leser overskriften ikke får med seg, og dermed blir like rasende mot begge. Selv om det er kun en som etter min mening ser ut til å ha beriket seg).

Dvalen 📚

Dvalen av Camilla Grebe er en sånn veldig grei spenningsbok. Jeg gjentar meg selv nok en gang.

Samuel, småkriminell som er flink å regne, roter til en narkohandel og flykter. Fra både politiet og sjefen i gjengen han tilhører. Møter Rakel, som trenger hjelp til å ta seg av sin hjerneskadde sønn. Mannfred som vi kjenner fra de to foregående bøkene, og Malin fra den forrige etterforsker drapene på flere personer som er funnet i skjærgården.

Smøres fortsatt godt med billedspråkpenselen. Og det brukes kanskje litt mye tid på forhistorien til enkelte. Samtidig, det er jo kanskje det som gir bøkene litt mer fylde og liv.

Men det blir noen ganger for meg litt komisk, selv om mye av det er kanskje fordi jeg har lagt merke og blir opphengt i det.

Via en podcast fikk jeg nyheten om at Netflix visstnok skulle lage en fjerde og avsluttende sesong av Manifest. Så ble litt nysgjerrig, og fant ut at HBO hadde den her til lands. Og etter ni episoder kan jeg vel fastslå at selv om premisset er veldig interessant (passasjerfly lander fem år etter at det tok av) så virker mysteriet veldig tynt og klisjefylt.

Har vært i sonen med Spelling Bee den siste uken. Oppnådd genius alle dager, bortsett fra i går. Men klarte pangrammet i det minste. Og på lørdag klarte jeg genius uten pangrammet, så det var jo litt moro.

Litt kjedelig å oppdage når man er akkurat langt nok unna heimen til å gidde å snu når man er på en liten spankuleringsrunde.

Oh my fucking god, get the fucking vaccine already, you fucking fucks

You think vaccines don’t fucking work? Oh, fuck off into the trash, you attention-seeking fuckworm-faced shitbutt. This isn’t even a point worth discussing, you fuck-o-rama fuck-stival of ignorance. Vaccines got rid of smallpox and polio and all the other disgusting diseases that used to kill off little fucks like you en masse. Your relatives got fucking vaccinated and let you live, and now here you are signing up to be killed by a fucking disease against which there is a ninety-nine-percent effective vaccine. You fucking moron. Go in the fucking ocean and fuck a piranha. Fuck. Fuck that. Fuck you. Get vaccinated.

Kort og konsist, skulle kanskje vært noen flere fucks.

Når jeg kjøpte en spill-pc testet jeg like gjerne Xbox Gamepass Ultimate (10 kroner eller noe sånt for 3 måneder). Så i dag var perioden over. Og i stedet for å stoppe abonnementet, så kjøpte jeg like greit en Xbox Series S (ettersom X og PS5 fortsatt er bortimot umulig å få tak i). Har fortsatt en 1080P plasma, en 4K TV (eller bedre) er fortsatt noen år frem i tid. Og til jul skal visst Xbox Cloud Gaming komme til selveste Xboxene, som gjør at behovet for stor lokal lagringsplass blir minimalt (samt at man kan enklere teste ut spillene som er med i Gamepass uten å måtte installere lokalt). Og det er nok av spill som gjør Gamepass verdt det.

Da er den besteste kalenderen forhåndsbestilt.

32 timer siden dose 2, og kan ikke si at jeg har opplevd noe som kan kalles en bivirkning. Hadde litt insomnia i natt, men det var nok mer enn funksjon av at jeg de siste fire dagene har sovet veldig godt og litt mer enn normalt.

Da har jeg satt oppfølgeren til Charlie Chaplin klassikeren Moderna Times.

Skulle jo tro at telefonens språkinnstillinger skulle vektes mer enn hvilket land man tror en ip er i fra.

Djiiz. Nok en gang slettet en podcastepisode i irritasjon. Bare fordi noe ikke passer til alle dine bruksområder betyr ikke at noe nødvendigvis er ubrukelig. Ikke optimalt for alt, det er en beskrivelse jeg kan godta. Men ubrukelig? Null verdi? Nah.

Husdyret 📚

Husdyret av Camilla Grebe er en sånn veldig grei spenningsbok. Jeg gjentar meg selv.

Selv om Peter og Hanne er med i boken, så er fokus i denne på en nyutdannet politikvinne som heter Malin som skal være med å etterforske en cold case på hennes hjemsted, og på en spesiell gutt som heter Jake.

Bedre en forrige (ikke minst takket være at Peter og Hanne har en litt mer perifer deltagelse i historiefortellingen). Og selv om det males bredt med billedspråkpenselen, så virker det som den er litt mindre dominerende enn i «Når isen brister». Kan hende jeg tar feil, kan være at hvem som er oppleser/hovedfokus har noe å si for hvordan man opplever billedspråket. Malin og Jake er ikke akkurat noiresque rollefigurer.

Samt at den faktisk overrasket litt mer enn forrige. Kompetent krim, kan anbefales.

«2-4 varslinger om dagen» antydet Aftenposten-appen. Og har levert 12 på 12 timer.

Kan vel hevdes at Ted Lasso kanskje har hatt litt mange hvileskjær i sin vanskelige andre sesong. Men juleepisoden (selv man så den i august) var bra. Rainbow og romcom temaet var 👍🏻, og med Roy Kent og Tartt tilbake, så er brikkene på plass for at resten av sesongen blir topp.

Og noen minutter etterpå kom jeg på at det var Podimo (og at de er danske).

Så reklame på t-banestasjonen for en ny app (som jeg tror er norsk) som satser på det jeg antar er premium podcaster og lydbøker til en fast månedpris (ala Fabel, Storytel …).

Men ikke pokker om jeg husker hva den heter. Annet enn at den startet generisk med pod…

Til å ha tilbrakt mer eller mindre første dag etter ferie på et møterom, så var det overraskende greit. Hjelper vel at det møtet handlet om var interessante greier (for meg).

Ack. Ferie over. Tilbake til striskjorte og havrelefse i morgen. Og både mandag og tirsdagen er det møter som tar halve dagen.

Not great Bob.

Kongen befaler 📺

Fikk for noen måneder siden tipset om å sjekke Taskmaster på YouTube. Begynte ikke å se på klippene før nå i sommer, og da ble jeg klar over at TV Norge har lagd en norsk versjon som heter Kongen befaler.

Forrige helg begynte jeg å se på alle episodene, og i dag så jeg den siste (ferietid er ferietid). Og det var veldig underholdende.

Så lenge min standard er å slå på Apple TV, og se en episode eller to på en av de mange seriene som ligger i køen min, og aldri bedrive kanalsurfing, så er jo dette en type TV-program jeg ofte går glipp av. Men må si at både originalen og Kongen befaler falt veldig i smak. Skulle man utsette noe på sistnevnte er jo at Alex Horne i førstnevnte både brukes og misbrukes av deltagerene i større grad. Synes ikke Olli blir utsatt for samme skjebne i Kongen befaler. Tror det er litt komikk som forsvinner der, selv om Horne har et herlig oppsyn.

Og synes jo Jenny Skavlan var en verdig vinner til slutt. Og var alltid litt moro med hvor smart, men treg hun var til å utføre enkelte oppgaver, mens hun samtidig skrøt av seg selv. Er noe superskurk fra tidlige Bond-filmer over det hele. I hele tatt mye bra klipping i alle sesongene.

Når isen brister 📚

Når isen brister av Camilla Grebe er en sånn veldig grei spenningsbok. Leste den som lydbok via Fabel. Glimrende løst med at det var et trespann som leste boken, ettersom det er tre distinktive stemmer i romanen. Det var en oppleser som var litt bedre enn de to andre, men det kan like gjerne være pga hvem de ga stemmene til, og ikke selve stemmene. En bok er for lite til å avgjøre det.

«Når isen brister» er Grebe sin første solobok, men avhengig av når på året denne kom ut, hennes sjette eller sjuende bok som medforfatter.

Så utgangspunktet er jo greit nok, dette er en forfatter som er vant til å skrive serier.

Og når jeg sier at den er «en sånn veldig grei spenningsbok», så har jeg jo noen forbehold. Det males bredt med billedspråkpenselen uansett hvor man er.

Jeg dro inn på butikken, i kassen sto det en ungdom som var tynn som en piperenser, med en hudfarge som kunne minne om appelsin, om det ikke hadde vært for alle de røde prikkene som antydet et sterk kviseproblem. Inne i butikken kunne jeg skimte blafringen til et lysstoffrør som var et illevarslende tegn på dens snarlige endelikt. Jeg tok en handlevogn, og gikk inn i butikken. Det ene hjulet vaklet, så hele vognen oppførte seg som en nyfødt kalv som ennå ikke hadde fått til balansen. Frodige tomater og bananer som nesten minte mer om marsboere enn den gule frukten det skulle være møtte meg først. Men det var ikke her jeg skulle. Jeg skulle til den delen av butikken en isbjørn kunne føle seg hjemme i. Jeg skulle bare ha noen esker av frossenmat som visstnok skal minne om den største kulturelle eksporten fra Italia, samt noen bokser av en drikke som var produsert i henhold til Renhetsloven av 1516. Jeg dyttet vognen til kassen, og la mitt bytte på rullebåndet slik at den hamsterlignende damen bak kassaapparatet kunne skanne varene mine slik at jeg kunne overføre pengene fra min slunkne lønnskonto til kjøpmannens skattekiste. Ute falt regndråpene som hammerslag.

(dette er mitt forsøk på samme stil).

Boksens etterforskningsduo er Peter, en typisk noir etterforsker. Skilt, null kontakt med sin unge, særdeles kynisk og livstrøtt. Og Hanne, som jeg tror var en atferdsspsykolog (elns), med en stor fascinasjon for Grønland, og relativt nylig diagnostisert med Alzheimers. Gift med en særdeles kontrollerende mann. Også en særdeles kjedelig figur.

Klisje og kjedelig. Ikke akkurat en dynamisk duo.

Det som redder boken og gjør den litt mer enn bare middels er jo historiens oppbygning. Den synes jeg var drivende god. Og var vel litt under 1/3 igjen av boken når jeg skjønte historien (og innså at jeg kanskje burde ha skjønt det enda tidligere). Men i motsetning til min erfaring med Hypnotisøren, så har jeg i det minste begynt på bok nummer to, Husdyret

Tilbake i Tigerstaden etter en sånn under middels natt med søvn på nattoget, ulempen med å ha blitt litt vrangsøvd i løpet av ferien. Så nå er det bare å jobbe med å holde seg våken til det er på tide å legge seg. Samt å passe på å komme opp litt mer i rett tid i morgen.

Da er det straks tid for å returnere fra Barteby hjem til Tigerstad.