Blant de mange månedlige utgiftene man har er jo å støtte ting som The Incomparable og Six Colors med medlemskap. Og da får man jo tilgang til forskjellige fordeler som f.eks nyhetsbrev og tilgang til Slack. Og i en av de hadde Dan Moren et problem når han skulle legge inn iOS 13 beta på sin iPhone og lurte på om noen hadde noen tips. Var jo litt moro å kunne peke til en artikkel han selv hadde skrevet to måneder før. Men til hans forsvar, han var midt i bryllupsplanlegging når han skrev den artikkelen.
Tfw you appeal to a bunch of people in a Slack to help you solve a tech problem, and one of them points out that you already wrote an article on how to fix that problem. 🤦♂️
— Dan Moren isn’t here (@dmoren) August 23, 2019
Og var jo litt moro å høre Dan og Jason snakke om det på den superduperhemmelige Six Colors podcasten.
Føles treffende at «inept» var det eneste jeg manglet.
Evvie Drake Starts Over 📚
Ble ferdig med Evvie Drake Starts Over på fredag. Underholdende bok om Evvie som bestemmer seg for å forlate et ulykkelig ekteskap, men ektemannen dør i en trafikkulykke samme dag. Vennen Andy spør om hun kan leie ut hybelen til hans venn, baseballpitcheren Dean Tenney som gjennomgår en liten selvtillitskrise. Han har the yips. Et nært vennskap oppstår mellom Evvie og Dean, samtidig som hun begynner å bli litt uvenn med Andy.
Så Once Upon a Time… in Hollywood i dag. Likte den. For mange vil den nok ha et særs bedagelig, kanskje altfor kjedelig tempo, men for min del gjorde spenningen om hva som kommer til å skje med Rick Daltons nabo at jeg satte pris på den.
Og Tarantino er en mester i å la scenene puste, å la skuespillerene vise sin evne. Å la deg tro at noe skikkelig ille skal skje. Uten at det nødvendigvis skjer.
Og samtidig så lurer jeg på om Tarantino bare kødder med oss. Om hvor mange timer med saktegående film han kan lure oss til å se før alt eksploderer i en særs Tarantinoesque actionscene.
Har i flere år utpekt My Dad Wrote A Porno som et av årets høydepunkt når det gjelder podcast.Og noen har lagd en fantastisk tidslinje for alle bøkene, med bemerkninger og plotthull. Anbefales for alle som setter pris på podcasten.
Naboen fra oppgangen ved siden av fant ut at klokken 2115ish var beste tidspunkt for å bruke boremaskin på vår felles stuevegg. Og jeg lot meg irritere. Og jeg ble irritert over at jeg ble irritert. Og da blir man jo ekstra irritert. En liten stund, fordi man til slutt innser at det kan jo hende at jeg har vært til irritasjon for de. Hakket for høy lyd på musikk eller TV. Eller kanskje noen sportsrelaterte brøl.
Sinsen T
Sinsen T
Selv om jeg kjøpte en MBP 13 i fjor, så har jeg fortsatt min MB fra 2015. En bekjent hadde samme modell og hadde i forrige uke slettet alt og installert fra scratch og påsto at han opplevde at «teh snappy» kom tilbake (evt. var bedre enn hvordan han kunne huske at den var i 2015). Så jeg har gjort det samme, og må innrømme at det kan virke som om det hadde noe for seg.
Small sample size og alt det der.
Succession er endelig tilbake. Hadde en fantastisk førstesesong, og i denne skal visst Brian Cox få større spillerom, og ser frem til hvordan Jeremy Strong fortsetter. Han var meget god.
Året marsjerer i stødig takt mot høsten.
Har begynt å lese Evvie Drake Starts Over. Linda Holmes har vært gjest på The Poscast noen ganger, og har alltid vært underholdende. Og basert på hva andre sier, så skal denne også være sjarmerende og underholdende.
Har sett ferdig de tre sesongene med Doodlebooty som er tilgjengelig på Viaplay. De lente seg virkelig fremover med seriens premiss i tredje sesong, nesten parodisk. Men grei nok bakgrunnsstøy mens jeg spilte på Switchen eller sjekket internett.
Magpie Murders 📚
Magpie Murders er en bok som leker seg med kriminalsjangeren. Det er en bok i boken. Magpie Murders er en bok i serien om den tyske mesterdetektiven Atticus Pünd, som løser mordgåter i England de ti første årene etter andre verdenskrig. Han leder tankene dine naturlig nok til Hercule Poirot. Som blir skrevet av forfatteren Alan Conway i nåtidens England. Og Magpie Murders er hans niende og siste bok om Atticus. Men når forlaget skal lese igjennom manuskriptet oppdager de at det mangler de siste kapitlene i boken. Og like etterpå blir Conway funnet død i et tilsynelatende selvmord.
Jeg syntes den var underholdende. Ikke at jeg har lest noe Agatha Christie, bare sett, men boken i boken om Atticus Pünd føles veldig likt det meste fra Christie. Og det som skjedde i nåtiden var også underholdende. Ser at Anthony Horowitz også skriver bøker med Sherlock Holmes og James Bond. Er kanskje noen av de som kan være interessant å sjekke ut.
Første dag på jobben etter tre uker fri. Hadde delvis glemt passordene, men en liten titt på hintnotatet bragte det tilbake. Så en relativt grei ferie basert på det. Og så måtte jeg skifte 7 passord fordi alle var gått ut.
Så var det å klargjøre en ny Mac Mini (2018) som skulle erstatte en tilsvarende fra 2012. Valgte å installere den fra scratch, og i stedet kopiere over de nødvendige innstillingene for enkelte ting fra den gamle.
Boopsy-Beepsy (om dette virker).
Tidligere i dag begynte jeg å høre på nest siste The Talk Show med Marco. Og like før jeg skulle innom butikken for å kjøpe litt middagsmat, så begynte de å prate om frokostblandinger. Spiser ikke det så veldig ofte, bortsett fra en gang i året jeg kjøper en eske eller to med den verste av de, Honni Korn Smacks (sic). Men kom på at det var fryktelig lenge siden jeg hadde spist vanlig cornflakes. Så måtte kjøpe med en eske av det. Det var jo litt godt, så lenge man spiser en passe stor porsjon kjapt nok før den blir blaut.
Som tidligere nevnt ble jeg etter å ha sett på Bon Appetit sin jakt etter den perfekte pizza litt inspirert til å bruke mer tid på deigen. Har på ingen måte perfeksjonert den, men begynner å få kontroll på lagingen av deigen. Men fortsatt mye igjen før jeg blir fornøyd.
I dag begynte jeg på neste steg, å lage en osteblanding. Kjøpte litt pecorino, cheddar, gruyere som utgjorde ene halvdelen og jarlsberg som utgjorde den andre. Muligens litt for mye pecorino, men alt i alt en grei osteblanding.
«Til salgs: høyresko 43, venstresko 42. Aldri brukt». Ikke helt «For sale: baby shoes, never worn» (som feilaktig tilskrives Hemingway). Kjøpte et par sko mens jeg var på ferie i Trondheim, men brukte de ikke da, og kastet kvitteringen ettersom jeg hadde samme modell i en annen farge. Når jeg kommer hjem til Oslo oppdager jeg at butikken hadde gitt meg skopar i ulik størrelse.
Men gikk jo heldigvis greit, fikk levert de inn på en Eurosko-butikk på Storo, fikk en tilgodelapp, gikk inn på skobutikken DNA (som vel må bety at de er et Eurosko-brand rettet mot det jeg antar er den yngre garde) ved siden av som hadde paret. Og ettersom hos DNA var den på salg til halv pris, så brukte jeg bare halv tilgodelappen. Men jeg synes ikke at jeg har rett til å bruke resten av tilgodelappen.
Hobbs & Shaw
Bortsett fra at jeg så The Fast and the Furious på kino i hine hårde dager (husker den som en grei actionfilm), så er jeg 99% sikker på at jeg ikke har sett noen av de andre filmene som har hatt en merkelapp med både «Fast» og «Furious» på.
Så mens jeg venter på returen til striskjorte og havrelefse over helga, så stakk jeg på kino og så på Fast & Furious: Hobbs & Shaw. Etter å ha skumlest for wikipediasiden for The Fast and the furious skjønner jeg at det er snakk om en spinoff. Så har null peiling på bakgrunnen for at Hobbs og Shaw misliker hverandre.
Men som actionfilm var dette strålende underholdning. Dwayne Johnson gjør sin beste Dwayne Johnson og Jason Statham er veldig Jason Stathamete. Idris Elba er bra, men rollefiguren Brixton var litt meh. Og kan se for meg at Vanessa Kirby har en fremtid som actionskuespiller.
