Jeg trenger ikke en gul iPad i livet mitt. Men jeg har litt lyst på det. I alle fall om bildene holder det de lover.

Det må kunne sies at noen ganger er det ekstra godt å trykke på knappen som heter «unfollow» i twitterklienten.

Noen har sterke meninger om noen.

Ack. Hadde en trippel med en hjemmeseier og to uavgjorte. Noe som ble resultatet av kampene. Men bommet på hvem som fikk hjemmeseier. Litt kjedelig, for det er jo en kombo som har greie odds.

Første forsøk på å leke med Diffusion Bee. Basert på sånn cirka følgende input: Tower Bridge, at sunset, painted by Edward Munch.

Gårsdagens observasjon om havdypblå og dyphavsblå blir litt rarere når jeg oppdager at det er to nyanser av havdypblå.

Har hørt mange snakke om farge-tsaren til Apple. Men etter å ha lekt litt med farger på epleklokken, så tror jeg noen må snakke med fargenavngivings-tsaren (eller i det minste de som oversetter).

Har observert en blåfarge som heter «Havdypblå» og en annen som heter «Dyphavsblå».

Skulle tro det var mulig å gi et hint om hva man faktisk selger. Jeg lar meg ikke lure til å besøke siden i alle fall.

Var aldri i en posisjon til å ta noen gode bilder, men himmelen på vei hjem i dag var magisk. Hadde regnet, mye skyer, sol som snek seg igjennom skylaget enkelte steder, kort tid før solnedgang og regnbue.

Favorittårstiden.

To kapitler inn så er konklusjonen at dette er en interessant bok.

Blir litt rart med best av 3 Wild Card der den høyeste seeden har hjemmebanefordel i alle tre.

Rays@Guardians: Guardians etter 3
Mariners@Blue Jays: Mariners etter 3

Phillies@Cardinals: Cardinals etter 2
Padres@Mets: Mets etter 2

Det mobilnummeret jeg fikk i min første jobb, har fulgt med meg hvert jobbskifte. Men de siste årene har jeg blitt litt lei av alle steder og apper som krever mobilnummer for at ting i det hele tatt skal virke.

Så nå tester jeg med esim fra NiceMobil, alt ordnet i app, slik at jeg kan være litt mer selektiv med hva jeg legger igjen hvor.

Interessant samtale på The Watch med Andor skaper Tony Gilroy. Anbefales å i alle fall ha sett de tre første før man lytter på, men lite spoileraktig så vidt jeg legger merke til, men jeg er ikke så opptatt av sånt.

Denne ukens Last Week Tonight om museumer var et tema jeg har interessert meg i før. Og det må jo sies at det var opplysende å få litt av nedlatenheten på video.

Har i dag for første gang redigert en iMessage så det var jo en kjekk funksjon. Ellers så har jeg jo observert med iOS 16 at «Hei Siri» sparkes i gang oftere av ting jeg ser på video (og kan i de fleste tilfellene reprodusere med å spole tilbake).

Aldri opplevd før, eneste vådesiriene jeg har hatt før er pga «Løft for å snakke» på epleklokken.

Sikkert troverdig.

Denne uken har jeg hørt på På liv og død, som handler om situasjoner politiets krise og gisselforhandlertjeneste har vært i. Fascinerende innblikk.

Interessant tråd på fugleplattformen.

The Tripitaka Koreana - carved on 81258 woodblocks in the 13th century - is the most successful large data transfer over time yet achieved by humankind. 52 million characters of information, transmitted over nearly 8 centuries with zero data loss - an unequalled achievement. 1/ pic.twitter.com/TaNkmlldhA

— Incunabula (@incunabula) September 26, 2022

Har sett første episode av Andor. Rolig start, men pirrende. Og fortsetter Star Wars klisjeen med at en planet er bare en ting.

Men det er jo sånt man liker det. Og selv om den er sterkt knyttet mot alt det som har vært før, så håper jeg den får være sin egen lille ting.

Det å se Westworld har alltid vært mer for oppleve en kvalitetsproduksjon enn å forstå historien den forteller. Men det må sies at sesong 4 virkelig har skrudd uforståeligheten til 11.

Har sett ca. halvparten av TV 2 sin versjon av tegneseriestripen Lunch. Alt i alt er det en grei variant selv om den har noen problemer. Synes de traff godt med hun som er resepsjonisten Bodil, delvis med Kristine Grændsen som Vanessa.

Ellers så er nok skuespillerene greie nok.

Men problemet etter min mening er at de fleste av rollefigurene er mer tafatte enn det inntrykket jeg har fått av lese Lunch i mange år. Kan hende det er skuespillerene, men jeg tror det handler mer om instruksjonene de får av de bak kamera.

Så som en arbeidsplasskomedie på et interessant format (10ish minutter per episode, full fokus på en «historie») er den interessant. Men som TV-versjonen av Lunch med ordentlige skuespillere faller nok eplet litt langt fra stammen.

Men den er morsom nok og påfører deg nesten PTSD om man har jobbet i sånne type miljøer.