Papirhuset đŸ“ș (endelig ferdig med skvipet)

2023-02-07

Fra en tenkt samtale:

«Gjort noe spennende i helga?»
«Tja, jeg brukte sÞndagen til Ä vaske litt klÊr og hate-se de siste fem episodene av Papirhuset.»

There will be spoilers 📯

SĂ„ var jeg endelig ferdig med Ă„ se denne serien som startet godt, men av naturlige grunner fikk lov til Ă„ fortsette og dermed bli en tynn suppe av hva som gjorde det fĂžrste kuppet spennende (synes det er naturlig Ă„ dele serien opp etter kupp, og ikke etter sesong).

Jeg brukte vel ca. to uker pÄ Ä se de fÞrste to eller fire sesongene (Netflix og IMDB har den som fem totalt, mens Trakt og TVDB har den som tre) eller 31 episoder eller fÊrre (den spanske originalen hadde lengre men fÊrre episoder elns). Det var pÄske. Og lockdown. Og pÄ jobben hadde vi akkurat blitt ferdige med et prosjekt som mÄtte bli ferdig ettersom der vi hadde utstyr skulle bli et hull i bakken.

Men pÄske og lockdown er jo god nok grunn til Ä se pÄ massevis av serier. I min fÞrste post sÄ sammenlignet jeg den litt med Prison Break, en serie jeg i utgangspunktet syntes var spennende, men nÄr jeg ble klar over at den skulle ha flere sesonger (fordi den var en suksess) sÄ surnet jeg pÄ serien, fordi jeg skjÞnte hvordan dette kom til Ä gÄ og kuttet ut.

Men da var det ikke pÄske. Og lockdown. Og helt utslitt etter et stressende prosjekt pÄ jobben. SÄ selv om jeg skjÞnte hvor det bar hen, sÄ var det interessant. En stund.

Samt at det er litt deilig Ä hÞre masse dialog pÄ spansk. Skal ikke undervurdere det Ä se pÄ en serie der dialogen er pÄ et ukjent sprÄk. Og jeg likte intromusikken.

SÄnn historiemessig var nok det fÞrste kuppet sÄnn der passe. For Ä sitere meg selv fra 2020.

Stor bruk av tilbakeblikk for Ä forklare ting som skjer i «nÄtid», plottvister i Þst og vest og nord og sÞr. SÄpeoperalignende dramaturgi og konflikter mellom gisseltakerne, mellom gislene, og mellom gisseltakere og gisler. Tonnevis med kunstig spenning basert pÄ idiotiske valg noen gjorde tidligere i episoden eller serien eller fÞr situasjonen startet.

Grep man er vant med fra andre serier, som f.eks Forbrytelsen. Det er ting man ikke legger merke til om man ser en serie fra uke til uke. Men nÄr man sluker hele serien pÄ ei uke pluss, sÄ blir det grep man blir veldig var pÄ. Den spennende situasjonen pÄ slutten av episode X fÄr ikke samme effekten nÄr man starter Ä se pÄ episode Y tre sekunder etterpÄ.

Jeg husker ikke helt nÄr jeg surnet pÄ Papirhuset, men jeg gjetter nok pÄ at hadde serien sluttet med det fÞrste kuppet og at alle kom seg unna, sÄ hadde jeg nok vÊrt enig i scoren 8.2 som den har pÄ IMDB.

Men har man suksess blir kravet om at man mÄ bygge pÄ suksessen. Det kan hende at planene for det andre kuppet pÄ den Spanske Sentralbanken var noe de allerede hadde kladdet pÄ sÄnn i tilfelle serien ble en suksess. Jeg vet ikke. Men grep som var gode (og sÄnn helt passe) fÄr ikke samme schwungen nÄr de blir repetert. Og repetert. Pizza er godt, men de fleste normale mennesker ville ha blitt lei om det er alt man fÄr servert.

Og for Ă„ sitere meg selv igjen:

Og har man brukt plottvister i stor grad i fÞrste halvdel av serien, sÄ mÄ man jo skru opp volumet i andre halvdel.

Uten at det nĂždvendigvis blir bedre TV av det.

Har nevnt det fÞr at jeg liker kupp-sjangeren. Det er noe med Ä se noen gjennomfÞre en god plan. Og ja, man forventer jo en tvist eller to. Og at de som utfÞrer kuppet har tenkt pÄ alle mulige eventualiteter. Og at det til slutt gÄr bra. Selv om det sÄ hÄrete ut en gang eller to.

Men Papirhuset overskrider all fornuft om hvordan «professoren» klarer Ä forutse og planlegge alt. Egentlig blir det aldri spennende nÄr man vet at alle de gangene det blir hÄrete (Þrten ganger hver episode) sÄ gÄr det bra til slutt, sÄ blir det egentlig ikke spennende.

Jeg sÄ fÞrste episode av siste sesong i september 2021, og brukte da altsÄ 17 mÄneder pÄ Ä se ti episoder.

Men likevel fortsatte jeg Ä se, dog mot slutten var det mest fordi jeg sterkt mislikte alle gisseltakerne og hÄpte at alle sammen skulle bli meid ned.

Fikk dessverre ikke Þnsket mitt oppfylt, men fÄr hÄpe pÄ en liten to-episoders miniserie der Oberst Tamayo reiser verden rundt og rydder opp.

Fordi nÄr man har hatt en serie pÄ 11 hele tiden, sÄ blir det vanskelig Ä gjÞre det mer «spennende». Annet enn Ä ha masse situasjoner der ranerene og politi sikter pÄ hverandre med vÄpen, og til tider skyter fryktelig mye mot hverandre. Og uten at noen egentlig dÞr. Og ser det ut som at noen dÞr, sÄ er de sikkert tilbake i neste episode uansett. Og alt drukner under store mengder med svulmende musikk. Det blir sÄ latterlig.

SÄ nÄr den femte sesongen kommer, sÄ hÄper jeg det er slutten for serien. Og at professoren og gjengen ikke lever lykkelig i paradis nÄr serien er omme. De skal vÊre dÞde eller i fengsel.

Det ble slutten for serien antar jeg, men jeg fikk ikke Ăžnsket mitt oppfylt (vel, noen dĂžde ble det som de smĂžrte tykke lag med patos (bruker nok ordet feil her , men men đŸ€·đŸŒâ€â™‚ïž)).

I retrospekt er det litt fascinerende hvordan min oppfatning av serien endret seg mellom de til halvdeler. Skulle nok bare ha sett det fÞrste kupppet. Til slutt er dette eneste beholdningen fra serien. Bella Ciao altsÄ.