Bestemte meg plutselig i går for å ta en fridag i dag. Sov bittelitt lengre, stakk på Storosenteret og handlet noen småting. Lunsjet på Grisen. Spilt litt FIFA på PS5. Blir vel litt RDR2 snart.
Satte pris på det. Bør være flinkere til å gjøre det litt oftere.
Videresending fra min HEY adresse som jeg kuttet ut etter å ha prøvd tjenesten i et år (men konkluderte at det ikke var noe for meg) ser ut til å virke (har riktignok testet selv før).
Dog litt merkelig at det var noen fra HEY som ville ha meg med på en spørreundersøkelse som bruker av HEY.
Jeg er ingen programmerer, men etter å ha lest meg litt mer opp på hva man kan gjøre i ssh_config, eller mer spesifikt ~/.ssh/config, og brukt litt tid i går og i dag for å strømlinjeforme konfigen min, og redusert den fra 1800ish linjer til 140ish linjer, så har jeg begynt å skjønne litt hvorfor programmerer synes det er godt å redusere antall linjer i koden sin.
Riktignok så er vel 5-600 av de linjene kommentarer jeg har brukt til et script som gjør om ~/.ssh/config til profiler i iTerm.
Men etter å ha lest hvordan man kan bruke LocalCommand i ~/.ssh/config og funnet et annet script for å gjøre om ~/.ssh/config til profiler i iTerm, samt den tidligere lesingen av man ssh_config så fant jeg ut at det var på tide å fikse mitt nåværende ~/.ssh/config monster.
At jeg også har lyst å bruke filen på en annen host pga tmux og iTerm sin tmuxintegrasjon hjalp nok også til.
Det eneste som gjenstår nå er hvordan jeg kan bruke Match i ~/.ssh/config til å slå av eller på opsjoner. Ettersom maskinen jeg vil bruke den på også er ProxyJump for den primære maskinen jeg bruker ~/.ssh/config på.
Dog, å vedlikeholde to forskjellige filer på 140ish linjer hver kontra 1800 er litt mer praktisk gjennomførbart.
Det er litt søtt, men samtidig også litt trist når jeg ser på noen som lager innhold til YouTube har blindtester og det er bare dem selv som gjør det med bind foran øynene mens de prøver å mikse opp smaksprøvene foran seg.
Det skal innrømmes at både logg og anbefalinger på YouTube i disse dager har en overvekt av ting relatert til Red Dead Redemption 2.
Men så kan den jo noen ganger overraske. Greit forklart, og større troverdighet fordi ting ikke er kategoriske. Selv om tittelen kanskje er litt sånn.
I forbindelse med en diskusjon rundt den idiotiske ideen til NRK med å slutte å legge ut podkaster og i stedet begrense det til å være lydprogrammer i sin egen middelmådige app (som jeg kun bruker for å høre Politisk Kvarter eller Dax18), så kom jeg over følgende tut på mastoen.
Nekter å godta at podcaster havner i samme streaminggrøfta som serier og film, der man skal forsøple samtlige enheter med tusen forskjellige apper for å få med seg alt.
Og idéen i en sånn mening er noe jeg finner merkelig. Og minner meg om debatten rundt fotball og betaling for tilgang der.
For det ligger en liten mening der som antyder at ting var bedre før. For hvem vil ikke tilbake til gamle dager når man måtte ha kabel eller kanskje til og med parabol for å få med seg alt. Og det var spredt utover ørten forskjellige kanalpakker. Og rakk du ikke eller glemte at serien gikk på teven den kvelden så kunne du bare håpe på at den ble sendt i reprise. Hvis du ikke var så heldig at du hadde en vhs-opptaker (og litt senere en hd-opptaker). Bare husk på å programmere at du skal ta opp mellom to klokkeslett på en bestemt kanal.
Og håpe at noen ikke se på noe annet samtidig. Om man ikke var så heldig å ha flere tver og dekodere i huset.
På samme vis når fotball begynte å komme på 2000-tallet, og alle var i harnisk over at man måtte begynne å betale for kampene, uten å ta innover seg at alternativet før var at man var heldig om man fikk en kamp i uken, og ekstra heldig om den ene kampen var med favorittlaget. Nå fikk derimot alle mulighet til å se alle kampene til favorittlaget sitt uansett.
Og når en kanal skal velge kamp, så blir det en tendens til å velge de kampene som sannsynligvis bringer inn flest seere og dermed mest reklamepenger.
Personlig så synes jeg det er hakket bedre slik det er nå. Selv om f.eks Viaplay etter min mening har priset seg ut med tanke på Premier League. Men det er for min del. Så viktig er ikke Premier League for meg. Tar meg heller en tur på den lokale puben og ser det der mens jeg tar en øl eller to. Kommer nok til å bli billigere for meg.
Men jeg krever ikke å få med meg alt, det er det uansett ikke tid til. Jeg må prioritere hva jeg vil se.
Det eneste jeg egentlig savner med «gamle dager» er at vi som oftest så de samme programmene samtidig og vi kunne snakke mer fritt om det. Nå må man vise hensyn fordi en av de som sitter rundt lunsjbordet kanskje skal se en serie som var ferdig for tre år siden en gang i fremtiden.
Killing Them Softly er en sånn ekstra midt på treet film jeg har sett ørten ganger før, med mange kjente fjes. Og de kjente fjesene kunne sannsynligvis vært byttet ut med mindre kjente eller til og med ukjente fjes, og den ville neppe vært dårligere. Eller bedre.
Det skal kunne bemerkes at Thorfinn i den amerikanske versjonen av Ghosts har riktig holdning til dansker.
Noen ganger treffer en reklame virkelig godt. Særlig når man bruker samme kaffekopp som jeg drikker av når man er på besøk til sitt moderlige opphav.
Yeah me!
Litt nedtur når man har jobbet lenge, bestiller mat via Foodora, betaler dyrt for en spesiell brus. Og når man får maten så er brusen feil smak og romtemperert.
Litt irriterende akkurat der og da. Ubetydelig i det store bildet.
Dog, skal kunne sies at Aiko er litt rart. Første test med kongens nyttårstale antyder at den blander bokmål, nynorsk, svensk, dansk og et lite hint av nederlandsk.
Sindre Sørhus har jo en del interessante apper som er gratis. Nå har han kommet med Aiko som bruker Whisper. Så sannsynligvis hakket enklere enn å bruke whisper.cpp fra kommandolinja.
Kom til å tenke i dag på hvem Columbo i gårsdagens forferdelige episode minte meg om. Og svaret er Kramer fra Seinfeld.
I dag var det William Shatner som var morderen i Fade in to Murder. Den var litt mer klassisk i stilen.
Begynte jo å titte litt på gode gamle gamle Columbo for en måned siden. Så i dag Last Salute to the Commodore, S05E06. Må sies at den hadde en veldig merkelig vibe sammenlignet med alle før den. Nesten slapstick i formen.
Syre.
Typisk campingting. Bruke tekanne av glass.
Etter gårsdagens post, så måtte jeg teste ut følgende litt nærmere.
Har ikke testet det med den første banken, men normalen er at om det skjer en endring med det biometriske, som f.eks at det legges inn et nytt fingeravtrykk eller ansikt, så vil nettbanken ikke godta å bruke biometri første gang etter at det skjer. Fordi apper har mulighet til å sjekke dette.
Så jeg la inn et nytt tryne i faceid, altså det samme som lå inne tidligere. Fordi jeg har bare et tryne.
Men det medførte som jeg trodde. Begge bankappene krevde at jeg logget inn for å slå på faceid igjen. Det er ikke passkoden fra telefonen som jeg bruker da. Samme med appen jeg bruker for å stemple inn/ut på jobb (greit nok det, er jo også der jeg kan endre hva som er bankkontoen min). Norsk Tipping appen krevde også innlogging med pinkode. Og 1Password krevde at jeg logget inn med hovedpassordet igjen.
En del andre apper, som f.eks ProtonMail brydde seg ei. Og det som var verre var at om den ikke kjenner igjen ansiktet så bruker den passkoden for telefonen. MS Authenticator ga også fanden i at et nytt ansikt var lagt til. Samme med Digipost.
Og med tanke på avsløringen, så skulle jeg ønske noen flere apper kunne få passkode + faceid. Som f.eks epostapper (på den korrekte måten, ikke ProtonMail måten).
Har alltid vært ekstra påpasselig når jeg skal taste inn kode i offentligheten. Skal bli ekstra ekstra påpasselig frem over. Og kanskje endre til en litt mer komplisert alfanumerisk kode.
Selvfølgelig når jeg hører ferdig segmentet i dag så snakker de om at noen av ofrene visstnok brukte biometri, men diverse omstendigheter gjorde at de måtte taste inn passkode, som f.eks at de kriminelle fikk lurt de til å gjøre det.
Dog, observasjoner av folk både på jobb og andre steder får meg til å tro at mange faktisk ikke bruker biometri på enhetene sine, og samtidig ikke akkurat behandler det å taste inn passkoden med varsomhet. Og jeg finner det fortsatt merkelig at man ikke understreker det med biometri (sammen med en alfanumerisk kode) som tross alt er en så mye bedre brukeropplevelse.
Forutsatt at ens trusselbilde tilsier det.
Dog, jeg finner det jo håpløst at det å kjenne til en kode på 4 eller 6 tall kan være såpass destruktiv for ofrene.
Det var nytt for meg at det var mulig å lage et nytt passord til iCloud så lenge man har en enhet som er innlogget og passkoden til enheten slik Joanna Stern opplyser i sin siste meget interessante video (litt morsomt at LastPass trekkes frem som et alternativ). Og at i teorien kan en passkode på seks tall (og kanskje så få som fire) være nok til å endre et komplekst passord til noe annet.
Og jeg skulle ønske at dette var en funksjon det skulle være mulig å slå av. Fordi min passordhygiene nok er hakket bedre enn hvermannsen.
Men det er litt frust at kanskje den viktigste forholdsregelen de fleste kan da med tanke på dette problemet er faktisk å bruke touch eller faceid. Da taster man ikke inn koden så ofte, og blir kanskje litt mer bevisst på forholdene rundt seg når man eventuelt må taste den inn.
Så når tiltak mot dette problemet blir listet opp så anbefales følgende:
- Skifte til en alfanumerisk kode
- Være veldig bevisst på når og hvor man taster inn kode (og som en innskutt bisetning, bruk touch eller faceid)
- Tenk på å kanskje bruke en annen passordhåndterer
Ikke så uefne råd sånn i bunn og grunn, men det minner meg litt om arbeidsgiver som under en tidligere sikkerhetsmånedmail hadde følgende rekkefølge på hva man skulle gjøre om man mistet eller ble frastjålet mobilen:
- Sperre simkortet
- Endre passord på jobbkonto
- Varsle brukerstøtte
- Prøve å fjernslette telefonen
Personlig er jeg av den oppfatning at denne rekkefølgen er håpløs. Min rekkefølge ville ha vært:
- Prøve å fjernslette telefonen
- Endre passord på jobbkonto
- Varsle brukerstøtte
- Sperre simkort
Suksessen for å fjernslette en telefon er hakket større om den har et aktivt simkort i seg.
Men tilbake til rådene Joanna Stern ga mot slutten av videoen. Min rekkefølge ville ha vært:
- Bruker du ikke touch eller faceid, så begynn å bruk det.
- Endre til å bruke en lengre alfanumerisk passkode (bruker man bare tall så er det talltastaturet som kommer opp)
- Bli veldig bevisst på hvor og når man evt. må taste inn passkode om tøtsj/faceid trengs å fornyes eller har feilet pga lys eller andre forhold.
- Så vurder passordmanagersituasjonen. Men har man gjort 1 til 3, så bør ikke dette nødvendigvis være et steg man foretar seg. Dog, det virker jo som om f.eks amerikanske bankapper er litt rare.
Dog, det er jo sånn at forskjellige mennesker har forskjellige trusselbilder. For noen er trusselen familie/partner, og da kan biometriske løsninger være en svakhet. Men er den største trusselen skuldersurfing, så er jo touch eller faceid en bedre løsning.
Det er vanskelig å skuldersurfe etter passkoden om du aldri taster den inn i offentligheten.
Ikke hørt ferdig hele segmentet på siste The Talk Show der Gruber og Marco snakker om dette, men jeg blir litt oppgitt når man diskuterer lengden på passkoden når løsningen i det store og hele for de fleste er å bruke touch eller faceid (jaja, det var litt annerledes under pandemien). Samt at det er ting som tyder på at amerikanske bankapper ikke nødvendigvis er de beste når det gjelder innloggingsikkerhet.
For mine to banker så har den ene appen bankappkode som jeg setter selv, og som ikke lagres i iCloud Keychain (i tillegg til faceid), mens den andre har en kode som bare kan settes via nettbanken på web (i tillegg til faceid).
Har ikke testet det med den første banken, men normalen er at om det skjer en endring med det biometriske, som f.eks at det legges inn et nytt fingeravtrykk eller ansikt, så vil nettbanken ikke godta å bruke biometri første gang etter at det skjer. Fordi apper har mulighet til å sjekke dette.
Strengt tatt bør alle apper som lar deg bruke biometri for å gi tilgang til appen også kreve at man setter en pinkode eller passord for de tilfellene der biometrien er endret eller biometri ikke virker. Og denne pinkoden kan man etter min mening gjenbruke på enheten, den må bare være forskjellig fra passkoden til telefonen.
Jeg er ingen ekspert på brukeropplevelser, bortsett fra at jeg er en bruker og opplever ting.
Men jeg tror jeg kan fastslå at å måtte avbryte oppsett av noe nytt og dyrt etter to steg fordi kontrolleren må lades mer er en opplevelse som har noen mangler.
For noen uker siden så jeg en toot som snakket om siste episode av en Star Wars podcast som hadde det gode navnet Hoth Takes. Ble jo litt nysgjerrig basert på episodebeskrivelsen og lastet den ned.
Basert på denne ene episoden, så kommer jeg neppe til å høre mer på den. Det hjelper ikke at stemmene til vertene ikke akkurat var vellyd i mine ører, men hovedgrunnen er jo at jeg innser at det å diskutere i nitidig detalj om alt mulig i dette universet faktisk ikke er så veldig spennende. Jeg liker å snakke om filmene og seriene med folk jeg kjenner, men å foreta et dypdykk ala
Recent Star Wars projects like Obi-Wan Kenobi and Andor have shown us the strengths and weaknesses of the Imperial surveillance state. But how effective are the Empire’s cameras, databases, and scanners, and how well do storytellers justify the failure of this technology to snare our heroes and stamp out the Rebellion?
faller utenfor interessefeltet mitt. Og litt fordi at jeg innser at det er tross alt to hovedgrunner til at ting er slik de er i de fleste film og tv-univers.
- De er barn av sin tid når de ble lagd
- Fordi fortellingen krever det
Derfor blir det en liten krasj mellom det de sier om f.eks stormtroppene og hva vi ser de gjør i filmene.
Jeg har satt pris på å høre The Incomparable sine podcaster om Star Wars fordi de er sånn akkurat passe i stilen. Du har de som er supernerder og kan alt, så har man de som er normale filmelsker som liker universet. Og diskusjonene blir deretter.
Å høre på noen amerikanere som har fantasi til å problematisere en hver liten detalj uten å ha fantasi eller kunnskap om verdenshistorien til å finne en plausibel forklaring blir i lengden sannsynligvis veldig kjedelig. Det bør ikke være så vanskelig å se for seg at et imperium kanskje ikke har like god kontroll på alle planeter i de ytterste delene av en galakse som de har på planeter i sentrum av galaksen. Tror det er nok eksempler på dette i verdenshistorien.
