Har en stund tenkt på å rangere de forskjellige sesongene av Taskmaster, men kladding viser at det er bortimot umulig oppgave. Bortsett fra å dele ut sisteplass. Det er uten tvil sesong 8.

Sesong 1-7 og 9-14 er i London. Sesong 8 befinner seg i Bortvekkistan.

Små ting som gir litt glede. En håndkleholder med sterke magneter, så man henge håndkleet hvordan man vil og slipper å irritere seg over at de «innebygde» blir ødelagt.

Så på Knives Out for nte gang. For en fantastisk film. Noe som gjør Glass Onion litt skuffende når man sammenligner.

Får legge mesteparten av skylden på pandemien.

Sjangeren whodunnit (mest vant til den med to n-er) er en liten favoritt både på skjerm og papir.

Desverre så finnes det ikke en wikipediaside for «mordgåte» eller «mordmysterie» som vel er de to beste alternativene (eventuelt bytte ut mord med drap). Ulempen er vel kanskje at disse to/fire alternativene også brukes i omtale om virkelige drap, mens jeg tviler på at det samme skjer i Sverige med pusseldeckare.

Uansett, en liten språklig digresjon.

See How They Run er etter min mening et medlem av klubben gode mordmysterier.

In the West End of 1950s London, plans for a movie version of a smash-hit play come to an abrupt halt after a pivotal member of the crew is murdered. When world-weary Inspector Stoppard (Sam Rockwell) and eager rookie Constable Stalker (Saoirse Ronan) take on the case, the two find themselves thrown into a puzzling whodunit within the glamorously sordid theater underground, investigating the mysterious homicide at their own peril.

Og skuespillet handlingen er lagt rundt er The Mousetrap som er det teaterstykket som har rekorden for å ha vært spilt flest ganger.

Sam Rockwell er god som inspektør Stoppard, men høydepunktet er uansett Saoirse Ronan som konstabel Stalker. Meget sjarmerende, og absolutt et høydepunkt at hun fikk bruke sin irske aksent. Har sett få filmer med henne, men jeg gjetter på at fremstillingen av Stalker er nærmere hennes personlighet enn hva Hanna i filmen med samme navn er.

Ellers synes jeg persongalleriet, i alle fall de som er involvert i teaterstykket, blir litt vel like hverandre og vanskelig å kjenne igjen hvem de er.

Dog, absolutt en severdig film om man liker sjangeren.

For noen dager siden leste jeg litt på en reddittråd at å si at man slo av en serie eller film etter fem minutter av første episode ikke er en anmeldelse.

I utgangspunktet enig i det. Selv om jeg har sett såpass mye tv at jeg ofte skjønner på hvilket nivå en serie vil legge seg på etter kort tid.

Av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på den når jeg begynte å se på miniserien Treason i går på Netflix. Jeg skjønte hvor dette bar. Om ikke etter fem minutter, så etter første episode.

Dette var

Noe som var litt skuffende. Med tanke på at det var noen kompetente skuespillere med. Og den handlet om spionting.

For dette var hjelpeløst dårlig. Så ekstremt lite troverdig. Jeg forventer ikke at alle spionserier skal ha troverdighet som Le Bureau des Légendes. Men det hadde vært kjekt med et hint av det. En homeopatisk dose av realisme. Men det finnes ikke.

Likevel «så» jeg alt. Mest fordi jeg ikke ville bruke så mye energi på å følge med eller bruke opp en av de gode seriene for å få tiden til å gå.

Dette var en interessant post sånn på generelt grunnlag.

Why is unsolicited advice so annoying?

At best, it is draining and exhausting. Most people just want to post in peace. Unless you’re on Quora or the specific questions-focused forums, the general function of social media and the internet is not asking for advice about every little thing. Maybe it’s just venting. Maybe it’s saying something funny.

Anbefaler å lese posten, men kortformen er:

Svarer du faktisk på et spørsmål. Om det er et spørsmålstegn til slutt så kan det faktisk være et en invitt til å gi svar. Anta også at personen faktisk har googlet, binget, ducket osv. Sjekk etter om det er mer informasjon i tråden. Spørsmålsstiller kan ha gitt mer info enten helt uavhengig eller i samtaler/poster med andre.

Er hjelpen du tilbyr hjelpsom nå? Om noen har et problem med Windows, så er det lite hjelpsomt å anbefale å bytte til Linux eller Mac (som alle har sine egne problemer). I samme klasse kommer også «morsomme» svar. Eller kjepphestsvar. Du vet, de som skylder på muslimer/jøder/innvandring/5G/illuminati på alle spørsmål. Selv på «hva er 2+2?».

Og ikke rett på skrivefeil (om det ikke er veldig relevant for evt. googling personen evt. gjør).

Og det motsatte er også sant, å stille spørsmål man ønsker å ha gode svar til har også noen krav. Men det får bli en annen dag.

Ikke at jeg har planer om å skifte ut min 2020 (née 2018) Mac Mini til en med M2/M2 Pro. Men synes i alle fall at sammenligningen mellom en Mini med M2 Pro eller en Mac Studio med M1 Max eller litt interessant sånn prismessig. I alle fall om man øker til 32GB minne på Minien.

Åja, man må bruke Epilogue for å poste om leste bøker for at det skal telle mot lesemålet. Synes det er litt tungvindt. Så kommer vel en midlertidig post for å fikse den biffen snart.

Prøver å bruke Reddit litt mer (før i tiden har det bare vært lesing der når jeg hatt fått linker dit fra andre steder (les Twitter (som oftest)).

Leste en tråd om å kjøpe media på disker, ikke stol på strømmeselskapene eller kjøpe det digitalt. Fordi fysisk media varer evig. Not. Tidens tann rammer alle. I tillegg er det jo litt upraktisk om man skal flytte.

For en som faktisk har kjøpt en film på salg på iTunes fordi jeg ikke giddet å reise seg fra sofaen, lete etter samme filmen som dvd eller blu-ray som jeg visste var i bokhylla og samt å irritere meg over å bruke PlayStation som avspiller og spillkontrolleren som fjernkontroll så er det jo en holdning som virker rar for meg. Jeg har også kjøpt film på iTunes fordi det faktisk var noe feil med blu-rayen og det var for lenge siden jeg kjøpte den at det ikke var noe vits å reklamere.

Samt at jeg hadde lyst til å se filmen akkurat der og da.

Hadde jeg hatt et skikkelig hjemmekinoanlegg med projektor og mer til. Og uendelig med lagringsplass. Så hadde det kanskje sett annerledes ut. Uansett, det er ikke filmer jeg ser mest av på strømmetjenestene, det er tv-serier. Og mange av de er uansett ikke tilgjengelig på disker.

Samt at det er veldig få ting jeg ser på nytt og på nytt (regner ikke med de seriene jeg spiller av som innsovingslyd som repeterende titting).

Er det irriterende at HBO Max har fjernet noen serier i en skattemanøver. Jau. Men det er ikke som om jeg ikke har 1000 ting i backloggen over hva jeg vil se. Trekker bare på skuldrene. Og ser på en annen serie. Eller film. Er ikke nok timer i døgnet til å se på alt det gode som er tilgjengelig uansett.

Dog, jeg har en forståelse for at de som har småttiser som ser på samme film eller serie ørten tusen ganger om dagen at man kjøper inn fysisk medie sånn for husfredens skyld i tilfelle noe forsvinner fra strømmetjenesten eller internett faller ut.

Jeg skjønner litt frykten for å miste tilgangen til noe man holder kjært. Og jeg har noen ting i den kategorien jeg også. Men samtidig så tror jeg at jeg overlever. Det er så mye annet å se uansett.

Ferdig med 3. sesong av Jack Ryan. Fortsatt en helt grei spionactionserie som tydeligvis er inspirert av nyhetsbildet. Selv om det er noe jeg ikke skjønner med det geopolitiske slik situasjonen er i denne sesongen. Russland har tydeligvis tatt kontroll over Ukraina, for hvordan skulle de ellers kunne plassere ny SAM-batterier nær grensen til Slovakia. Og det forekommer meg rart at en enkelt destroyer fra US Navy er i Østersjøen helt alene, uten at det er sammens med skip fra andre NATO-allierte som har interesser der.

På den andre siden er jeg bittelitt lei av at enkelte serier alltid må toppe hele driten med hva som står på spill. Alt må ikke handle om tredje verdenskrig/jordens utslettelse/kjemperomstasjon som kan sprenge planeter/osv. Og det begynner å bli ganske så utspilt at noen av de nærmeste fortrolige bedriver renkespill.

Men severdig, selv om Jack Ryan er litt vel Supermann slik at flyr rundt i Europa.

Ferdig med No Plan B av Lee Child og Andrew Child (Lees yngre bror). Meg bekjent så er dette bok nummer 3 av de 4 de skal samarbeide om før Andre Child tar over jobben med å skrive om Jack Reacher på egenhånd (som nå er oppe i 27 bøker (og jeg har lest de alle)).

Som vanlig så er Jack på et mindre sted, denne gangen i Colorado. Han observerer noe, blander seg inn, nøster opp noe jævelskap og rydder opp. En dose med relativt sterk kvinneskikkelse. Klassisk Reacher. Og relativt «unputdownable» som forlaget sier om bok 27. Og det har de rett i, relativt sett. At det tar litt lengre tid å lese nå enn før er mer mitt problem enn boken.

For å parafrase meg selv fra tidligere

Men man vet hva man får med en Reacher, og har man lest de foregående 26 så kan man like gjerne lese denne. Høres ikke akkurat som strålende omtale, men jeg likte denne.

Og ja. Jeg likte denne. Det er alltid litt opp og ned med Jack Reacher. Noen ganger er situasjonene han havner opp i litt for tilpasset det aktuelle nyhetsbildet det året boken kommer ut. Noen ganger er det litt mer generisk. Jeg foretrekker sistnevnte. Og sistnevnte er hva denne boken faller inn under. Det er også en interessant vri på historiefortellingen i No Plan B som jeg ikke tror har vært tilstede i Reacher før. Jeg kan ikke huske det i alle fall.

Jeg lot meg underholde.

Ikke at jeg skriver i detalj om hva som skjer, men for enkelte kan deler av det som følger inneholde i spoiler(e) i større eller mindre grad for de to filmene med Benoit Blanc.

Glass Onion(tidligere kjent som Frøken Glass Onion: A Knives Out Mystery *himle*) er andre film om Benoit Blanc, grlimrende spilt av Daniel Craig.

Jeg brukte ikke så mange ord om Knives Out etter å ha sett den på kino, men var kanskje den filmen jeg likte best det året. Glass Onion er samme type film men samtidig ikke helt. Det kan selvsagt ha noe med pandemien og begrensinger i hva, hvor og hvordan man kunne filme en slik film.

Personlig synes jeg Knives Out i utgangspunktet også hadde en bedre setting enn hva Glass Onion fikk til, pandemi eller ei. Stor fan av Janelle Monáe, men hun hadde mindre å spille på enn hva Ana de Armas hadde i Knives Out. Mesteparten av det var nok hvordan mordmysteriet var bygd opp i den første versus den andre.

Og litt hvordan man fortalte historien. Synes det er morsomt hvordan man i Knives Out får samme situasjon vist forskjellig ut i fra hvordan hvem som forteller. Det har man ikke i Glass Onion.

Motivene til rollefigurene i Glass Onion føles også svakere. Mye av det kan ha med at drapet som skal etterforskes egentlig skjedde flere dager før filmen starter og det tar lang tid før vi får vite det. Og at motivene for det drapet man som seer tror skal skje ikke akkurat føles som de sterkeste. Der Knives Out hadde endring av testamentet og sterke økonomiske motiver for alle involverte, så er det en svakere miks i Glass Onion.

På Letterboxd ga jeg Knives Out 5 stjerner, mens i går ga jeg Glass Onion 4,5 som jeg dog kommer til å endre til 4.

Strålende film, det var bare at Knivs Out stråler mer.

Rapport fra det moderlige opphav antyder at klagen jeg sendte til fylkeskommunen har hatt effekt og at det visstnok var særs bra brøytet for første gang på alltid… vel, på mange år i alle fall.

Jeg var litt meh til første sesong av Slow Horses, men samtidig:

Men sett opp antall titler i bokserien, de små hintene om en interessant forhistorie for enkelte av figurene (og forhåndstitten på sesong to som ser veldig ferdig ut) og ikke minst alle de store navnene som er med (Oldman, Scott Thomas, Pryce) så gleder jeg meg til fortsettelsen. Forhåndstitten så interessant ut.

Og jeg gledet meg ikke forgjeves. Syntes sesong 2 hadde en mer interessant historie. Og var litt mer old timey spion enn nymotens. Veldig lite «høyteknologisk bibbelbabbel».

Greide endelig å få en kombo av ord, ranking og poeng i Spelling Bee som den pubertale gutten i meg syntes var særs LOL.

Har sett noen innspill mot nye sykkelfelt her i nabolaget og andre steder i Oslo. Ting tyder på at førstnevnte kanskje er mer til for å oppnå måltall. Noe som er tåpelig.

Men mange har lignende argumenter ala disse.

fjerningen av parkeringsplassene vil føre til høyere fart, mer støy, høyere klimagassutslipp og større ulykkesrisiko

Noe som betyr at naboer (les bilister) mener den største risikoen/problemet er at andre bilister er rævhol.

Det er ofte litt morsomt/frusterende hvordan vi aldri ser ut til å lære av fortidens feil, bortsett fra å fortsatt bruke samme argumenter for hvorfor man skal gjøre samme dumme tingen om og om igjen og forvente et annet resultat. Interessant video fra Not Just Bikes.

I forbindelse med at noe jeg hadde bestilt i forrige uke var sendt i dag, så la jeg merke til at siste linje i eposten var som følger:

Denne meldingen er sendt til deg fra nShift og erstatter ikke andre adviseringer du får fra transportørene

For en som har prøvd å fornorske «purchase» til purkasere, så føltes jo dette som en veldig fornorskning av et engelsk ord. Og tankene gikk jo til «advice». Og det føltes jo helt feil ut i denne sammenhengen. Dog, alternative betydninger for ordet tyder på at det var feil konklusjon basert på superenkel forskning (AKA teh google).

Uansett, SNL (i betydningen Store Norske Leksikon) ga følgende definisjon på ordet «advisere»:

Advisere betyr underrette, sende advis eller sende melding om. Ordet er nå lite brukt.

Og at etymologien er fransk.

Advis ga litt mer info:

Advis er en melding eller et varsel om noe som vil inntreffe. Ordet har vært lite i bruk etter 1940.

Ordbøkene dott enno hadde ikke ordet i sine lister, mens NAOB hadde følgende oppslag.

Så tydeligvis ikke noe nytt ord, bare et ord som har falt ut av bruk (selv om det virker som enkelte firmaer innenfor varetransport har brukt det mot sine kunder i produktbeskrivelser (altså rettet mot bedriftene som sender varene sine til sluttkunder), men det er første gang jeg har opplevd (eller mer korrekt kanskje, lagt merke til det) å få det som sluttkunde.

Har brukt helgen til å se på Kaleidoscope på Netflix. En heistfilm (høyt på listen over favorittsjangre) som visstnok skal være litt utenom det vanlige. Fordi man skal kunne se på episodene i hvilken som helst rekkefølge.

Black er introepisoden på under minuttet som forklarer konseptet.

Ellers hadde jeg følgende rekkefølge:

1. Green
2. Yellow
3. Blue
4. Violet
5. Orange
6. Red
7. Pink
8. White

IMDB har det som Yellow, Green, Blue, Orange, Violet, Red, Pink, White. Og slik jeg tolker tvdb så er White siste episode for alle. Black and White. Makes sense. De har den som Yellow, Green, Violet, Blue, Orange, Red, Pink, White.

Lurer på hvor tilfeldig Netflix har gjort det. For om jeg ikke regner feil så skal det finnes 5040 forskjellige kombinasjoner (forutsatt at White er siste episode for alle, hvis ikke er tallet 40330). Tror ikke jeg gidder å teste alle komboer. Men kanskje mot slutten av året bruke Random dott org til å lage en alternativ rekkefølge for meg.

Synes rekkefølgen jeg så den i var helt grei, naturlig nesten. Men tror uansett rekkefølge hadde sett grei ut. Men vi som seere av film og serie har jo blitt mer og mer vant til det ettersom flere og flere skapere leker med fremblikk og tilbakeblikk og fortelle en historie fra flere synsvinkler.

Personlig liker jeg den formen for leking, selv om det er vel med det som alt her i livet, alt med måte. Jeg har ikke et stort behov for flere serier som kan sees i tilfeldig rekkefølge. Behovet for gode heistfilmer/serier er derimot større.

Tok også litt tid før at jeg skjønte at Peter Mark Kendall og Jack Quaid ikke var samme person.

Jeg lot meg underholde, selv om det sannsynligvis hadde vært bedre om det var strukturert som en normal historie. Giancarlo Esposito gjør en god rolle (sammen med alle de andre, en variert gruppe med interessante skuespillere).

Så den er severdig etter min mening. Selv om det kanskje ble litt mye gimmick, så synes jeg fortsatt den er litt fascinerende lagd.

Noen i nabolaget har fest, eller jeg håper det er vorspiel, med høy flaskeføring (antar jeg) og delvis allsang. Litt irriterende.

Med tanke på at snøbrøytingen er sådär, det skal bli regn og plussgrader kommende uke, så var det på tide å kjøpe piggsko i dag. Så var innom Storosenteret og fant det jeg tror er en grei modell.

Angret jo for litt siden med å ikke ha bestilt en PS5 når det var mulighet til å prøve på noe til en fornuftig pris. I dag gjorde en bekjent meg klar over at Elkjøp hadde samme pakke med lagerdato i begynnelsen av februar. Tar nok lengre tid, men har bestilt.

Oh beibi. Var kjapp nok for Ivory beta.

Ack, Apple har delvis gjennomført den ikke-ønskede endringen i TV-appen. Jeg ser at «Neste» fortsatt er den første linjen, men øverste halvdel er nå overtatt av «reklame», og når jeg flyttet ned til «Neste», så får jeg ikke lengre et bilde fra neste episode som før. Klage sendt.

Dette var en interessant video om Space Cadets, en realitylureserie fra 2005.