Så var vi ferdige med historien om Ted Lasso. Eller er vi. Kanskje. Kanskje ikke.

Det er i alle fall lagt opp til at vi vår se mer om AFC Richmond, med eller uten Ted Lasso. Så får vi se om Apple er villige til å betale for det videre. Noe jeg antar de er.

Så jeg antar historien fortsetter med fokus på The Greyhounds. At boken til Trent Crimm endres fra «The Ted Lasso Way» til «The AFC Richmond way» (eller noe i den duren, jeg har bare sett episodene en gang) føles jo i så måte som et frempek.

Jeg har jo kuttet ut Twitter, og vært veldig konservativ med å utvide hvem og hvor mange jeg følger med på Mastodon. Men jeg har jo sett noen hint om at noen synes årets sesong har vært veldig opp og ned, med en del dårlige episoder. På sett og vis kan jeg jo forstå hvor de kommer i fra, men for min del har årets sesong vært mer en akseptabel.

Jeg har kost meg med alle episodene, og selv om ikke alle kan være vinnere, så har de etter min mening vært sterke episoder.

Som nødvendigvis ikke har vært lagd for å fortelle historien i sesong 3, men legge grunnlaget for evt. sesong 4 osv. Kanskje. Hva vet jeg om dette faget. Jeg vet bare at jeg har satt pris på alle sesongene med Ted Lasso.

Og basert på siste sesong, så har jeg på følelsen av at mye er lagt opp til at historien skal fortsette uten Ted Lasso. Det kan hende jeg husker feil, men det føler ikke som om han har vært så sentral for historien denne sesongen. På sett og vis har Jason Sudeikis nådd den naturlige endestasjonen for Ted Lasso. I denne omgang. Men det er alltid en åpning for at han kommer inn som en reddende engel en gang i fremtiden om serien fortsetter.

For min del er det to serier som definerer pandemien. Den ene er Ted Lasso, som var akkurat den typen serien man trengte. Og den andre var Taskmaster og den norske avleggeren Kongen befaler. Men på sett og vis er det Ted Lasso som er selve serien. Ting hadde vært så meget bedre om alle hadde vært litt mer som Ted Lasso. Inkludert meg.