Rustent.

Bloonface har en litt bedre og mindre nedlatende bloggpost om Meta og Mastodon.

Etter gårsdagens klikkhoreri så bestemte jeg meg for å rett og slett for å ikke følge han i alle kanaler, og i stedet foreta et bevisst valg med å besøke siden hans i stedet når jeg følte for det.

Som jeg gjorde i morges. Og leste følgende post.

What strikes me about this FAQ is that nearly every question has no basis in reality. It’s calming the irrational fears of people who view Facebook as a corporate bogeyman.

Tja. Ikke at jeg tror alle valg Meta tar er gjort for å ødelegge verden. Og at alle konsekvenser av deres handlinger har vært tilsiktet. Så er det jo faktisk ikke en irrasjonell frykt. For de gjør jo mye som ikke er helt på det rene. Som f.eks Onavo. Og finner det jo litt ironisk at Gruber som ikke har vært den største fanen av hva Meta gjør ikke skjønner at mennesker som har «flyktet» fra andre sosiale medier kan være litt bekymret for hva det betyr.

Personlig synes jeg spørsmålene som er formulert i bloggposten til Eugen Rochko er alt annet enn irrasjonell.

Fordi de fleste av oss er faktisk bare brukere og ikke skjønner alle detaljene rundt protokollen. Hva føderasjon faktisk innebærer. Og at det periodevis har vært voksesmerter for mange servere siden Elmo tok over Twitter. Og at det har vært enkelte banale spamforsøk.

Jeg er i utganspunktet ikke uenig i Gruber sitt standpunkt om at det er tåpelig å signere en avtale om å blokkere Threads på forhånd. Det får være opp til den enkelte instans og dens brukere. Personlig hadde jeg sett det som en fordel om de folkene som fortsatt henger igjen på Twitter eller kanskje bruker Bluesky begynner å bruke Threads i stedet som forhåpentligvis snart får støtte for ActivityPub slik at jeg kan følge dem fra den instansen jeg henger på (social.lol og bare bruke Ivory til å lese postene.

… but those fears have no more basis in reality than worrying about monsters who live under your bed.

Joda, helt greit å infantilisere meningsmotstandere. Meta er et selskap som lever av spore og vite mest mulig om alle på jorden. Det er et selskap som avdekker forbindelser mellom mennesker som man helst ikke vil være kjent (f.eks har det vel vært saker der pasienter til en psykolog har blitt matchet sammen fordi de har vært på samme sted). Andre har fortalt om pseudonyme profiler som har fått sitt ekte navn påsmurt profilen uten personens vitende. Det er et selskap som har salg av reklame som sin primære inntektskilde. Det har vært voksesmerter på mange instanser hver gang det har vært en flukt fra Twitter. Det er naturlig at folk lurer på om man kan følge brukere på Threads når de blir en del av føderasjonen. Og hvordan det blir med moderasjon. Det er jo ikke som om moderasjon er en ting Meta har bommet litt på. Du vet, folkemord og sånt. Og det er jo ikke som om Gruber har skrevet tusen ord om ting han var glad i som han mener er ødelagt av Meta.

Dog, det er jo en ting som kanskje fortjener litt korreks. De siste dagene har det vært mange som har prøvd seg på gotcha med å sammenligne personvernsmerkingen i App Store mellom Threads og den offisielle Mastodon klienten. Noe som er litt misvisende. Jeg så en tråd fra en tidligere Google (tror jeg det var) ansatt som har jobbet med regelverket rundt hva som regnes av datainnssamling i de forskjellige appstorene. Som jeg ikke finner igjen (og her er vel en av svakhetene med masto, søk er litt begrenset (som kan være en dårlig og god ting)).

Men poenget til hen var, om jeg husker korrekt, at når den offisielle klienten sier at «ingen data samles inn», så er det en sannhet med modifikasjoner. Fordi instansen du logger deg inn på vil jo f.eks få epostadressen din. Ipen du logger inn med og bruker klienten i fra. Det kan hende at du laster opp bilder med exif-informasjon om lokasjon. Den logger jo naturlig nok hvem du følger og hvem som følger deg. Når du besøker en profil du ikke følger blir jo dette sannsynligvis logget som en del av API-interaksjonen. Ingen tvil om at Threads er verre, men noe data blir jo samlet i kortere eller lengre periode når man bruker Mastodon, uansett instans.

Jeg har alltid satt pris på Grubers punditry, ettersom han som oftest er gjennomtenkt og argumenterer godt for seg, selv om jeg ikke alltid er enig med ham. Men akkurat her virker det som om han skyter fra hofta for klikkhoreri og engasjement.

Men, med tanke på grunnen til at jeg slo av autofornyelse av Dithering, så begynner jeg nesten å tvile på vurderingsevnene. Hvem er det som har radikalisert han?

For i mine øyne var det svaret en pinlig platthet og et symptom på fremtidig utvikling.

Føler ikke jeg bommet på den i november 2022.

Var ikke klar over at Gruber drev med klikkhoreri.

Threads is the most fun, most interesting new product of the year, and no one in the E.U. can use it, or will be able to use it anytime soon, because their own elected officials passed a law that effectively bans it. Nice job. Have fun over here in the library.

Jeg må si at jeg simpelthen elsker alle som dømmer et softwareprodukt etter det første minuttet.

For noen år siden skiftet jeg macOS fra å kjøre med engelsk språkdrakt til norsk. Litt fordi jeg var vant med det fra iDingsene, men mest fordi jeg hadde lyst til det.

Var en liten overgang den første tiden, men generelt gikk det greit fordi den gjengen som oversetter gjør en bra jobb (dog, Prosedyreredigering er litt rart).

Men i dag, når jeg prøvde på å lage en en snarvei i Snarveier var det litt upraktisk. Når alt er oversatt så blir det litt knotete å finne hva de i hovedsak engelske eksemplene bruker heter på norsk. Heldigvis kan man jo på macOS endre språket for en enkelt app.

Hadde en gjentitt av John Wick Chapter 2 i går. Nærmere den første når det gjelder den underliggende mystikken enn tre og fire, men du skjønner at grunnlaget for det blir lagt i denne filmen. Kvalifisert gjetning er jo fordi at med denne så visste de at de også skulle lage en tredje film, så dermed kunne de begynne å jobbe med mystikken. Tyvärr.

Fortsatt like spektakulær voldskoreografi. Fortsatt en severdig film om dette er sjangeren for deg.

Gjør nok et forsøk på å prøve å like Apple Podkaster (litt fordi den fungerer bedre på Apple Watch).

I går bestemte jeg meg litt overraskende for å se på det jeg garantert regner med å være siste fortestilling med Harrison Ford som Indiana Jones, i Indiana Jones and the Dial of Destiny.

Overraskende nok faktisk hele 15 år siden forrige film, Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull. En film som jeg i 2009 en gang kvitret følgende om:

Late to the party, men Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull var dørgende kjedelig.

Min filmsmak kan jo ha endret seg siden den gang, men jeg tror jeg ville ha ha samme oppfatning om jeg hadde sett den på nytt.

Dial of Destiny derimot, det er en film som er helt greit. Extra medium. Jeg lot meg underholde. Harrison/Indiana spilte sin alder. Mads Mikkelsen er en herlig slemming. Phoebe Waller-Bridge er en herlig snilling (tvilen kommer tiltalte til gode).

Det eneste problemet er at den lider av samme problem som alt så for mange filmer. Den er for lang. Det er ingen grunn til at denne filmen skal være over 2,5 timer.

Akkurat det med lengden på moderne filmer er en ting jeg aldri kommer til å gi meg på. Med mengden reklame før filmen så må man sitte i salen i tre timer før alt er ferdig.

Og hvordan Odeon oppfører seg er mat for en fremtidig post.

Raust tilbud for å få gratis frakt.

Kan se ut som Twitter de siste dagene har gjort det helt umulig å se noe innhold på Twitter uten å være innlogget.

Må jo kunne sies å være et interessant valg.

Er ganske så sikker på at jeg vil reagere på cirka på samme måte som Jennifer Lawrence når hun spiser kyllingvingen med Da Bomb.

Anbefaler å se hele, men selve moroa starter etter ca 14 minutter. Har vært mange vidunderlige gjester og reaksjoner på Hot Ones, men denne er nok den beste og mest sjarmerende til nå.

Som nevnt, så har jeg jo sett John Wick: Chapter 4 sist helg. Og for syvende gang får jeg nevnt Khoi Vinh sin anmeldelse av John Wick: Chapter 3 - Parabellum. Du vet, den som starter slik:

This is what usually happens: a film creates a compelling fantasy world and fans clamor for more. So sequels build that world out, they show more of its mechanics, its people, its history. But “John Wick: Chapter 3 - Parabellum” demonstrates one little acknowledged principle of escalated world building: the inevitable outcome is bureaucracy.

Og det er ikke vanskelig å være enig i denne observasjonen:

But with each installment, sequels tend to tip that balance towards revelation and away from mystery. Things that were at first only suggested become explicit, mysteries are explained, and idiosyncrasies metastasize into red tape.

Det er ikke helt Liam Neeson klatrer over et gjerde i Taken 3.

Men det er noen av bevegelsene når Keanu dropper til gulvet og skal bryte motstander til bakken med føttene at man begynner å skjønne at han snart begynner å bli 60. Jeg antar at det er han som fortsatt gjør en del av stuntene sine selv.

Men alt i alt er jo filmen grei. Det er fortsatt mye av det man liker med John Wick (naturlig nok med tanke på hvor lang filmen er). Fortsatt vellagd. Vakker «koreografi» under skytescenene. Det er en scene som får tankene til å gå til en scene som ligner i Minority Report. Bill Skarsgård har et tryne som passer til en antagonist, men kanskje ikke i den fjerde John Wick filmen når han spiller en person som har vært ukjent frem til da. Da hadde jeg kanskje foretrukket en eldre kar som antagonist.

Men jeg synes lengden er litt problematisk. Det er ingenting i filmen, eller historien om John Wick som tilsier at den må være nærmere 3 timer enn 2,5. Ei hjelper det heller at man mot slutten har en scene på en lokasjon som til slutt føles mer parodisk enn smertefull (antar at sistnevnte var målet for filmskaperen) og får meg mer til å tenke på trappescenen i den tredje Mannen med den nakne pistol filmen.

Jeg betaler for Matter og er nøgd med det. Fan av at den ikke nødvendigvis bare sender en URL til Matter, som så henter innholdet. Fordi om du har siden oppe i nettleser, så blir det lagret. Kjekt om det er ting bak en betalingsmur, eller man har tilgang til begrenset antall artikler (var et tilfelle der den ikke gjorde det med en Medium artikkel, så kan jo være noe avtale der som er litt kjipt). Har jo brukt både Instapaper og Pocket før, men nevnte funksjon fikk meg til å gå for Matter for all lesing jeg vil utsette og til slutt ta «ta konkurs på» med å merke alt som lest før man begynner på nytt (leser da litt, men det er mye som blir utsatt og utsatt så det ikke er relevant lengre).

Men i går så jeg en «toot» fra @mattbirchler (vel, egentlig på @matt@isfeeling.social

One of the coolest tricks Readwise Reader has is that if you save a YouTube video, it imports the subtitles (including automatically generated ones, so every video should have them).

It even highlights and scrolls the text as you watch, and you can highlight bits just like anything else you save to Readwise.

Very nice 👌

Som om jeg trenger nok en kilde til å lagre ting for å se/lese senere som jeg aldri kommer til å bruke

Så John Wick: Chapter 4 i går. Eller mer korrekt, litt på lørdag, mesteparten i går. For hvem gidder vel å se på noe som varer i 2 timer og 49 min. i et strekk.

Ikke denne karen.

Relatert, bestemte meg i kveld for å se på John Wick, the OG. Den skal vare i 1 time og 41 min. Bedre er den også.

Asteroid City er nok en veldig Wes Andersonsk film fra Wes Anderson. Det kan hende husken spiller meg et puss, men når jeg ser på filmene til Wes Anderson på IMDB, så er dette den femte av hans til nå 11 lanserte filmer jeg har sett (The Royal Tenenbaums, The Darjeeling Limited, The Grand Budapest Hotel, The French Dispatch fra før).

Som tidligere nevnt så har jo Wes Anderson en veldig markant stil, og Asteroid City skiller seg ikke ut så mye her. På et vis. Men samtidig så føles den jo litt mer lavmælt i sin Wes Andersonske stil. Noe kan være pga at han har begrenset antall lokasjoner. Tre som er i den sedvanlige sort/hvite stilen, og selve Asteroid City i farger.

Noe som kanskje passer opp mot at dette faktisk handler om et teaterstykke.

For meg, som ikke akkurat er en som har studert film og kunst, så er det litt vanskelig å sette ord på hvorfor jeg i det store og hele liker Wes Anderson sine filmer (av de jeg har sett, men jeg gjetter på at jeg vil like de fleste jeg ikke har sett også (får gjøre noe med det i sommer)). Det kan være fargene. Overgangene. Det smått absurde i det meste. Fortellerstilen. Alle de store stjernene som gjør sine små roller. Jeg vet ikke. Men noe er det.

Etter å ha sett på stjernegivingen min på Letterboxd, så innser jeg kanskje at jeg var for raus med «The Grand Budapest Hotel» (4,5), mens jeg muligens var for strikt med «The Darjeeling Limited» (3,5). Jeg tror jeg ville ha byttet om på scoren på de to.

Asteroid City, den fikk 5 fra meg.

Det var perfekt at @maique tipset om Waterllama samme dag som jeg var idiot nok til å kjøpe en «smart vannflaske» (HidrateSpark).

(Perfect timing that @maique posted about Waterllama the same day I was stupid enough to buy a “smart water bottle”).

Sjarmerende. Litt sånn man blir glad av å se.

ReCAPTCHA når jeg betaler med Apple Pay. Ok. Hvis dere ikke vil ha pengene mine så er det jo bare å fortsette sånn. Gidder ikke å klikke på sånt når jeg prøver å gi dere penger.

Fikk invitasjonskode til Bluesky (thanks @maique). Det ser ut som en del av den gjengen (for det meste baseballtwitter) jeg savnet mest etter å ha sluttet på Twitter valgte å samle seg der. Forstår det litt. Mastodon har muligens en litt for europeisk schwung over seg for en del amerikanere.

Nu gubbjävlar, nu kör vi. AKA, visste du at det selges kamera uten innebygd mobiltelefon. Merkelig. Hva blir det neste.

Ting jeg er lei av høre om. En idiotisk milliardær eller hva han var (er er kanskje den korrekte akkurat nå) som forsvinner i noe som ser ut som en hjemmesnekra ubåt for å titte på vraket til Titanic.

Og selvsagt den gjengen som setter mediedekningen om forsvinningen til Titanic-turistene opp mot mediedekningen etter at en av disse båtene som krysser Middelhavet forliste med flere hundre ombord.

Det er bare det at sistnevnte har hatt mye mediedekning, debatter, hjelpeprogram og mer til i flere år. Blir det gjort nok? Neppe. Og det som har skjedd til nå er jo bare en forsmak på hva som kommer til å skje mens vi fortsetter å gjøre verden langs ekvator ubeboelig. Jeg er ganske så sikker på at dekningen hadde vært litt annerledes om det var den første båten som forliste. Og at mediedekningen hadde vært blitt annerledes etter hvert som milliardærer forsvinner i hjemmesnekra ubåter på sightseeing etter Titanic.

Når et produkt på sin produktvideo på Kickstarter bruker taktikken til TV-shop «ååååh, er det ikke upraktisk», «ååååh, se så mye rot det blir» osv, så forsvinner min tillit til produktet som dugg for solen.

Å veie sine dyrebare hele bønner medfører visst bruk av komplekst utstyr som vekt:

For å ikke snakke om at dette er den naturlige måten å oppbevare ting man bruker til å lage kaffe:

Normalen er at jeg bruker Aeropress daglig til å lage min kaffekopp, men en til to helger i måneden bruker jeg en presskanne. Jeg har aldri klart å få den såpass skitten som dette:

Ikke at Google er perfekt, men basert på søk om hvor mye som ble brukt på kaffe for den gjennomsnittelige amerikaner, så ser det ut som de nesten har doblet beløpet. Evt. så har de spurt en veldig snever gruppe. Eller kanskje tatt tall fra et annet land og gjort om til dollar. Men på den annen side, de ser ut til å holde til i Los Angeles:

At de har en video fra Epicurious, som de har kopiert og lagt inn på sin egen YouTube-kanal og slått av kommenteringen i stedet for å bruke Epicurious sin egen video teller ikke akkurat positivt. At det er en designekspert i tillegg som ser ut til å teste ut forskjellige gadgets, sier meg at smak ikke nødvendigvis var det viktigste.

Samt en del skremmeting om plastikk og giftstoffer. Og visste du at kaffefilter lages av trær? En naturressurs som man kan dyrke igjen og igjen. Produkter lagd av metall bruker jo selvsagt ingen naturressurser.

Versjonsnotat for livet mitt.