Bodies 📺

I helgen gjorde jeg noe som jeg sjeldent gjør. Nemlig det å «binge» en serie. På Netflix til og med. Jeg så seks av episodene på lørdag og de to siste i dag. Og hadde jeg hatt en ung manns utholdenhet, så hadde jeg nok klart å se alle på lørdag.

Serien var Bodies, en herlig miniserie på 8 episoder (og jeg håper det er alt den vil være) basert på den grafiske romanen med samme navn av Si Spencer.

Av en eller annen grunn er det noe med media som omhandler tidsreiser og paradokser som er noe jeg er veldig interessert i. Terminator. Palm Springs. Sarah Connor Chronicles. Presdestination. Noen få nevnt. Mange glemt.

Det er jo en genre det er lett å tråkke feil i. Som skaper må man jo ha tenkt på det meste om hvordan ting kan løses. Skal løses.

Har de klart det i dette tilfellet. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg mot normalt har sett bortimot 8 timer med en serie på cirka 24 timer. Det forteller meg i det minste at for meg så var serien fengslende. Det er også noe fascinerende med en serie som har klart å utnytte begrensete ressurser såpass bra som Bodies. Er historien bra og fengende nok så trenger man ikke å kaste et tonn med ressurser på den.

Jeg likte den veldig godt.