Er en stund siden jeg har kjøpt EDGE, mest fordi min interesse for lese/høre/se alt mulig om spill forsvant. Spiller litt fortsatt, men kulturen rundt ble uinteressant.

Men måtte kjøpe dette nummeret.

«Komme som julekvelden på kjerringa» burde vel egentlig endres til «Hva FAEN, matbutikkene stenger 16.00 i dag? Hva FAEN er pinse?».

Bokssettet med «A Song Of Ice And Fire» kom på døren i dag. De var litt mindre enn jeg trodde, og dermed er skriften veldig liten. Var en gang det ikke ville ha vært et problem, men nå legger jeg merke til at øynene begynner å slite litt når det ikke er optimale lysforhold.

Man kan si hva man vil om Bosch som TV-serie (jeg liker den, grei krimserie og bare 10 episoder pr. sesong). Men jeg kunne virkelig ha tenkt meg huset til Bosch. Hadde ikke vært nødt til å være i LA. Men lignende beliggenhet og utsikt over en eller annen by eller landskap.

Halveis i Game of Thrones, og det er morsomt hvor nært TV-serien har vært til nå. Men ser frem til å oppleve forskjellene i fremtiden.

«Jeg er veldig viktig, og det er tross alt en BMW, så jeg har ikke tid til å lukeparkere eller kjøre lengre bort i gata for å slippe å lukeparkere».

OK, det var utenfor Dr. Dropin, så det kan være et medisinsk nødstilfelle (men merkelig å velge de istf. Legevakten eller Volvat).

Har ikke bruk for en Mac Pro, men på den andre siden så vil jeg jo tro at for min bruk vil den jo holde leeeenge. Har en 10 år gammel iMac heime (riktignok lite brukt siden 2017, men fortsatt dugandes). Så kommer nok til å tenke «jaja, er jo mye spenn, men over 10 år blir det jo ikke ille ille, bare ille»

Ettersom «alle» andre gjør det.

Så John Wick: Chapter 3 - Parabellum på kino i dag (første gang jeg har sett John Wick på kino, den startet som en overraskelse som billig-leie i iTunes. Khoi Vinh hadde noen interessante tanker vedrørende utvidelsen av fantasiverdenen som tross alt er i John Wick. Alle leiemorderene, hierarkiet, reglene osv. Eller byråkratiet som han kaller det. En interessant observasjon som har mye for seg. Kvalifisert gjetning er jo at dette byråkratiet ikke var noe som var en del av grunnideen for John Wick, men som måtte komme når filmene ble mer populær enn forventet.

Khoi likte ikke filmen, men for min del er cinematografien, fargene, effekten og slåsskampene en herlig mix som gjorde at den fikk mer enn godkjent fra min side. Mange herlige actionscener. Og i en film som innholder nok av kniver som stikkes her og der og hunder som biter i skrittet, så var den ekleste scenen en ballerina som river av stortåneglen etter en danseøvelse.

Men det er kanskje på tide å se på den første igjen for å se på hvordan det har utviklet seg.

Så denne på Twitter om 100 filmer man må visstnok se. Uenig i en del av utvalget, tror ingen er nødt til å se Saw, Pineapple Express eller Pirates of the Caribbean f.eks. Men gikk likevel igjennom listen og kom frem til at jeg har sett 59 av de om jeg teller og husker rett (noen av filmene er jeg sikker på at jeg har kjøpt på enten DVD eller Blu-Ray, men ikke om jeg har sett de).

Så på «The Last Watch» i går, dokumentaren om innspillingen av Game of Thrones. Morsom. Likte at det var minimalt med Benioff&Weiss, små glimt av de store stjernene og mange herlige øyeblikk med statister, makeupartister og alle de andre viktige tannhjulene bak en produksjon.

Og man får et innblikk i det harde arbeidet som ligger bak for å gi oss 6 spektakulære episoder. Og man skjønner at det ikke hadde vært bare bare å gi oss flere episoder.

Og at min idé om å flytte de tre første episodene til forrige sesong slik at den blir på 10 episoder og lar fortsatt siste sesongen ha sine 6 episoder til å fortelle om kampen mot Cersei og eventuelt etterspill muligens hadde vært litt krevende tidsmessig og metafysisk.

Neste gang når noen «beklager om noen føler seg støtt» AKA ikke-unnskyldning unnskyldning, så er det dette jeg kommer til å tvitre eller linke til.

En liten Topp 5 over de karakterutviklingene fra Game of Thrones (TV altså, ikke kommet langt i boken ennå).

Bortsett fra første så er ikke de andre rangert.

• Arya, fra lita jente til farlig snikmorder til utforsker.
• The Hound, fra lojal soldat for Joffrey til å redde Sansa og Arya fra farer til å reise med broderskapet uten banner
• Jaime, fra incest og dytte en liten unge ut fra et høyt tårn til å forlate sin eneste kjærlighet for kjempe for de levende mot de døde. Så plutselig forlate Brienne for sin søster igjen (en bieffekt av den forkortede sesongen).
• Sansa, fra ung jente med prinsessedrømmer til forferdelig behandling til administrator av rang og Dronning i Nord.
• Daenerys, fra ung jente som ble brukt som brikke av sin ekle bror til dragemor, befrier av slaver og massemorder.

Visstnok start og/eller mål NM-sprint i orientering.

Det kan hende GRRM blir ferdig med de to siste bøkene, det kan hende at det aldri kommer til å skje. Men jeg har i alle fall begynt å lese på «A Game of Thrones». Prøver meg på spesialutgaven fra Apple Books, men har også bestilt et sett bundet i lær.

Hørte nettopp på bootlegen av The Incomparable sin «TV endings draft». Kommer vel ut på søndag for de som ikke er medlemmer.

Så fikk lyst å lage en liten topp 5 for min del. Hva som er en god slutt er det stor uenighet om. Skal den nøste opp alle løse tråder? Skal det være en lykkelig slutt for alle? Eller i det minste en avslutning for alle rollefigurer? Hva med åpenhet for videre historier?

1. Scrubs
2. Sopranos
3. The Americans
4. Halt and Catch Fire
5. Person of Interest

Scrubs var/er en serie som gir meg følelser Og slutter på et tidspunkt man forstår at rollefigurene har det bra. Og er man fans skjønner man hvilken sisteepisode jeg mener.

Sopranos er herlig åpen for tolkning. Samme med Halt and Catch Fire er også åpen, man får virkelig lyst på en sesong eller to til.

The Americans hadde en perfekt finale som var veldig naturlig. Person of Interest er kanskje ikke en superduperslutt, men jeg er glad for at den fikk en slutt.

Ellers hederlig omtale til Mad Men, Counterpart (tatt i fra oss for tidlig), West Wing og M*A*S*H. Samt jeg likte slutten til The Big Bang Theory og How I Met Your Mother. Sistnevnte vant derimot «Bad Endings» delen av podcasten. For meg er slutten grei, var alltid Ted og Robin for min del. Problemet er at den varte noen sesonger for lenge så de rotet det til med Barney og Robin. Kanskje moren burde ha vært introdusert tidligere slik at man gikk bort fra originale ideen og heller brakte litt nytt blod til serien. The Big Bang Theory gjorde det med bravur i alle fall.

Har hat^H^H^Hirritertlyttet på Filmpolitiets GoT podcast om seriefinalen. Og mot normalt så ble jeg ikke irritert, før helt til slutten (etter at den hadde vart i 3 timer). Men før det så var jo Marte og Sigurd gode og ikke så flisespikkete som tidligere. Og veldig bra at de angrep holdingen «hvis du likte finalen så er du ikke ekte fan».

Og det hjalp jo at Ronny Brede Aase var en beroligende stemme i diskusjonen rundt episoden (og sesongen). Bra gjest. Kan jo værre fordi at han og jeg hadde lignende oppfatninger. Det var når de skulle diskutere noen poeng fra leserbrevene at jeg begynte å himle med øya. Og stoppet å lytte og slettet podcasten.

Mens jeg har ventet på Binge Mode (fave) og Filmpolitiets GoT podcast (hat^H^Hirritertlytter på), og hørt på The Incomparable, så hørte jeg på noen av de andre podcastene Castro (podcastapp på iPhone) hadde lagt til i sin samling av GoT podcaster.

Game of Thrones The Podcast fra Bald Move. Nerdette Recaps Game of Thrones, A Cast of Kings med David Chen og Joanna Robinson og Boars, Gore and Swords med Ivan og Red. Samt Binge Mode, men den har jeg jo hørt på hele tiden.

Må jo bemerke at jeg i hovedsak har bare hørt episoden knyttet opp mot serieavslutningen. Bald Move har en kort episode med reaksjon rett etter visning, en lengre en dagen etterpå og en tredje som heter SpoiLore. Sistnevnte har jeg ikke hørt og kommer ikke til å høre på fordi Filmpolitiets sin er lastet ned. Nerdette sin hørte jeg på noen flere episoder ettersom den var den eneste som falt i smak.

Ellers så kan det virke som om de andre i alle fall på et tidspunkt har surnet på serien. Kvalifisert gjetning i løpet av de tretten siste episodene. Så min opplevelse av de trenger ikke å være representative for hvordan de har vært tidligere. En del dårlige forsøk på humor og overdrivelser. Og mye sutring og problemer med å forstå at noen ganger er det som vises noe som skal forstås bokstavelig, og noen ganger skal det forstås billedlig. Og noen ganger er det scenen som er viktigst, ikke realismen. Så jeg har himlet en del med øynene de siste dagene.

Noen ganger flisespikker man bare for å flisespikke. Som f.eks den personen Jason Snell nevnte på The Incomparable podcasten om at en scene (jeg tror det var starten med Tyrion som fant sine søsken i ruinene) burde vært byttet ut med av at man sendte ut ravnene med innbydelsene til møtet i dragearenaen. Nah.

Men noen ganger så flisespikker man, og det er ikke på trestykket man spikker på, men sin egen finger. Som når man ikke forstår begrensingene i en del av magien, f.eks når det gjelder Bran og hans egenskaper, men som har vært relativt klart forklart i serien.

Da var det over. Våknet tidlig på mandag og fant ut at siste episode av GoT var tilgjengelig, så jeg lagde frokost og satte meg ned for å se på «The Iron Throne» før jeg stakk på jobb.

Og det de to siste sesongene av GoT viser er vel hvor vanskelig det er å avslutte en serie der historien vil fortsette. Det er ikke vanskelig å se for seg Jon bakom muren som forsker på The Night King og White Walkers. Eller renkespillet Dronning Sansa vil bedrive. Eller eventyrene til Arya når hun skal finne hva som ligger vest for Westeros. For selv om serien er ferdig, og bøkene forhåpentligvis en gang vil bli ferdig, så er det jo fortsatt en historie der for figurene som overlevde.

Jeg har noen problemer hvordan våre helter endte opp der de endte i siste episode, men jeg har ikke problemer med at de endte opp der de endte. Om man skjønner. Tror jeg har litt lyst til å skrive litt mer om det, har blitt inspirert av det man har sett og lest.

Og til siste punkt, se på Talk The Thrones og hør på Binge Mode (og les litt på The Ringer). Der får man i alle fall velfundert kritikk basert på tidligere episoder og fra bøkene. Og ikke flisespikkeri som jeg opplevde i noen andre podcaster jeg hørte på i forbindelse med siste episode (og priser meg lykkelig over at jeg ikke har brukt tid på de tidligere).

Pollen.

En av de mange såkassene som er plassert ut i bydelen.

Jeg liker å høre på Mallory og Jason prate om Game of Thrones i Binge Mode, særlig gjelder det denne siste sesongen. Og de er særs flinke til å forklare hva de anser som er problemet med «The Bells» og historiefortellingen kontra frempekene, samtidig som de regner med at det som f.eks skjer med Dany er det som kommer til å skje når GRRM greier å skrive ferdig bøkene.

Og de gjør det litt mer grundig med gode observasjoner, trekker fram sitater og interessante samtaler fra både bøkene og serien. I motsetning til mye av reaksjonene man har hørt og lest som ser mer ut til å gå på Cersei døde ikke brutalt nok/Daenerys er min helt/Jeg og konen døpte tvillingene våre Daenerys & Khaleesi, så dette ser jo litt dumt ut for vår del/Jaime+Brienne 4EVER/B&W knuste min favoritt fanteori/…

Når de kritiserer (f.eks tidligere når de mente B&W gikk bort fra fantasy-elementene), så lytter jeg. Fordi det alltid er velformulert.

Er det troverdig at Dragemoren gjorde det hun gjorde? Ja, det har vært nok av frempek på det. Ble det fortalt på en god måte på hvorfor det skjedde i det øyeblikket? Kunne ha vært bedre. The Ringer har i tekst/video/ podcast argumentert for at frempekene var der, men historiefortellingen frem til da hadde ikke gjort seg fortjent til at hun gjorde det hun gjorde akkurat i det øyeblikket. Mens Jeffrey Parkin hos Polygon mener at de hadde gjort nok (slik jeg leser han).

Har det redusert min glede av å se denne serien? Nope. Fortsatt en av de beste. Men de to komprimerte siste sesongene har jo gjort sitt til at der de før kunne bruke episoder, ja til og med sesonger på å fortelle hvordan en person vokste eller forandret seg, har de plutselig måtte gjøre endringene i løpet av en episode.

For Dany skjedde det langsomt over 7 sesonger, så plutselig over et par episoder i sesong 8, mens for Jaime skjedde det i løpet av minutter. Eller skjedde det egentlig, det har jo alltid vært Cersei for han.

At denne sesongen også har hatt to utmattende episoder med mye død og fordervelse har jo også gjort sitt for å påvirke oppfatningen av tempoet i serien.

I hovedsak har jeg holdt meg til The Ringer sin GoT dekning, særlig Binge Mode på podcast. I år har jeg også hatlyttet til Filmpolitiets GoT podcast (jeg har litt problemer med språkbruken på en NRK podcast), og at det er litt for lite struktur i hvordan de prater om episoden. Eviglange sammendrag av en episode lytterne har sett en eller flere ganger er heller ikke nødvendig. Men følgende brev fra en lytter der gjorde at jeg humret litt.

Det blir ikke forklart hva som er problemet med episoden, men tydeligvis har det jo skjedd noe som brevskriver ikke likte. Kvalifisert gjetning for min del er vel at brevskriver ikke likte «Mad Queen» (sikkert en del av disse med tanke på at det er noen barn som er blitt døpt Daenerys eller Khaleesi).

Personlig synes jeg Dany og Jon er sånn passe meh som karakterer i serien. Men hadde B&W gjort noe med Arya, da hadde jeg kanskje sendt inn et lignende brev (minus det med bøker, wiki, youtubevidoer, fanteorier osv). Jeg har slått opp navn på wikien, jeg har som nevnt hørt på Binge Mode under min gjentitt av serien, jeg har lest på The Ringer, og sett på Talk The Thrones under sesong 7 og 8. Men jeg har ikke INVESTERT i dette. Jeg har gjort det fordi det er underholdning, i et fantastisk interessant univers. Og nå skal jeg begynne å investere med å lese bøkene.

Og for å sitere menneskevennen og filantropen Ramsay Bolton.

If you think this has a happy ending, you haven’t been paying attention.

På jobb i dag spilte jeg et av mine favorittalbum, Prisen for popen. Samlealbum er ofte sådär etter min mening, men her er det 45 knallsterke låter. Imponerende med tanke på hans alt for korte tid blant oss.