Så Hunter Killer forrige helg, og det er noe så merkelig som en veldig dårlig ubåtfilm. Normalt sett har jo disse filmene en særegen nerve fordi man ikke kan se hverandre og alt er basert på lyder. Av en eller annen merkelig grunn følte skaperene av Hunter Killer at de måtte ta luftkamper mellom jagerfly og flytte de undervanns. Det føltes i alle fall sånn.

Men det er kanskje vel i overkant å forvente noe annet når det er Gerard Butler i hovedrollen. Min påstand er dog at man må virkelig gå inn for det for å lage en veldig dårlig ubåtfilm.

For en liten stund oppdaget jeg at NY Times hadde litt mer hjernetrim på hjemmesiden sin, enn bare kryssordene som var i den egne kryssordappen. Letter Boxed, Spelling Bee og Set er moro nok. De har KenKen, men av en eller annen merkelig grunn virker den bare med flash.

Klarer de fleste dagene å komme på pallplassering, men aldri på toppen. Men i går klarte jeg det endelig. Var litt moro.

Har begynt på siste halvdel av Hanna, som er basert på Hanna (hva eventuelt Hanna er basert på gidder jeg ikke å lete etter). Og akkurat som i sistnevnte med Saoirse Ronan, så har førstnevnte med Esme Creed-Miles funnet noen som ser ut til å passe perfekt i rollen.

Har ikke kommet med noen konklusjon ennå, menn etter fem episoder heller det mot at jeg liker den.

Den bien var gigantisk.

Finally! Endelig lik layout av ikoner på iPad i portrett og landskap.

Når jeg fikk min første epleklokke etterlyste jeg et analog klokkevisning som omfavnet det faktum at det faktisk var en firkantet klokke, i stedet for å vise en rund klokke i en firkantet skjerm. De hadde analoge klokker som ikke hadde en rund sirkel av time og minuttstreker, men det jeg ville ha var en firkantet en med time og minuttstreker helt ut i kanten av skjermen.

Men samtidig så skjønner jeg jo hvorfor man ikke nødvendigvis gjorde det på Series 0 til 3 pga skjermen.

Så det var jo litt skuffende at de med Apple Watch 4 ikke hadde bedre analoge klokkedesign (om man ikke kjøpte en Hermes versjon i stedet). Apple Watch er en firkantet klokke, utnytt det også når man bruker klokke med visere. I tillegg var de ikke akkurat flinke til å oppdatere de gamle klokkefjesene til å passe bedre med den nye skjermen.

Heldigvis har de rettet opp dette med watchOS 6 (den delen med firkantet analoge klokker i alle fall). Nå bruker jeg følgende stil:

som passer fantastisk med min Cape Cod blå skinnrem. Men Meridian er jo også interessant og har plass til to komplikasjoner til.

I fjor skrev jeg også om min nye Apple Watch Series 4:

Men jeg hadde lyst på stål. Og jeg hadde lyst LTE. Det første ønsket er oppfylt. Så er det fiksfakserier jeg må gjøre med mobilen ettersom det er jobben som betaler for abonnementet. Mest sannsynlig blir det at jeg overfører det til meg selv, og får et nytt jobbnummer. Men da må nesten min foretrukne operatør få støtte for esim på iPhone XS. For det hadde vært greit med privat på esim og jobb på nanosim.

Og i går oppdaget jeg at teksten under «Mobilnett» i Apple Watch appen hadde endret seg, og man kunne logge inn på operatøren og slå på mobilnett. Lagde bruker, fikk logget inn og fikk beskjed om at det kostet 99,- i etablering og 29,- pr. mnd for å slå på dette. Spurte sjefen om tillatelse, fikk «go go go» og nå har jeg mobilnett på klokka også.

Jobber for harde livet.

Når jeg satte opp den nye midtnattsgrønne etter lunsj, så virket det som om Apple sin CDN her slet litt. Koblet opp på VPN til Nederland. Da gikk alt kjapt.

Tror jeg kommer til å savne 3D touch litt. Haptic er en grei erstatning, men mangler litt for tekstmarkørflytting og merking av ord/setninger/avsnitt.

Angivelig skal den midnattsgrønne ankomme i morgen, anser det ikke som noe poeng i å oppgradere Xs som niesen skal få. Men iPhone 7 som jeg har som backuptelefon (med tvillingsim) skal få seg en oppgradering.

Var til tannlegen i dag. Tror hun er litt gadgetgeek. Tidligere har hun snakket engasjert om nytt tannlegeutstyr, og i dag når jeg avviste en innkommende samtale på epleklokka beklaget hun seg over at hun ikke kunne bruke den på grunn av jobben.

Det kan hende jeg i et frustrert øyeblikk ble noget useriøs når jeg fikk en SMS om å gi en karakter på en henvendelse til en supporttelefon.

I 2016 hadde jeg The Affair på liste over årets TV-serier. Delvis fordi jeg trodde det var en tidsbegrenset serie, men også fordi jeg likte hvordan den lekte med å vise historien fra minst to synsvinkler, og det var litt morsomt å se hvordan situasjoner ble oppfattet forskjellig ut i fra hvilen rollefigur man fulgte med i den delen av episoden.

Sesongene 2-4 var så där. Den kreative historiefortellingen føles ikke like ny og spennende som første gang, samt at man fikk en følelse av at historien trådde vannet fordi man skulle fortsatt ha med alle rollefigurene fra første sesong. Og 4. sesong var jo en lang marsj for å finne ut hva som skjedde med Ruth Wilson sin karakter.

Så jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke se sesong 5 som startet for noen uker siden. Helt til at jeg så at dette skulle være siste sesong av serien. Så da tenkte jeg «men da kan jeg jo like gjerne se den ferdig» ettersom jeg allerede hadde «investert» tid i serien (jeg misliker jo selvsagt det uttrykket i forbindelse med underholdning). Det er underholdning. Til slutt kan det skje at serien ikke underholder lengre. Noe som egentlig skjedde for meg med serien, fordi jeg ikke ante om den hadde et endepunkt. Men når jeg fikk vite at den har et endepunkt med denne sesongen, så kunne jeg like gjerne bruke 50 minutter hver uke på å se ferdig serien.

Og etter de tre første episodene må jeg si at jeg synes at noe av magien fra den første sesongen er tilbake. Den subtile måten på hvordan person A oppfatter person B eller omvendt forandres ut i fra om man ser scenene fra person A eller B. Eller C. Sesong 2 til 4 hadde sikkert det samme, men følelsen av å trå vannet påvirket nok hvordan man oppfattet scenene. Så har man sett de foregående sesongene, så er det neppe så veldig dumt å få med seg siste sesong.

Og av en eller annen grunn finner jeg Anna Paquin sin fortelling fra en gang i fremtiden som en vri som økte interessen min.

Denne står ved lekeplassen i Torshovparken, og som man kan se, så brukes den nok flittig av unger som leker. Fascinerende hvordan den er mer enn irrgrønn enkelte steder og polert bronse andre steder.

De har jobbet på den i sommer, og endelig er fontenen i drift igjen.

Har begått bestilling av midnattsgrønn iPhone Pro Max med 256GB i dag. Var litt i tvil om Max eller ei, men så kom jeg på hvor fornøyd jeg var i fjor når jeg fikk fra X til Xs Max. Er ikke mange millimeter, men det er nok til at tohåndsknotting er så mye bedre for min del.

Ferdig med Beforeigners. Morsom liten serie med morsomme scener og detaljer. Basert på slutten må man jo nesten anta at det blir flere sesonger. Håper det, for denne historien har jeg lyst å se fortsettelsen på.

Bestilte service på kjøleskapet her om dagen via nett. Jeg kunne ha tatt et bilde av noe infogreier som er inne i kjøleskapet og de ville ha brukt OCR for å tolke det, men jeg valgte å taste det inn ettersom grønnsaksskuffen hadde slitt på klistremerket, så jeg hadde ikke troen på OCR i dette tilfellet. De kunne først komme tidligst om tre uker. For å bruke 5 minutter på å bytte et kontrollerkort. Det er jo nesten så det er greiere å bare stikke innom Elkjøp, finne et akseptabelt kjøleskap med kortest mulig leveringstid. Litt dyrere blir det jo. Men nei, alt annet enn temperaturen er ok. Den jobber for å holde temperaturen på det den tror er normalen.

Men det som irriterte mest med opplevelsen var jo at man etter noen minutter fikk en SMS der de etterlyste fullstending E-Nummer (det hadde de fått, det var det jeg fylte ut) og FD-nummer (det spurte de ikke om).

Og ikke er det noen åpenbar mulighet til å informere de om dette. Bortsett fra å ringe. Hva med å gi meg en link til ordren der man kan legge inn informasjonen de etterlyser. Eller gi meg mulighet til å besvare på SMS (de opplyste om at SMS kunne ikke besvares) eller en e-post (e-posten var fra en noreply-adresse).

Var på Toy Story 4 i dag. Fortsatt en film om barndom, det å vokse opp, det å vokse fra noe, tap, savn. Rørende. Morsom. Ikke hysterisk, bortsett fra beskrivelsen av plush-attack. En god fortsettelse av historien om Woody & Co.

Skjønner at det er kjedelig å betale bompenger, men $deity, men å stemme på et parti som har bare en sak? Skjerpings.

Annet sikkert tegn på at høsten nærmer seg, Sirkuslandsbyen i Torshovparken på sin siste dag for i år.

Fikk startet med jobbting like før 20, fem minutter etterpå var ting funksjonelt igjen for det vi har ansvaret for, brukte 20 minutt på å rydde opp slik at alt ble grønt.

Og fikk løst Polygon. Tror det er den med flest svar jeg har klart.

Kom på jobben i 9-tiden, i påvente av en stor jobb en annen avdeling skulle utføre som etter hvert skulle påvirke noe min avdeling hadde ansvaret for. Planen at det som skulle ramme oss kom til å begynne en gang mellom 10 og 11.

Nå er klokken over 18, og jeg sitter nå her fortsatt og venter. Men heldigvis, meldinger tyder på at ting er nært forestående nå. Kjekk lørdag.

The one specific Dr. Cox moment happens during the fifth season in an episode called “My Fallen Idol.” There are a few different story lines happening all at once, but the primary one is that Dr. Cox has fallen into a state of severe depression after three of his patients died following organ transplant surgeries.

Scrubs er absolutt en av mine favorittserier gjennom tidene, og denne fokuserer på en liten scene som viser hvorfor det er en serie som kan få deg til å både le og være trist i løpet av samme episode.

“You Don’t Drink Scotch”: An Appreciation of ‘Scrubs’ and the Inimitable Dr. Cox - The Ringer