For noen uker siden var det innenfor den sfæren som bryr seg om alt Apple en liten diskusjon om iPad, multitasking og hvor brukervennlig og intuitivt det er. Personlig så bruker jeg aldri Split View på min iPad Pro, bare Slide Over. Kunne jeg ha slått av førstnevnte og bare brukt sistnevnte hadde jeg foretrukket det, men så vidt jeg kan se er det enten eller.

Det slår meg dog at det kan virke som om noen av de som kommenterer setter likhetstegn mellom intuitivt og det man er vant med/tillært. Er f.eks multitasking på iPad mer komplisert Mac? Ja, selvsagt. Men noe annet kunne man vel vanskelig forvente med noe som i hovedsak har vært «ett vindu, en app» siden starten, kontra en plattform som støtter flere overlappende vinduer og som kontrolleres med både tastatur og mus. Kan iPad bli bedre på dette? Burde jo være muligheter for det. Tror jeg. Jeg håper i alle fall at Apple har store ressurser som jobber med det.

Er det f.eks mer intuitivt forskjellen mellom singelklikk, dobbeltklikk, klikk og hold alt ut i fra hva som er under musepekeren og hva man vil gjøre med det? Høyreklikk eller ctrl+klikk? CMD+X/C/V er jo den mest naturlige ting i dag, men var det det når Mac var ny på markedet? For noen år siden så endret Apple rulleretningen på styreflaten når man brukte to fingre på for å se nedover på f.eks en webside. Det kaller den naturlig, men for mange var den alt annet enn naturlig i begynnelsen, fordi det var motsatt av hva de var vant med. Men når iPhone ble utbredt så ble jo det som kalles naturlig faktisk naturlig.

Eller er mye av det man føler er intuitivt i større grad bare tillært? Og at litt av problemene mange har med f.eks nye funksjoner og manglende oppdagbarhet rett og slett en følge av at man ikke leser om nye funksjoner, ser på demovideoer og leser manualer. Fordi man skal argumentere veldig godt om man hevder at iPhone og iPad ikke er brukervennlig og intuitivt. Er det enkelte aspekter med de som er veldig komplekse og lite åpenbare. Absolutt, men det er jo også fordi mange krever og forventer at disse dingsene skal gjøre flere og mer komplekse ting. I Polish Stink Eye så fortalte jo f.eks Gruber at det tok en stund før han fant ut at trykk og hold på hjemknappen poppet opp en meny der han kunne skifte mellom de forskjellige brukerene, i stedet for å gå via innstillinger. Personlig så oppdaget jeg den første gangen jeg brukte tvOS 13 fordi jeg bruker den knappen til å sette Apple TV i dvale og slå av selve TV-en, og la merke til at det var mulighet til å bytte mellom brukere der.

Det trengs faktisk litt egeninnsats for å lære seg nye funksjoner når OSene utvikler seg. Det er en grunn til at Apple f.eks skriver om nye funksjoner, har supportsider og legger ut håndbøker på Apple Books. Kan hende at man husker at det var ikke sånn på 80-tallet med Mac, men jeg tror nok at det er ting som har gått i glemmeboka med tanke på innsats man faktisk la ned for å lære seg maskinen.

Har lånt denne fra @vidunderfull på Twitter. Uten å spørre. Men tror ikke hun har problemer med denne. Men synes denne var morsom. Fra Austin Kleon.

Noe hvite greier på bakken igjen. Meget spesielt.

Benyttet kvelden til å se The Age of Adaline, der Blake Lively spiller Adaline Bowman, en kvinne som etter en ulykke sluttet å eldes. Og ettersom hun faktisk fortsatte å være 29 år, så brukte hun hvert 10. år å flytte til et annet sted med en ny identitet.

Ideen bak filmen er jo interessant, og Blake Lively spiller rollen på en interessant måte. Evig 29-åring som er født i 1908, og på sett og vis får man jo følelsen med at rollefiguren kulturelt sett fortsatt har mye bagasje fra den tiden. Væremåte, måten hun snakker på. Hun har levd i nesten 80 år som en 29-åring, men samtidig så er hun fortsatt en 29-åring fra 1937. Jeg likte den vrien.

Og er jo en film som får deg til å tenke litt på det med å leve evig. Er det for eksempel ønskelig å leve evig om alle rundt deg blir eldre og til slutt dør? Hva med disse tåpene som lar seg fryse ned i håp om at vitenskapen kan redde de en gang i fremtiden. Hva er poenget med å komme til live når alle de du har bånd til et døde?

Får meg også til å tenke på rollefiguren Marcus Pierce i Lucifer, som egentlig er Kain, Adam og Evas sønn, som drepte sin bror Abel. Og ble av Gud dømt til å vandre til evig tid på jorden. Litt mer ekstrem variant av Adaline. Men Marcus Pierce i Lucifer var ganske så lei av å leve evig, at alle han knyttet bånd til ble eldre og døde, noe jeg finner særdeles lett å forstå.

Severdig film, om man er i humør for litt romanse som kan medføre litt filosofisk tankespill.

Smash må jo være noe av det mest ondskapsfulle deiligste en sjokoladeprodusent noen ganger har lagd. Det er greit at det er år mellom hver gang jeg kjøper en liten pose.

Armer og Bein var på heavy rotation den første måneden etter at det kom i 2018. Og jaggu er den inne på rotasjonen i begynnelsen av 2020 også. Fantastisk album med tanke på at det er såpass sent i karrieren til Dumdum.

I begynnelsen av desember var jeg med å støtte et prosjekt på Kickstarter. Som jeg nå angrer litt på. Fordi denne gjengen mener det er god oppførsel å sende ut «oppdateringer» som handler om salg av deres produkter som er tilgjengelig utenfor Kickstarter. Eller sende ut «oppdateringer» som promoterer et annet prosjekt de har startet. 4 av 8 oppdateringer var ikke relatert til prosjektet.

Ser man på kommentarene under hver «oppdatering» så er det vel sånn cirka 98% misnøye med prosjektets oppførsel.

Og ikke nok med det, de bruker også Backerkit til å sende e-post som reklamerer for det urelaterte prosjektet. Denne informasjonen de fikk av meg for å sende meg belønningen for min støtte. Så fem eposter på fire dager om å støtte et annet prosjekt gjorde meg faktisk såpass irritert at jeg faktisk postet en kommentar på «oppdateringen». Og til og med brukte rapporteringsfunksjonen på prosjektsiden til å klage de inn til Kickstarter for overdreven bruk av oppdateringsfunksjonen til å spamme oss ned med urelatert info. Du skal jobbe hardt for å irritere meg såpass at jeg faktisk bryr meg. Normalt sett ville jeg bare ha ristet på skuldrene og arkivert e-posten.

I dag kom det et svar fra Kickstarter.

We’ve investigated and determined that it doesn’t violate our rules or community guidelines.

Første regel i Community Guidelines:

Don’t spam.
This includes link-bombing, promoting a project where it shouldn’t be promoted, sending unsolicited @’s on Twitter, hyping third-party services, and using email lists from outside sources, to name a few. The comment and messaging systems on Kickstarter are here so people can communicate, ask questions, and cheer one another along — not for spam.

Så ja, ut i fra denne beskrivelsen kan det kanskje tyde på at Kickstarter sin regel omhandler prosjekters oppførsel på andre plattformer enn Kickstarter. Skulle jo tro at Kickstarter burde være litt mer opptatt av oppførsel på den plattformen de kontrollerer, så får Twitter osv. bry seg om andres oppførsel på deres plattformer.

Andre regel er:

Don’t be a jerk.
Conversation is an essential part of our community — we encourage backers to talk to creators and to talk to each other, especially when they have questions. All we ask is that those conversations stay honest and considerate. Don’t post obscene, hateful, or objectionable content. Don’t post personal information. Don’t post copyrighted content without permission. If you don’t like a project, don’t back it, simply move along. Please always have respect for our shared space and the other folks visiting it.

Jeg synes prosjektet er duster slik de oppfører seg, ignorerer alle tilbakemeldinger på at de som støtter prosjektet synes at dette er spammete, og heller ikke deltar i diskusjonene på sine «oppdateringer».

Og var jeg ikke irritert nok før pga spam, så ble jeg dobbelt irritert med det svaret Kickstarter ga. At jeg faktisk kontaktet de for si min mening.

Jeg lurte på hvilken ratio det måtte være før de anså noe som spam. 5 av 8? 6 av 8? 7 av 8? 8 av 8? 9 av 8? Jeg henviste til de to overnevnte reglene, og påpekte at når noen har klart å irritere meg såpass at jeg reagerer så har de sannsynligvis gått over streken med god margin. Og at når Kickstarter ikke fant noe brudd på sine regler, så doblet de den irritasjonen.

Jeg nevnte min støtte til et prosjekt der jeg aldri fikk belønningen pga konkurs. Eller det prosjektet som leverte 2,5 år for sent uten lovt funksjonalitet og som ble kjøpt opp av et annet selskap kort tid etterpå, som dermed stoppet opp all utvikling slik at lovt funksjon aldri ville komme. Og da snakker vi om to prosjekter på tilsammen $500.

Men at det var først nå med dette prosjektet oppførsel og Kickstarter sitt svar at jeg ble skikkelig irritert.

Såpass irritert at jeg til slutt skrev

But I will now delete my account from Kickstarter. And I will never ever again back another project on Kickstarter.

Det er to prosjekter jeg fortsatt venter på belønningen til. Det overnevnte som irriterte vettet av meg, og et annet (som vet å oppføre seg). Begge har informasjonen de trenger via Backerkit, så forhåpentligvis får jeg belønningene når tiden er inne. Og kommer det aldri så rister jeg bare på skuldrene og sier «jaja».

Hi there,
We wanted to let you know that your Kickstarter account has been deleted.
If you did not make this change to your account, please contact our support team as soon as possible.
Thank you,
Kickstarter

Jeg kommer ikke til å kontakte Kickstarters support.

Og etter en time kom det et slags svar fra Kickstarter.

Thanks for taking the time to send us your thoughts. We’re always working to make Kickstarter better, and it really helps to get genuine feedback from members of the community like you. We’ll keep your words in mind as we continue to develop and work to improve everyone’s experience here.

Jaja, jeg er ikke en del av dette «fellesskapet» lengre. Måtte alle involverte i det aktuelle prosjektet og Kickstarter oppleve at det alltid er knekkebrødsmuler i senga uansett hva de gjør, og at det periodevis begynner å klø på et punkt de akkurat ikke greier å gjøre noe med det selv.

Så på Out of Sight igjen i kveld, og når man sjekker IMDB så innser jeg at den er … herregud … 22 år gammel. Bør vel være med i diskusjonen om at dette er George Clooney og Jennifer Lopez på sitt aller beste. Eller sexy i alle fall. Og om ikke best, så absolutt på vei mot deres toppnivå.

På den delen av Twitter jeg henger på, så har det vært litt diskusjon om The Wirecutter sin artikkel om sikkerhet på Internett og lag av beskyttelse, og særlig det tredje laget der det ble hevdet at

The security experts we interviewed recommended that most people install Malwarebytes Premium on Windows and macOS

Men det er litt uklart hvem disse ekspertene er og hvorvidt de faktisk anbefalte det. Og om de en gang anbefalte det, så er ikke det nødvendigvis nå, men for noen år siden.

Akkurat den delen reagerer ikke jeg på. Og anbefalingen på lag 1 (hold det du bruker oppdatert enten det er OS eller browsere eller andre programmer) og lag 2 (bruker du Windows, bruk Windows Defender for dine antivirusbehov).

Så kommer lag 3, og overnevnte sitat. Som kanskje ikke anbefales av 9 av 10 tannleg^H^Hsikkerhetseksperter. Og så i lag 4 anbefales det hjelperprogrammer som passordmanager, https everywhere og adblockere. Med tanke på at reklame og ting som ligner på reklame som prøver å lokke deg til å installere flashoppgraderinger og andre lureprogrammer som brukes til å installere adware/malware/PUP, burde ikke adblocker faktisk ha vært lag 3? Fordi jeg ser ingenting av disse falske reklamene, og det er jeg sikker på at skyldes min bruk av f.eks 1Blocker i Safari og uBlock Origin i Chrome.

At de foreslår VPN er vel heller ikke det fremste forslaget.

A virtual private network encrypts all the traffic between your computer and a VPN server, which means nobody can monitor or modify your browsing, messaging, or other traffic
(sånt rent bortsett fra de som drifter vpn-tjenesten, kan du stole på dem?).

Generelt sett, så er eneste grunnen for min bruk av vpn for å late som om jeg er i et annet land pga geografiske restriksjoner (youtubeklipp, avisartikler).

Dog, så er alle stegene (bortsett fra det med Malwarebytes og kanskje vpn) gode steg. Hold skjiten oppdatert, bruk Windows Defender på Windows, bruk passordmanager og adblocker (men husk å hviteliste de stedene du vil støtte). Og lag 5 hos Wirecutter er så vidt jeg kan se alle gode forslag (kanskje en fotnote om å ikke bruke biometri om trusselmodellen f.eks inkluderer partnere som snoker).

Har mot normalt binget en TV-serie i helga. The Capture startet bra og hadde nerve. Den britiske soldaten Shaun Emery blir frikjent for en krigsforbrytelse, men etter feiring blir han siktet for å ha kidnappet sin advokat. Den ambisiøse etterforskeren Rachel Carey er på saken. Men hun avdekker kanskje så veldig mye mer.

Men de siste 30% av serien (sånn cirka) ødelegger mye av inntrykket. Da begynte de med en utvidet periode med tilbakeblikk. Ikke at det er en uvanlig teknikk, men er jo som oftest brukt mot slutten for å vise hvordan kuppet ble gjort for eksempel.

Vis, ikke fortell heter det. Sekvensen med tilbakeblikk kan sies å ha etterlevd dette. Men det er likevel noe som føles litt rart med den. Tidspunktet i serien kan ha noe med det å gjøre. Samme med hvor lang sekvensen var. Hvordan serien var delt opp kan også ha påvirket dette. Opprinnelig i Storbritannia var serien på seks episoder (55ish minutter hver), men som sendt på norsk TV var den på åtte episoder (42ish minutter hver). Vet ikke om det er britene som har redigert den sånn for eksportmarkedet eller om det er CMore/TV 2 som har gjort det i Norge. Jeg heller mot det første alternativet.

Dog, det er i det minste en velspilt serie, men ikke se den i et jafs. Ikke se noen serier i ett eller to jafs for den saks skyld.

Uvant å se Nintendo reklamere på denne måten i Norge.

Nok en bruhaha som burde ha vært unngått. Ser ut til å ha startet med en designsvakhet (ikke kopier alt fra posten/artikkelen du leste og likte, men noen setning eller et avsnitt og link til originalen). Så en reaksjon fra den opprinnelige posteren som ser ut til å ha antatt at andre parten hadde de verste intensjoner og en kommentar som kom med disse anklagene og muligens et lite hint av sarkasme.

Antagelser om onde intensjoner jeg mener man kunne ha lagt døde om man bare leste siden til reposteren.

Men det blir visst ikke bedre når reposteren i stedet for å si unnskyld og forklarer hva han prøvde på. Som er å reposte. Basert på det jeg kan observere på siden hans. Som er litt enklere når det er twittermeldinger som tross alt er korte, men når det er en lang bloggpost er det litt mer dårlig kutyme. Så kommer man visstnok med litt hånete motsvar og reagerer på å bli kalt tyv. Som er lett å forstå hvis man mener at man hadde de aller beste intensjoner med det man gjorde. Fordi man likte posten og ville dele den med andre, selv om det skjedde på feil måte.

Posten fjernes. Men i stedet for å beklage, så kommer man med en ikke-unnskyldning unnskyldning, og litt problemer med å skjønne hva det reageres på. Jeg beklager at du føler det sånn. ARGH.

Likevel så fjerner den fornærmede parten seg fra et onlinesamfunn fordi (muligens):

My reading <…> replies at the time suggested to me that he had taken some comments by other M.b users as defending what <***> had done, or at least as not being strong enough in <…> defense.

Jeg kjenner ikke personen, så jeg kan på ingen måte anklage hen for en overreaksjon. Men jeg synes muligens reaksjonen tendenserer mot det, og særlig når man har følgende lisens på sin egen blogg. Det skal bemerkes at reposteren ikke fulgte alle reglene for attribusjon, likevel så vil jeg si at anklagene om stjeling var vel sterke. Det hadde vært bedre å henvise til lisensen og bedt reposteren om å oppfylle kravene i henhold til den.

Alt dette fordi man tolker (tilsynelatende, det kan virke sånn) noe til å være gjort med ond hensikt.

It’s sad, so sad
It’s a sad, sad situation
And it’s getting more and more absurd
It’s sad, so sad
Why can’t we talk it over?
Oh, it seems to me
That sorry seems to be the hardest word

Har vært på et liten «Fibernettverk for Dummies» i dag. Mange begreper jeg har hatt veldig overfladisk kunnskap om, de ble litt mer forståelige nå. Og viktigheten av rensing. En kollega og jeg ble enige om at bortimot det eneste vi har gjort korrekt med vår håndtering av fiber på jobben er at vi aldri har slikket på fiberpluggene før vi stikker de inn i svitsjene. Ellers var det mye å ta tak i.

Etter å ha lekt med den i nesten uke, så har jeg bestemt meg for å returnere HP Dragonfly. Klarte å bli vant til 16:9 på en 13,3”, men oppløsningen er egentlig for høy til å brukes uskalert og for lav til å brukes skalert på en god måte. EMM.

Men største problemet tror jeg var Sure View, den funksjonen som skal gjøre det vanskeligere for alle andre enn deg selv til å se hva som er på skjermen. Vil jo til tider redusere din egen synsvinkel, og selv om funksjonen var avslått opplevde jeg skjermen som «merkelig» til tider.

På Instagram får jeg en sjelden gang i blant reklame for et interessant produkt. Og en gang endte det faktisk opp med kjøp. I dag fikk vi på jobben den første av tre bestilte the setup.exe. Ellers er det en lett blanding av boligprosjekter, klokker og elektronikk.

Og ofte popper det opp reklame for diverse nusselige og håpløse prosjekter på Kickstarter eller Indiegogo.

Som f.eks Wearbuds. Stor humor å se kickstartervideoen. Eller se på sammenligningsmatrisen på overnevnte side. Se på tykkelsen på Wearbuds kontra håndleddet under «Revolutionary Design». At noen tror dette kan være en idé som er verdt å produsere? At noen er villige til å kickstarte dette? Meget spesielt.

Og i dag kom det et annet nusselig produkt. VOIXATCH har også en morsom sammenligningsmatrise. Ja, AirPods Pro har riktignok ikke innebygd LTE. Men det er jo i det minste to av de, en for hvert øre. Noe som kan være kjekt når man skal høre på musikk eller podcast, ofte samtidig som man trener og bruker fitnesstracker (dette er visst noe folk gjør, personlig er jeg en tapt sak. Jeg bare spankulerer.).

Og jeg har vel mine tvil om hvordan et produkt som består av et liten høyttaler som er minst en cm. unna øregangen kan brukes i annet enn stille omgivelser for en telefonsamtale. Designmessig ser den jo grei ut. Helt til man ser på selve størrelsen. Og tykkelsen. Ikke noe Wearbuds akkurat, men virker som større enn de fleste store klokker som har vært på moten de siste 10-15 år.

Og at man har stretchgoal som større skjerm, mer minne og mer lagring på en kickstarter som varer ut mars, med produksjon som starter i april og skal være ferdig levert i juli. Color me sceptical. Corona eller ei.

Og begge har jo egne apper som skal brukes til å hente ut infoen fra de innebygde sensorene. Man kan si hva man vil om Apple, det har vært noen feilskjær gjennom tidene. Og som bruker klarer du flott å skyte deg i foten med å gi andre apper alt for mye informasjon. Men jeg ville ha vært særs skeptisk til å gi slik info til en app fra en tilfeldig techstartup på Kickstarter. Enten går de konkurs innen kort tid, og det lille de av av verdi er helseinfoen som garantert blir videresolgt av kreditorer. Eller så blir de en moderat suksess, og dermed blir kjøpt opp av noen større. Og det er ikke på grunn av designet de har verdi.

Sådan snakker noen som har blitt brent på en hardwarekickstarter som ble levert (NEEO universalfjernkontrollhjemmeautomasjonssystem som ble solgt til Control4 uten å være i nærheten av å ha levert det de lovte i kickstarteren og der man uansett måtte ha de andre kontrollerene i beredskap, for NEEO kunne aldri gjøre alt det du ville. Og med salget betydde det i praksis at utviklingen av det man hadde støttet opp via Kickstarter ville stoppe opp. Siste versjon var 0.51.13. 3,5 år etter at den opprinnelig skulle ha vært levert. Fikk den 2,5 år forsinket Og måtte bytte enhet etter åtte måneder fordi batteriet gikk tomt på 2-3 timer. Og seks måneder etter det ble selskapet som tidligere nevnt solgt til Control4.

Og så var det en kickstarter for noen hodetelefoner der de ble slått konkurs og de eneste som hadde fått noe var noen som hadde betalt for utviklerversjoner og enkelte influencere.

Etter ørten gjentitter. Seriefinalen til The Good Place er den beste seriefinalen noensinne. Vel. Topp to i alle fall. Scrubs er også med i diskusjonen.

Premisset hjelper jo en del. Men Mike Schur er jo også en superb serieskaper.

Har holdt meg hjemme de siste dagene med en kraftig forkjølelse. Blir fort klar i hodet og øyene, så det er egentlig ikke vits å se på noe. Så da har jeg hørt på alle episodene av Low Defintion. Mye moro.

Ting man har lært etter å ha lekt med en 13,3” laptop de siste dagene. Windows setter av en eller annen grunn default skalering til 150%, noe som vel gjør at en skjerm med oppløsning 1920*1080 oppleves som 960*540.

Uansett, fortsatt ikke fan av 16:9 på en 13,3” skjerm, og min mistanke om at en 14” er litt mer passende styrkes når jeg ser denne. Men det virker mer som et problem med at Windows kunne vært bedre på skalering, og at PC-produsentene burde valgt bedre oppløsninger for skalering. 1920*1080 blir muligens litt for lite. 2560*1400 burde vært normen.

Ting jeg hadde en mistanke om før jeg kjøpte en 13,3” Windowslaptop med 16:9 ratio: at skjermen vil føles for bred og lav.
Ting som jeg vet etter at jeg har «lekt» med en HP Dragonfly i et døgns tid: at en skjerm som er 13,3” stor og har en 16:9 ratio føles for bred og lav.

Etter å ha sjekket tallene på Screen Size Calculator, så bør man vel opp i en 14” for at det skal føles nogenlunde greit. For min del.

Litt synd, fordi det er en lekkerbisken. Bra tastatur. Lekkert design. Innebygd LTE. NORSK tastatur, ikke noe av denne pan-nordiske vederstyggeligheten vi som oftest får her i Norge. Så, kommer vel til å benytte meg av det åpne kjøpet, og kanskje avvente neste generasjon av X1 Carbon i stedet. Selv om jeg også har begynt å akseptere at jeg kanskje må akseptere pan-nordisk tastatur. Og da blir en Dell XPS 2 in 1 interessant. Selv om en bekjent sier fysj og æsj til XPS.

Har begått et kjøp for å leke meg litt med Windows.

Hørte på siste episode av TV Talk Machine der Tim og Jason pratet om at analysen til Netflix tilsier at det å lage en serie som varer mer enn fem sesonger sannsynligvis er å kaste perler for svin. De fleste serier har kanskje en idé om hva sesong 5-6-7 osv skal til handling, men grunnideen kanskje holder for de fire første og knapt nok det. Skaperen av The Crown hadde visst planer om seks, men nå blir det visst bare fem.

Ikke vanskelig å være uenig i den analysen. For enkelte av seriene jeg følger med på som har kommet til sesong 5 eller høyere, så er grunnen til at jeg i det hele tatt ser på de rett og slett gammel vane, og at de mer begynner å føles som jobb.

At det også er for mange episoder/sesonger av en serie som er ferdig er også til hindring for at nye tittere vil velge å se den. Det er nok ikke mange som f.eks vurderer Arrow og blir glade av at de kan se frem i mot 170 episoder.

Ting vi mistet i brannen er en novellesamling av Mariana Enríquez som er februarboken i @enslagsbokklubb. Personlig er jeg ikke en stor leser av novellesamlinger (i den grad jeg kan kalles en stor leser av noe). Kan bare huske En fremmed jeg kjenner som var en favoritt fra 2015.

Denne derimot er jeg ikke en fan av. Starter litt tregt og hopper litt over alt. Selv om det mot slutten skjer en vridning mot kvinner og skuffelsen deres over mannen i sitt liv over til at enkelte menn er psykopater som ødelegger kvinner. Skjønner at det er et viktig tema. Mental helse er også et element. Noen av historiene hellet litt mot å være grøssere, og en av de giddet jeg ikke å lese ferdig fordi den ble for creepy. That’s not my jam.

At dette opprinnelig var en bok på spansk som er oversatt var neppe heller til hjelp. Følte at språket var litt stakkato. Ikke ulikt denne posten.

Hørte på en podcast om siste episode av The Good Place laget av det jeg antar er fans av serien. Har prøvd å høre på den før, men den falt ikke i smak.

Men valgte å høre på den siste episoden. To ganger. Vel. Første gang varte i cirka 10 minutt før jeg ytret «men herregud da» og slettet episoden. Andre gang så klarte jeg å høre den ferdig.

Men når jeg skriver «… laget av det jeg antar er fans av serien.», så er det en antagelse jeg er litt usikker på. For her var det flisespikking på høyt nivå over hver eneste lille detalj i episoden og uenighet om kunsteriske valg. «Åja, Tahani var plutselig venner med søsteren sin» (noe man hadde faktisk lagt opp til i forrige sesong da de gjorde opp med hverandre i Budapest). Hvor kom det i fra sånn plutselig lurte de på og mente at dette og mange andre utviklinger burde ha blitt forklart nærmere. I siste episoden som dekket et tidsrom på noen tusen Bearimies.

Eller valget med at Michael ble forvandlet fra demon til menneske på jorden i Ted Danson sin skikkelse og ikke en yngre versjon. Ja, ok. Hadde vært merkelig om dette var første episode i en ny serie, da hadde det kanskje vært mer naturlig å bruke en eldre person som ble forvandlet til en yngre. Men i seriefinalen? Da synes de at man bør bytte ut en av de bedre figurene i serien med en ung spirrevipp fordi det er mer «realistisk»?

Og nå driver jeg flisespikking av en podcast laget av noen glade amatører. ARGH. Skulle nok ikke ha lastet ned podcasten på nytt etter første forsøk.

Virkelig IMDB, ingen andre titler som hadde vært mer sannsynlig bare fordi man ikke har med et utropstegn i søket?

Relatert, så Shazam! i kveld. Grei nok superheltfilm med et hint av Big i seg.

Joker er også en film som har vært litt snakkis på grunn av Joaquin Phoenix sin tolkning av Joker. Og etter å ha sett den i kveld kan jeg jo skjønne det.

Ikke at jeg har sett han i så mange filmer når jeg ser gjennom listen hans på IMDB, men i de jeg har sett han i har han alltid vært strålende. Så også i Joker. Men det er også hele beholdningen i filmen etter min mening. Bortsett fra farsfiguren gjennom TV i Robert de Niro tolkning av Murray Franklin som er grei nok (grei nok bruk av de-aging her også), så er alle de andre karakterene veldig perifere.

Er kanskje sånn det skal være når man skal fremstille en av de mer klassiske superskurkene, om hvordan Arthur Fleck ble Joker etter en svært så dårlig barndom og oppvekst med psykisk sykdom og en spesiell mor. Men en glimrende rolletolkning gjør ingen film.