Så Once Upon a Time… in Hollywood i dag. Likte den. For mange vil den nok ha et særs bedagelig, kanskje altfor kjedelig tempo, men for min del gjorde spenningen om hva som kommer til å skje med Rick Daltons nabo at jeg satte pris på den.

Og Tarantino er en mester i å la scenene puste, å la skuespillerene vise sin evne. Å la deg tro at noe skikkelig ille skal skje. Uten at det nødvendigvis skjer.

Og samtidig så lurer jeg på om Tarantino bare kødder med oss. Om hvor mange timer med saktegående film han kan lure oss til å se før alt eksploderer i en særs Tarantinoesque actionscene.