The Good Place đș (kan inneholde spor av spoilere, i alle fall om man har vĂŠrt lovlydig og bare sett det pĂ„ Netflix i Norge)
Da var det slutt. The Good Place har gÄtt gjennom dÞren og sluttet Ä vÊre en del av universet. Morsomt og vemodig. En av de bedre serieavslutningene jeg har opplevd.
Denne perfekte og unike komedieserien som aldri sparte pÄ kruttet, og brukte episoder pÄ Ä fÄ fremdrift i historien der andre serier ofte ville ha brukt sesonger. Ikke noe trÄ i vannet her nei, full fart fremover.
Kanskje de kunne ha presset en sesong eller to til ut av historien, men alt i alt sÄ er det nok bedre at de slutter pÄ topp og etterlater oss et Þnske om mer enn det motsatte.
Sesongene 2 til 4 greide kanskje aldri Ă„ skape magien fra den fĂžrste sesongen, selv om det kanskje er den 13. episoden i fĂžrste sesong som alene skapte den magien og uten den sĂ„ hadde den fĂžrste sesongen kanskje vĂŠrt pĂ„ samme nivĂ„ som alle de andre. Likevel fire sterke sesonger. The Ringer rangerte alle episodene, og allerede pĂ„ 51. plass (aka siste plass) var jeg uenig. Men sĂ„ innsĂ„ jeg jo at selv denne serien mĂ„tte ha noen pĂ„ siste plass, og bortsett fra en topp 10, sĂ„ begynner det jo Ă„ bli litt hipp som happ hvor man plasserer alle episodene. Og uansett er dette en serie som skal ses pĂ„ nytt. Og pĂ„ nytt âŠ
En annen ting som gjorde serien perfekt er jo at under innspillingen av sesong 3 sÄ fant de ut at det Ä lage en podcast som serien var en smart ting. Marc Evan Jackson «I play Shawn» var perfekt som vert, og hvordan podcasten roterte med Ä ha skuespillerene, manusforfattere, regissÞrer og alle andre mulige folk foran og bak kameraet Þkte bare min kjÊrlighet til serien. Det er morsomt og interessant hÞre pÄ folk som virker til Ä vÊre genuint glade i hverandre fortelle om alle store og smÄ detaljer om hvordan en slik serie lages.
SÄ da hever jeg glasset for en skÄl, og sier farvel til alle motherforking ashholes and benches.