The Good Place 📺 (kan inneholde spor av spoilere, i alle fall om man har vært lovlydig og bare sett det på Netflix i Norge)

Da var det slutt. The Good Place har gått gjennom døren og sluttet å være en del av universet. Morsomt og vemodig. En av de bedre serieavslutningene jeg har opplevd.

Denne perfekte og unike komedieserien som aldri sparte på kruttet, og brukte episoder på å få fremdrift i historien der andre serier ofte ville ha brukt sesonger. Ikke noe trå i vannet her nei, full fart fremover.

Kanskje de kunne ha presset en sesong eller to til ut av historien, men alt i alt så er det nok bedre at de slutter på topp og etterlater oss et ønske om mer enn det motsatte.

Sesongene 2 til 4 greide kanskje aldri å skape magien fra den første sesongen, selv om det kanskje er den 13. episoden i første sesong som alene skapte den magien og uten den så hadde den første sesongen kanskje vært på samme nivå som alle de andre. Likevel fire sterke sesonger. The Ringer rangerte alle episodene, og allerede på 51. plass (aka siste plass) var jeg uenig. Men så innså jeg jo at selv denne serien måtte ha noen på siste plass, og bortsett fra en topp 10, så begynner det jo å bli litt hipp som happ hvor man plasserer alle episodene. Og uansett er dette en serie som skal ses på nytt. Og på nytt …

En annen ting som gjorde serien perfekt er jo at under innspillingen av sesong 3 så fant de ut at det å lage en podcast som serien var en smart ting. Marc Evan Jackson «I play Shawn» var perfekt som vert, og hvordan podcasten roterte med å ha skuespillerene, manusforfattere, regissører og alle andre mulige folk foran og bak kameraet økte bare min kjærlighet til serien. Det er morsomt og interessant høre på folk som virker til å være genuint glade i hverandre fortelle om alle store og små detaljer om hvordan en slik serie lages.

Så da hever jeg glasset for en skål, og sier farvel til alle motherforking ashholes and benches.