Kommer hjem like før 16. Låser opp døren til leiligheten, tar ut nøkkelen, bøyer meg ned for å plukke opp avisen som ligger på dørmatten.

Tar tak i håndtaket for å åpne døren. Låst

«Merkelig, mente jo at jeg hadde brukt nøkkel og at låsen lagde lyden som antyder at den er låst opp»

Stikker inn nøkkel, vrir for å låse opp, lager ingen lyd, noe som tyder på at den skal være i opplåst posisjon. «Låser» igjen, låser opp. Den lager vitterlig lyd som den normalt lager, men døren er fortsatt veldig låst. Sjekker sikkerhetslåsen, delvis for å fastslå at jeg ikke i svime hadde låst den når jeg dro til jobb, delvis for å bekrefte at jeg var på riktig dør. Selv om jeg er i riktig oppgang og nøkkelen for postkassen virket. Og naboen over gangen hadde den sedvanlige julekransen.

Drar så frem iPhone, åpner Kart, søker på låssmeder. Velger den lokale og ringer de. De kan komme, men det vil jo naturlig komme som en vaktutrykning. De sier at i henhold til tidsplan vil tidspunktet være 1900, men det kan hende at han klarer å være der til 1730 så fremt de andre jobbene hans ikke er så tidkrevende.

Så jeg stikker til et lokalt vannhull, tar en øl og setter meg ned for å vente alt fra 1,5 til 3 timer.

1730 ringer han heldigvis, og 5 minutter etterpå er han utenfor leiligheten mens han borer låsen, og like etter det kan jeg gå inn i leiligheten. Han fikser låsen (sporet i låsebolten var såpass slitt at det å låse opp ikke hadde noen effekt).

Det kostet jo naturlig nok litt, og hadde det vært en dag tidligere i uken hadde kanskje lønt seg å avtale et tidspunkt på dagtid dagen etterpå og heller tatt inn på hotell.

Men på en fredag like før fire i desember, da var min betalingsvillighet ganske så høy for å fikse låsen slik at jeg kunne komme meg inn i leiligheten.

Det er ikke som om jeg gidder å hente inn anbud eller ringe rundt for å finne ut hvem som har lavest pris på akkurat det tidspunktet. Jeg vil bare inn.

Kanskje litt slem varsel å få akkurat i det man er på vei til å dra hjem fra jobb.

Basert på hvordan enkelte i borettslaget «kaster» pappesker, så virker det som om noen tror at det er de hele eskene som resirkuleres og ikke materialet de er lagd av.

Vaktmester la ut en passe syrlig beskjed til de som ikke gidder å gjøre en minimal innsats med å trykke eskene flate.

Etter snart en måned uten YouTube Premium Lite, så har jeg klart å unngå å bruke YouTube som en kilde for å bare tankeløst surfe på for å bekjempe kjedsomhet.

Dog i går og i dag har det vært noen unntak. Først så jeg noen nevne en videoskaper som kalles hbomberguy hadde lagd en nesten fire timer lang video om plagiat blant diverse videoskapere. Ikke hadde jeg hørt om hbomberguy, og ikke hadde jeg hørt om James Somerton eller noen av de andre videoen handlet om. Dog, jeg har lagt merke til litt av subkulturene hbomberguy nevnte, og alltid frustrerende når de ender opp blant forslagene algoritmen hadde eller i søkeresultatet.

Heldigvis, så tror jeg at jeg har hatt en bra nok edderkoppsans til unngå de aller verste av de. Som sagt nesten fire timer lang, så den bør nok «nytes» i flere etapper. Men kan anbefales. Ikke nødvendigvis bare fordi personene den omhandler er så veldig interessante, men også fordi det er en situasjon for å lære litt. Så man kanskje plukker opp andre fremtidige sjarlataner. Men som hbomberguy, de kan jo bare sende teksten til noen andre gjennom ChatGPT og be den omskrive det.

Den andre videoen var den jeg så først og er lagd av Todd in the Shadows (som startet å lage en video om faktafeil fra enkelte av James Somertons videoer etter at han hadde hørt at hbomberguy holdt på lage den tidligere nevnte nesten fire timer lange videoen. Tror jeg. Kan hende jeg husker feil. Jeg har sett to lange videoer lagd av noen jeg aldri har hørt om som omhandler andre personer jeg aldri har hørt om.

Hbomberguy sin video er nok den bedre av de to, men sistnevnte video er jo litt interessant med tanke på hvor mange som faktisk begynner å få mye av nyhetene sine fra kilder som YouTube og TikTok. Man bør være på vakt.

Noe jeg også har gjort litt, særlig med tanke på Russlands invasjon av Ukraina i fjor. Som f.eks en kanal som opprinnelig handlet om gaming, men personen bak den var nok noen som hadde en veldig interessant dagjobb. Videoene var jo ofte rene powerpointpresentasjoner, men på den annen side, legger man ut en episode der man snakker med en amerikansk general som tidligere hadde vært nestkommanderende for NATOs styrker i Europa, så har en en følelse av at man har noe å fare med (at det er andre personer som også har kvalifikasjonene i orden, styrker jo naturligvis den følelsen).

Very cybermovieish.

I helgen gjorde jeg noe som jeg sjeldent gjør. Nemlig det å «binge» en serie. På Netflix til og med. Jeg så seks av episodene på lørdag og de to siste i dag. Og hadde jeg hatt en ung manns utholdenhet, så hadde jeg nok klart å se alle på lørdag.

Serien var Bodies, en herlig miniserie på 8 episoder (og jeg håper det er alt den vil være) basert på den grafiske romanen med samme navn av Si Spencer.

Av en eller annen grunn er det noe med media som omhandler tidsreiser og paradokser som er noe jeg er veldig interessert i. Terminator. Palm Springs. Sarah Connor Chronicles. Presdestination. Noen få nevnt. Mange glemt.

Det er jo en genre det er lett å tråkke feil i. Som skaper må man jo ha tenkt på det meste om hvordan ting kan løses. Skal løses.

Har de klart det i dette tilfellet. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg mot normalt har sett bortimot 8 timer med en serie på cirka 24 timer. Det forteller meg i det minste at for meg så var serien fengslende. Det er også noe fascinerende med en serie som har klart å utnytte begrensete ressurser såpass bra som Bodies. Er historien bra og fengende nok så trenger man ikke å kaste et tonn med ressurser på den.

Jeg likte den veldig godt.

Trenger ikke å høre på podcaster når det er -10° og litt snø på bakken. Liflig knirking når man går.

Skjønner at jeg må slutte å irritere meg på bilister som kjører mot skiltingen i den lokale miljøgaten, selv om i 80% av tilfellene så burde ikke omkjøringen være til bry for bilistene (de skal til venstre uansett). I dag var det en som brukte hornet på meg fordi jeg brukte litt lang tid å krysse veien, jeg pekte på skiltingen, medpassasjer viste meg fingeren. Jeg returnerte gesten.

Mer skal sies senere om selve serien Makta, men det må kunne bemerkes at Kathrine Thorborg Johansen gjør en særdeles ypperlig Gro Harlem Brundtland.

Fikk en iPad Pro, Big Papi versjonen, på jobb i dag. Blir kjekt å ha noe større å tegne/notere på i forbindelse med noe større arbeider fremover. Og for å kunne forklare ting og tang for ny kollega. Litt lettere å tegne på en iPad mens man forklarer.

I midten av oktober fikk jeg en overraskende faktura fra FedEx for frakten av mine nye AirPods Pro som jeg hadde bestilt via Apple Store (med gratis frakt).

Jeg sendte mail til de at jeg fant det urimelig, de var enige, og skulle ordne med kredittnota.

Som er jo kjekt nok det. Hadde det ikke vært for at kredittnotaen tydeligvis ikke var på samme sum som fakturaen. Så i dag fikk jeg et krav om 40 kroner.

De hadde nesten ordnet opp, men så snublet de på oppløpssiden.

Hvis du har yderligere spørgsmål, skal du ikke tøve med at kontakte os igen.

Jeg skal jammen meg ikke tøve.

Da var det slutt med Billions. En serie som alltid har vært med i mine «årskavalkader» fordi det er en serie som jeg har satt stor pris på.

Selv om bakteppet med ekle akjsehandlere som ville gått over lik for å tjene 1% mer ikke er den yrkesgruppen jeg har mest lyst til å la meg underholde av.

Men Billions klarte det. Det var nusselige akjsehandlere. Rare. Spesielle. Og selvsagt drittsekker.

Og den sentrale konflikten mellom Chuck og Axe (og Wendy midt i mellom) var spennende. Og når Axe ble byttet ut med Michael Prince som seriens antagonist så var det fortsatt bra. Selv om jeg i fjor skrev følgende:

Selv om man kanskje kan si at historien begynner å bli litt repetetiv. Chuck Rhoades jagde Bobby Axelrod, nå jager han Mike Prince

Men på sett og vis så har jo Billions startet på nytt (dog, det kan vel argumenteres at Billions alltid har startet på nytt. Bobby lurer Chuck, Chuck tar hevn, det går igjen både fra episode til episode og fra sesong til sesong). Og det samme skjer nå, bare at nå er det Chuck og Mike.

Og siste sesong var god. Og siste episode var god. En seriefinale som leverte.

Og som Wags kommenterte:

Hey man, endings are tough. Someone always ends up unsatisfied.

Dog, jeg kan ikke tenke meg at det er så mange blant fansen av Billions som er misfornøyd.

Og som jeg avsluttet posten min i fjor:

Men velskrevet er velskrevet, velspilt er velspilt, velprodusert er velprodusert, velvalgt ensemble er velvalgt ensemble. Og da blir summen som oftest noe severdig. Selv om man har sett det i fem sesonger før. Likevel, avsluttingen av denne sesongen legger opp til at neste kan bli spennende. Chuck på sitt aller laveste, og Mike som sikter mot det høyeste. Et godt utgangspunkt for en stor opptur og et høyt fall.

Føler jeg traff med siste setning.

Hadde fundert på dette. Og har nå gjennomført det.

Så om iPhone 16 Pro ikke blir helt «wowwowow, bare må ha det», så tror jeg man kan si at jeg har hoppet av det årlige oppgraderingstoget.

Lupin er jo en sånn passe greit fransk serie på Netflix.

Men bare passe grei. Fordi formelen begynner å bli litt repetetiv etter kort tid, noe som ikke er helt supert for en serie som til nå har kommet med 17. episoder (jeg antar flere er på vei).

Omar Sy er en veldig sjarmerende stjerne, og serien ellers har jo en del interessante figurer.

Og når formelen for serien er repetetiv, og det hjelper ikke akkurat at serien har tildels store svakheter med hvordan de løser enkelte plott i historiefortellingen.

Manusforfatterene bruker veldig enkle måter på å drive historien fremover. Jeg kan legge vantroen til side for meget. Men det fordrer at man gjør det på en bra måte. Gjør man det derimot på en måte som er totalt urealistisk for de dagligdagse tingene mange av oss gjør til daglig, da forsvinner vantroen som dugg for solen.

Etter snart to uker uten reklamefri YouTube, så har jeg kanskje sett 5 videoer. En var i en artikkel jeg leste. To stk var i forbindelse med å forske på et produkt jeg har lyst på. Og de siste var noe som ble linket til.

Så om det var det som var målet til Google, så er det en suksess.

Jeg simpelthen elsker at i stor grad så mener norske nettbutikker at det holder å vise en ryggsekk i fire forskjellige vinkler fra utsiden.

Det er jo ikke som om det er litt interessant å vite litt om hvordan sekken er organisert på innsiden.

Er noen dager siden siste jeg øvde litt på Voyager, men i dag tok jeg meg en liten pause og kjørte på med litt testing på Monkeytype.

Sammenlignet med MacBookens tastatur eller Magic Keyboard, så er jeg jo fortsatt langt under pari.

Men selv på kort tid har nøyaktighet økt greit (uten at jeg skal si meg fornøyd). Mens WPM fortsatt har forbedringspotensiale.

Men, det er jo ikke avskrift eller roman jeg skal bruke det til. Det interessante er å bli vant med layout slik jeg vil ha den, så gradvis innføre snarveier som effektiviserer den daglige dont. Og greie å skrive inn de lange passordene jeg bruker på jobb.

Så alt i alt. Fremgang. Og det er litt greit å bli litt mer bevisst på hvor tastene er.

I en kalkulert risiko har jeg betalt for livstidsabonnement på Puzzmo.

Benyttet lørdagen til å se The Marvels på iMAX.

Jeg lot meg underholde, og synes The Marvels er en veldig kul trio. Liker Brie Larson som Captain Marvel, Teyonah Parris sparker rumpe som ikke navngitt superhelt, mens Iman Vellani virkelig var et funn som Miss Marvel.

Filmen hadde ok slåsscener som ikke stjal fokus fra filmen, og i det hele tatt å se en film på en time og førtifem minutt er rett og slett en fantastisk opplevelse. Flere studioer skulle prøve seg på det. Det er ingen grunn til å trekke alt ut i tid.

The Marvels var, relativt sett, veldig økonomisk med sin bruk av tid, og fikk satt opp premisset utrolig kjapt. Jeg har minimalt med erfaring fra tegneseriene, men selv jeg hadde ikke noe problem med å skjønne handlingen (jaja, har jo sett de aller fleste filmene bortsett fra det jeg tror er de tre fire siste i MCU (Legends 3, Ant-Man 3 og Black Panther 2, Dr. Strange 2, men ikke arrester meg på det).

Og selv om det er nok at mannebabyer på internett som mener at alle superheltfilmer skal bare være for dem og ikke andre demografier, så lot jeg meg underholde. Fordi jeg ikke er en mannebaby (som oftest).

Jeg likte den. Hadde jeg vært en som delte ut stjerner eller terningkast så hadde scoren vært full pott, men den siste stjernen (eller øyet på terningen) hadde vært pga filmens lengde.

Oksebajs.

Da har man klart å få konto på Puzzmo etter å ha løst oppgaven Matt la ut.

Er i ferd med å pakke ned MBP for å dra hjem i riktig tid. Så popper det inn tekstmeldinger som tyder på problem med noe. Setter i gang feilsøk.

Og så plutselig er det tre timer senere.

Plutselig så begynte IMDB-appen å ha fryktelig mange reklamer. Så da ble det ett år med Callsheet sånn plutselig. Som ble plutselig bedre når Casey svarte på feedback og ga tipset om å å bruke

callsheet://activateInput

i en Snarvei, som åpner appen med søk og tastatur aktivt.

Ack. 3000 uten at «medaljen» vises.