Masters of the Air đș
Jeg leste noen som omtalte Apple TV+ som en premium strĂžmmetjeneste for pappaer basert hvilke type serier de produserer. Jeg humret litt av den karakteristikken, men den har nok en smule sannhet i seg.
Og det var lett Ä tenke pÄ den karakteristikken mens jeg sÄ pÄ Masters of the Air, som omhandler den amerikanske luftkrigen i europa under andre verdenskrig.
Eller. Vi fÞlger med en del mannskaper pÄ diverse B-17 bombefly frem til krigens slutt. Samt litt om Tuskegee Airmen og P-51.
Som det meste pÄ Apple TV+ sÄ er jo dette en serie som har penger bak seg, og greier pÄ sitt vis Ä fÄ demonstrert dimensjonene pÄ denne delen av krigen. Og galskapen.
Men som serie leverer den ikke helt. Den gir jo fÞlelsen av Band of Brothers, bare med bombefly (pÄ samme mÄte som The Pacific var Band of Brothers, bare i Stillehavet. The Pacific var jeg ikke fan av, den var mest brutal.
StÞrste problemet med Masters of the Air etter min mening er jo at ettersom et B-17 fly har et mannskap pÄ 10 og
Of the 12,731 B-17s built, about 4,735 were lost during the war
blir det jo naturlig at det er en del tap av mannskaper. Sammenlignet med f.eks Band of Brothers, sÄ blir det litt vel mange individer Ä forholde seg til. Og det hjelper jo ikke akkurat at det jeg antar er seriens to stjerner, Callum Turner og Austin Butler ikke nÞdvendigvis har sÄ mye samspill som de burde, og er til tider langt unna hverandre pga omstendighetene.
SÄnn sett en formel som fungerte veldig bra i Band of Brothers. Burde ha funket i The Pacific. Men man fÄr ikke samme fÞlelsen av like tette bÄnd i Masters of the Air. Mesteparten er vel naturlig pga settingen. Det unnskylder dog ikke at det er en serie som blir litt kjedeligere enn den aspirerer til Ä vÊre.
Jeg har sett Band og Brothers flere ganger, og kommer nok til Ă„ gjĂžre det igjen. Jeg har sett Masters of the Air den ene gangen jeg kommer til Ă„ se den.
HÞydepunktet var nesten i episode to nÄr de amerikanske bombemannskapene jubler over at de skal bombe Trondheim.