Ghosts of Beirut đș
Ghosts of Beirut er en miniserie som bÄde er en dokumentarserie og dramaserie. Med mest trykk pÄ siste del. Hendelsene er ekte, men hvordan de skjedde er nok ofte litt mer kvalifisert gjetning.
Fire episoder pÄ ca. en time hver gjÞr dette til en severdig serie. Og den har jo relevans for det som skjer i disse dager ogsÄ (dog, alle serier som omhandler hendelser etter opprettelsen av staten Israel har nok relevans for det som skjer i dag).
Det som gjÞr den ekstra severdig er jo ogsÄ at den sannsynligvis heller mer mot realisme enn filmfantasi nÄr det gjelder etterretningsarbeid. Pluss i margen for det.
Og som jeg ofte gjÞr nÄr jeg ser pÄ serier, jeg sjekker litt rundt pÄ IMDB etter interessant informasjon. Til dÞmes sÄ syntes jeg det bra at serien lot skuespillerene snakke pÄ andre sprÄk enn engelsk. Jeg antok det i hovedsak var arabisk og hebraisk. Men sÄ ser man jo f.eks kommentarer som dette:
Actors tried their best, but they weren’t convincing with their poor Palestinian and Moroccan lebanese accent.
Dog, jeg regner vel med at jeg hadde hatt samme oppfatning om nordmenn og svensker i en amerikansk serie hadde hĂžrtes ut som Swedish Chef.
Fascinerende funfact om Dina Shihabi som spilte en amerikansk CIA-agent med aner fra Libanon:
Her father Ali Shihabi is half-Saudi half-Norwegian. Her mother Nadia is half-Palestinian, half-German and Haitian, but raised in France.
«Hvor er du i fra?» er vel bÄde et enkelt og vanskelig spÞrsmÄl Ä svare pÄ, for snakk om Ä ha en fot i mange forskjellige kulturer (antar jeg).