Tenk om svenskene har rett?

I natt fikk jeg ikke sove. Fram til halv fire om morgenen satt jeg oppe og leste svenske aviser, britiske aviser, facebooktråder og fagartikler. Tenk om svenskene har rett? tenkte jeg. Eller britene. Eller finnene. Tenk om det går an å bremse dette viruset uten å lukke samfunnet fullstendig, og risikere konkurser, fattigdom og psykisk helse i en svimlende skala.

Noen ganger er det faktisk viktigere å se ut som man gjør noe enn om det man gjør faktisk har noe å si.

For to uker siden så jeg på Now You See Me på Netflix, og i dag var det Now You See Me 2 som sto for tur. Har sett på begge før. Er litt irritert over valgene jeg tar når jeg vil se på en film. Primært er jo det en av de alt for mange gode TV-seriene jeg velger å se på, men noen ganger så blir det en film. Men av en eller annen merkelig grunn rammes jeg litt for ofte av valgets kvaler. Så i stedet for å se en film jeg ikke har sett før og som er tilgjengelig på en av de mange strømmetjenestene jeg betaler for og som jeg har faktisk lyst å se på, så velger jeg ofte en film jeg har sett før, opp til flere ganger. Er det følelsen av det trygge og kjente som fører til at jeg gjør som jeg gjør?

Dette er en midlertidig «rundkjøring» pga noe veiarbeid. Basert på observasjoner av hvordan bilister oppfører seg når de skal fra vest -> nord eller øst -> sør, så er det tydelig at kjøring i rundkjøring er et nytt konsept for mange. Merkelig nok.

To episoder igjen av Star Trek: Picard, og den har egentlig balansert flott mellom hvileskjær og fremdrift. Og ikke minst balansen mellom nostalgi som i Picard som møter gamle kjente, og ny historie der karakteren Picard ikke nødvendigvis er den drivende for historien.

Sosial distansering er viktig nå. Hah, det har jeg trent på hele livet.

TV-innspilling utenfor Bruun-Larsen.

Måtte jo bare kjøpe Tot for iOS etter å ha tenkt på det. Sikkert litt pricey for de fleste for noe tilsynelatende enkelt, men generelt sett har jeg lav terskel for å støtte utviklere jeg liker.

Har brukt og kommer til å fortsette å bruke Apple Notater for å ta vare på ting jeg anser som å være varig informasjon i middels eller lengre tid. Og frem til nå har jeg brukt Drafts for å notere ting jeg anser som mer flyktige eller skal prosesseres for å sendes til andre apper/steder. Liker f.eks at det å starte Drafts er default å lage et nytt notat, der jeg fort noterer noe uten å måtte tenke på tittel o.l når jeg skal sjekke i forbindelse med jobb f.eks. Og det er enkelt å hente frem notatet når jeg har behovet for det. Og etter hvert så er innboksen min i Drafts det samme som en haug med post-it lapper.

Og det har fungert greit for min del.

Men etter å ha brukt Tot på Mac i over en uke, så ser jeg at Tot passer perfekt i hovedsak for mine flyktige notater, og den litt mer permanente arbeidsloggen jeg så vidt nevnte i forrige uke. Og da fikk jeg til slutt lyst til å ha den på iOS også. Og det er jo en særdeles smekker app.

Det skal stå «Flokk», men første innskytelse var at det var feil ettersom strekene ut fra F og fra k er forskjellige utseendemessig. Men utifra teh google, så ser det ut som strekene ut fra F og k er arm og fot. Så da er det visst rett likevel.

Detalj fra Akershus Festning. Tror jeg, basert på andre bilder fra samme tidsrom.

Man skulle jo tro at en Terminatorfilm med både Linda Hamilton og Arnold Schwarzenegger burde hatt gode forutsetninger for å være underholdende saker. Er en del år siden sist jeg så Terminator, men den var fortsatt underholdende da med sine år på baken. Er en film som kunne ha hatt godt av en nyinnspilling (om man hadde klart å vise måtehold, holde seg tro til orginalen).

Og Terminator 2: Judgment Day redefinerte vel på mange måter denne typen film når den kom ut i 1991. Tidenes dyreste film, med nyskapende bruk av datagenererte effekter. Også noen år siden jeg har sett den på nytt (men mer nylig enn originalen). Og så vidt jeg husker fra sist, så gjør den seg fortsatt bra. Relativt tidløs.

Terminator 3: Rise of the Machines var vel sånn der passe. Ekstra medium. Mens Terminator: Salvation var dårlige greier. Og så vidt jeg husker så var Terminator: Genisys underholdende nok for min del, og den bedre av de disse tre. Ikke at det er noen stor målestokk.

Jeg hadde ikke akkurat store forventninger til Dark Fate, men pga involveringen til Linda Hamilton og Arnold Schwarzenegger var de litt mer til stede enn de foregående filmen. Selv om det bare var Salvation som hadde foregått uten Arnold foran kameraet.

Og selv med mine relativt lave/ikke tilstedeværende forventninger, så må jeg vel si at Dark Fate er skuffende. En film som har penger bak seg. Men ikke kunstnerene. En film som har effektene bak seg, men ikke fortellingen. Alt i alt så føles dette som en film som kjører lett blanding av litt fra originalen og store deler av Judgment Day til en historie, samtidig så begynner den på nytt. Det er ikke Skynet som er fienden lengre, det er noe annet. Men fremtiden ligner fortsatt på fremtiden fra da Skynet var en ting. Også Terminatorene. Og den nye tingen i fremtiden har også tro på å sende Terminatorer tilbake i tid for å rydde unna sin samtids fiender. Akkurat som Skynet i 2029.

Natalia Reyes gjør en helt grei rolle som den nye Sarah Connor. Mackenzie Davis er helt grei som den nye Kyle Reese. Selv om det virker som at hun ble tvunget til å spille rollen mer som en T-800 enn et menneske. Som er litt synd, fordi hun er bedre enn hun fikk lov til å vise frem i denne filmen. Den nye Terminatoren fra fremtiden i Gabriel Luna sin skikkelse er meh. Arnold er grei, mens Linda heller ikke fikk så mye å spille på. Og ikke klarte de å utnytte nostalgien fra de to første filmene. Fordi, som sagt, så er ikke Skynet en ting lengre, fordi Rise of the Machines, Salvation og Genisys er fra en alternativ tidslinje (visstnok), og hva som skjedde med John Connor fortelles i en liten 30 sekunders scene helt i begynnelsen.

Alt i alt er denne filmen det motsatte av hva jeg mener når jeg snakker om «om man hadde klart å vise måtehold, holde seg tro til orginalen». Her er det snakk om å toppe hele dritten i spektakulære scener, så det de evt. prøver å fortelle av en historie forsvinner dessverre bort i en kakofoni av eksplosjoner. En trend som ofte er med disse storproduksjonene. Det virker som om man er redd for å la filmene puste, la handlingen ta noen hvileskjær, uten at jeg skal navngi noen host kremt Rise of Skywalker.

Ser kanskje ikke så fristende ut, men dette er pizzadeig som har stått og godgjort seg i kjøleskapet i en ukes tid. Og blir fantastisk når den stekes. Binging with Babish har en grei demo av hvordan noen dager med kald heving virker. Selv om det kanskje er litt mye med en uke.

En billig ungarsk Pinot Noir. Navnet var morsomt, så kjøpt inn for den dagen det har vært tøft på jobben.

Break in case of emergency.

Den gangen jeg egentlig hadde noe jeg skulle ha gjort, men plutselig var det viktigere å teste alle mulige kombinasjoner i Hipstamatic. Et utdrag.

Synes Tot er en morsom liten app på Mac. Har lagd noen tastekombinasjoner i Keyboard Maestro som f.eks skifter til en bestemt tot, setter inn klokkeslett og enten gjør seg klar for inntasting av tekst eller limer inn fra utklippstavlen. Planlegger å bruke det til arbeidslogg.

For noen uker siden var det innenfor den sfæren som bryr seg om alt Apple en liten diskusjon om iPad, multitasking og hvor brukervennlig og intuitivt det er. Personlig så bruker jeg aldri Split View på min iPad Pro, bare Slide Over. Kunne jeg ha slått av førstnevnte og bare brukt sistnevnte hadde jeg foretrukket det, men så vidt jeg kan se er det enten eller.

Det slår meg dog at det kan virke som om noen av de som kommenterer setter likhetstegn mellom intuitivt og det man er vant med/tillært. Er f.eks multitasking på iPad mer komplisert Mac? Ja, selvsagt. Men noe annet kunne man vel vanskelig forvente med noe som i hovedsak har vært «ett vindu, en app» siden starten, kontra en plattform som støtter flere overlappende vinduer og som kontrolleres med både tastatur og mus. Kan iPad bli bedre på dette? Burde jo være muligheter for det. Tror jeg. Jeg håper i alle fall at Apple har store ressurser som jobber med det.

Er det f.eks mer intuitivt forskjellen mellom singelklikk, dobbeltklikk, klikk og hold alt ut i fra hva som er under musepekeren og hva man vil gjøre med det? Høyreklikk eller ctrl+klikk? CMD+X/C/V er jo den mest naturlige ting i dag, men var det det når Mac var ny på markedet? For noen år siden så endret Apple rulleretningen på styreflaten når man brukte to fingre på for å se nedover på f.eks en webside. Det kaller den naturlig, men for mange var den alt annet enn naturlig i begynnelsen, fordi det var motsatt av hva de var vant med. Men når iPhone ble utbredt så ble jo det som kalles naturlig faktisk naturlig.

Eller er mye av det man føler er intuitivt i større grad bare tillært? Og at litt av problemene mange har med f.eks nye funksjoner og manglende oppdagbarhet rett og slett en følge av at man ikke leser om nye funksjoner, ser på demovideoer og leser manualer. Fordi man skal argumentere veldig godt om man hevder at iPhone og iPad ikke er brukervennlig og intuitivt. Er det enkelte aspekter med de som er veldig komplekse og lite åpenbare. Absolutt, men det er jo også fordi mange krever og forventer at disse dingsene skal gjøre flere og mer komplekse ting. I Polish Stink Eye så fortalte jo f.eks Gruber at det tok en stund før han fant ut at trykk og hold på hjemknappen poppet opp en meny der han kunne skifte mellom de forskjellige brukerene, i stedet for å gå via innstillinger. Personlig så oppdaget jeg den første gangen jeg brukte tvOS 13 fordi jeg bruker den knappen til å sette Apple TV i dvale og slå av selve TV-en, og la merke til at det var mulighet til å bytte mellom brukere der.

Det trengs faktisk litt egeninnsats for å lære seg nye funksjoner når OSene utvikler seg. Det er en grunn til at Apple f.eks skriver om nye funksjoner, har supportsider og legger ut håndbøker på Apple Books. Kan hende at man husker at det var ikke sånn på 80-tallet med Mac, men jeg tror nok at det er ting som har gått i glemmeboka med tanke på innsats man faktisk la ned for å lære seg maskinen.

Har lånt denne fra @vidunderfull på Twitter. Uten å spørre. Men tror ikke hun har problemer med denne. Men synes denne var morsom. Fra Austin Kleon.

Noe hvite greier på bakken igjen. Meget spesielt.

Benyttet kvelden til å se The Age of Adaline, der Blake Lively spiller Adaline Bowman, en kvinne som etter en ulykke sluttet å eldes. Og ettersom hun faktisk fortsatte å være 29 år, så brukte hun hvert 10. år å flytte til et annet sted med en ny identitet.

Ideen bak filmen er jo interessant, og Blake Lively spiller rollen på en interessant måte. Evig 29-åring som er født i 1908, og på sett og vis får man jo følelsen med at rollefiguren kulturelt sett fortsatt har mye bagasje fra den tiden. Væremåte, måten hun snakker på. Hun har levd i nesten 80 år som en 29-åring, men samtidig så er hun fortsatt en 29-åring fra 1937. Jeg likte den vrien.

Og er jo en film som får deg til å tenke litt på det med å leve evig. Er det for eksempel ønskelig å leve evig om alle rundt deg blir eldre og til slutt dør? Hva med disse tåpene som lar seg fryse ned i håp om at vitenskapen kan redde de en gang i fremtiden. Hva er poenget med å komme til live når alle de du har bånd til et døde?

Får meg også til å tenke på rollefiguren Marcus Pierce i Lucifer, som egentlig er Kain, Adam og Evas sønn, som drepte sin bror Abel. Og ble av Gud dømt til å vandre til evig tid på jorden. Litt mer ekstrem variant av Adaline. Men Marcus Pierce i Lucifer var ganske så lei av å leve evig, at alle han knyttet bånd til ble eldre og døde, noe jeg finner særdeles lett å forstå.

Severdig film, om man er i humør for litt romanse som kan medføre litt filosofisk tankespill.

Smash må jo være noe av det mest ondskapsfulle deiligste en sjokoladeprodusent noen ganger har lagd. Det er greit at det er år mellom hver gang jeg kjøper en liten pose.

Armer og Bein var på heavy rotation den første måneden etter at det kom i 2018. Og jaggu er den inne på rotasjonen i begynnelsen av 2020 også. Fantastisk album med tanke på at det er såpass sent i karrieren til Dumdum.

I begynnelsen av desember var jeg med å støtte et prosjekt på Kickstarter. Som jeg nå angrer litt på. Fordi denne gjengen mener det er god oppførsel å sende ut «oppdateringer» som handler om salg av deres produkter som er tilgjengelig utenfor Kickstarter. Eller sende ut «oppdateringer» som promoterer et annet prosjekt de har startet. 4 av 8 oppdateringer var ikke relatert til prosjektet.

Ser man på kommentarene under hver «oppdatering» så er det vel sånn cirka 98% misnøye med prosjektets oppførsel.

Og ikke nok med det, de bruker også Backerkit til å sende e-post som reklamerer for det urelaterte prosjektet. Denne informasjonen de fikk av meg for å sende meg belønningen for min støtte. Så fem eposter på fire dager om å støtte et annet prosjekt gjorde meg faktisk såpass irritert at jeg faktisk postet en kommentar på «oppdateringen». Og til og med brukte rapporteringsfunksjonen på prosjektsiden til å klage de inn til Kickstarter for overdreven bruk av oppdateringsfunksjonen til å spamme oss ned med urelatert info. Du skal jobbe hardt for å irritere meg såpass at jeg faktisk bryr meg. Normalt sett ville jeg bare ha ristet på skuldrene og arkivert e-posten.

I dag kom det et svar fra Kickstarter.

We’ve investigated and determined that it doesn’t violate our rules or community guidelines.

Første regel i Community Guidelines:

Don’t spam.
This includes link-bombing, promoting a project where it shouldn’t be promoted, sending unsolicited @’s on Twitter, hyping third-party services, and using email lists from outside sources, to name a few. The comment and messaging systems on Kickstarter are here so people can communicate, ask questions, and cheer one another along — not for spam.

Så ja, ut i fra denne beskrivelsen kan det kanskje tyde på at Kickstarter sin regel omhandler prosjekters oppførsel på andre plattformer enn Kickstarter. Skulle jo tro at Kickstarter burde være litt mer opptatt av oppførsel på den plattformen de kontrollerer, så får Twitter osv. bry seg om andres oppførsel på deres plattformer.

Andre regel er:

Don’t be a jerk.
Conversation is an essential part of our community — we encourage backers to talk to creators and to talk to each other, especially when they have questions. All we ask is that those conversations stay honest and considerate. Don’t post obscene, hateful, or objectionable content. Don’t post personal information. Don’t post copyrighted content without permission. If you don’t like a project, don’t back it, simply move along. Please always have respect for our shared space and the other folks visiting it.

Jeg synes prosjektet er duster slik de oppfører seg, ignorerer alle tilbakemeldinger på at de som støtter prosjektet synes at dette er spammete, og heller ikke deltar i diskusjonene på sine «oppdateringer».

Og var jeg ikke irritert nok før pga spam, så ble jeg dobbelt irritert med det svaret Kickstarter ga. At jeg faktisk kontaktet de for si min mening.

Jeg lurte på hvilken ratio det måtte være før de anså noe som spam. 5 av 8? 6 av 8? 7 av 8? 8 av 8? 9 av 8? Jeg henviste til de to overnevnte reglene, og påpekte at når noen har klart å irritere meg såpass at jeg reagerer så har de sannsynligvis gått over streken med god margin. Og at når Kickstarter ikke fant noe brudd på sine regler, så doblet de den irritasjonen.

Jeg nevnte min støtte til et prosjekt der jeg aldri fikk belønningen pga konkurs. Eller det prosjektet som leverte 2,5 år for sent uten lovt funksjonalitet og som ble kjøpt opp av et annet selskap kort tid etterpå, som dermed stoppet opp all utvikling slik at lovt funksjon aldri ville komme. Og da snakker vi om to prosjekter på tilsammen $500.

Men at det var først nå med dette prosjektet oppførsel og Kickstarter sitt svar at jeg ble skikkelig irritert.

Såpass irritert at jeg til slutt skrev

But I will now delete my account from Kickstarter. And I will never ever again back another project on Kickstarter.

Det er to prosjekter jeg fortsatt venter på belønningen til. Det overnevnte som irriterte vettet av meg, og et annet (som vet å oppføre seg). Begge har informasjonen de trenger via Backerkit, så forhåpentligvis får jeg belønningene når tiden er inne. Og kommer det aldri så rister jeg bare på skuldrene og sier «jaja».

Hi there,
We wanted to let you know that your Kickstarter account has been deleted.
If you did not make this change to your account, please contact our support team as soon as possible.
Thank you,
Kickstarter

Jeg kommer ikke til å kontakte Kickstarters support.

Og etter en time kom det et slags svar fra Kickstarter.

Thanks for taking the time to send us your thoughts. We’re always working to make Kickstarter better, and it really helps to get genuine feedback from members of the community like you. We’ll keep your words in mind as we continue to develop and work to improve everyone’s experience here.

Jaja, jeg er ikke en del av dette «fellesskapet» lengre. Måtte alle involverte i det aktuelle prosjektet og Kickstarter oppleve at det alltid er knekkebrødsmuler i senga uansett hva de gjør, og at det periodevis begynner å klø på et punkt de akkurat ikke greier å gjøre noe med det selv.

Så på Out of Sight igjen i kveld, og når man sjekker IMDB så innser jeg at den er … herregud … 22 år gammel. Bør vel være med i diskusjonen om at dette er George Clooney og Jennifer Lopez på sitt aller beste. Eller sexy i alle fall. Og om ikke best, så absolutt på vei mot deres toppnivå.

På den delen av Twitter jeg henger på, så har det vært litt diskusjon om The Wirecutter sin artikkel om sikkerhet på Internett og lag av beskyttelse, og særlig det tredje laget der det ble hevdet at

The security experts we interviewed recommended that most people install Malwarebytes Premium on Windows and macOS

Men det er litt uklart hvem disse ekspertene er og hvorvidt de faktisk anbefalte det. Og om de en gang anbefalte det, så er ikke det nødvendigvis nå, men for noen år siden.

Akkurat den delen reagerer ikke jeg på. Og anbefalingen på lag 1 (hold det du bruker oppdatert enten det er OS eller browsere eller andre programmer) og lag 2 (bruker du Windows, bruk Windows Defender for dine antivirusbehov).

Så kommer lag 3, og overnevnte sitat. Som kanskje ikke anbefales av 9 av 10 tannleg^H^Hsikkerhetseksperter. Og så i lag 4 anbefales det hjelperprogrammer som passordmanager, https everywhere og adblockere. Med tanke på at reklame og ting som ligner på reklame som prøver å lokke deg til å installere flashoppgraderinger og andre lureprogrammer som brukes til å installere adware/malware/PUP, burde ikke adblocker faktisk ha vært lag 3? Fordi jeg ser ingenting av disse falske reklamene, og det er jeg sikker på at skyldes min bruk av f.eks 1Blocker i Safari og uBlock Origin i Chrome.

At de foreslår VPN er vel heller ikke det fremste forslaget.

A virtual private network encrypts all the traffic between your computer and a VPN server, which means nobody can monitor or modify your browsing, messaging, or other traffic
(sånt rent bortsett fra de som drifter vpn-tjenesten, kan du stole på dem?).

Generelt sett, så er eneste grunnen for min bruk av vpn for å late som om jeg er i et annet land pga geografiske restriksjoner (youtubeklipp, avisartikler).

Dog, så er alle stegene (bortsett fra det med Malwarebytes og kanskje vpn) gode steg. Hold skjiten oppdatert, bruk Windows Defender på Windows, bruk passordmanager og adblocker (men husk å hviteliste de stedene du vil støtte). Og lag 5 hos Wirecutter er så vidt jeg kan se alle gode forslag (kanskje en fotnote om å ikke bruke biometri om trusselmodellen f.eks inkluderer partnere som snoker).

Har mot normalt binget en TV-serie i helga. The Capture startet bra og hadde nerve. Den britiske soldaten Shaun Emery blir frikjent for en krigsforbrytelse, men etter feiring blir han siktet for å ha kidnappet sin advokat. Den ambisiøse etterforskeren Rachel Carey er på saken. Men hun avdekker kanskje så veldig mye mer.

Men de siste 30% av serien (sånn cirka) ødelegger mye av inntrykket. Da begynte de med en utvidet periode med tilbakeblikk. Ikke at det er en uvanlig teknikk, men er jo som oftest brukt mot slutten for å vise hvordan kuppet ble gjort for eksempel.

Vis, ikke fortell heter det. Sekvensen med tilbakeblikk kan sies å ha etterlevd dette. Men det er likevel noe som føles litt rart med den. Tidspunktet i serien kan ha noe med det å gjøre. Samme med hvor lang sekvensen var. Hvordan serien var delt opp kan også ha påvirket dette. Opprinnelig i Storbritannia var serien på seks episoder (55ish minutter hver), men som sendt på norsk TV var den på åtte episoder (42ish minutter hver). Vet ikke om det er britene som har redigert den sånn for eksportmarkedet eller om det er CMore/TV 2 som har gjort det i Norge. Jeg heller mot det første alternativet.

Dog, det er i det minste en velspilt serie, men ikke se den i et jafs. Ikke se noen serier i ett eller to jafs for den saks skyld.

Uvant å se Nintendo reklamere på denne måten i Norge.