Moonraker 🍿

2020-03-22

For mange Är siden, nÊrmere bestemt i 2012 brukte jeg en av mine Field Notes Dry Transfer Edition til Ä lage en Double Oh Seven utgave for Ä notere ned ting nÄr jeg skulle gÄ igjennom alle filmene i James Bond serien. Jeg sÄ sju i 2013 og tre i 2014. Og bortsett fra Spectre i 2015 har det vÊrt stille pÄ 007 fronten for min del.

Men forrige helg la jeg merke til at Viaplay hadde alle filmene klare for streaming, sÄ jeg bestemte meg for Ä se pÄ Spectre igjen. Og i dag fant jeg igjen min Double Oh Seven Field Notes, sÄ da bestemte jeg meg for Ä fortsette Ä se serien.

SĂ„ da var turen faktisk kommet til Moonraker. Tydeligvis inspirert av den virkelige romfergen og muligens et hint av Star Wars.

Roger Moore er i midten av sin karriere som James Bond. Lewis Gilbert regisserer sin tredje og siste film.

En romferge blir stjelt, sporene leder til industrimagnaten Drax, Blofeld du jour, spilt av Michael Lonsdale som er av den typen man har sett titt og ofte uten at man nÞdvendigvis husker navnet. Og etter litt mysing i bildearkivet pÄ IMDB, sÄ ser det ut som han lider av jeg-har-bare-ett-ansiktsuttrykk. En klassisk Bond-film med besÞk innom et lite Frankrike i USA, Venezia, Rio de Janeiro og vel 
 det ytre rom.

NĂ„r man ser filmen 40 Ă„r etter at den ble lagd sĂ„ er det jo naturlig nok noe som ser veldig rart ut nĂ„r det gjelder effekter. Å sette opp filmhastigheten er jo fortsatt til stede her, men i hovedsak er det jo fordi de faktisk har filmet scenen i kanalene i Venezia og ikke foran en skjerm. Og Moonrakerbasene pĂ„ jorda og i rommet ser jo faktisk greie ut. Scenene i det ytre rom ser faktisk bra ut helt til man hermer etter Star Wars og begynner med laserpistoler. I dette verdensrommet kan man faktisk hĂžre mennesker skrike.

Planen til Drax er visst Ä utrydde alt liv pÄ jorden og repopulere den med etterkommerne av mannlige og kvinnelige supermodeller for Ä fÄ en ny herrerase (eller noe sÄnt, jeg hÞrte ikke sÄ nÞye etter nÄr planen ble forklart).

En ting som sikkert blir lagt merke til de fleste som er litt «WOKE» er at kvinnerollen i de fleste James Bond filmene er litt 
 skal vi si 
 ikke helt moderne. Ikke at de nyere er problemfrie, Skyfall har jo f.eks en del problematiske scener og handlinger. Som f.eks det meste relatert til Severine.

Litt mer banalt her dog. «Oh, a female Doctor», fÞr James fortsetter med Ä mainsplaine astronauttrening til doktoren fra NASA som har gjennomgÄtt (tror jeg), eller i det minste har observert, hvordan astronauter trenes. Jaja, det er jo like mye for Ä fortelle publikum hva de forskjellige tingene er, men for Ä si det enkelt, det var ingen som slet ut noen hjerneceller for Ä skrive disse scenene.

Selvsagt fÄr man jo ogsÄ plass til en japansk slemming som jobber for Drax. Skal sies at det fÞles litt malplassert ut med en samurai i Venezia.

En klassisk Bond med tanke pÄ slemmingen og hans planer. Og veldig inspirert av samtiden med romferge og Star Wars. Som gjÞr den uinteressant. Sci-Fi Bond er aldri bra. Men de fleste filmsettene var jo relativt gode da.