Etter å ha prøvd den nye «looken» i Safari via Safari Technology Preview så er det ting å like og mislike. For min normale bruk har jeg ikke noe problemer på macOS med at faner og adressefelt er på samme linje. Synes det kanskje er litt forfriskende med at Safari arver fargen til nettsiden.
For jeg har sjelden mer enn 5-6 faner oppe, bortsett fra når jeg bedriver feilsøkning eller informasjonsinnhenting for noe spesielt.
Samtidig har jeg ingen problemer med å forstå kritikken som har kommet mot det nye designet.
Denne uken har jeg brukt halve mandagen og halve dagen i dag på å ha møter med eksterne parter. På ordentlig. Der alle var i samme møterom. For første gang på 15 måneder pluss.
Det var ikke utbrenthet, for vi hadde energi. Det var ikke depresjon, for vi følte ikke at alt var håpløst. Vi manglet liksom bare litt begeistring og driv. Det viser seg at det har et navn: livsmatthet.
Tok en pause denne uken i jakten etter butter chicken, men prøvde i stedet en annen rett fra Tandoori Hut. Så i dag ble det chicken tikka.
Og jeg begynner å en mistanke om at New Taj Mahal kanskje ikke bare har ødelagt alle andre sine butter chicken, men alle andre rettene jeg har spist hos dem. Tandoori Hut sin chicken tikka var nydelig, og nok en gang har jeg forspist meg, men sett opp mot det idealiserte bildet jeg har av retten fra Taj, så var det ikke i nærheten.
Er ikke fan av musikaler, men når TV-serier en gang slår til med en musikalepisode, så synes jeg det ofte kan bli litt morsomt (i det hele tatt, er fan når en serie har en episode eller to som er litt utenom det vanlige). Så i dag når jeg gomlet på amerikanske pannekaker og drakk en solid dose av den nye kaffen til frokost, og så på Lucifer sin musikalepisode med det supre navnet Blood Celestial Karaoke Jam, så ble jeg glad.
Ah. Lukten av nyklippet kunstgress synet og lyden av en fotballkamp igjen. Smekkert. Selv om det ble Skeid 1, Arendal 2.
Det er en liten ting, men det er jaggu meg en lettelse at kaffen smaker godt når man bestiller 1kg av noen bønner man aldri har prøvd før.
Likevel, måtte bare prøve det når det hadde følgende beskrivelse
Fatene er brukt til produksjon av blant annet Jack Daniels og to ukers lagring setter sitt helt spesielle preg på kaffen! Dette er en opplevelse utenom det vanlige og vi brenner den på bestilling!
Og den ble solgt kun i 1kg poser.
That’s how I roll.
Neste steg i å trappe ned på podcastlyttingen, teste ut Audible Premium Plus gratis i en måned.
Fikk en vennlig påminnelse fra både Six Colors og Mac Stories om at medlemskapene mine gikk ut om to dager ettersom jeg hadde slått av automatisk fornyelse etter en situasjon i januar. Litt senere fjernet jeg også de fra Feedbin.
Surfer innom en gang i blant, men generelt sett så er jeg relativt fornøyd etter å ha ryddet litt i hva jeg følger med på. Det mest interessante bobler fortsatt opp. Fortsatt litt rydding som gjenstår (samt kanskje finne noen flere interessante personlige blogger).
Og jakten fortsetter. I kveld var det Gate of India som leverte varene. Pluss: god kylling. Veldig god peshawari nan. Og retten var god. Men som alle forsøk før den, minner ikke om den jeg sammenligner den med.
Men ble god og mett da.
Musikk i parken.
En seng av almefrø. Visstnok en effekt av tørkesommeren 2018.
Både ananas på pizzaen og i IPA-en. Noen blir nok provosert.
Har begynt å vri fra å høre på podcaster til å lese lydbøker når jeg er ute og går. Normalt sett bruker jeg i podcastappene trim silence/smart speed et al, men noe sånt er det ikke i de fleste lydbokappene. Så økte hastigheten stegvis.
1,1x, bli vant, 1,2x, bli vant osv. Foreløpig har jeg stoppet på 1,4x. Og føler det gir en grei balanse mellom opplesningshastighet og hørbarhet.
Men tror jo også det er litt avhengig av hva jeg hører på. Historieboken jeg hører på nå er kanskje greit. Men normal hastighet om jeg har tenkt å høre på Game of Thrones.
Nok med frø fra trærne i parken.
Skulle skifte blekk på en penn. Tømte det gamle blekket i en pappkopp. Work of art.
Jakten på en akseptabel butter chicken er i sin femte uke. I dag falt valget på Khushi Indian Cuisine på Grünerløkka. Og nei, den var heller ei den forjettede varianten. Grei medium+ saus og peshawari nan. Grei nok kylling. Men som alle før den, så river den i forsøket på å komme over lista lagt av New Taj Mahal.
Første dose satt for noen timer siden. Huzzah.
Ah, ting var som det brukte å være under en Apple Keynote. «Komikere» på Twitter gjorde sine hederlige forsøk, utviklere klager over at det var veldig lite utviklerfokus på hva Apple presenterer, er snakk om at ditten og datten blir Sherlocked. Og naturlig nok, massiv angst basert på noen skjermbilder. Og Apple gir oss nye funksjoner rettet veldig mot venner og familie. Burde skaffet meg noe sånt slik at jeg får testet ut funksjonene.
Og selv om min aversjon mot techpodcaster fortsetter, kommer nok til å laste ned noen reaksjonsepisoder for noen av de. I feed on their angst.
