Podcasten The Rewatchables hadde i midten av mars en episode med Bill Simmons der han snakket om Cast Away alene. Og denne helga tenkte jeg, hva er mer passende i disse sosial distanseringstider enn en film om en mann som opplevde den ultimate sosiale distanseringen.

Husker når jeg så den på kino. Fortsatt relativt ny i Oslo, veldig lite sosialisering utenom jobb. Så det var på mange måter en slående film for meg den perioden på øya.

Skal innrømme at jeg hoppet frem under noen scener (når han finner piloten, og når han leker tannlege på seg selv). Men fortsatt en slående film. Om aleneheten. Om hvordan det må være å komme tilbake til samfunnet etter så mange år for seg selv.