Den ble plukket litt for tidlig. Men var god da.
Sett ferdig første sesong av Tehran. Spennende serie, kan anbefales. Noen overraskelser, men med åtte episoder er det jo heldigvis en naturlig begrensing, i motsetning til 24 som hadde like mange overraskelser pr. episode som denne hadde i løpet av 8.
Må si jeg ble litt overrasket over at Ben Thompson var så skuffet etter gårsdagens Apple presentasjon av M1 på siste Dithering. Han er jo tross alt smartere enn som så, så det å forvente noe mer enn bare ny CPU i samme innmat som før virket litt rart.
Dog, er mer enig med han om tøtsj enn Gruber.
Er vel like før Apple ringer til meg sier følgende:
You are impacting our environmental foot print
Nevertheless, she persis^H^H^H … likevel ble det en MacBook Air med M1 på meg. Veldig nysgjerrig på hva Apple klarer å gjøre der.
For første gang på, … vel fire år pluss, så var det litt interessant å lese søndagsavisene. Og behagelig å se på Last Week Tonight.
Skal vel kunne hevdes at episode ti av The Mandalorian ikke akkurat er episoden å se om man lider av araknofobi.
Ding-Dong! The witch is d^H^H. Nei. Fortsatt potensiale for mye dritt fra den kanten.
Det er et valgsystem som har forbedringspotensiale. Kan vel hevde det samme om hvor lang tid det tar å overføre makten. Nesten tre måneder? Hvem tror de at de er? En norsk lokaliseringdebatt?
Veldig høstete.
Gresskarkake som dessert etter dagens lunsj på jobb. Nyyyydelig.
Hot take: Valgsystemet i et land som nylig gikk til valg, har forbedringspotensiale med tanke på rettferdighet og minske sjansen for kaos.
Etter noen lange dager på jobb i det siste. Og … vel … 2020 generelt, så ble det et glass med Blue Label mens jeg så på sjette episode av Tehran.
Det er vel mer vanlig å mislike høsten. Personlig liker jeg den. Det å komme inn i varmen etter å kanskje ha vært ute i litt ufyselig vær. Fargene ute. Kortere dager.
«Jeg lever i en drøm, en vill en, som spiser solnedganger som drops»
Enola Holmes 🍿
Enola Holmes er en sånn helt ekstra grei underholdende film om Sherlocks og Mycrofts yngre søster Enola, ypperlig spilt av Millie Bobby Brown, som er filmens største beholdning.
Enola er ikke kanon i Conan Doyles univers, men en bokserie skapt av Nancy Springer. Har man Netflix, så er dette en film som bør legges inn i listen over ting å se.
Nyeste The Mandalorian var jo sånn passe imponerende. Dette blir bra.
Den var min første «kjærlighet» når det gjaldt podcastapper på iPhone, men når Overcast kom, så ble jeg troløs. Men nå har jeg bestemt meg for å prøve Pocket Casts igjen. Må nok endre vanene bittelitt, men jeg har noen forslag jeg skal sende inn til support.
Charlie's Angels (2019) 🍿
Charlie’s Angels (2019) er en adekvat actionfilm, men må nok innrømme at med min alder så foretrekker jeg mer Charlie’s Angels (2000) med Cameron Diaz, Lucy Liu og Drew Barrymore. Kristen Stewart, Naomi Scott og Ella Balinska er greie nok, men synes nok de førstnevnte har mer sjarm.
Hjelper vel at den trioen så var vel alle mer kjent, mens i den nye er det vel bare Kristen Stewart som har et navn (så vidt jeg vet, jeg følger ikke akkurat med på populærkultur, vel ikke så nøye i alle fall). Generelt sett vil jeg vel beskrive hele ensemblet som ekstra medium. Førstnevnte hadde litt mer ekstra i flere roller. Ikke til forkleinelse for Elizabeth Banks som er grei nok, men ikke hennes type rolle og Patrick Stewart som er med minimalt.
Nytteverdien for min del er vel liten, men er litt morsomt å leke med Polycam og LiDAR-scanneren på iPhone 12 Pro.
Ser på Karppi på Netflix. Det er noget eget med å se en serie på et språk man absolutt ikke forstår.
Are you trying to get us all slaughtered?
She has as much psychic dominance as a kitten.
Jeg lo når Philippa Georgiou omtalte Sylvia Tilly på den måten i siste episode av Star Trek: Discovery.
