Har hatt to forsøk med autolysepizzadeig i en normal ovn som sannsynligvis greier å komme opp i 275˚. Første runde på deig som ble lagd to dager før bruk. Og i dag med ni dager gammel deig (lagret i kjøleskap). Virket nesten så jeg kunne ha lagt deigen midt på bakepapiret, og den ville ha seget ut til en perfekt sirkel.
Så metoden anbefales for normale ovner.
Den beste nye juletradisjonen er kaosepisoden av Poscast der en stadig større gjeng velger høytidsrelaterte ting.
Kram snø.
Dagen etter snøfall er så smekkert.
Synes jo Adam Ragusea har noen interessante videoer på YouTube, men i dag poppet det opp en litt merkelig video fra 2019 via algoritmen til YouTube, du vet, den som forvitrer demokratiet og fører til folkemord. Den algoritmen.
Synes jo eksempelet om pastaboksen er litt «hæh». Samme med krafta. Tørr pasta, dette velkjente produktet som ikke tåler å bli lagret så snart esken er åpnet. Og skulle virkelig en amerikanisert versjon av Gordon sin Sheperd’s pie ha 3ggr så mye kyllingkraft i seg fordi det er standardstørrelsen for kraft i USA?
Litt av treningen man får med å lage mat hjemme er jo faktisk å utnytte det man kjøper inn over flere retter. Sånn at du bruker opp pastaboksene. Og kyllingkraften.
Argh. SJ sin webside/app støtter ikke Safari sin autoutfylling av engangskode fra meldinger. Må taste inn koden manuelt. Eneste sted jeg har opplevd problemer med det.
Må kunne sies at siste eventyr med Daniel Craig som 007 i No Time to Die er en lang film uten å føles langtekkelig. Selv om den sikkert kunne ha vært litt kortere.
Første inntrykk er at den ikke er Casino Royale, men sniker seg inn foran Skyfall. De andre to er meh.
Okei, kunne kanskje gjort en bedre jobb med å finne pangrammer.
Det var litt morsomt, men også litt trist å følge med på alle brannfansen jeg har i twitterfeeden i kveld.
Forventer man det verste, som mange av de gjorde, så får man jo ofte rett til slutt.
En arbeidsdag igjen, så noen uker med juleferie. Hurra.
Maurtuemordene er sjette bok fra Hans Olav Lahlum om kriminaletterforsker Kolbjørn Kristiansen. Året er 1972, EEC-striden er på sitt hardeste, og som en følge av hendelser i sin forrige sak (som kun var uker før denne), fra Kameleonmenneskene, er K2 ikke lengre forlovet med Miriam.
En ung kvinnelig teologistudent blir funnet drept. Og i lommen har hun en tegning av en maur. Ikke lenge etter blir nok en ung jazzsangerinne funnet drept med samme tegning i nærheten. Så blir en rikmannsdatter funnet drept på Tveita Senteret.
K2 er under hardt press.
Klart den beste til nå om K2, selv om det er noen hendelser som føles litt vel mye. Han er ikke like irriterende når han tenker på kvinnen(e) i sitt liv. Patricia har fått litt mer dybde (forrige bok hjalp også på her). Og heldigvis har 1940-1945 kommet litt mer på avstand og er av perifer interesse for historien som fortelles. Samt at Lahlum har foretatt noen fortellertekniske grep som gjør den mer lyttverdig/lesverdig.
For to måneder siden begynte jeg å lage pizzadeig på en ny måte. Men har bare satt den dagen før eller samme dag som den skulle brukes. Men forrige helg når jeg satte deig lagde jeg dobbel dose og brukte den siste deigklumpen i går etter 8 dager i kylen. Veldig godt.
Skulle ønske at jeg kunne slå av den uhjelpsomme hjelpsomheten i iOS/iPadOS Mail. Nei, jeg ønsker ikke nå på slutten av 2021 å flytte en epost fra 2021 til en mappe som heter 2020. 98% av eposten min arkiveres direkte etter å ha blitt lest. 2% flyttes til Bestillinger så jeg har oversikt om hva jeg venter på.
Ganske sikker på at definisjonen for hva som regnes som en kjendis er ganske vid.
Spennende dag på jobben i dag, brukt flere timer på å diskutere navnestandard. Nope, er ikke ironisk.
«Meteren er tilbake!» sier den kulørte dagspresse.
«Pffft, alltid vært der» sier jeg i en kommentar.
Så sesongfinalen av Kongen befaler, og lot meg irritere bittelitt på hva som aksepteres som tårn. Nope, det å teipe samme After Eight papir og teipe det fast til et vindu og bakken er ikke et tårn.