Tidligere i sommer så jeg en av de jeg følger på Twitter poste et bilde av en Negroni som han hadde mikset seg, for han den perfekte sommerdrinken. Måtte jo google hva som inngikk i en sådann drink og noterte meg bak øret at jeg måtte kjøpe inn varer for å kunne mikse meg en Negroni.

Men ack, det gikk i glemmeboken helt fram til i forrige uke når en kollega nevnte Negroni som en av sine absolutte favoritter. Jeg stakk innom det lokale polet og kjøpte inn Tanqueray gin og Campari. Dessverre var utvalget at vermut begredelig, jeg hadde ikke lyst å kjøpe Martini Rosso. Så riktig vermut ble bestilt på nett og denne uken kunne jeg endelig hente en flaske av et bedre merke på polet.

Av de tre ingrediensene er det bare ginen jeg har hatt befatning med før (så vidt jeg vet), så de to andre ble jo et interessant bekjentskap. Heldigvis en enkel drink å mikse, like deler av alt, rør og fyll på med isbiter.

Og jeg må si at dette var en drink som smakte. Kanskje litt overraskende bitter (men akkurat her spiller visst inn hvilken vermut man kjøper inn en del om kollegaen min er til å stole på). Generelt sett er jeg egentlig litt overrasket over i hvilken grad italienere ser ut til å like bitre ting. Campari og vermut er bitter, og jeg har jo gjort den tabben å kjøpe italiensk brus som er overraskende bittert (i større grad en Negroni), en gang en appelsinbrus og en annen gang en ingefærøl.