Det var nytt for meg at det var mulig å lage et nytt passord til iCloud så lenge man har en enhet som er innlogget og passkoden til enheten slik Joanna Stern opplyser i sin siste meget interessante video (litt morsomt at LastPass trekkes frem som et alternativ). Og at i teorien kan en passkode på seks tall (og kanskje så få som fire) være nok til å endre et komplekst passord til noe annet.
Og jeg skulle ønske at dette var en funksjon det skulle være mulig å slå av. Fordi min passordhygiene nok er hakket bedre enn hvermannsen.
Men det er litt frust at kanskje den viktigste forholdsregelen de fleste kan da med tanke på dette problemet er faktisk å bruke touch eller faceid. Da taster man ikke inn koden så ofte, og blir kanskje litt mer bevisst på forholdene rundt seg når man eventuelt må taste den inn.
Så når tiltak mot dette problemet blir listet opp så anbefales følgende:
- Skifte til en alfanumerisk kode
- Være veldig bevisst på når og hvor man taster inn kode (og som en innskutt bisetning, bruk touch eller faceid)
- Tenk på å kanskje bruke en annen passordhåndterer
Ikke så uefne råd sånn i bunn og grunn, men det minner meg litt om arbeidsgiver som under en tidligere sikkerhetsmånedmail hadde følgende rekkefølge på hva man skulle gjøre om man mistet eller ble frastjålet mobilen:
- Sperre simkortet
- Endre passord på jobbkonto
- Varsle brukerstøtte
- Prøve å fjernslette telefonen
Personlig er jeg av den oppfatning at denne rekkefølgen er håpløs. Min rekkefølge ville ha vært:
- Prøve å fjernslette telefonen
- Endre passord på jobbkonto
- Varsle brukerstøtte
- Sperre simkort
Suksessen for å fjernslette en telefon er hakket større om den har et aktivt simkort i seg.
Men tilbake til rådene Joanna Stern ga mot slutten av videoen. Min rekkefølge ville ha vært:
- Bruker du ikke touch eller faceid, så begynn å bruk det.
- Endre til å bruke en lengre alfanumerisk passkode (bruker man bare tall så er det talltastaturet som kommer opp)
- Bli veldig bevisst på hvor og når man evt. må taste inn passkode om tøtsj/faceid trengs å fornyes eller har feilet pga lys eller andre forhold.
- Så vurder passordmanagersituasjonen. Men har man gjort 1 til 3, så bør ikke dette nødvendigvis være et steg man foretar seg. Dog, det virker jo som om f.eks amerikanske bankapper er litt rare.
Dog, det er jo sånn at forskjellige mennesker har forskjellige trusselbilder. For noen er trusselen familie/partner, og da kan biometriske løsninger være en svakhet. Men er den største trusselen skuldersurfing, så er jo touch eller faceid en bedre løsning.
Det er vanskelig å skuldersurfe etter passkoden om du aldri taster den inn i offentligheten.
Ikke hørt ferdig hele segmentet på siste The Talk Show der Gruber og Marco snakker om dette, men jeg blir litt oppgitt når man diskuterer lengden på passkoden når løsningen i det store og hele for de fleste er å bruke touch eller faceid (jaja, det var litt annerledes under pandemien). Samt at det er ting som tyder på at amerikanske bankapper ikke nødvendigvis er de beste når det gjelder innloggingsikkerhet.
For mine to banker så har den ene appen bankappkode som jeg setter selv, og som ikke lagres i iCloud Keychain (i tillegg til faceid), mens den andre har en kode som bare kan settes via nettbanken på web (i tillegg til faceid).
Har ikke testet det med den første banken, men normalen er at om det skjer en endring med det biometriske, som f.eks at det legges inn et nytt fingeravtrykk eller ansikt, så vil nettbanken ikke godta å bruke biometri første gang etter at det skjer. Fordi apper har mulighet til å sjekke dette.
Strengt tatt bør alle apper som lar deg bruke biometri for å gi tilgang til appen også kreve at man setter en pinkode eller passord for de tilfellene der biometrien er endret eller biometri ikke virker. Og denne pinkoden kan man etter min mening gjenbruke på enheten, den må bare være forskjellig fra passkoden til telefonen.
Jeg er ingen ekspert på brukeropplevelser, bortsett fra at jeg er en bruker og opplever ting.
Men jeg tror jeg kan fastslå at å måtte avbryte oppsett av noe nytt og dyrt etter to steg fordi kontrolleren må lades mer er en opplevelse som har noen mangler.
For noen uker siden så jeg en toot som snakket om siste episode av en Star Wars podcast som hadde det gode navnet Hoth Takes. Ble jo litt nysgjerrig basert på episodebeskrivelsen og lastet den ned.
Basert på denne ene episoden, så kommer jeg neppe til å høre mer på den. Det hjelper ikke at stemmene til vertene ikke akkurat var vellyd i mine ører, men hovedgrunnen er jo at jeg innser at det å diskutere i nitidig detalj om alt mulig i dette universet faktisk ikke er så veldig spennende. Jeg liker å snakke om filmene og seriene med folk jeg kjenner, men å foreta et dypdykk ala
Recent Star Wars projects like Obi-Wan Kenobi and Andor have shown us the strengths and weaknesses of the Imperial surveillance state. But how effective are the Empire’s cameras, databases, and scanners, and how well do storytellers justify the failure of this technology to snare our heroes and stamp out the Rebellion?
faller utenfor interessefeltet mitt. Og litt fordi at jeg innser at det er tross alt to hovedgrunner til at ting er slik de er i de fleste film og tv-univers.
- De er barn av sin tid når de ble lagd
- Fordi fortellingen krever det
Derfor blir det en liten krasj mellom det de sier om f.eks stormtroppene og hva vi ser de gjør i filmene.
Jeg har satt pris på å høre The Incomparable sine podcaster om Star Wars fordi de er sånn akkurat passe i stilen. Du har de som er supernerder og kan alt, så har man de som er normale filmelsker som liker universet. Og diskusjonene blir deretter.
Å høre på noen amerikanere som har fantasi til å problematisere en hver liten detalj uten å ha fantasi eller kunnskap om verdenshistorien til å finne en plausibel forklaring blir i lengden sannsynligvis veldig kjedelig. Det bør ikke være så vanskelig å se for seg at et imperium kanskje ikke har like god kontroll på alle planeter i de ytterste delene av en galakse som de har på planeter i sentrum av galaksen. Tror det er nok eksempler på dette i verdenshistorien.
Dyktighet og flaks.
Litt morsomt hvordan man ofte resirkulerte skuespillere på Columbo. Altså samme skuespiller i forskjellige roller.
Dog, kan man bruke Robert Redford lookaliken Robert Culp som tre forskjellige mordere (kanskje fire, er bare på sesong 4) så gjør man det.
Oppdaget at gårsdagens irritasjon har vært rettet mot feil part. Det er Microsoft og Excel jeg skulle ha vært sinna på. Som standard fjerner ledende 0 når man importerer csv.
kremt Om den fsckings ledende nullen i serienummeret hadde vært så fsckings viktig å ha med når man legger den inn i adminsystemet, burde ikke den ledende nullen vært en del av serienummeret i csven vi laster ned fra supportsiden?
?!?!
Bastards!
18 gjett på de tre siste Wordle. En rett. Ikke en god periode.
*kremt* Om den fsckings ledende nullen i serienummeret hadde vært så fsckings viktig å ha med når man legger den inn i adminsystemet, burde ikke den ledende nullen vært en del av serienummeret i csven vi laster ned fra supportsiden?
?!?!
Bastards!
For en som vurderer å bytte ut en 10+ år gammel Synology og kassere en microserver som kjører noen linuxer (inkludert en for Plex), så var jo denne videoen en grei gjennomgang av en løsning jeg har tenkt på selv.
Vurderer dog en M2 Pro mini eller neste versjon av Mac Studio (ikke bare for å bruke som NAS altså, men i dobbeltrolle som hovedmaskin og hjemmeserverish).
I går var det 5-års jubileum for å betale for micro.blog. Før det brukte jeg både Wordpress og Jekyll. Førstnevnte både på egenhånd og betalt. Det er jo klart litt større terskel å bruke Jekyll, men alt er jo mulig selv på en lommedatamaskin. Men det var jo ofte litt mye arbeid for en liten kortpost (i alle fall om jeg skulle legge ved et bilde).
Antar det hadde vært litt enklere i dag med Snarveier.
| År | Antall |
|---|---|
| 2008 | 1 |
| 2009 | 9 |
| 2010 | 3 |
| 2011 | 7 |
| 2012 | 64 |
| 2013 | 43 |
| 2014 | 60 |
| 2015 | 69 |
| 2016 | 52 |
| 2017 | 25 |
| 2018 | 202 |
| 2019 | 375 |
| 2020 | 387 |
| 2021 | 387 |
| 2022 | 463 |
| 2023 | 60 |
Det er jo klart at postingen tok seg opp i i 2018 (og hjelper vel at jeg i Streaks har et daglig mål om minst en post (noe som medfører at «they all can’t be winners»)), men jeg tror likevel en av de viktigste tingen er jo rett og slett at på iPhone så er appen genial enkel for kortpostene, og når jeg trenger å skrive litt lengre så er MarsEdit rett og slett sjennialt Egon.
Og at tittelfeltet på en post ikke vises før man passerer 280 tegn. For før micro.blog så har det blanke tittelfeltet ofte vært en barriere for å skrive noe i det hele tatt. Men nå gir jeg ofte fanden i det, eller prøver å skrive om for å komme meg under 280 om jeg så vidt var over.
Skader ikke at det er en koselig kommentarfeltnettverk i samme slengen også.
Finnes det ikke nok land i Afrika til at man kunne slippe å bruke et navn fra kolonitiden, et fiktivt navn fra Marvel og et land som nesten ligner på et reelt navn.
Er litt frust når man sliter med et problem på jobb, prøver alt mulig mellom himmel og jord. Og løser problemet til slutt. Men er ikke helt sikker på hva man gjorde som til slutt løste floka.
Har blitt utsatt for det jeg bare kan kalle den vakreste og verste powerpointsliden i dag. Et kunstverk i håpløshet.
Ah, Leonard Nimoy episoden av Columbo.
Ikke har jeg sett så mye av den originale Star Trek, men det er jaggu meg rart å se Nimoy som noe annet enn Spock. Markant ansikt, selv for de dager. Ikke rart at han ble valgt som Spock.
Kong Nils.
Morsomt å oppdage at Columbo allerede på tidlig 70-tall i episoden Dagger of the Mind var på besøk i London og løste en sak der. Trodde det var bare noe komiserier gjorde.
Og funfact (ettersom tid er noe linært), tiden mellom den episoden med Columbo og samme episode med Friends er snart like langt unna som nå (mer nøyaktig, den 16. oktober om man skal tro pythonkoden ChatGPT ga meg (og basert på sendetidspunkt)).
Har jo bittelitt lyst til å erstatte min Intel i5 Mac mini med en eller annen M2 variant. Men er jaggu meg vanskelig (sånn relativt sett). Idioten i meg vil ha en M2 Pro og 32GB/1TB. Mens den fornuftige delen mener en M2 med 16GB/1TB bør være mer enn nok.
Og det føles som idioten i meg holder på å tape. Og bra er det.
Er så hipp på å se på nye tv-serier at jeg nå ser på Columbo. Oppdaget at Prime Video har den i utvalget sitt.
Gårsdagens diskusjon fikk meg til å tenke den gangen jeg for noen år siden sluttet å høre på en podcast (som egentlig var mer tech-underholdning) når to av vertene og en gjest i et minutt eller to diskuterte hvorvidt Apple fortsatt lagde en MacBook Pro 15. Og de klarte ikke å komme til en konklusjon. Og to av vertene hadde tidligere jobbet i den mer profesjonelle delen av Apple-pressen.
Tok en liten gjenhør med podcasten igjen for noen uker siden, og NOPE, fortsatt samme problem. De hadde cirka like mye kontroll på fakta om dagsaktuelle saker som jeg. Forskjellen er at jeg ikke driver med en podcast som tjener penger på reklame eller medlemskap. Da synes jeg det er enkelte ting som man bør ha litt bedre oversikt om, i alle fall når de nok har delte notater og en slags plan om hva de skal snakke om.
Litt vedrørende en diskusjon om den entusiastiske delen av «Apple-pressen»
I dag leste jeg en interessant post via micro.blog, og deltok delvis i en interessant diskusjon der rundt deler Sixcolors sitt report card som det heter på nynorsk
Og jeg hadde noen innspill.
Excellent read that mirrors my opinion with most of the tech blogosphere/punditry in the last few years. And why I have pared down on consumption in those areas.
Started to write a comment on the blog, but it was rambling and long (in the end it might have been as long as your post. Might write something that references your post later, but in my native tongue).
I find the report card strange, since seemingly the grade of someone who eg. hasn’t bought a new Mac in 2022 is weighted the same as someone who did? And although Viticci might be a bit cranky for 2022, in general his opinion about iPad as a creation device should carry a bit more weight than someone who just uses it purely for consumption.
And they still clamor for moar pro apps. I assume that Photoshop for iPad isn’t on the same level as the Windows or Mac counterparts, but I’m guessing that it does an adequate job in the same way as the rest of Adobe’s, Microsoft’s and Affinity’s suite of apps do.
Deler av hans svar inneholdt følgende interessante bit
I’d recently posted to Viticci asking why they had not done a review on the Affinity for iPad apps, especially Publisher as it seems a pretty significant release for the iPad. He shrugged it off with “none of us use those apps so we can’t review”.
Og deler av mitt svar
Excuse the language, but WTF. Pay someone to do it then. They probably have some members who use the Affinity apps more than just casual and probably could do a nice review. But they can’t complain about lack of pro apps if they don’t review or hardly write about those that exists.
But I’m guessing, when they want more pro apps for the iPad it’s probably just Final Cut Pro (and perhaps Logic Pro) they mean.
Og det førte jo til at jeg søkte litt på henholdsvis MacStories og Sixcolors rundt f.eks Microsoft Office, Adobe og Affinity. Og det var tynne saker. Jeg skal unnskylde de med at de to nevnte nettsteder er entusiaster og har funnet sin nisje, og at man ikke kan kreve at de skal dekke alt, de må jo for guds skyld dekke det som interesserer de. Men, når de og de som svarer på Sixcolors sin undersøkelse gjennomgående er av den oppfatning at iPad har mer enn nok kraft, men iPadOS holder det tilbake og det er for lite pro-level apps (hva enn nå det er) og nettstedene de sannsynligvis leser mest ikke dekker det så er det jo ikke rart om det inntrykket gror fast.
Så om Federico Viticci & Friends ikke bruker noen av Affinity appene, så kan det jo tenkes at noen av medlemmene gjør det og kanskje kunne skrive en liten omtale om det for et lite honorar.
Diskusjonen fikk meg også til å tenke litt mer på hva denne «karakterboka» til Sixcolors egentlig her. Har så vidt skumlest noen av kommentarene før (fordi jeg som oftest blir litt mildt irritert), men leste noen av de litt mer nøyere i kveld.
Og synes Snell (som er en av de beste innen for punditry siden han har empati for andres behov) går ut med en liten feil
but the delay to the M2 Mac mini and MacBook Pro—which didn’t get announced until January
Kan et uannonsert produkt være forsinket. Og er det forsinket om tiden fra MBA M1 til M2 og tiden fra MBP M1 til MBP M2 (Pro og Max) er cirka det samme. Greit nok med mini, men heller M2/M2 Pro mini samtidig enn M2 mini i august og M2 Pro mini i januar. Regner med at sistnevnte hadde medført krigstyper over alt.
Men generelt sett så er de jo fornøyde, litt «sutring» om manglende Mac Pro og iMac 27 uten at det virker som om noen har tatt høyde for at det tross alt har vært noen verdensomspennende hendelser som kan påvirke slike planer. Og at de ikke forstår at enkelte modeller eksisterer for å lage et starten på et prisspenn. Samt at for mange er det nok gode maskiner uansett. Kan også tenkes at f.eks MPB13 er verdt å ha i sortimentet fordi den selger, og at det motsatte gjelder for iMac 27?
I tillegg er de veldig forvirret av utvalget av iPad. Noe jeg synes er rart. Synes det er et flott spenn av størrelser og funksjoner. Og sammenligner man bare en basemodell med en annen basemodell, f.eks iPad Air med iPad Pro 11 så er det jo kanskje merkelig. Men som jeg bemerket for snart et år siden
Vel, den billigste Air har 64GB med lagring, mens Proen har 128GB. Klarer man seg med 64GB, flott, men det er nok situasjoner der det kan bli litt snaut. Og for Air så er neste hopp opp 256GB. Og sammenligner vi da billigste 11-tommers iPad Pro med 128GB mot iPad Air med 256GB, så blir sistnevnte bare 200 kroner billigere. Det kan jo hende at det regnestykket endres neste uke, men basert på iPad mini tror jeg ikke det vil skje.
Jeg tror det er 700 kroner nå (og Air fikk M1), men ellers synes jeg poenget står seg fortsatt.
De har dog rett i den nye helt vanlige iPad og at den fortsatt bruker første utgave av Apple Pencil. Jeg forsvarer hvordan den ble ladet når iPad fortsatt hadde lightning, men selv ikke jeg vil forsvare hvordan det har blitt nå.
Blind høne finner også korn.
Kommentarene på «karakterboka» får meg også til å lure på hvordan karakterene faktisk blir vurdert. Blir karakteren på Mac til noen som fortsatt bruker maskiner fra før 2020 vektet like mye som karakteren til noen som kjøpte en ny maskin i 2022?
Ville f.eks min oppfatning av iPad telt like mye med tanke på at jeg har en iPad mini fra 2021 og en iPad Pro fra 2018?
Og samtidig så er mange så lite konsekvente. Før så var Apple dårlige fordi de var så trege med å oppgradere cpu. Nå er problemet at de bare bare oppgraderer cpu uten å finne opp hjulet på nytt hver gang. For å overdrive litt. Det hjelper jo heller ikke at de ofte bare sammenligner benchmark mellom den nye og forrige modell. Jeg er psyk og kjøper ny iPhone hvert år, så jeg kan egentlig ikke si så mye mer enn at det er bittelitt bedre. Normale mennesker oppgraderer sjeldnere og opplever større sprang. Som f.eks jeg når jeg oppgraderte fra Apple Watch S0 til S4. Det var en oppgradering som var verdt noe.
Design is not just what it looks like and feels like. Design is how it works.
Spesifikasjoner er ikke bare tall og ytelse. Spesifikasjoner er også hvordan det høres og føles.
Eller noe sånt.
Men nå begynner det å bli vel langt om et tema jeg har himlet med øynene om før. Og at jeg er ufokusert og begynner å skrive om absolutt alt som irriterer. Så det er på tide å runde av.
Uansett, Denny Henke sin post og medfølgende diskusjon gjør at jeg føler meg trygg på at det å velge bort de fleste tech-blogger og podcaster fra min mediediett fortsatt er fornuftig.
