Fra tidligere i uken, fotballtrening i vintervær

Vinter og mørketid. The best.

Dustete rygg. Normalt så blir den litt kranglevoren mot slutten av julen pga litt lavere aktivitetsnivå, og det aller verste, flere timer ved spisebord i julemiddager osv flere ganger fra 22. desember frem til nyttår. I år begynte den å krangle på dag 2 av juleferien. Irriterende

Føler meg ekstra gammel, har sendt klage til fylkeskommunen vedrørende manglende snøbrøyting. Riktignok på vegne av mitt moderlige opphav.

Nesten hver gang Ruter oppdaterer appen sin så sjekker jeg om de har fått tilbake den normale favorittfunksjonen, i stedet for den kokovarianten de har nå.

Og blir like skuffet hver gang.

Lette etter en oppskrift på maisstuing.

Når jeg endret på antall porsjoner så var det en ting som holdt seg uforandret.

Den ene store boksen med maiskorn er virkelig drøy.

Wowsa. Og bare en uke etter å ha begynt med å skifte startord en gang i uken.

Wordle 548 1/6

🟩🟩🟩🟩🟩

Skulle ønske noen kunne ha banket det inn i NRK sine kommentatorer at det er lov å holde kjeft noen ganger og la lyden av jubelen på stadion ta seg av snakkingen.

Når vinden pisker snøen i ansiktet ditt som tusen små nålestikk. Herligt.

På den ene siden.

På den andre siden.

På vei til Bartistan.

Ferdig med andre sesong av Gangs of London. En serie som jeg i fjor satte pris på (forutsatt at man ikke har problemer med blod og overdreven vold), selv om jeg hadde mine forbehold med tanke på hvordan serien sluttet.

Det er fortsatt en kraftig dose med vold og blod, men fortsatt så veldig overdrevet at det ikke er realistisk slik at for min del er det ikke så ille (så kald og avstumpet er jeg). Hadde det vært mer realisme i serien så hadde det nok vært mer problematisk også for meg.

Og de mektige ukjente i bakgrunnen, de såkalte «Investorene» er fortsatt med, men heldigvis tonet ned denne sesongen.

Så det vi sitter igjen er en serie som ikke annet er et fartøy for å vise overdrevne splatterscener som normalt sett ikke blir vist på TV.

Og jeg liker det. Men 8 episoder i en sesong holder. Men den anbefales fortsatt. Forutsatt at man tåler … osv. Se seriens første episode. Klarer man endringen i tone sånn cirka midt i episoden (med forbehold om TV 2 sine rare oppdelinger av enkelte britiske serier (forbeholdet er korrekt, IMDB sier 9 episoder, TV 2 har 10, men er ganske sikker på at det er i første episode endringen i tone skjer)).

Opplevde et personlig nederlag i dag. Måtte ringe til Apple Support.

Men føler ting var litt utenfor min kontroll. Oppdaget at «skjul e-postadressen min» som brukte @privaterelay.appleid.com (er vel for «logg inn med Apple») ikke kom frem, mens den andre funksjonen som vel mer er for Safari og bruker @icloud.com virket.

Andre gangen jeg har kontaktet de. Første gangen var når jeg opplevde at «sol opp/ned» komplikasjonen krasjet epleklokka når jeg kom til Trondheim. En bekjent som også var i Trondheim greide å reprodusere når han la til den komplikasjonen.

Litt eklektisk smak har jeg vel.

På fredag bestemte jeg meg for å lage en Frankenkaffe på jobben. Hadde en del rester av diverse kaffebønner, så jeg tømte 4 poser i en kaffekvern og lagde 1,5 liter med kaffe.

Det var en merkelig opplevelse. Den var ikke vond. Men heller ikke god. Den var bare rar.

Dette er vel egentlig ikke en ting jeg har tankt på så mye før, men etter å ha sett episode 6 av sesong 2 av Gangs of London så har jeg begynt å tenke litt på å kanskje en liste over rollefigurer jeg hater maks pga noe de gjør i en episode.

Basert på Apple Music sin Replay 2022 spilleliste lagd for meg, så er det klart at musikkvalget til Peacemaker falt i smak og at spillelisten for den har gått på «heavy rotation» som de sier på nynorsk.

Evig ferie.

Må vel takke Raspberry (om den er offisiell) for gårsdagens lille demonstrasjon at Mastodon kan være like irriterende som Twitter.

Fullt mulig å være i harnisk på Mastodon for ting som i utgangspunktet er filleting.

Drapene i Baneheia: To historier. En sannhet av Bjørn Olav Jahr er naturlig nok en gjennomgang av de forferdelige drapene som skjedde i Baneheia i 2000, etterforskningen, avhørene og rettsprosessen etterpå.

Jahr sin konklusjonen stemmer overens med min oppfatning av saken slik jeg fulgte med på den. Det var bare en person det var fysiske bevis mot, og når dekningsdirektøren i Telenor sier at mobilen til VK ikke kunne ha vært på åstedet når han fikk og sendte meldinger i det aktuelle tidsrommet, så er det en påstand som i mine øyne har stor troverdighet.

Når det er sagt, så er det ikke akkurat et skjønnmalt bilde som presenteres av VK og Jan Helge Andersen. Jeg var klar over at de kunne klassifiseres litt som «tapere», men detaljene om hvordan VK og JHA oppførte mot andre i nabolaget, dynamikken mellom de to, og de faktiske overgrep de faktisk gjorde, og i særlig grad VK, var litt oppklarende.

Det gjorde det litt mer forståelig på hvorfor teorien om to gjerningsmenn fikk slå rot, særlig når man trekker inn de mangelfulle tolkningen av DNA-resultatene fra Spania.

Er det en godt skrevet bok? Det har jeg ingen aning om, jeg tror dette er første gang jeg leser en sånn type bok. Så det er jo mer oppramsing av fakta ispedd litt egne meninger. For meg som leser er det en uvanlig tekst og føles rart ut. Det henvises til rapporter og annen litteratur, men ser ikke ut til å ha vært med noe indeks over kilder. Ser VG kritiserte dette i sin anmeldelse.

Det var noen kapitler jeg hoppet over, JHA sin sannsynlige feilaktige beskrivelse av hendelsesforløpet med drap og overgrep hadde jeg ingen interesse av å lese. Det er nok av grusomme detaljer ellers i boken.

Misforstå meg rett, ingen skal sitte i fengsel for noe de ikke har gjort. Men samtidig når jeg leser om hvordan VK var som person i tiden før drapene og faktisk etterpå, så er det ikke fritt for at jeg tenker på at det sannsynligvis er flere individer i Kristiansand som har unngått å bli utsatt for overgrep pga dette justismordet. Men nei, jeg er ikke tilhenger av Minority Report Pre-Crime type justis.

Mens jeg samlet litt lenker for dette kom jeg over et debattinnlegg fra forfatter Simen Sætre rettet mot Bjørn Olav Jahr. Deriblant følgende:

Alvorlig påstand mot Andersen
Poenget er i stedet at Jahr har tatt tydelig stilling i en kriminalsak med flere sider. Han mener at en av de to dømte i Baneheia-saken er uskyldig, mens den andre, Jan Helge Andersen, har begått dobbeltdrap og voldtekt alene og løyet slik at hans beste venn ble dømt for det. Det er en alvorlig påstand mot en person som har sonet straffen sin.

Jeg er sympatisk innstilt til Jahrs forsøk på å avsløre justismord. Mitt spørsmål til Bjørn Olav Jahr er imidlertid: Hvis du var Jan Helge Andersen, hvilken behandling ville du ønske deg?

Det er greit å forsvare prinsipper, men jeg har ikke mye sympati med en som uansett ble dømt til 19 års fengsel for drap og overgrep, men med stor sannsynlighet var alene om alt. Kan ikke si å ha sonet straffen sin da.

Oppgradert MarsEdit og betalt for omg.lol. Sistnevnte var jo verdt penga bare for å teste passkeys.

Skjønner at det ikke er bare bare å lage kryssord. Men synes denne var litt håpløs for en tirsdag. En film fra 2012 som ikke greide å tjene inn budsjettet på 5 millioner dollar om man skal stole på IMDB.

Trenger ikke akkurat å se ferdig første episode av Reacher for å fastslå at Alan Ritchson er en hakket mer troverdig Jack Reacher enn Tom Cruise. Om man se bort i fra alder da.

Ser i alle fall ut til å være en severdig serie basert på den ene episoden jeg har sett i dag.

På fredag hadde Gruber to poster på Daringfireball som jeg kanskje kan argumentere litt i mot med å bruke en parafrase av Hemingway

Hvordan gikk det til helvete?
To måter. Sakte, så plutselig

Det kan hende at Twitter har kvittet seg med for mange ansatte og fjernet mye institusjonelt minne på veldig kort tid. Og det kan hende at advarslene om at Twitter kom til å krasje innen kort tid var overdrevne. På den annen side. Det er jo ikke akkurat overraskende at det nettopp har vært et mellomvalg i USA og at i november og desember skulle det være et «VM» i Qatar. Kapasitetsutvidelse er vel neppe noe de fant på samme uke som første avspark ble tatt.

Eller. Jeg vet ikke. Ingen idé om hvordan slike selskap virker.

Hvordan gikk det til helvete?
To måter. Sakte, så plutselig

Det kan hende at hatretorikk i absolutte tall ikke har økt mye selv om det har det i relative tall. Så om en kategori øker fra 1282 til 3876, en annen fra 2506 til 3964 hver dag og sammenligner med 800 millioner nye tvitringer hver dag, så er jo det selvsagt en dråpe i havet. Eller pisse i svømmebassenget som han bruker det.

Dog. Å ta utgangspunkt i tallet 800 millioner blir jo litt misvisende (og, relativt sett så kommer det fortsatt til å være en dråpe i havet når jeg kommer med antagelser om hva som er bak tallet 800 millioner). Tallene sitert i NY Times er nok bare fra tvitringer på engelsk. 800 millioner inkluderer nok tvitringer på en god del språk som ikke er engelsk. Og som Charles Arthur dokumenterer i Social Warming så har jo de fleste sosiale medier problemer når hatretorikk foregår på et annet språk enn engelsk. Og en del av de 800 millionene kommer nok fra automatiserte meldinger ala det nettsteder pusher ut når en ny artikkel er lagt ut osv. Og mange pusher mange oppdateringer mer enn en gang.

Uansett, med tanke på hvilke kontoer som har fått opphevet suspensjoner og hvilke kontoer som har blitt suspendert den siste tiden, så er det jo ikke nødvendigvis vanskelig å se for seg at ting kan gå den veien høna sparker med tanke på hvilket miljø det kan ende opp å bli på Twitter etter hvert. Men som sjefen min så ofte sier: «det kan jo hende at det går bra».

Selv om det er fullt mulig på egenhand lage seg en opplevelse som er tolererbar. Jeg har klart det. Fant bare på at nå var det en god mulighet til å prøve å kutte ut. Og etter tre uker (tror jeg) så ser det ut som det går. Små stikkprøver antyder også at det er blitt litt mer stille blant de jeg følger også.

Hvordan gikk det til helvete?
To måter. Sakte, så plutselig

Selv om det er et lite utvalg. Akkurat som de to bloggpostene.

I går så jeg endelig Everything Everywhere All at Once, en film jeg har lenge hatt lyst til å se på siden jeg så traileren for en stund siden.

I det store og hele er jeg fornøyd med filmen, selv om jeg tror det er en film som kunne ha vært minst 30 minutter kortere. Men det var en perfekt blanding av action, eventyr og humor. Og greide på en komplisert måte å si noe om de komplekse forhold som finnes i en familie. Tror jeg. Virker som om det var temaet for filmen. Hvordan alle de små valg vi tar påvirker helheten. Hadde man valgt en annen vei ved et veiskille, hvordan ville ha livet vært da.