Rapport fra det moderlige opphav antyder at klagen jeg sendte til fylkeskommunen har hatt effekt og at det visstnok var særs bra brøytet for første gang på alltid… vel, på mange år i alle fall.
Slow Horses sesong 2 📺
Jeg var litt meh til første sesong av Slow Horses, men samtidig:
Men sett opp antall titler i bokserien, de små hintene om en interessant forhistorie for enkelte av figurene (og forhåndstitten på sesong to som ser veldig ferdig ut) og ikke minst alle de store navnene som er med (Oldman, Scott Thomas, Pryce) så gleder jeg meg til fortsettelsen. Forhåndstitten så interessant ut.
Og jeg gledet meg ikke forgjeves. Syntes sesong 2 hadde en mer interessant historie. Og var litt mer old timey spion enn nymotens. Veldig lite «høyteknologisk bibbelbabbel».
Greide endelig å få en kombo av ord, ranking og poeng i Spelling Bee som den pubertale gutten i meg syntes var særs LOL.
Har sett noen innspill mot nye sykkelfelt her i nabolaget og andre steder i Oslo. Ting tyder på at førstnevnte kanskje er mer til for å oppnå måltall. Noe som er tåpelig.
Men mange har lignende argumenter ala disse.
fjerningen av parkeringsplassene vil føre til høyere fart, mer støy, høyere klimagassutslipp og større ulykkesrisiko
Noe som betyr at naboer (les bilister) mener den største risikoen/problemet er at andre bilister er rævhol.
Det er ofte litt morsomt/frusterende hvordan vi aldri ser ut til å lære av fortidens feil, bortsett fra å fortsatt bruke samme argumenter for hvorfor man skal gjøre samme dumme tingen om og om igjen og forvente et annet resultat. Interessant video fra Not Just Bikes.
I forbindelse med at noe jeg hadde bestilt i forrige uke var sendt i dag, så la jeg merke til at siste linje i eposten var som følger:
Denne meldingen er sendt til deg fra nShift og erstatter ikke andre adviseringer du får fra transportørene
For en som har prøvd å fornorske «purchase» til purkasere, så føltes jo dette som en veldig fornorskning av et engelsk ord. Og tankene gikk jo til «advice». Og det føltes jo helt feil ut i denne sammenhengen. Dog, alternative betydninger for ordet tyder på at det var feil konklusjon basert på superenkel forskning (AKA teh google).
Uansett, SNL (i betydningen Store Norske Leksikon) ga følgende definisjon på ordet «advisere»:
Advisere betyr underrette, sende advis eller sende melding om. Ordet er nå lite brukt.
Og at etymologien er fransk.
Advis ga litt mer info:
Advis er en melding eller et varsel om noe som vil inntreffe. Ordet har vært lite i bruk etter 1940.
Ordbøkene dott enno hadde ikke ordet i sine lister, mens NAOB hadde følgende oppslag.
Så tydeligvis ikke noe nytt ord, bare et ord som har falt ut av bruk (selv om det virker som enkelte firmaer innenfor varetransport har brukt det mot sine kunder i produktbeskrivelser (altså rettet mot bedriftene som sender varene sine til sluttkunder), men det er første gang jeg har opplevd (eller mer korrekt kanskje, lagt merke til det) å få det som sluttkunde.
Kaleidoscope 📺
Har brukt helgen til å se på Kaleidoscope på Netflix. En heistfilm (høyt på listen over favorittsjangre) som visstnok skal være litt utenom det vanlige. Fordi man skal kunne se på episodene i hvilken som helst rekkefølge.
Black er introepisoden på under minuttet som forklarer konseptet.
Ellers hadde jeg følgende rekkefølge:
- Green
- Yellow
- Blue
- Violet
- Orange
- Red
- Pink
- White
IMDB har det som Yellow, Green, Blue, Orange, Violet, Red, Pink, White. Og slik jeg tolker tvdb så er White siste episode for alle. Black and White. Makes sense. De har den som Yellow, Green, Violet, Blue, Orange, Red, Pink, White.
Lurer på hvor tilfeldig Netflix har gjort det. For om jeg ikke regner feil så skal det finnes 5040 forskjellige kombinasjoner (forutsatt at White er siste episode for alle, hvis ikke er tallet 40330). Tror ikke jeg gidder å teste alle komboer. Men kanskje mot slutten av året bruke Random dott org til å lage en alternativ rekkefølge for meg.
Synes rekkefølgen jeg så den i var helt grei, naturlig nesten. Men tror uansett rekkefølge hadde sett grei ut. Men vi som seere av film og serie har jo blitt mer og mer vant til det ettersom flere og flere skapere leker med fremblikk og tilbakeblikk og fortelle en historie fra flere synsvinkler.
Personlig liker jeg den formen for leking, selv om det er vel med det som alt her i livet, alt med måte. Jeg har ikke et stort behov for flere serier som kan sees i tilfeldig rekkefølge. Behovet for gode heistfilmer/serier er derimot større.
Tok også litt tid før at jeg skjønte at Peter Mark Kendall og Jack Quaid ikke var samme person.
Jeg lot meg underholde, selv om det sannsynligvis hadde vært bedre om det var strukturert som en normal historie. Giancarlo Esposito gjør en god rolle (sammen med alle de andre, en variert gruppe med interessante skuespillere).
Så den er severdig etter min mening. Selv om det kanskje ble litt mye gimmick, så synes jeg fortsatt den er litt fascinerende lagd.
Noen i nabolaget har fest, eller jeg håper det er vorspiel, med høy flaskeføring (antar jeg) og delvis allsang. Litt irriterende.
Med tanke på at snøbrøytingen er sådär, det skal bli regn og plussgrader kommende uke, så var det på tide å kjøpe piggsko i dag. Så var innom Storosenteret og fant det jeg tror er en grei modell.
Angret jo for litt siden med å ikke ha bestilt en PS5 når det var mulighet til å prøve på noe til en fornuftig pris. I dag gjorde en bekjent meg klar over at Elkjøp hadde samme pakke med lagerdato i begynnelsen av februar. Tar nok lengre tid, men har bestilt.
Oh beibi. Var kjapp nok for Ivory beta.
Ack, Apple har delvis gjennomført den ikke-ønskede endringen i TV-appen. Jeg ser at «Neste» fortsatt er den første linjen, men øverste halvdel er nå overtatt av «reklame», og når jeg flyttet ned til «Neste», så får jeg ikke lengre et bilde fra neste episode som før. Klage sendt.
Dette var en interessant video om Space Cadets, en realitylureserie fra 2005.
Vært hos bror og spist møsbrømlefse til middag.
Hvorvidt man liker møsbrømlefse er jo nesten en sjibbolet på om man har aner fra Salten.
Noen ganger må man bare se på en 12 minutters lang video om hvordan smør lages (på en litt mer eksklusiv måte).
Underholdningsåret 2022 (og kanskje noen andre høydepunkter 🤷🏼♂️)
Hørt
I 2021 kuttet jeg ned på antall podcaster og i stedet begynte å høre på litt flere lydbøker. Dog, jeg regner jo lydbøker som lesing og ikke høring. Jeg begynte å betale for Dithering igjen etter noen måneder igjen, og så lenge jeg hadde en backlog der jeg kunne fylle ut ukens to nye episoder med en eller to gamle så gikk det greit. Men så snart etterslepet var oppbrukt ble det jammen meg en helt annen vibe. Og min observasjon fra 2021 gjelder fortsatt. Og når en episode i november medførte følgende reaksjon fra meg så skjønner jeg at det blir stopp igjen.
If Books Could Kill er kanskje den eneste nye podcasten jeg har hørt på i år, bortsett fra «miniserien» Forhandlinger på liv og død som var interessant, spennende, opplysende og rørende. 7 episoder det er verdt å bruke litt tid på.
Ellers så er jo The Watch, Football Weekly, Poscast og The Talk Show fortsatt podcaster jeg bruker tid på, selv om sistnevnte kanskje begynner å bli litt repeterende. Enten mye mimring om hvordan ting var på 80-tallet eller bruke 10 minutter på å forklare nyanser som jeg er sikker på at de fleste som hører på han forstår. Eller kombinasjonen, forklare i ti minutter om hvordan en enkel ting var på 80-tallet. Begynner å bli litt gammel mann.
Lest
I fjor klarte jeg for en gangs skyld å nå lesemålet jeg setter hos Goodreads (passerte det til og med). For 2022 økte jeg målet og feilet spektaktulært. Jeg stoppet abonnementet på Storytel og hadde tenkt å høre litt mer på bøker jeg hadde kjøpt via Audible. Noe jeg ikke klarte å gjøre. Men, i kronologisk rekkefølge, av de alt for få bøkene jeg leste i år var dette de jeg satte mest pris på:
- How to Be Perfect: The Correct Answer to Every Moral Question
- Kart over ensomheten (som jeg har tenkt å skrive litt mer om en gang
- Drapene i Baneheia: To historier. En sannhet
- Prosessen mot Viggo Kristiansen
Dette skal innskjerpes.
Film
Forutsatt at jeg logget alle filmene jeg så i 2022 inn i Letterboxd, så er dette topp 6 av de 17 jeg så i kronologisk rekkefølge:
- Promising Young Woman
litt mer her. - Spider-Man: No Way Home
litt mer her. - Top Gun: Maverick
litt mer her. - Thor: Love and Thunder
- Bullet Train
litt mer her. - Everything Everywhere All at Once
litt mer her.
TV
telle kalkulere summere Jaggu, listen over sette serier telte til slutt 46 linjer. Det skal jo nevnes at noen av de hadde 🤷🏼♂️ bak seg, sånn at det er klart at det var noen serier som kanskje fortjente å nevnes, men ikke nødvendigvis var noen høydare.
Uansett, en liten topp 5 i en rangeringsmessig rekkefølge før jeg spyr ut en liste med noen andre som fortjenes å nevnes (de fleste i positive ordelag, noen negative). Og nei, den listen blir ikke på 41 serier.
Andor viste hvor bra en serie i Star Wars universet kan være om man løsriver seg fra mytologien. Mer av dette (og da mener jeg ikke Andor som skal ha en sesong til). Severance er merkelig, sendrektig, vidunderlig, fantastisk … med mer. Barry er bare fantastisk, Better Call Saul sluttet med telemarknedslag og 3 ganger 20 i stil (om det fortsatt er sånn skihopp dømmes) og We Own This City viser hvordan makt korrumperer.
I tillegg får er følgende serier positive minner, i en tilfeldig rekkefølge:
- Peacemaker var morsom. Og musikken fantastisk. Apple Replay 22 bar preg av det.
- You’re the Worst. Hovedpersonene er de verste. Serien er bra.
- The Afterparty. Morsom liten whodunnit.
- Back to Life. Hvordan er det å komme tilbake til samfunnet etter å ha sonet en del år i fengsel for noe man kanksje ikke har gjort.
- Kin. Litt vel mye flaks for familien, men sebart.
- Our Flag Means Death. Amatørpirater og Proffpirater. Og litt homoromanse. Morsomt.
- Killing Eve. Sluttet med stil så vidt jeg husker. Men er jo første sesong som er best.
- Slow Horses. Selv om jeg sa den var litt midt på treet som første sesong. Men basert på bokserien og skuespillerene så har jeg troen
- Bad Sisters. Strålende valg av antagonist. Strålende valg av protagonister.
- Rogue Heroes. Når man sjekker Wikipedia og får vite at «jo, det var sånn det skjedde»
- Gangs of London. Blodig. Veldig blodig.
🤷🏼♂️ Deles ut til The Book of Boba Fett. Og Obi-Wan Kenobi. Spennende nok, men dette er figurer jeg er lei av. Jeg vil utvide universet. Da er ikke resirkulering av figurer så veldig interessant. Selv om Obi definitivt var bedre enn Boba.
Annet
Vel, ikke så mye å si annet enn at min private MacBook Air M2 er en fantastisk MacBook Air (og har tenkt å skrive litt mer om den), og at MacBook Pro 14 jeg fikk på jobben kanskje er den beste jobbmaskinen noen sinne.
Og Wordle. Morsom liten hjernetrim om morgenen.
Ved første øyekast virker det jo som et lite optimalt strømønster.
Iiik, bare en dag igjen og ennå ikke tenkt på hva jeg skal skrive i den årlige posten om det inneværende «underholdningsåret (og evt. andre høydepunkt)».
Prosessen mot Viggo Kristiansen 📚
Prosessen mot Viggo Kristiansen av Bjørn Olav Jahr. Hadde egentlig ikke tenkt å lese denne etter å ha lest forrige bok om samme sak fra samme forfatter, men i romjulen så jeg at den var tilgjengelig for lån i Allbok, så da ble det lån og ferdig lest på 3 eller 4 dager. Husker ikke helt.
I motsetning til forrige bok så har jo denne mange kildereferanser. Ikke at jeg sjekket de. Men antar Jahr har kontroll på tingene (selv om det er henvisning til en sak der en av bistandsadvokatene i forbindelse med en klage lister opp 24 feil i hans forrige bok, og bortsett fra den ene (som går på at faren til en av jentene ikke flyttet til et annet sted og bygde et nytt hus, men pusset opp et gammelt hus) så nevnes det ikke hva de 23 feilene visstnok var. Så det er jo for meg uklart om eksempelet er den største eller minste feilen.
Første 70 sider handler om saken, de neste 50 handler om bevisene, og de siste 250 (alle tall er ish) handler om prosessen vedrørende VK sine forsøk på gjenopptagelse og hans liv i fengsel. Siste del blir jo litt meta ettersom en del handler også om kritikken Jahr har fått og debatter og diskusjoner vedrørende hans forrige bok.
Som nevnt i omtalen om forrige bok så var jo mobilbeviset godt nok til å bevise VK sin uskyld etter min mening. Eller i det minste skaper den store problemer for påtalemyndighetenes tidslinje som burde medført rimelig tvil om skyldspørsmålet. Men ser man på dynamikken mellom JHA og VK og duoens oppførsel mot andre mennesker sett opp mot detaljene vedrørende DNA-analysene fra Spania og RMI, der enten påtalemyndigheten har mistforstått detaljene eller så har ekspertisene villedet påtalemyndightene til å tro at det garantert var to gjerningspersoner så var det jo i mine øyne forståelig hvorfor begge ble tiltalt.
Siste del gir jo et fascinerende innsyn i soningen til VK, om det er den fulle sannhet er jeg jo usikker på, men standpunktet til VK om at å søke om prøveløslatelse osv er å innrømme skyld er jo beundringsverdig. Og føles jo litt kafkaesque når en del av kritikken mot VK sin manglende rehabilitering i Ila sine øyne var at han fortsatt nektet å innrømme skyld for det han var dømt for.
Ellers er det jo fortærendes at dette er en sak som ble gjenopptatt minst 10 år for sent, for det burde ha vært såpass med tvil vedrørende DNA-analysene, særlig sett opp mot mobilbevisene.
Ellers er det jo noen pårørende som ikke akkurat fremstår i et positivt lys.
I VG blir Berit Andersen, moren til Jan Helge, intervjuet. «Jeg er så forbanna at jeg ikke engang klarer å lese boka ferdig. Dette må være det største overtrampet som noen gang er begått mot en ikke-kjendis i Norge», sier Andersen og mener det er «skremmende at en journalist setter seg over fagfolk».
Sånn rent bortsett fra at sønnen din var den eneste det var fysiske bevis i mot, og han innrømmet (samt ble dømt) å ha drept den ene av jentene. Og strengt tatt fortjener nå å dømmes for det andre. Jeg håper virkelig at det blir tatt ut tiltale igjen.
Egentlig aldri brukt det, alltid vært fan av 1Password. Men gang brukte jeg Xmarks til syncing av bokmerker, og de ble kjøpt opp av Lastpass. Så jeg testet det ut litt. Så måtte logge inn i dag etter å ha lest følgende bloggpost. Og ja, manglene som står omtalt der gjaldt for meg. Og de to lagrede passordene jeg hadde i hvelvet. Og passordene gjaldt for wifi-innlogging på min forrige jobb.
Det er få ting som er så nydelig som å gå på knirkende snø i minusgrader i mørket.
Balsam for sjelen.
Frack. Tittet tydeligvis litt for lenge på noen reels på Instagram, så nå hintes det sterkt via utvalgte klipp om at jeg kan ha ADHD. Hvor er hunde/katte/fuglevideoene mine?
(dog, det er nok mer horoskopeffekten som kicker inn).
Ting jeg angrer bittelitt på. Så noen dager før julaftenen at Komplett hadde PS5 bundle med God of War Ragnarök på lager, til «akseptabel» pris (sammenlignet med alle andre) og jeg vurderte å prøve å bestille man la det fra meg fordi jeg uansett var bortreist i julen.
ACK.
