Vært hos bror og spist møsbrømlefse til middag.

Hvorvidt man liker møsbrømlefse er jo nesten en sjibbolet på om man har aner fra Salten.

Noen ganger må man bare se på en 12 minutters lang video om hvordan smør lages (på en litt mer eksklusiv måte).

Hørt

I 2021 kuttet jeg ned på antall podcaster og i stedet begynte å høre på litt flere lydbøker. Dog, jeg regner jo lydbøker som lesing og ikke høring. Jeg begynte å betale for Dithering igjen etter noen måneder igjen, og så lenge jeg hadde en backlog der jeg kunne fylle ut ukens to nye episoder med en eller to gamle så gikk det greit. Men så snart etterslepet var oppbrukt ble det jammen meg en helt annen vibe. Og min observasjon fra 2021 gjelder fortsatt. Og når en episode i november medførte følgende reaksjon fra meg så skjønner jeg at det blir stopp igjen.

If Books Could Kill er kanskje den eneste nye podcasten jeg har hørt på i år, bortsett fra «miniserien» Forhandlinger på liv og død som var interessant, spennende, opplysende og rørende. 7 episoder det er verdt å bruke litt tid på.

Ellers så er jo The Watch, Football Weekly, Poscast og The Talk Show fortsatt podcaster jeg bruker tid på, selv om sistnevnte kanskje begynner å bli litt repeterende. Enten mye mimring om hvordan ting var på 80-tallet eller bruke 10 minutter på å forklare nyanser som jeg er sikker på at de fleste som hører på han forstår. Eller kombinasjonen, forklare i ti minutter om hvordan en enkel ting var på 80-tallet. Begynner å bli litt gammel mann.

Lest

I fjor klarte jeg for en gangs skyld å nå lesemålet jeg setter hos Goodreads (passerte det til og med). For 2022 økte jeg målet og feilet spektaktulært. Jeg stoppet abonnementet på Storytel og hadde tenkt å høre litt mer på bøker jeg hadde kjøpt via Audible. Noe jeg ikke klarte å gjøre. Men, i kronologisk rekkefølge, av de alt for få bøkene jeg leste i år var dette de jeg satte mest pris på:

• How to Be Perfect: The Correct Answer to Every Moral Question
• Kart over ensomheten (som jeg har tenkt å skrive litt mer om en gang
• Drapene i Baneheia: To historier. En sannhet
• Prosessen mot Viggo Kristiansen

Dette skal innskjerpes.

Film

Forutsatt at jeg logget alle filmene jeg så i 2022 inn i Letterboxd, så er dette topp 6 av de 17 jeg så i kronologisk rekkefølge:

• Promising Young Woman
  litt mer her.
• Spider-Man: No Way Home
  litt mer her.
• Top Gun: Maverick
  litt mer her.
• Thor: Love and Thunder
• Bullet Train
  litt mer her.
• Everything Everywhere All at Once
  litt mer her.

TV

telle kalkulere summere Jaggu, listen over sette serier telte til slutt 46 linjer. Det skal jo nevnes at noen av de hadde 🤷🏼‍♂️ bak seg, sånn at det er klart at det var noen serier som kanskje fortjente å nevnes, men ikke nødvendigvis var noen høydare.

Uansett, en liten topp 5 i en rangeringsmessig rekkefølge før jeg spyr ut en liste med noen andre som fortjenes å nevnes (de fleste i positive ordelag, noen negative). Og nei, den listen blir ikke på 41 serier.

1. Andor
   
2. Severance
   
3. Barry
   
4. Better Call Saul
   
5. We Own This City
   

Andor viste hvor bra en serie i Star Wars universet kan være om man løsriver seg fra mytologien. Mer av dette (og da mener jeg ikke Andor som skal ha en sesong til). Severance er merkelig, sendrektig, vidunderlig, fantastisk … med mer. Barry er bare fantastisk, Better Call Saul sluttet med telemarknedslag og 3 ganger 20 i stil (om det fortsatt er sånn skihopp dømmes) og We Own This City viser hvordan makt korrumperer.

I tillegg får er følgende serier positive minner, i en tilfeldig rekkefølge:

• Peacemaker var morsom. Og musikken fantastisk. Apple Replay 22 bar preg av det.
• You’re the Worst. Hovedpersonene er de verste. Serien er bra.
• The Afterparty. Morsom liten whodunnit.
• Back to Life. Hvordan er det å komme tilbake til samfunnet etter å ha sonet en del år i fengsel for noe man kanksje ikke har gjort.
• Kin. Litt vel mye flaks for familien, men sebart.
• Our Flag Means Death. Amatørpirater og Proffpirater. Og litt homoromanse. Morsomt.
• Killing Eve. Sluttet med stil så vidt jeg husker. Men er jo første sesong som er best.
• Slow Horses. Selv om jeg sa den var litt midt på treet som første sesong. Men basert på bokserien og skuespillerene så har jeg troen
• Bad Sisters. Strålende valg av antagonist. Strålende valg av protagonister.
• Rogue Heroes. Når man sjekker Wikipedia og får vite at «jo, det var sånn det skjedde»
• Gangs of London. Blodig. Veldig blodig.

🤷🏼‍♂️ Deles ut til The Book of Boba Fett. Og Obi-Wan Kenobi. Spennende nok, men dette er figurer jeg er lei av. Jeg vil utvide universet. Da er ikke resirkulering av figurer så veldig interessant. Selv om Obi definitivt var bedre enn Boba.

Annet

Vel, ikke så mye å si annet enn at min private MacBook Air M2 er en fantastisk MacBook Air (og har tenkt å skrive litt mer om den), og at MacBook Pro 14 jeg fikk på jobben kanskje er den beste jobbmaskinen noen sinne.

Og Wordle. Morsom liten hjernetrim om morgenen.

Ved første øyekast virker det jo som et lite optimalt strømønster.

Iiik, bare en dag igjen og ennå ikke tenkt på hva jeg skal skrive i den årlige posten om det inneværende «underholdningsåret (og evt. andre høydepunkt)».

Prosessen mot Viggo Kristiansen av Bjørn Olav Jahr. Hadde egentlig ikke tenkt å lese denne etter å ha lest forrige bok om samme sak fra samme forfatter, men i romjulen så jeg at den var tilgjengelig for lån i Allbok, så da ble det lån og ferdig lest på 3 eller 4 dager. Husker ikke helt.

I motsetning til forrige bok så har jo denne mange kildereferanser. Ikke at jeg sjekket de. Men antar Jahr har kontroll på tingene (selv om det er henvisning til en sak der en av bistandsadvokatene i forbindelse med en klage lister opp 24 feil i hans forrige bok, og bortsett fra den ene (som går på at faren til en av jentene ikke flyttet til et annet sted og bygde et nytt hus, men pusset opp et gammelt hus) så nevnes det ikke hva de 23 feilene visstnok var. Så det er jo for meg uklart om eksempelet er den største eller minste feilen.

Første 70 sider handler om saken, de neste 50 handler om bevisene, og de siste 250 (alle tall er ish) handler om prosessen vedrørende VK sine forsøk på gjenopptagelse og hans liv i fengsel. Siste del blir jo litt meta ettersom en del handler også om kritikken Jahr har fått og debatter og diskusjoner vedrørende hans forrige bok.

Som nevnt i omtalen om forrige bok så var jo mobilbeviset godt nok til å bevise VK sin uskyld etter min mening. Eller i det minste skaper den store problemer for påtalemyndighetenes tidslinje som burde medført rimelig tvil om skyldspørsmålet. Men ser man på dynamikken mellom JHA og VK og duoens oppførsel mot andre mennesker sett opp mot detaljene vedrørende DNA-analysene fra Spania og RMI, der enten påtalemyndigheten har mistforstått detaljene eller så har ekspertisene villedet påtalemyndightene til å tro at det garantert var to gjerningspersoner så var det jo i mine øyne forståelig hvorfor begge ble tiltalt.

Siste del gir jo et fascinerende innsyn i soningen til VK, om det er den fulle sannhet er jeg jo usikker på, men standpunktet til VK om at å søke om prøveløslatelse osv er å innrømme skyld er jo beundringsverdig. Og føles jo litt kafkaesque når en del av kritikken mot VK sin manglende rehabilitering i Ila sine øyne var at han fortsatt nektet å innrømme skyld for det han var dømt for.

Ellers er det jo fortærendes at dette er en sak som ble gjenopptatt minst 10 år for sent, for det burde ha vært såpass med tvil vedrørende DNA-analysene, særlig sett opp mot mobilbevisene.

Ellers er det jo noen pårørende som ikke akkurat fremstår i et positivt lys.

I VG blir Berit Andersen, moren til Jan Helge, intervjuet. «Jeg er så forbanna at jeg ikke engang klarer å lese boka ferdig. Dette må være det største overtrampet som noen gang er begått mot en ikke-kjendis i Norge», sier Andersen og mener det er «skremmende at en journalist setter seg over fagfolk».

Sånn rent bortsett fra at sønnen din var den eneste det var fysiske bevis i mot, og han innrømmet (samt ble dømt) å ha drept den ene av jentene. Og strengt tatt fortjener nå å dømmes for det andre. Jeg håper virkelig at det blir tatt ut tiltale igjen.

Egentlig aldri brukt det, alltid vært fan av 1Password. Men gang brukte jeg Xmarks til syncing av bokmerker, og de ble kjøpt opp av Lastpass. Så jeg testet det ut litt. Så måtte logge inn i dag etter å ha lest følgende bloggpost. Og ja, manglene som står omtalt der gjaldt for meg. Og de to lagrede passordene jeg hadde i hvelvet. Og passordene gjaldt for wifi-innlogging på min forrige jobb.

Det er få ting som er så nydelig som å gå på knirkende snø i minusgrader i mørket.

Balsam for sjelen.

Frack. Tittet tydeligvis litt for lenge på noen reels på Instagram, så nå hintes det sterkt via utvalgte klipp om at jeg kan ha ADHD. Hvor er hunde/katte/fuglevideoene mine?

(dog, det er nok mer horoskopeffekten som kicker inn).

Ting jeg angrer bittelitt på. Så noen dager før julaftenen at Komplett hadde PS5 bundle med God of War Ragnarök på lager, til «akseptabel» pris (sammenlignet med alle andre) og jeg vurderte å prøve å bestille man la det fra meg fordi jeg uansett var bortreist i julen.

ACK.

Litt tåpelig av substackappen at om man limer inn en url til et spesifikt innlegg på substack så greier den ikke parse det slik at den viser deg selve innlegget, men bare lister opp diverse ikke-relevante substacker. Greier ikke å vise selve substacken fra urlen en gang.

Fra tidligere i uken, fotballtrening i vintervær

Vinter og mørketid. The best.

Dustete rygg. Normalt så blir den litt kranglevoren mot slutten av julen pga litt lavere aktivitetsnivå, og det aller verste, flere timer ved spisebord i julemiddager osv flere ganger fra 22. desember frem til nyttår. I år begynte den å krangle på dag 2 av juleferien. Irriterende

Føler meg ekstra gammel, har sendt klage til fylkeskommunen vedrørende manglende snøbrøyting. Riktignok på vegne av mitt moderlige opphav.

Nesten hver gang Ruter oppdaterer appen sin så sjekker jeg om de har fått tilbake den normale favorittfunksjonen, i stedet for den kokovarianten de har nå.

Og blir like skuffet hver gang.

Lette etter en oppskrift på maisstuing.

Når jeg endret på antall porsjoner så var det en ting som holdt seg uforandret.

Den ene store boksen med maiskorn er virkelig drøy.

Wowsa. Og bare en uke etter å ha begynt med å skifte startord en gang i uken.

Wordle 548 1/6

🟩🟩🟩🟩🟩

Skulle ønske noen kunne ha banket det inn i NRK sine kommentatorer at det er lov å holde kjeft noen ganger og la lyden av jubelen på stadion ta seg av snakkingen.

Når vinden pisker snøen i ansiktet ditt som tusen små nålestikk. Herligt.

På den ene siden.

På den andre siden.

På vei til Bartistan.

Ferdig med andre sesong av Gangs of London. En serie som jeg i fjor satte pris på (forutsatt at man ikke har problemer med blod og overdreven vold), selv om jeg hadde mine forbehold med tanke på hvordan serien sluttet.

Det er fortsatt en kraftig dose med vold og blod, men fortsatt så veldig overdrevet at det ikke er realistisk slik at for min del er det ikke så ille (så kald og avstumpet er jeg). Hadde det vært mer realisme i serien så hadde det nok vært mer problematisk også for meg.

Og de mektige ukjente i bakgrunnen, de såkalte «Investorene» er fortsatt med, men heldigvis tonet ned denne sesongen.

Så det vi sitter igjen er en serie som ikke annet er et fartøy for å vise overdrevne splatterscener som normalt sett ikke blir vist på TV.

Og jeg liker det. Men 8 episoder i en sesong holder. Men den anbefales fortsatt. Forutsatt at man tåler … osv. Se seriens første episode. Klarer man endringen i tone sånn cirka midt i episoden (med forbehold om TV 2 sine rare oppdelinger av enkelte britiske serier (forbeholdet er korrekt, IMDB sier 9 episoder, TV 2 har 10, men er ganske sikker på at det er i første episode endringen i tone skjer)).

Opplevde et personlig nederlag i dag. Måtte ringe til Apple Support.

Men føler ting var litt utenfor min kontroll. Oppdaget at «skjul e-postadressen min» som brukte @privaterelay.appleid.com (er vel for «logg inn med Apple») ikke kom frem, mens den andre funksjonen som vel mer er for Safari og bruker @icloud.com virket.

Andre gangen jeg har kontaktet de. Første gangen var når jeg opplevde at «sol opp/ned» komplikasjonen krasjet epleklokka når jeg kom til Trondheim. En bekjent som også var i Trondheim greide å reprodusere når han la til den komplikasjonen.

Litt eklektisk smak har jeg vel.