Nabo under er nyinnflyttet og begynte med oppussing i helgen. Det var en del boring som irriterte en del på lørdag. Og på søndag, litt i mot reglene drev de på med litt arbeider som bråkte litt mer enn det som er akseptabelt.

Og ikke var det noe oppslag i gangen. Eller på Vibbo slik jeg kunne finne det.

Så i dag, når jeg kom hjem etter bortimot en 12-timers arbeidsdag litt etter 19, og det begynte å riste som faen fordi de holdt på med badet så var irritasjonen bygd opp såpass at jeg til slutt gikk ned og ringte på.

Lurte litt på hvor lenge de hadde tenkt å holde på. Anbefalte å henge opp nabovarsel. De sa at styreleder skulle ha lagt ut på Vibbo, men jeg nevnte at det kunne jeg ikke se. Lurte litt på om de hadde tenkt å holde seg til arbeidstid eller bedrive mer kveldsarbeid. De sa at de skulle holde seg til arbeidstid, var bare at rørlegger hadde kommet litt sånn overraskende.

Så får håpe det blir sånn. Skal ha noen lange dager på jobb denne uken.

Bittelitt grov.

Wordle 701 6/6

⬛🟨🟨⬛⬛
⬛🟩🟩⬛⬛
⬛🟩🟩⬛⬛
⬛🟩🟩⬛⬛
⬛🟩🟩⬛⬛
🟩🟩🟩🟩🟩

Syv minutter etter at butikken stengte i går fikk jeg beskjed om at pakken med Full Zelda var klar til henting.

Er nesten som om PostNord jobbet ekstra hardt med å være irriterende.

Er nok slik det er.

Jeg skjønner så vidt fascinasjonen for motor. Men ikke at man er nødt til å påføre andre plager.

Jeg gikk jo Full Zelda sist helg, litt upraktisk med søttende og himmelspretten uken etterpå.

Men hjelper ikke at PostNord har lastet den ombord og har sendt den til utleveringsstedet. Og tror at den vil være fremme på onsdag. 5 dager på 2 mil altså.

Vognen må bli trukket av et motvillig esel.

Høres ut som en anmeldelse som er skrevet av et ekte unikt luksuriøst menneske.

Trodde jeg skulle si at dagen i dag er den dagen jeg har det mest ambivalente forholdet til, men så sjekket jeg ordboken og innser at det ordet ikke passer helt. Det er andre dager og høytider det passer bedre til.

Ulempen med å være litt sendrektig før man går full Zelda på fredags kveld før denne uken er jo at om man ikke får tingene på tirsdag, så får man det ikke før på fredag pga søttende mai og himmelspretten.

En yngre versjon av meg ville ha vært særdeles irritert. På den annen side, en yngre versjon av meg ville ikke ha kunnet gått full Zelda.

Spennende, sitter og venter på en pakke fra FedEx som jeg har absolutt null idé om hva er. Er ikke noe jeg har bestilt, for det som er på vei er enten via Posten eller PostNord.

Algoritmen til YouTube tipset om denne videoen i dag. Og jeg klikket på play. Og ble fenget. Jeg liker litt cover-versjoner som leker med sjanger. Og at man har en litt trist klovn på litt over to meter synge

Work sucks, I know

Og etter litt googling og wikipediaing, så finner man noen flere ting som jeg nok kommer til å legge i rotasjonen min.

Og det er noe med stemmen til Puddles Pity Party, aka Mike Geier fra første strofe i denne versjonen. Har sett/hørt på noen av de andre låtene til han uten at de har samme effekt. Men jeg liker det jeg hører.

Det startet vel med at Merlin Mann snakket varmt om Quicksilver for maaaange år siden. Og jeg brukte den vel en stund. Men så byttet jeg til LaunchBar og så meg egentlig aldri tilbake. Jeg har prøvd å venne meg til Alfred mange ganger. Mange ganger. Men aldri klart å venne meg til det.

Dog, fant en supportmail jeg sendte til LaunchBar i 2013 der jeg klagde på en bug, men fant ut at det var et selvpåført problem ettersom jeg rotet med andre launchere.

Even though Launchbar was my first love with regards to launcher utilities on the Mac (and if I recall correctly, the first software I bought to my first Mac in 2004), I’ve fooled around with other launchers. But I always come back to Launchbar.

Jeg har også prøvd å bare bruke Spotlight (og jeg har den konfigurert til å bruke ⌥+mellomrom, men bruker den bare til å søke etter filer og mail).

Men det er alltid noe som mangler, eller at ting fungerer på en annen måte enn det jeg er vant med fra LaunchBar, så det tar ikke så lang tid før LaunchBar tar over ⌘+mellomrom igjen.

Og når Raycast ble den store snakkisen for en stund siden (muligens 2021) så lastet jeg den ned, prøvde den litt, men ettersom det ikke var noen store «WOW» øyeblikk den gangen så gikk jeg tilbake til LaunchBar. Som jeg alltid gjør.

Helt til denne uken, når de lanserte Raycast Pro, så fant jeg ut at det kanskje var på tide å se litt nærmere å den igjen. Ikke at jeg har så veldig behov for de tingene som er inkludert i Pro (vel, sync at diverse innstillinger hadde nok vært kjekt, og bruk av AI enkelte ganger, men vet ikke om det er $100 i året verdt det kjekt).

Så jeg tittet på noen videoer som gikk igjennom enkelte tips og triks med Raycast (samt Raycast sin egen intro) og fant ut at her var det mye kjekt. Ikke minst på jobbmaskinen som har begrensede internettmuligheter. Er en del basisfunksjoner som kan ta over en del diverse nytteprogrammer jeg bruker nå i dag.

Og når jeg nå i kveld finner ut at jeg kan eksportere innstillinger, utvidelser med mer, og importere det til en annen maskin så ble det plutselig veldig interessant å prøve mer.

Og kanskje betale for Pro slik at jeg kan holde alle maskinene mine i sync (samt jobbmaskin i semisync).

Er noen år siden jeg leste This is How You Lose the Time War, men dette var morsomt å lese.

As far as I can tell, someone going by the name Bigolas Dickolas Wolfwood […] and tweeted about loving Time War with imperative enthusiasm

«Nei, det holder vel å kjøpe den normale utgaven av Zelda, trenger vel ikke Collector’s edition vel?»
«Menmen, disponibel inntekt …»
«Ok … hei, hvorfor legger du en Nintendo Switch OLED Zelda limited edition i handlekurven?»
«Se hvor tøff den er»
«Men du har da allerede en Nintendo Switch»
«Ikke OLED. Og husk, disponibel inntekt»
«Sukk»

For en stund siden kjøpte jeg noen chilisauser fra Black Mamba. Ikke de sterkeste i verden, men den med cayenne og den med habanero falt i smak. Men nå får jeg ikke tak i disse, så da har jeg jo prøvekjøpt noen av sausene som brukes på Hot Ones hos Gulating på Storo.

Det er to ting jeg ikke er fan av når det gjelder disse sausene. For det første har de fryktelig mye smak av eddik, så f.eks Classic Hot Sauce er mer sur enn spicy (som riktignok ikke er oppgaven til den, men surheten overrasker). Det samme gjelder for tre andre sausene jeg har prøvd. Heldigvis var to av de litt mer spicy, men fortsatt godt innenfor det jeg tåler.

Det andre er jo at sausene er litt for flytende. Når man omtaler noe som en saus så forventer jeg at den har litt mer viskositet, men basert på observasjon så var flere av disse veldig flytende, inkludert tre av de jeg har prøvd til nå.

Fikk et Magic Keyboard med Touch ID til bruk med MBP14 på denne uken. Og i dag, når jeg skulle logge inn på en annen maskin, så var det et lite sekund der jeg ikke husket på passordet. Så både kjekt og bittelitt upraktisk.

I går på Reddit så var det en eller annen tråd der noen lurte på hvem som ble såret ettersom de hadde begynt å bruke «unhoused» i stedet for «homeless». Det var en liten diskusjon rundt det. Tror konklusjonen på det tidlige stadiet var at det handlet litt mer om å være nøyaktig i språkbruken. Det er forskjell på noen som har jobb og tjener penger, men ikke har råd til å eie eller leie bolig kontra noen som pga diverse andre problemer (inkludert mentale), ikke har egne penger og ikke får hjelp.

De to gruppene trenger forskjellige tiltak for å løse problemet.

Så var det noen som linket til følgende video med George Carlin

Jeg har sett litt av George Carlin sine opptredener, og for det meste har jeg jo funnet det underholdende.

Kortversjonen er jo at under Første Verdenskrig het en bestemt tilstand som rammet en del soldager for «shellshock», som under Andre Verdenskrig ble til «battle fatigue», som under Koreakrigen ble til «operational exhaustion» og til slutt under Vietnamkrigen ble til post-traumatic stress disorder (som jeg tror fortsatt brukes den dag i dag). Det var noen eksempler til, før han trakk fram «no one is blind anymore, partially sighted or visually impaired».

Og det siste er jo noe jeg trakk fram når Professor emeritus Finn-Erik Vinje begikk en kronikk på tampen av 2021.

Så alle døve personer vil være hørselshemmede, men ikke alle hørselshemmede vil være døve. Og følgelig, alle blinde personer vil være synshemmede, men ikke alle synshemmede vil være blinde.

Så i et samfunn med krav om universell utforming, krav om tilpasning for de med medfødte eller senere påførte funksjonshemninger, så er det kanskje naturlig å bruke begreper som omfavner flere enn bare de som er døve og blinde. Norges Døveforbund jobber for både døve og hørselshemmede, og Norges Blindeforbund jobber for både blinde og svaksynte skriver de på sine hjemmesider. Og basert på hva de fortsatt kaller seg selv, så kan det virke som om de ikke har problemer med ordene døv eller blind.

Tilbake til Carlin og kjeden «shellshock -> battle fatigue -> operational exhaustion -> post-traumatic stress disorder» synes jeg jo man gikk fra beskrivende -> pynte på -> pynte på -> beskrivende. Særlig når man fortsatt et halv århundre fortsatt bruker begrepet flittig, og ikke bare eksklusivt om soldater som har opplevd krig, men generelt om reaksjoner på alle mulige traumer.

Før jeg så klippet med Carlin så kjente jeg bare til det første og siste begrepet. De to i midten hadde jeg ikke hørt om før, men SEF på Wikipedia kan tyde på at Carlin muligens var noe unøyaktig med begrepsbruken (men jeg gidder sjekke den historiske bruken). F.eks er «battle fatigue» (også kjent som Combat stress reaction) noe som skjer i kampens hete, soldaten er sliten og stresset pga kampene, lite søvn osv, og regnes som en kortvarig reaksjon. Og skal ikke forveksles med f.eks PTSD. Dog, til Carlin sitt forsvar, jeg er ikke kjent med hvorvidt denne nyansen var gjeldende i 1990 (men jeg mistenker at den var der).

Så der andre kanskje ser at man pakker inn språket i bomull/er politisk korrekt/WOKE!, så ser jeg ofte en presisering av språket. Eller en endring som får kanskje noen til å tenke litt mer. Ingen tar skade av at noen sier handikapabel i stedet for handikappet. Jeg vet ikke om det var vanlig å si det i Norge, er kanskje en litt mer amerikansk ting. Kan ha noe med at i Norge har man vel prøvd å etterstrebe at f.eks de med enkelte fysiske funksjonshemminger skal gå på vanlig skole og heller tilpasse lokalene og utdanningen der, enn å nødvendigvis sende de til spesialskoler.

Selv om jeg mener å huske at jeg har lest at det ikke var alle disse målsetningene som var til det beste for den med funksjonshemningen og enkelte andre i klassene.

En liten digresjon på tampen. Akkurat denne tingen er ofte grunnen til at jeg har litt vanskelig for å se på standup-show på Netflix, HBO osv. Humor av observasjoner som ofte er veldig unøyaktige når man tenker over det. Men fremføres på en morsom måte. Så jeg ser noen minutters klipp her og der. Men å se et show på 60+ minutter blir ofte litt for mye for meg. Små doser på noen minutter her og der får holde.

En gjenganger med min databruk er at jeg ofte gjør noe manuelt som enkelt kunne ha blitt automatisert. Som f.eks å loggføre dagens Wordle resultat i Drafts (tidligere Tot helt til den begynte å slite med antall tegn), så åpne Wordlebot i Safari.

Men med en snarvei gjøres alt i et steg. Treiging.

Greide å få røykvarsleren til å hyle i går kveld. Pizzaen fikk såpass mange store luftbobler at deler av den greide å røre det rødglødende varmeelementet i pizzaovnen min.

Så det luktet litt svidd en liten stund.

Det var en gang at Ghosted ville ha vært en super actionfilm med mange morsomme cameos. Men i 2023 er den en helt extra medium actionfilm med mange morsomme cameos.

Ana de Armas, veldig sjarmerende. Chris Evans, samme.

Cameoene. Morsomme.

Men det blir uansett en bare en helt grei film. Kanskje man klarer å lage det til et sånn passende morsomt franchise ala James Bond og det kommer 20 filmer til med forskjellige hovedroller. Og selv om det legges opp til at det skal bli flere filmer, så er nok min mistanke om at det blir med den ene.

Og da blir det jo sånn at det hele føles litt sånn fånyttes. Fordi at jeg tror nok flere filmer med Ana de Armas og Chris Evans kunne blitt helt greie. Og om noen år, noen andre tilsvarende skuespillere.

Men det vi ender opp med er uansett en helt grei tidtrøyte med passe mengde humor og action.

Og noen ganger er det helt greit. Extra medium greit.

Å starte lørdagen med nyeste episode av Taskmaster, en kanelsnurr og en kopp kaffe av type Badnekhan er i alle fall ikke det motsatte av lykke.

Gleden var stor i dag når jeg oppdaget at månedens kaffe hos Kaffebrenneriet er min absolutte favoritt, Badnekhan. Begynner vel å bli to år siden den var sist å få tak i.

Holder på å betatester Bear 2 i disse dager, etter å ha startet abonnement igjen (har brukt det litt før fordi det var en perioden synkingen til Notes.app ikke var til å stole på (måtte restarte dings for at den skulle synke ting en liten periode). Ironisk nok så løste det problemet seg når jeg begynte å abonnere på Bear den gangen.

Så jeg fikk egentlig ikke tatt i bruk Bear så veldig mye.

Men ettersom prisen dobles for nye brukere når Bear 2 går ut av beta så tenkte jeg rett og slett «bedre å betale halve prisen for noe jeg kanskje ikke kommer til å bruke så mye». Så i tillegg til Bear så har jeg jo også Drafts.

Men de fyller jo uansett forskjellige roller. Til en helt grei pris. For meg så virker Bear 2 som en kapabel konkurrent til Ulysses (for mitt bruk), mens Drafts er mer post-it lappen. Samt den lille wordleloggen jeg har.

Jobben har fasadevask. Jobben har da naturlig nok stoppet muligheten for å bruke utvendig solskjerming denne uken. Som er litt upraktisk for meg, veldig upraktisk for andre ut i fra arbeidsplass.

I stedet for å koordinere dette ut i fra hvilken side av bygget de skal vaske.

Naboen som liker å bore i veggen i timesvis (og synes nabovarsel er veeeeldig valgfritt) holdt på i kveld igjen.

Noen burde kanskje varsle litt bedre, og heller gjøre det på dagtid (som man helst skal gjøre) for å plage andre minst mulig.

Kan hende man anser seg som uunnværlig på jobb.