Ah. 12 dager med påskefri. Skal bli godt.
Hurra. Og ekstra morsomt var det at det som ga meg Queen Bee var dagens pangram.
Har så vidt begynt å leke litt med nye Hipstamatic, som lenge var en av favorittappene på iPhone i sin spede barndom når kameraet var sånn passe under middels.
Om jeg tolker det korrekt, om man blir med i HMC så kan man bytte på ting etter at bildet er tatt. Fan av det.
Ironimeteret mitt eksploderte når jeg så at Schibsteds hovedeier saksøker staten for masseovervåkning.
Schibsted altså, som kanskje er verst i klassen i Norge når det gjelder å bygge opp profiler av alle nettbrukere.
I kampen for å finne en god butter chicken så begikk det desperate skrittet med å prøve Fjordland sin butter chicken.
Var i beger, så kunne ikke bruke det sedvanlige vannbadet. Så måtte varme opp i en kasserolle. Litt for salt. Det var mat. Men ikke en høydare.
Nesten ferdig med gjentitten av sesong 2 med Ted Lasso. Og som så mange andre serier Bill Lawrence har jobbet med, så greier den ofte å få deg til å føle ting.
Han er en mester i å blande triste ting med komedie.
Litt fønni (og den gule i første forsøk var h).
Wordle 640 3/6
⬛🟨⬛⬛⬛
🟨🟨🟨🟨🟨
🟩🟩🟩🟩🟩
Å lese Influencer Parents … gjør at det knyter seg i magen.
When the family is together, the YouTube channel is what they talk about. Claire says her father has told her he may be her father, but he’s also her boss.
og
“That’s not fair that I have to support everyone,” she said. “I try not to be resentful but I kind of [am].” Once, she told her dad she didn’t want to do YouTube videos anymore and he told her they would have to move out of their house and her parents would have to go back to work, leaving no money for “nice things.”
Basert på det jeg har sett av Hot Ones, så er dette en chilisaus jeg ikke har lyst å prøve. Nope nope nopety nope.
Aner ikke hvor ofte jeg så hver episode av første sesong av Ted Lasso, men det var mange. Men for sesong 2 så jeg de fleste episodene kun en gang. Men med tanke på at tredje og siste sesong hadde premiere denne uka så var det på tide med en gjentitt.
Og ja, sesong 1 var magisk. Men sesong 2 er ikke ille den heller.
Andre lørdag på rad jeg har måtte dunke noe hardt i veggen for å indikere til oppussende nabo i oppgangen ved siden av at han har gått over streken med støy.
En smule irritert. Ikke vært så flink med nabovarsel.
Bestemte meg plutselig i går for å ta en fridag i dag. Sov bittelitt lengre, stakk på Storosenteret og handlet noen småting. Lunsjet på Grisen. Spilt litt FIFA på PS5. Blir vel litt RDR2 snart.
Satte pris på det. Bør være flinkere til å gjøre det litt oftere.
Videresending fra min HEY adresse som jeg kuttet ut etter å ha prøvd tjenesten i et år (men konkluderte at det ikke var noe for meg) ser ut til å virke (har riktignok testet selv før).
Dog litt merkelig at det var noen fra HEY som ville ha meg med på en spørreundersøkelse som bruker av HEY.
Jeg er ingen programmerer, men etter å ha lest meg litt mer opp på hva man kan gjøre i ssh_config, eller mer spesifikt ~/.ssh/config, og brukt litt tid i går og i dag for å strømlinjeforme konfigen min, og redusert den fra 1800ish linjer til 140ish linjer, så har jeg begynt å skjønne litt hvorfor programmerer synes det er godt å redusere antall linjer i koden sin.
Riktignok så er vel 5-600 av de linjene kommentarer jeg har brukt til et script som gjør om ~/.ssh/config til profiler i iTerm.
Men etter å ha lest hvordan man kan bruke LocalCommand i ~/.ssh/config og funnet et annet script for å gjøre om ~/.ssh/config til profiler i iTerm, samt den tidligere lesingen av man ssh_config så fant jeg ut at det var på tide å fikse mitt nåværende ~/.ssh/config monster.
At jeg også har lyst å bruke filen på en annen host pga tmux og iTerm sin tmuxintegrasjon hjalp nok også til.
Det eneste som gjenstår nå er hvordan jeg kan bruke Match i ~/.ssh/config til å slå av eller på opsjoner. Ettersom maskinen jeg vil bruke den på også er ProxyJump for den primære maskinen jeg bruker ~/.ssh/config på.
Dog, å vedlikeholde to forskjellige filer på 140ish linjer hver kontra 1800 er litt mer praktisk gjennomførbart.
Det er litt søtt, men samtidig også litt trist når jeg ser på noen som lager innhold til YouTube har blindtester og det er bare dem selv som gjør det med bind foran øynene mens de prøver å mikse opp smaksprøvene foran seg.
Det skal innrømmes at både logg og anbefalinger på YouTube i disse dager har en overvekt av ting relatert til Red Dead Redemption 2.
Men så kan den jo noen ganger overraske. Greit forklart, og større troverdighet fordi ting ikke er kategoriske. Selv om tittelen kanskje er litt sånn.
I forbindelse med en diskusjon rundt den idiotiske ideen til NRK med å slutte å legge ut podkaster og i stedet begrense det til å være lydprogrammer i sin egen middelmådige app (som jeg kun bruker for å høre Politisk Kvarter eller Dax18), så kom jeg over følgende tut på mastoen.
Nekter å godta at podcaster havner i samme streaminggrøfta som serier og film, der man skal forsøple samtlige enheter med tusen forskjellige apper for å få med seg alt.
Og idéen i en sånn mening er noe jeg finner merkelig. Og minner meg om debatten rundt fotball og betaling for tilgang der.
For det ligger en liten mening der som antyder at ting var bedre før. For hvem vil ikke tilbake til gamle dager når man måtte ha kabel eller kanskje til og med parabol for å få med seg alt. Og det var spredt utover ørten forskjellige kanalpakker. Og rakk du ikke eller glemte at serien gikk på teven den kvelden så kunne du bare håpe på at den ble sendt i reprise. Hvis du ikke var så heldig at du hadde en vhs-opptaker (og litt senere en hd-opptaker). Bare husk på å programmere at du skal ta opp mellom to klokkeslett på en bestemt kanal.
Og håpe at noen ikke se på noe annet samtidig. Om man ikke var så heldig å ha flere tver og dekodere i huset.
På samme vis når fotball begynte å komme på 2000-tallet, og alle var i harnisk over at man måtte begynne å betale for kampene, uten å ta innover seg at alternativet før var at man var heldig om man fikk en kamp i uken, og ekstra heldig om den ene kampen var med favorittlaget. Nå fikk derimot alle mulighet til å se alle kampene til favorittlaget sitt uansett.
Og når en kanal skal velge kamp, så blir det en tendens til å velge de kampene som sannsynligvis bringer inn flest seere og dermed mest reklamepenger.
Personlig så synes jeg det er hakket bedre slik det er nå. Selv om f.eks Viaplay etter min mening har priset seg ut med tanke på Premier League. Men det er for min del. Så viktig er ikke Premier League for meg. Tar meg heller en tur på den lokale puben og ser det der mens jeg tar en øl eller to. Kommer nok til å bli billigere for meg.
Men jeg krever ikke å få med meg alt, det er det uansett ikke tid til. Jeg må prioritere hva jeg vil se.
Det eneste jeg egentlig savner med «gamle dager» er at vi som oftest så de samme programmene samtidig og vi kunne snakke mer fritt om det. Nå må man vise hensyn fordi en av de som sitter rundt lunsjbordet kanskje skal se en serie som var ferdig for tre år siden en gang i fremtiden.
Killing Them Softly er en sånn ekstra midt på treet film jeg har sett ørten ganger før, med mange kjente fjes. Og de kjente fjesene kunne sannsynligvis vært byttet ut med mindre kjente eller til og med ukjente fjes, og den ville neppe vært dårligere. Eller bedre.
Det skal kunne bemerkes at Thorfinn i den amerikanske versjonen av Ghosts har riktig holdning til dansker.
Noen ganger treffer en reklame virkelig godt. Særlig når man bruker samme kaffekopp som jeg drikker av når man er på besøk til sitt moderlige opphav.
Yeah me!
Litt nedtur når man har jobbet lenge, bestiller mat via Foodora, betaler dyrt for en spesiell brus. Og når man får maten så er brusen feil smak og romtemperert.
Litt irriterende akkurat der og da. Ubetydelig i det store bildet.