Jeg må innrømme at det nok begynner å bli en stund siden jeg ble såpass «forelsket» i en film som jeg ble når jeg så første del av Dune på fredag.

Og det uten å være perfekt. Men samtidig, så føler jeg skaperne har tatt valg som viser at de stoler på publikum. Og at de har greid å fortelle en historie med en kompleks mytologi på en økonomisk måte.

For en som bare har spilt Dune 2 på PC i sin tid, og har hørt om bøkene (men aldri lest) og hørt om filmen av David Lynch (men aldri sett) så følte jeg meg egentlig aldri forvirret. Uten sammenligning forøvrig, ikke ulikt hvordan ting føltes når man hadde sett den første Star Wars: A New Hope (dog, jeg er så gammel at jeg har sett den som bare Star Wars). Filmen er sin egen fortelling. Men det er ord og bilder og historier som hinter om noe så veldig mye større.

Og jeg simpelthen elsker det.

Og jeg har på følelsen av del 2 vil beholde det. Og at vi unngår det Khoi Vinh (åttende gangen jeg nevner det) kaller for

But “John Wick: Chapter 3—Parabellum” demonstrates one little acknowledged principle of escalated world building: the inevitable outcome is bureaucracy.

Noe vi definitivt la merke til med Star Wars. Og andre filmer som ble suksesser og plutselig «måtte» forklare mer om verdenen. Det tror jeg vi slipper med del 2 av Dune.

Any fantasy (and the Wick-verse is as fantastical as any franchise) relies as much on what it doesn’t reveal as on what it does, leaving enough to the imagination for fans to revel in the possibilities. But with each installment, sequels tend to tip that balance towards revelation and away from mystery.

Jeg synes dette er så vidunderlig konsist om hva som oftest skjer.

Dog. Dune, fantatisk vidunderlig film som jeg nok skal se flere ganger.

Ferdig med Makta. For en super serie. Fra start til slutt. Ukjent med hvorvidt det blir flere sesonger, men det håper jeg.

Og jeg liker vrien serien har hatt. Skuespillerene i tidsriktig drakt, med enkelte sett sånn passe tidsmessig. Samtidig som man har elementer som er fra nåtiden. Uniformen til f.eks politiet. At det er Oslo fra nåtid, med f.eks Operaen og at folk går rundt i bakgrunnen med iPhone osv.

Som tidligere nevnt, Kathrine Thorborg Johansen gjør en særdeles ypperlig Gro Harlem Brundtland. Og Thorbjørn Harr gjør en ypperlig Kåre Willoch.

I den grad det er noe å utsette på denne serien, så er det vel at de tre episodene kanskje mistet litt piffen ettersom det ble litt mindre fokus på maktkampen i AP.

En fantastisk serie åkkesom.

7/52

Når man har ofselege mange feriedager igjen, så bør man ha lav terskel for å bruke av de. Så ble plutselig helg allerede i dag. Blir nok en kinotur i morgen. Tror jeg.

Ting som er frustrerende: når en leverandør bedriver med vedlikehold av supportportal og sier at ting kan kanskje være utilgjengelig fra kvelden pacific time til morgenen.

Og den er det. I alle fall innlogging. Noe som er litt frusterende når man skal prøve å lese informasjon som krever innlogging.

Og tidspunktene medfører at ting er utilgjengelig for oss i europa en hel arbeidsdag.

Dette er kanskje noe som kunne ha blitt utført i helgen.

Begynner å bli noen år siden jeg har sett på SuperbOwl, med dertilhørende fri på mandag.

Likevel så blir kolleger overrasket over at jeg er på jobb på mandagen etter SuperbOwl.

Har begynt på siste tredjedel av Frasier (The OG) og har på følelsen at bakrommet begynte å nærme seg å ha mindre enn en tredjedel igjen på den kreative tanken.

Man har jo f.eks de særs lavpannede «vitsene» rundt Daphne Moon når Jane Leeves var gravid i virkeligheten og hvordan de misbrukte det for særs billige poeng. Og det var ikke akkurat en højdare om hvordan Frasier plutselig var selvdestruktiv i valget mellom Claire og Lana.

Dette er også den delen av serien der jeg ikke fulgte så nøye med på den gangen, av diverse årsaker. Så sånn sett er dette ting jeg kanskje i større grad ikke har sett før.

Og ikke at han skriver serien alene, men dette er også perioden Frasier må klare seg uten serieskaper David Angell etter at han blir drept på et av flyene som krasjer inn i World Trade Center 11. september 2001. Selv om den metaforiske tomme tanken begynte å gjøre seg gjeldende før det.

Dinosaurspor i snø.

6/52

Det må kunne sies at episode 9 av Makta føles litt ekstra spesiell.

Forbannet være terroristen.

I forrige uke så hadde jeg min første «utviklingssamtale» hos nåværende arbeidsgiver. Han har vel fått litt påpakning på at han ikke har vært på hugget med å gjennomføre det før. Noe jeg setter pris på sånn i utgangspunktet. Fordi det er noe stort tull. Normalt sett.

Selv om jeg likte det denne gangen. Fordi jeg har en flott sjef. Og det er en veldig bra arbeidsplass. Og at etter såpass mange år var det kanskje på tide med en slik samtale.

Dog, trenger ikke å bli en årlig foreteelse.

Og han innledet med et greit spørsmål.

«Hva er du stolt av hva du eller vi har gjort?»

Jeg gikk jo noen år tilbake, til en pandemi og en nesten full nedstengning av samfunnet. Fordi vi var i innspurten av et større flytteprosjekt som hadde hatt mye frem tilbake. Men plutselig så var det nesten tomt på jobb, kun nødvendig personell fikk lov å være der. Resten skulle bedrive egenutvikling på hjemmekontor (ettersom store deler av jobben er vanskelig/umulig å bedrive på hjemmekontor).

Vi kom oss i mål. Noen dager før tiden til og med. Rett før påske.

Det som var litt synd var jo at vi ikke fikk tatt en liten fest.

Og tillegg ble jo de fleste av oss som hadde deltatt i innspurten litt tomme for energi. Mye på grunn av tiltakene i samfunnet. Men også fordi flytteprosjektet hadde tatt på. Det hadde vært mange og lange dager på jobb.

Dog, skulle jeg hatt samtalen neste uke så hadde vel mitt stolte øyeblikk vært det jeg bedrev med denne uken (samtidig som det ikke er noe å være stolt av). Fordi det innebærer endring av dato i BIOS på en VM, en egen VM som skal være falsk NTP-server for førstnevnte bare for å få installert en oppdatering.

Ikke bra løst, men samtidig bra løst. Synes jeg.

Dog, systemet har vært litt stemoderlig behandlet, så nå har vi vel mer eller mindre bestemt oss for å gjøre noe med det.

Har så vidt begynt å jobbe meg litt igjennom artikler og videoer om Vision Pro. Mens Nilay virket litt mer blasert, så kunne det virke som om MKBHD var litt mer entusiastisk i sin første video.

Nok en lang dag på jobb, og nok en dag man ikke gidder å setter på vekkerklokke for morgendagen for å i stedet sove så lenge man kan før man drar på jobb.

Takk og pris for fleksibel arbeidsgiver.

Plutselig var klokken 21 og man innser at man har pratet skjit med en god kollega i nesten tre timer.

Det gjorde godt. Men også på tide å dra hjem. Og innser at morgendagens start ikke vil bli bestemt av en vekkerklokke.

Jeg liker at Safari nå har profiler, så man kan holde ting adskilt. Men det er store mangler. Til dømes vil jeg at f.eks youtube.com skal åpnes i en profil der jeg har tenkt å prøve å isolere google og microsoft ting med tanke på å være innlogget.

Men når linker jeg kommer over på div. sosiale medier bruker youtu.be som url, så blir det vanskelig å si at disse linkene skal åpnes i denne profilen ettersom de da ikke blir utvidet før de er i Safari. Så da blir de åpnet i «Sist brukte profil».

Som også er en svakhet i mine øyne. Jeg vil at alle lenker skal åpnes i min standard profil, bortsett fra om det f.eks er youtube, google, microsoft, facebook, instagram osv f.eks.

Akkurat nå er ikke dette noe som er mulig så vidt jeg kan se.

Ikke akkurat forsket på om det er noen mulige løsninger på i(Pad)OS, men på macOS har jeg bestemt meg for å bruke Velja. Der kan jeg i det minste f.eks si at youtu.be og youtube.com skal åpnes i Arc (som er ene av mine to alternative nettlesere (Firefox er den andre)). Brukte i hine hårde dager Choosy på denne måten. Men Velja ser ut til å gjøre det som trengs.

Og som utvikleren av Velja opplyser om når man starter programmet for første gang, så kan ikke Velja velge profiler i Safari ettersom det Apple ikke ha åpnet for den muligheten ennå. Kan velge profiler i andre nettlesere. Men det er ikke så viktig for meg, det meste foretrekker jeg å bruke i Safari. Jeg bare foretrekker helst å ikke være innlogget hos Google eller Microsft eller noen av de andre i min primære nettleser.

Special Ops: Lioness er både typisk og utypisk innenfor sin sjanger. Skapt av Taylor Sheridan som også står bak filmer som Sicario, men nok er mest kjent som skaperen av Yellowstone som er en av de mest sette seriene i USA (i tillegg har han en finger med i Tulsa King og Mayor of Kingstown, serier som i større eller mindre grad befinner seg i min backlog).

Zoe Zaldana spiller Joe, sjefen for et CIA-program som verver kvinnelige agenter for å prøve å komme seg nærmest mulig kretsen rundt verdifulle mål. Hun verver Cruz Manuelos, spilt av Laysla De Oliveira for å komme seg nær Aaliyah (Stephanie Nur).

Mesteparten av dette er jo veldig typisk for denne type serier. Det som derimot for min del føles litt mer utypisk er hvordan de velger å fortelle historien. Klisjeene er jo der selvsagt, men de får ikke lov å dominere. Joe har jo f.eks problemer på hjemmebane. De siver jo selvsagt inn i hennes yrkesliv, men skaperne er flinke til å ikke gi oss en overdose av det. Og andre situasjoner der dårlige serier normalt sett ville ha melket en situasjon for alt hva den er verdt, så er Lioness direkte. Blunk med øynene, og det kan hende du har gått glipp av det.

Akkurat det sier meg at Sheridan har troen på historien han forteller og hvordan han forteller den, og føler at han ikke trenger å kaste bort tiden på å lage en episode lengre eller kaste bort tiden til seerne.

Er dette en sjanger man liker, så er dette absolutt en serie å anbefale.

5/52

Årets første film på kino.

Ting som er litt irriterende. Fant en film tidligere i uken jeg fikk lyst til å se på TV 2 Play. Men ikke akkurat da. Så jeg la den til i «Neste» i TV appen.

I dag fikk jeg lyst til å se den. Og på de dagene hadde den gått fra å være inkludert i Play til å bare være tilgjengelig som leiefilm. Ack.

Klokken 11.45 sa vakthavende meteorolog Eirin Ristesund at det nå ser ut til at vinden vil treffe litt lenger mot nord og inn i landet. Det gjør at Trondheim slipper unna de verste vindkastene, sier Ristesund.

Det humres litt over etternavnet til vakthavende meterolog med tanke på de kommende værforhold i Midt-Norge.

For det første først. At en person på f.eks sosiale medier utrykker sin mening om noe, så er det det. En person sin mening om noe. Det betyr at du ikke kan tillegge meningen til den personen til f.eks følgende klasser. Kjønn. Alder. Seksuell legning. Nasjonalitet. Etnisk opprinnelse. For å nevne noen. Og klarer man å finne flere personer som uttrykker lignende meninger, så betyr det ikke at det er den gjengse oppfattelsen i samfunnet. En, to, trend som jeg føler at media har en tendens til å promotere.

Men har den siste uken fått med meg at noen ©™® mener at følgende ting er en «ick» (som det heter på modernsk.

• menn som drikker frappuccino (ung kvinne som lager en tiktok)
• menn som klarer å lage mat (ung kvinne som blir spurt om hva som er hennes største ick)
• menn som bruker ryggsekk for å ta med seg utstyr (mann som filmer seg selv, mens en kvinne bemerker at det er en «ick» at han bruker ryggsekk, burde heller drasse med seg alt i en totebag)

Finner det litt fascinerende. Særlig den siste ettersom jeg tolker det slik at personen sånn helt uten videre ble kontaktet av den andre som skulle uttrykke sin mening om ryggsekkbruk uten noen former for tidligere interaksjoner (men det kan hende jeg misforstår akkurat den biten).

Følger en del nyanserte mennesker på sosiale medier som er veldig flinke til å formidle kunnskap om betente og/eller komplekse temaer på en veldig god måte. Noen ganger underbygger de bare den meningen jeg allerede har, noen ganger får de meg til å endre (eller i det minste til å bevege meg fra den ene siden til den andre på skalaen (det er ikke alt som er svart eller hvitt, det er nyanser i mellom).

Jeg setter alltid pris på å tilegne meg ny kunnskap og prøve å se på ting fra en annen flere sider.

Men noen ganger deler de andre sine påstander som er verifiserbart usanne. Eller andre ganger bærer delingene preg på at påstandene som blir fremlagt passer inn ens eget verdensbilde.

Uten å si noe særlig annet om konflikten (voldsbruken er ikke proporsjonal, den er umenneskelig og behandlingen av sivilbefolkningen er grotesk), så er det vel kanskje ikke så vanskelig å tenke seg til en annen spesiell militær operasjon om hvorfor det er litt større etterspørsel etter kuler og krutt enn det er tilbud akkurat nå.

4/52

– Ruter er veldig flinke om sommeren, men om vinteren funker det ikke i det hele tatt. Man skulle tro at de aldri har kjørt buss om vinteren før …

Skal være enige i at Ruter (og dens underleverandører) ikke akkurat har fremstått med ære til nå i 2024. Men synes at kommentarer ala det som er sitert nok bærer preg av at man lider av litt kort husk.

Finner det merksnodig CNN. Jaja, ikke en side man besøker til vanlig (klikket på en link noen andre postet på Mastodon).

Etter å ha skumlest Apple sitt svar på hva de skal gjøre pga DMA, så er vel første innskytelse fra meg «Salty».

Samt at jeg lurer litt på om Norge blir inkludert på grunn av EØS. Ikke at jeg kommer til å installere en alternativ appstore, men det var kanskje noe andre ting der som var interessant.