Etter å snart ha vært fornøyd kunde av Strim i to år, så stoppet jeg abonnementet like før jul. Fordi jeg hadde regnet litt på det igjen. Og denne gangen telte det litt mer for å kutte ut Strim.

Månedsprisen blir lavere for meg når jeg skiftet til å betale for et år med HBO og SkyShowtime, samt å betale for TV 2 Play Favoritt (som også inkluderer BritBox i TV 2 appen og tilgang til Disney+ i Disneyappen. Jeg mistet tilgang til ViaPlay (og fant det ikke formålstjenlig å betale for de på egenhånd, til det er tilbudet alt for dårlig sammenlignet med kost). Og fra før betaler jeg jo for Netflix, Amazon Prime Video og Apple TV+

Det eneste jeg ikke har tilgang til blir neste sesong av Kongen Befaler, men der kan jeg heller vente til serien nesten er halvveis og heller betale for en måned med Discovery+.

Ruter sier følgende på sine sider.

Ruter står i dag for over halvparten av landets kollektivtransport.

Men når de fraskriver seg skyld for problemene som har vart i over en uke og sannsynligvis fortsetter neste uke pga kulde.

Ansvaret for at bussene går som lovet, er hos operatøren.

Så blir det vel tross alt ikke Ruter, men Unibuss, Nobina, Vy Buss og Connect Bus som står for over halvparten av landets kollektivtransport. Og ikke Ruter.

Ruter hverken eier eller kjører bussene i Oslo. De legger rutene ut på anbud. I dag er det fire underleverandører som kjører busser på oppdrag fra Ruter: Unibuss, Nobina, Vy Buss og Connect Bus.

Mener å huske at AtB brukte sammen taktikk for å fraskrive seg ansvaret i en annen sak for noen år siden (kan hende jeg husker feil, men tror det var noe med sjåfør som hadde telefon som spilte av en video mens han kjørte).

«The buck stops here» likte Harry S. Truman å si. I disse dager er det Ruter som skal ta ansvaret for det som skjer og samarbeide med underleverandørene for å redusere problemene og gjøre sitt ytterste for at det ikke skal skje igjen.

Er det dette som kalles konsekvensen av egne handlinger?

… begynner å gråte og bryter tilsynelatende sammen på en måte han ikke har gjort offentlig før, mens han svarer han vurderer det hver dag. Hvorfor? Fordi det er et mareritt å leve. Fordi hver dag er et mareritt. Det er ikke verdt å leve. – Jeg hadde heller foretrukket å bli drept i dag enn å måtte leve én uke til med dette regimet, sa han til dommeren.

Man vet det er litt ekstra kaldt ute når man er innom kjølerommet på den lokale Bunnprisen for å ta med seg noen varer og tenker «toasty» om varmen/kulden på kjølerommet.

Da er man ferdig med å se The Crown. Kvaliteten på serien var fremifrå frem til siste scene, selv om min interesse for serien nok svant hen jo nærmere vi kom «nåtid». Personlig så synes jeg sesongene med Claire Foy var de mest interessante historiemessig fordi det uansett var før min tid. Det var i alle fall ikke Olivia Colman eller Imelda Staunton som trakk de senere sesonger ned i mine øyne. For alle tre gjorde en fortreffelig jobb med å fortelle hvor håpløs og ensom en slik «jobb» må være. Serien gjør det bra når jeg føler empati med mennesker som totalt sett er usedvanlig privilegerte. Og i sum er håpløst umoderne i et moderne samfunn.

Så vidt jeg forstår har jo serien tatt seg store kunsteriske friheter (som det så fint heter) uten at jeg husker hvilke friheter de har tatt. Men ettersom jeg alltid antar at serier som er basert på historiske hendelser eller personer alltid gjør det så tar jeg uansett alt med en klype salt. Og velger heller å lese meg litt opp på det om det er situasjoner jeg finner interessant.

En velspilt, velprodusert og velregissert serie, men mye Netflix kapital bak seg har gitt oss seks gode sesonger.

Ack. Striskjorte og havrelefse igjen i morgen etter tre uker med fri.

1/52

Skal jeg klare å nå 52 filmer i år, så blir det nok veldig mye på grunn av denne typen film. Bare sette de fleste hjernecellene i hvilemodus og «nyt». Men, rundt 30 minutter for lang.

Når et nytt år ankommer, så er det jo ofte en tradisjon å legge store planer for det nye året.

Ikke en fan av det. Fordi det er et tidspunkt som nødvendigvis ikke passer best til å gjøre noe, starte noe fast.

Til dømes så jeg noen som skulle starte med «1 bilde om dagen» for 2024. En god idé som bør være mulig å gjennomføre. Bare ikke akkurat den første uken i januar for min del. Men det er kanskje jeg kommer til å starte en gang i fremtiden.

Men det jeg har bestemt meg for å gjøre, inspirert av noen andre sine mål, er å se minst en film i uken. Med tanke på at jeg mer eller mindre ser i snitt en film i måneden, så vil jo dette være en betydelig opptrapping for min del. Og har tenkt å bruke Quick Reviews til å lage korte anmeldelser.

Brrrr.

Ack. Var litt treg med å legge inn bestilling hos Oda, så da blir det ikke levering av dagligvarer osv før på lørdag. Så da må jeg ut i kulden for å kjøpe ting til frokost.

Like an animal.

Neatnik Notes · The power to not

So the next time you come across one of those posts, please, just leave it alone. Instead of investing effort in trying to do something about it, exercise the much more valuable power of not engaging at all.

That is a truthfact. Livet ble enklere når man aksepterte at noen vil alltid ta feil på internett.

Det er jo klart at Oslo kommune må reise rundt med små snøfresere for å grave ut bilene for borgerne på vestkanten. Helst mens de også koster bort snøen fra bilene med påfuglfjær.

Fortauene på bildet i saken så nogenlunde brøytet ut. Jeg antar at selve gaten også vare det. Så er det da snøen rundt og på bilen kommunen skulle ha måkt bort? En nyttårshelg der det for Oslo snødde upraktisk mye, men ikke akkurat kan sammenlignes med problemene som oppleves i Agder.

Oslo sliter fremdeles med å komme seg etter et voldsomt snøfall nyttårshelgen. Fremdeles melder Ruter om forsinkelser i kollektivtrafikken, men hovedveiene er nå relativt bare. Det vil si: Hvis man klarer å få frem bilen fra snømengdene. Petter Lorange Hansen starter det nye året med å måke. Nå har han brukt halvannen time på å måke sin og konas bil i Odins gate på Frogner. Han bor i et område med beboerparkering og betaler over 5000 kroner i året for parkering og synes kommunen burde ha måkt bedre.
– Det virker som om kommunen ikke bryr seg. Det burde absolutt ha vært bedre måkt, sier han.

Alternativet er jo faktisk at de på vestkanten faktisk opplever at kommunen måker ut alle bilene, mens på østkanten må alle bileierene grave frem bilene sine hele tiden. Så vidt som jeg kan observere, jeg har bil så jeg vet ikke hvordan det oppleves.

Ceterum (autem) censeo automobilismus privatus esse delendam

(fritt sitert fra Cato den eldre)

Himmelen som en gradient.

Det er normen at man har en slags oppsummering av året som er gått. Ettersom jeg lever verdens mest kjedelige liv så forholder jeg meg til hva jeg har fortært av populærkulturelle medier det siste året. Noe som medfører at alt ikke nødvendigvis er fra 2023.

Hørt

Jeg har hørt færre podkaster i 2023 enn noen gang tidligere. Jeg byttet ut min eneste techpodcast The Talk Show etter øynene mine nestet poppet ut når Gruber var dustete rundt lanseringen av Threads. Byttet den ut med Upgrade (byttet og byttet, har jo hørt på den før). Ikke så veldig stor fan av Myke Hurley, men Jason Snell er alltid en stemme som er verdt å høre på. En av de bedre techpunditene fordi han har evne til å se en sak fra flere sider. Og ikke bruker 12 minutter på å forklare at 1+1 = 2.

Ellers likte jeg The Redemption of Jar Jar Binks. Spy Valley og Agent of Betrayal var spennende podcast fra spionasjens verden. Ellers har jeg holdt meg til de jeg har hørt på lenge.

Lest

Ikke mye å skryte av her. Skal jeg lage en Topp 3, så vil den inneholde alle bøkene jeg har lest/hørt i år. Litt skuffende fra min side, men humøret for lesing har egentlig ikke vært til stede i år. Men Jack Reacher #27 var underholdende nok.

Film

Ut i fra mine notater har jeg sett 15 17 filmer i det herrens år 2023. Og på Letterboxd har jeg gitt de 15 filmene score fra 2,5 stjerner til 5. Min Topp 5 blir som følger.

1. Oppenheimer
2. Spider-Man: Across the Spider-Verse
3. Asteroid City
4. Mission: Impossible - Dead Reckoning Part One
5. The Marvels

Men når man ser i snitt litt over en film i måneden så blir det jo ikke det største utvalget. For det er jo ofte litt sånn at for meg så er det fortsatt litt mer utfordrende å sette på en film på 2+ timer enn en serie på 6-10 episoder på cirka samme antall timer (fordi jeg naturlig nok ser på en serie som oftest over flere uker). Kanskje prøve en liten endring der. Matt Birchler har hatt et mål å om se flere filmer i år og har dokumentert det på Mastodon. Han er visst på over 100 i år. Det blir litt for meget for meg, men jeg finner det naturlig med å ha et mål om å se på en film i uken. Så i den grad jeg har noe prosjekt for 2024, så blir det vel det.

Problemet er for min del i alle fall ikke mangel på gode filmer, men det er mer å ha humøret til å se enkelte filmer jeg har lyst å se.

TV

Som vanlig er jo TV, eller kanksje mer korrekt serier, den underholdningsformen jeg har brukt mest tid på. Og så mange at jeg har notert ned 40ish serier som jeg synes har vært gode (kommer ikke til å nevne alle). Selvfølgelig så er jo en god del av de seriene ting jeg likte, men naturligvis aldri vil være med når jeg skal vurdere de for en Topp 5 liste. Mange de jeg har notert ned er også seriefinalesesongen, og må jo si at mange av de virkelig hadde telemarknedslag og 5 x 20 i stil for sin siste sesong.

1. Barry. En fantastisk serie avsluttet på en fantatisk måte.
2. Ted Lasso. Sudeikis vil kanskje ikke fortsette som Ted Lasso, men det er en mulighet for at en serie som heter noe med AFC Richmond kan bli en realitet. Men på den annen side. Ted var limet som holdt det hele sammen.
3. Succession. Å lage en serie om rike drittsekker er jo relativt vanlig. Mange av de er jo til og med gode. Men Succession klarer å skille seg ut
4. Slow Horses. Gary Oldman er jo fantatisk, naturlig nok. Det er mye kunnskap i det hodet. Og selv om gjengen med slow horses er persona non grata med tanke på MI5, og at de lider av apati, så greier man å få frem at i bunn og grunn er dette ærgjerrige mennesker med masse kunnskap.
5. Hijack. Spenning fra første sekund. Fornuftig bruk av sjokkerende plottvister.

Noterer meg at det er to HBO og tre Apple TV+ serier på min Top 5.

Hederlig omtale til disse. Både Taskmaster og Kongen Befaler var gode i år. Og særlig nyskapningen Taskmaster Australia (som brukte det eneste gode med Taskmaster New Zealand, innspillingsstedet). Jack Ryan er en kompetent spionserie (og da snakker jeg ikke om siste sesong som jeg ennå ikke har sett). Welcome to Wrexham var fantatisk (og jeg har bare sett første sesong). Så endelig ferdig første sesong av Hunters. Deilig serie. Startet på, men ikke ferdig med tredje sesong av The Boys. Blodig. Shrinking, The After Party, Silo og Mythic Quest runder av et godt år for Apple TV+.

Når det gjelder Star Wars så synes jeg nok Ahsoka var bedre enn The Mandalorian, men jeg likte de begge godt. Ellers på Disney+ så var jo Only Murders in the Building fortsatt veldig god og underholdende.

Når det gjelder strømmetjenester jeg bruker minst så er vel Amazon Prime Video og Netflix i «hard» konkurranse der. Men jeg satte pris på The Diplomat på sistnevnte. Og gjorde en sjelden ting med Bodies og binget den på ei helg. The Recruit var så dårlig at den ble bra (mens Treason var bare så dårlig at den forble dårlig (du er dårlig når du er så minneverdig dårlig at du tas med i en liste over gode ting)).

De siste dødsdømte var en interessant dokumentserie som fokuserte på de som ble dømt til døden etter krigsoppgjøret i Norge. Makta er en fornøyelig serie om maktkamp i Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet, basert på dårlig hukommelse.

Og så hadde også Billions sin seriefinalesesong. Og greide også å lage noe veldig bra om rike rasshøl.

Annet

Tja, fikk jo endelig kjøpt med en PS5. Og det var jo moro. Selv om det betød mest at jeg begynte å spille litt på Red Dead Redemption 2. Som er et fantastisk spill. Digger spill fra Rockstar.

iPhone 15 Pro Max var telefonen som endelig fikk meg til å gjøre det jeg jeg har tenkt på en del ganger. Hoppe av den årlige iPhone oppgraderingen jeg har lidd av de siste ti år. Endelig en telefon som er litt bedre å holde i, siden designendringen med iPhone 12 generasjonen. Og litt lettere og bedre balansert med skiftet fra stål til titanium.

Voyager er jo et interessant tastatur som jeg fortsatt jobber med å venne meg til. Men jeg liker opplevelsen frem til nå.

Da har jeg beskuet Sulis 1907, en film som føles en smule relevant for meg ettersom Sulitjelma var et sted jeg var en del ganger i barndommen etter som jeg hadde tante og onkel (samt tre søskenbarn) som bodde der. Forholdene var var noe bedre den gangen sammenlignet med perioden til filmen.

En grei film som greide å vise arbeidsforhold jeg er glade for at man slipper å jobbe under (men tyvärr nok er gjeldende for alt for mange andre steder i verden).

Det føltes dog ut som det var litt mye svensker i monitor (som dog kanskje er historisk korrekt), og den lille kjærlighetshistorien føles presset inn, men uten å stjele alt for mye tid.

En grei norsk film.

Må innrømme at jeg drømmer bittelitt om det.

Mike Masnick har også en grei oppsummering av Substack Turns On Its ‘Nazis Welcome!’ Sign

Say it. Say that you’re the Nazi bar and you’re proud of it.

Julaftenen ble feiret hos min søster med mye god mat og drikke.

Kombinasjonen av sistnevnte + fet ribbe gjorde nok at magen jobbet hardt med å fordøye. Hver gang jeg rørte meg litt i senga føltes det som om innholdet holdt på å skvulpe ut av magen. Kjente virkelig syra.

En Sidensvans i et tre.

Masse biler på vei til kirka. Så jeg har en mistanke om at det er julaftenen.

For andre gang på få år har Ringnes klart det mesterstykket å måtte tilbakekalle alle julebrusvariantene sine på glassflaske fordi de av ukjente årsaker ikke klarer å bruker glassflasker uten defekter. Og alternativene er 0,5 og 1,5 liters plastflasker. Uck. De nevnte noe om alternativer på boks, men det har jeg aldri sett i butikk.

Kanskje mer på boks burde være planen fra neste år.

Etter å ha tafset litt på Threads så må jeg si at dette gidder jeg ikke å bruke. Så veldig Meta med å ha en tidslinje som hele tiden oppdateres og pusher random crap for å skape «engasjement». Eller irritasjon i mine øyne.

Var en grunn til at jeg elsket Twitterrific. Jeg følger de jeg vil. Når de poster er det nye ting i tidslinjen. Hvis ikke. Ingenting å lese, fokuser på noe annet.

Ironisk nok, en god substackpost fra Dave Karpf om forrige tema.

The class session begins with a simple question: “what is the maximum amount of mouse poop that ought to be allowed in your breakfast cereal?”

Har betalt for diverse substacker de siste årene (Cup of Coffee, Posnanski, Garbage Day samt noen flere). Men kuttet ut for en stund siden. Litt fordi at jeg ville kutte ut diverse kostnader, men mest fordi jeg begynte å mislike gründerne av Substack og deres holdninger til enkelte ting (les nazister).

Samt at jeg kom på når CEO Chris Best fremsto som lettere patetisk når han snakket med Nilay Patel.

Og i dag har de jo godtatt at de har blitt nazibar.