På siste The Talk Show med Nilay Patel kom sa Gruber nok en gang at iOS aldri har hatt noe bra måte for å velge tekst. I det store og hele har han rett, men for iPhone 6S-7-X/8-XS var det etter min mening et løst problem med 3D Touch. For disse enhetene.

3D Touch var det største savnet når jeg gikk over til 11 Pro. Det var så genialt enkelt å bruke tastaturet til å flytte markør, og markere ord, linjer eller avsnitt med 3D Touch. Tilbake sitter vi igjen med å bruke mellomrom til å flytte markør.

Voldsløkka.

2010 meg ville nok ha vært veldig forvirret og fortørnet over denne listen som er basert på min bruk av Apple Music. MacStories har litt mer om den.

«Taylor Swift? WHAT? Og Lady Gaga? Hva er det som foregår?»
«OG WTF ER EN DUA LIPA?»
«Og hører du på Hannah Montana? Og jazz? Hva er det som har skjedd med meg?»

Jeg føler meg sett.

Noen på twitter anbefalte nyhetsbrevet Garbage Day, et morsomt innslag i hverdagen som samler opp memes og populære videoer osv fra TikTok, Twitter, Tumblr, Reddit og de mer «spesielle» nettstedene. Anbefales videre.

Sankt Hallvard.

Jeg er straks ferdig med sesong tre av Star Wars: The Clone Wars. Det er en grei serie, som er med på å utvide Star Wars universet på en måte som filmene ikke klarer. Så med siste episode av The Mandalorian var det hyggelig å se disse to historiene kobles sammen.

Er det en ting som imponerer meg med The Mandalorian så er det hvor mye historie de klarer å fortelle på kort tid. Jeg liker også toneskiftet man får fra planet til planet. Og siste episode, The Jedi, var i så måte visuelt veldig vakkert (ironisk nok).

Av de tretten episodene som har vært vist til nå, så er dette den beste til nå. Og et eksempel på hva jeg håper Disney kommer til å fokusere på i fremtiden. Ja, jeg vil ha gode filmer og trilogier, men det jeg vil ha er gode historier som utnytter universet George Lucas skapte. En serie på 8-10 episoder er kanskje bedre egnet til det.

Og Little Baby Yoda har et navn nå. Men jeg tror jeg fortsetter å kalle han Little Baby Yoda.

Og en siste tanke om kurs online/via Zoom. Starttidspunkt normalt på et kurs er 10:00. Fordi når kurs blir avholdt i et klasserom så var det alltid noen som kom fra utenbys. Så man måtte ta hensyn til de med tanke på starttidspunkt. Noe som også medførte at fredager ble litt annerledes, fordi det måtte bli tatt hensyn til at de fra utenbys skulle dra på et fornuftig tidspunkt. Som oftest flere sider om litt lettere perifere temaer. Eller kanskje litt mer reklamepreget. Om det var en lab, så var den tidlig på dagen.

Og de tre dagene i midten var alltid tettpakket med sider og laber. Så på en måte var det jo greit at det ble litt mer stress disse dagene, slik at den siste dagen kunne være litt lettere.

Men det var før pandemien.

Greit nok at kursmateriale og fremdriftsplaner ikke er så enkelt å endre bare fordi det er en pandemi. Men et hederlig forsøk kunne nok bli prøvd. Ingen grunn til å starte 10 så lenge alle som skal delta er på kontoret de normalt jobber eller tar kurset hjemme. Og ettersom det ikke er noen som trenger å rekke et fly på fredagen, så kan man fordele laber og leksjoner litt bedre. Kutte ut fyllmaterialet på fredagen.

For labene er jo ofte det litt mer interessante, men tiden som er avsatt til de er så kort at selv når man gjør alt korrekt på første forsøk, så er det ofte man knapt nok blir ferdig til leksjonen fortsetter. Og støter man på problemer eller gjør en feil som man må tråkle seg tilbake, så går jo det utover tiden man bruker på leksjonen.

Greit nok at man skal ha valuta for pengene, kurs er jo ofte dyre, men tror jeg foretrekker kvalitet over kvantitet.

En annen ting som slår meg etter å ha deltatt på kurs via Zoom denne uka, så er det at jeg litt glad for at jeg slipper å gå på skole på denne måten. For snakk om traurig plattform for læring.

Hjelper jo ikke akkurat at instruktør er gjerrig på pauser.

Holder på med et kurs denne uka på jobb. Og som hjemmelekse i går fikk vi i oppgave å gjøre ferdig en lab.

Så jeg tok meg et lite glass med whisky, og satte meg ned for å gjøre øvelsen på remotelaben. Mente jeg hadde gjort alle stegene korrekt, men det var ikke noen verifisering av resultatet.

I dag under kurset ble den etterfølgende laben utført, og den hadde en verifisering som var ok. Helt til neste lab. Da feilet det hardt når ting skulle verifiseres. Så da var det bare å sjekke alle mulige innstillinger. Og etter en stund fant jeg heldigvis ut hva som var feil. Hjemmeleksen var å konfigurere opp to enheter som var helt lik bortsett fra navn og ip. Og på begge hadde jeg klart å hoppe over samme steg under hver oppgave.

Ack, kjedelig å kaste bort tid på noe så banalt. Men whiskyen var god da.

Etter ett døgn med MBAM1!, men dessverre ikke så mange minutter fordi overføringen fra gammelmaskin tok sin tid og så har jeg vært opptatt med jobb og kursing i dag, så er det noen ting som slår meg.

1. Det som som ikke er optimalisert for Apple Silicon virker i hovedsak. Ikke at jeg har testet så veldig mye, men det jeg har prøvd har virket.

2. Men MacBook Pro 13” fra 2018 som jeg overførte i fra generelt ble varm, og måtte gjøre seg hørbar med viftene i noen minutter, så var MBAM1! kjølig som bare det.

3. Jeg savner MacBook Air 11”. Jeg hadde 2010 og 2013 modellen, og den formfaktoren er min favorittmac gjennom tidene. 2013 modellen ble erstattet med en MacBook i 2015, og generelt sett liker jeg den (inkludert tastaturet, bortsett fra piltastene). Den var dog litt blodfattig. Den var sannsynligvis fem år for tidlig ute. Men Apple. Gi meg en MacBook Air som veier rundt kiloet og er litt mindre enn denne. OKTHXBYE!

Men dette blir morsomt å følge med på videre. På en måte er jo disse tross alt de dårligste maskinene Apple kommer til å selge med sine egne CPU-er. Samtidig så er de jo raskere enn det meste annet bortsett fra Mac Pro, iMac Pro og noen modeller av iMac fra i år og i fjor. Og dette er lavendemodellene til Apple.

MacBook Air M1 i hus. Holder på overføre fra annen maskin. Det gledes.

Grrr.

Silo.

Det er litt fascinerende hvordan iPhone 12 (& mini) føles bedre og ser penere ut enn Pro motparten.

Tidligere i sommer så jeg en av de jeg følger på Twitter poste et bilde av en Negroni som han hadde mikset seg, for han den perfekte sommerdrinken. Måtte jo google hva som inngikk i en sådann drink og noterte meg bak øret at jeg måtte kjøpe inn varer for å kunne mikse meg en Negroni.

Men ack, det gikk i glemmeboken helt fram til i forrige uke når en kollega nevnte Negroni som en av sine absolutte favoritter. Jeg stakk innom det lokale polet og kjøpte inn Tanqueray gin og Campari. Dessverre var utvalget at vermut begredelig, jeg hadde ikke lyst å kjøpe Martini Rosso. Så riktig vermut ble bestilt på nett og denne uken kunne jeg endelig hente en flaske av et bedre merke på polet.

Av de tre ingrediensene er det bare ginen jeg har hatt befatning med før (så vidt jeg vet), så de to andre ble jo et interessant bekjentskap. Heldigvis en enkel drink å mikse, like deler av alt, rør og fyll på med isbiter.

Og jeg må si at dette var en drink som smakte. Kanskje litt overraskende bitter (men akkurat her spiller visst inn hvilken vermut man kjøper inn en del om kollegaen min er til å stole på). Generelt sett er jeg egentlig litt overrasket over i hvilken grad italienere ser ut til å like bitre ting. Campari og vermut er bitter, og jeg har jo gjort den tabben å kjøpe italiensk brus som er overraskende bittert (i større grad en Negroni), en gang en appelsinbrus og en annen gang en ingefærøl.

I juni kjøpte jeg mitt første par med Air Force 1. Late to the party.

Men fem måneder etterpå har jeg mottatt mitt fjerde par (som bruker Gore-Tex, perfekt når høsten er såpass regntung som nå), og venter fortsatt på ett par som ble bestilt på Nike dått com.

Like før jeg blir hip-hop mogul.

Etter å ha sett en del videoer og anmeldelser av Apple maskiner med M1, så tror jeg ordet som beskriver de flestes konklusjon over hvordan de opplever maskinen, er «flabbergasted». Som det heter på nynorsk.

Evt. forbløffet som det kanskje er bedre å oversette med.

Når blaserte anmeldere i The Verge rett og slett er sjokkert, og det eneste de kan finne på å kritisere produktene for er dårlig webcam (og som enkelte andre, for få porter), da ser det ut som Apple har kommet godt ut fra startblokka. Og man blir virkelig nysgjerrig på hva som kommer etterpå, når midten og toppen skal fornyes. For det er tross alt det nederste nivået de har skiftet arkitektur på.

Fikk beskjed om at min MacBook Air hadde begynt på turen sin fra Kina, og kommer hit i begynnelsen av neste uke.

Det gledes. Både for neste uke og hva fremtiden med Apple Silicon ellers vil bringe.

Illustrasjonsbilde av mine følelser for iPhone 12 mini.

Den eksploderende hvalen hadde 50-års jubileum her om dagen, og nå finnes den som remastret utgave.

For the blast blasted blubber beyond all believable bounds

En av de bedre setninger på engelsk.