Fikk litt lyst til å spille MLB The Show på PS4 i dag. Og basert på lagringsdatoen for det jeg har lagret, så er det 10 måneder siden sist jeg spilte. Og jeg var litt rusten. Ble bare 2.2 innings, traff fire motstandere, 8 ER, 0 SO.

Ikke bare litt under pari, veldig under pari.

Ting reklamealgoritmene til Instagram mener er midt i blinken for meg.

På pandemitiltakenes dag 365 bakte jeg endelig mine første brød (i denne omgang, jeg har bakt brød før, for jeg hadde jo tross alt brødformer).

Skjønner jo at det faktum at jeg avsluttet Spotify Premium kan være en mistenkelig aktivitet.

Tror vi trygt kan si at gjæren var aktiv.

Når vi har hjemmekontor pga *peke rundt omkring*, så er vi pålagt en times lunsjpause der vi blant annet må gå ut en tur. Har ikke noe problem med det. Bruker det ofte til å gjøre unna noen ærender. Som f.eks poltur. Nettopp vært nyslipp, så da la jeg merke til denne.

En whiskey i samarbeid med Bob Dylan. Og har jo vært på konsert med han. Han har jo whiskeystemme. Så kjøpte den. Men konklusjonen etter en liten smaksprøve i kveld er at man får like bra saker i f.eks Bulleit Rye.

Jeg klikket meg inn på en antivakskonspikonto for the lolz. Mange linker til jodel (som er kjekt, enda enklere å fake en annen persona) og noen bilder. Deriblant dette.

Nope, vaksinen har ingenting med helsen din å gjøre. Så lenge man anser at mental helse ikke er helse. himle

Prøvde meg på cacio e pepe til middag i dag. Jeg var veldig raus med pepe. Veldig, veldig raus. Men smakte jo godt. Selv om jeg har litt skepsis til oster som ikke er lagd på kumelk. Tror jeg skal prøve med parmesan neste gang.

På papiret en enkel rett. Men likevel kompleks.

I dag, av ukjente årsaker, fikk jeg lyst til å se på den delen av The Long Night denne musikken er til. Så den et par ganger.

Man kan si hva man vil om siste sesongen av Game of Thrones, den hadde sine nedturer og oppturer. Noen av de mest tilfredsstillende øyeblikk med våre favorittkarakterer. Og samtidig preg av at noen bare ville bli ferdig.

Men det sporet, det gikk kraftig på repetisjon i 2019.

Skulle åpne 1Password og måtte skrive inn hovedpassordet. Og mild panikk kom over meg når jeg ikke klarte å komme på ene ordet i passfrasen. I stedet for å kverne over det var det bare å finne frem 1Password Emergency Kit. Ekkel følelse.

Jeg har sett alle filmene i MCU. De fleste har vært fra medium pluss og oppover. Noen har vel vært meh til meeeeeh. Men generelt sett har jeg latt meg underholde. Samme med WandaVision.

Synes det var morsomt hvordan de brukte TV-historien som fortellergrep. Og hvordan det ble flettet inn med MCU.

Marvel, og særlig MCU, har jeg egentlig ikke peiling om, bortsett fra som sagt, å ha sett alle filmene. Men jeg ser de som enkeltfilmer, evt. som en del av en serie. Iron Man 1 til 3. Ant-Man 1 og 2. osv. Men som en historiefortelling over ørten filmer. Naah. Jeg lever i nuet eller noe sånt. Avengersfilmene er som oftest et 2+ timers angrep på sansene mine. Underholdene, men slitsomt.

Jeg lot meg underholde av WandaVision. Hva det betyr for pengemaskinen til Disney bryr jeg meg ikke så mye om, jeg vil bare se på noe som er morsomt og/eller spennende. Og har man Disney+ (plooooooce), så er det naturlig ingen tvil. Det er en serie som må sees.

But what is grief, if not love persevering?

Det må kunne hevdes at siste sesong av Fargo var en skuffende lapskaus. Noen interessante rollefigurer (og skuespillere), men i hovedsak utnyttet for dårlig eller feil.

Har brukt noen ganger å bestille te fra Adagio, særlig min favoritt Earl Grey Bravo (neppe noe for ekte tekjennere ©™®, men jeg liker den). Sist nå bestilte jeg også Casablanca Twist, som er Darjeeling og mynte. Med litt honning ble det en forfriskende smak. Tror jeg må bestille noen ekstra doser av den.

Ettersom mine originale AirPods Pro (bestilt ca. fem minutter at de ble lagt ut for salg) har fått skranglesyka, så ble det et nytt par mens jeg manner meg opp til å gidde å dra innom Eplehuset. Og ettersom jeg nettopp hadde hørt på 99pi, så ble det med tiger emoji.

Ettersom jeg putter iPhone i lomma som en normal person og ikke for the views på YouTube, så synes jeg Apple sin magsafe Wallet fungerer helt utmerket. Basert på mine tre dager med bruk riktignok.

Som trønder skal jeg egentlig automatisk mislike moldensere. Og som innbygger i Tigerstaden er det jammen meg veldig lett i dag når ordføreren i Molde tråkker i salaten.

Og jeg tror det er følgende som tar kaka

Dahl mener at ledelsen i hovedstaden ber om en «slags omvendt premiering» når de uttrykker at de bør få flere vaksiner som følge av smittetrykket.

Akkurat som det er å lage tryggere veier er en slags omvendt premiering av de som kjører for fort. Eller redningsvester ombord på ferjer en en slags omvendt premiering av de som ikke har lært seg å svømme.

Hadde min første kopp med den hipstersnobbete Gemeda Elias Dube i morges. Veldig god, men ikke akkurat verdt prisforskjellen for min nåværende favoritt, Badnekhan. Men er jo derfor jeg bl.a oppgraderte kaffen på jobb. For å kunne variere kaffen jeg drikker.

Karbonadedeig av svin, knuste fennikelfrø, pepper, malt koriander og muskatnøtt. Stekes og blandes med grovkuttet løk, paprika og tomat. Til slutt litt fond og pastavann for å få litt kraft. Til slutt ha i fusili (eller annen pasta) som er al dente

Nevnte at jeg likte Reply-All sine to første episoder om problemene hos Bon Appétit. Så viser det seg at to av personene bak Reply-All sine episoder om The Test Kitchen visstnok selv er litt bastard coated bastards with bastard filling.

Veldig in vogue.

Hentet kaffe i dag. Og ja. Det er hvite hansker med gullsløyfe. Veldig hipstersnobbete. Det var litt mer enn forventet.

Venstre AirPods Pro har blitt rammet av skranglegate. Og ettersom det krever enten å ringe Apple (ikke fan av å ringe) eller stikke innom Eplehuset (ikke fan av det i disse dager), så løses det med å bestille nytt par, så stikke innom Eplehuset før oktober. Kjekt med reservepar.

De to første episodene fra Reply-All om avsløringene av arbeidsmiljøet og kulturen hos Bon Appétit sitt testkjøkken har både vært fascinerende og trist å høre på.

Dolor y gloria som den heter på orginalspråket, Smerte og ære som den heter på norsk, eller Pain and Glory som den heter på nynorsk.

Og hvorfor så jeg denne filmen av Pedro Almodóvar, for jeg tror det er første gang jeg ser en av hans filmer. Denne har med seg Antonio Banderas i hovedrollen som Salvador Mallo, en regissør, som pga kroniske smerter og andre helseplager nok føler at tiden begynner å renne ut, og begynner mimre tilbake til viktige hendelser. Fra barndommen. Den store kjærligheten. Når hans mor døde. Et tema som vel er sånn passe universielt.

I fjor en gang så jeg en tweet som trakk fra Banderas skuespillerprestasjon mellom han og Leonardo Sbaraglia som spilte kjærligheten som glapp, Federico Delgado. Tweeten som er under er ikke den, men den inneholder klippet. Skal jo sies at Sbaraglia ikke er så aller verst han heller.

Antonio Banderas deserves to win the Oscar. That beat after "your new family" is heartwrenching. pic.twitter.com/3eAfN62GJd

— Karl Delossantos (@karl_delo) January 16, 2020

Og tweeten hadde rett. Det er fantastisk skuespill. Det er mange følelser pakket inn i blikk, bevegelse, spørsmål, tonefall.

Så i går, når jeg hadde mer lyst å se på en film, og ikke klarte å velge mellom de ørtenhundre jeg har tilgjengelig på alle mulige strømmetjenester, kom jeg på denne tweeten. Kjøpte den på iTunes, gjorde meg ferdig med pizzastekingen (bedre resultat denne helgen).

Og det er i sannhet en god film. Scenen over er jo klart den beste, men Antonio Banderas er i storslag i denne filmen. Og ikke rart at han ble nominert til Oscar. Joaquin Phoenix vant desverre (jeg er ikke fan av Joker). Og litt vanskelig å vinne beste fremmedspråklige film når man konkurrerer mot Parasitt.