Jeg er ikke uenig med det godeste Dr. Drang sier i Airtime. Men samtidig har jeg veldig lyst til å se hva en MB ala den i 2015 kan gjøre med M1 eller lignende. Eller mer spesifikt, en ny tolkning av 11 tommeren av MacBook Air. Som er min favorittdatamaskin noensinne. Selv om jeg i fjor ble klar over at den hadde en ekkel 16:9 skjerm.

Men MBAM1! er fortsatt en imponerende maskin. Selv om jeg gjerne skulle hatt noe som var bittelitt mindre og lettere.

Etter at New Taj Mahal dessverre stengte dørene for noen år siden, så har det blitt lite indisk på meg (unntaket keema matar). Men i dag var ukens Foodora-dag, og da ble det Butter Chicken. Og jeg må si at sammenlignet med Taj, så var Gutta fra Calcutta sin litt skuffende

«A horse is a horse of course of course»

Etter to halvhjertede forsøk på å få mobilt bredbånd til å virke i Linux på Thinkpaden jeg kjøpte i fjor, så forsøkte jeg på nytt igjen i dag. Og jaggu klarte jeg det ikke. Secure Boot var visst det som skapte trøbbel for driver.

Så håper jeg Apple kommer med en Mac med 5G elns.

Lekingen med Tailscale fortsetter, og i dag har satt opp min server hos DigitalOcean til å være exit node for mitt lille vpn. Og ettersom det er klienten som bestemmer om den skal bruke exit node eller ei, så er det enkelt å tilpasse bruken ut i fra behov. Og faktisk ha flere exit noder tilgjengelig.

Skulle lage en allowgroup fil for å begrense hvem som får lov til å bruke ssh til en server. Men i stedet for å lage filen i
/etc/ssh/sshd_config.d/
ble den lagret i
/etc/sudoers.d/

Og da ble jo sudo forvirret. Man får ikke lov å bruke sudo. Og for å fikse feilen, så måtte jeg jo bruke sudo.

Single user mode to the rescue.

Det gjorde jo tydeligvis det.

Samt at jeg måtte jo teste ut om Post to Micro.blog (with Title) fortsatt virket.

Til å egentlig ta vare på lite av digitale ting, så har jeg fryktelig mange siloer der jeg lagrer ting jeg kommer over. Jeg vingler for eksempel mellom å bruke Instapaper og Pocket for ting jeg aldri kommer til å lese senere (som oftest). Ikke at det gjør noe å vingle, jeg bruker Zapier til å automatisk legge inn i Instapaper det jeg legger inn i Pocket (eller var det omvendt). Men noen ganger bruker jeg den ene over den andre fordi den som er primær ikke alltid har den beste versjonen av det jeg har lagret. Og det jeg legger inn i den ene eller andre kommer til slutt også inn i Pinboard, der jeg betaler for arkivering. Men jeg er for lite til flink til å lagre ting i Pinboard manuelt. Og dermed må jeg prøve å bruke Google til å lete etter nåla i høystakken. Og hvem husker vel akkurat hvilken søkefrase som ga veien til nåla forrige gang.

I tillegg er det jo noe som går til Apple Notater (som synker flott over alle dingsene jeg har), og noe går i Microsoft OneNote, som er flink til å lagre nettsider bak betalingsbrannmur fordi jeg er logget inn på siden. Litt for mange andre sånne (også Pocket og Instapaper) bruker sentrale tjenester som ikke nødvendigvis klarer å komme seg inn bak en betalingsbrannmur.

Så, må bli flinkere til å lagre alt det interessante jeg kommer over. Ikke bry meg om tagging osv i f.eks Pinboard. Stol heller på at søkefunksjonen finner det du leter etter.

Men dette er egentlig en lang omvei for å også skrive at jeg har bestemt meg for å bruke Drafts litt mer aktivt, fordi jeg har jo betalt for Drafts Pro helt siden det ble lansert i april 2018, og bruke automatikken i det flotte programmet på en bedre måte. Samt det å legge inn en fast påminnelse med jevne mellomrom for å avgjøre om notater kan slettes eller aksjoneres på.

Samt at jeg måtte jo teste ut om Post to Micro.blog (with Title) fortsatt virket.

Hører med jevne mellomrom på noen podcaster fra The Ringer. Og blant de som prater er det noen som er veldig glad i å bruke «You know what I mean?».

Og det ble litt irriterende når jeg la merke til det. Podcastene kunne ha vært 15%* kortere om de la seg av uvanen

*litt overdrevet

Greit at Glenn og John i siste The Talk Show ikke husket på at Apple Watch en stund har vært kapabel til å låse opp Mac i diskusjonen om de nye iMacene, touchid og faceid. Dog, kanskje litt mer glemsk å glemme av det samme med tanke på iPhone som tross alt haddde kommet ut samme uke i iOS 14.5

Har jo sett litt flere matvideoer på YouTube det siste året, og har jo vært litt fascinert av denne bruken av kosher salt. Men ikke nysgjerrig nok til å faktisk undersøke. Før nå. Når denne videoen kom opp som anbefalt for meg.

Mysteria i Brokenwood er for tiden min fiks av koselige mord. Serie fra New Zealand, så det er jo morsomt å oppleve noe atypisk. I tillegg så er det jo behagelig lengde pr mysterie. Ikke noe trekke ut i tid her nei.

Jeg bestemte meg for i januar at HEY ikke var noe for meg, men stoppet ikke fornyelse da (det eneste grepet jeg tok da var å legge inn en påminnelse noen dager før om å stoppe det). Mest fordi jeg ventet på deres støtte for egne domener.

Når den kom var den jo fryktelig begrenset, i alle fall for en som har flere domener som jeg bruker hos FastMail, uten noen ekstra kostnader. Så nei, det er ikke på grunn av alt oppstyret de siste dagene jeg kommer til å stoppe fornyelse i juli, det er fordi den er for dyr for hva den tilbyr, og ikke passer for min bruk.

Noen var misfornøyd med hva Ap mente om forslaget til rusreform.

Ferdig med en gjentitt av 30 Rock. For en strålende serie. Og fortsatt fresh, selv om det er noen vitser som har popkulturelle referanser som var litt mer døgnflue. Så man må tenke tilbake på hva som skjedde og hvorfor det var morsomt.

Har lekt meg litt mer med Tailscale på hjemmenettet og nogle andre maskiner på Internett. Latterlig enkelt. F.eks spennende å kunne bare administrere en VPS via tailscale (basert på wireguard) uten å måtte eksponere ssh mot Internett.

Leste med interesse Federico Viticci sin oversikt over hva som er nytt i iOS 14.5 (en viktig del i egenopplæringen som man må gjennomføre uansett hvor intuitivt et brukergrensesnitt er). Men måtte humre litt over denne fotnoten.

Also, Apple Watch authentication is not supported for payments, which is too bad given how many times I find myself having to purchase items in stores while wearing a mask.

Personlig så har betaling vært den eneste tingen som er uproblematisk å gjøre i butikker med maskebruk. Fordi jeg bare bruker Apple Watch til det. Du vet, den tingen som nå autentiserer deg for å åpne iPhone når man bruker maske og den er i nærheten og opplåst.

↪ MacStories i(Pad)OS 14.5 overview

Synes iOS 14.5/watchOS 7.4 fortjener en liten «FINALLY!» med å låse opp iPhone mens man er munnbindet.

Den fikk meg i et lite øyeblikk til å flytte til Shetland (selv om store deler av serien er spilt inn i Skottland). Men nok av stemningsbilder fra Shetland. Og det er jo noen scener som tydeligvis er spilt inn der.

Sånn rent bortsett fra at det ikke akkurat føles troverdig ut med så mange drap og alvorlige saker på et lite øysamfunn i Nordsjøen, særlig når den føles hakket mer realistisk enn f.eks Mord og mysterier, så føles det likevel som en veldig troverdig serie.

Vel, jeg liker politiserier der det jobbes litt mer metodisk for å finne morderen. Og det gjør de her. Og serien er akkurat passe lang, så man sitter ikke der og føler at de trår vannet fordi de måtte lage ti episoder.

Som Anne Grete Preus synger, av og til, så er en millimeter nok, eller for Apple 0,5 millimeter.

Dog, kan jo hende det fortsatt virker, bare at det ikke passer perfekt.

Hadde tatt skjermskudd av ingrediensene til en oppskrift. Men ikke noe mer om hva oppskriften gjaldt og fremgangsmåte.

Tror det var et brød basert på hva som skulle i.

Med tanke på at Apple har funnet opp farger igjen, så begynte jeg å tenke på at det hadde jo vært fett om laptopene også fikk de valgene. Vel, basert på de fortsatt kjedelige valgene for iPad Pro kontra Air, så er det vel neppe noe som skjer med den fremtidige MacBook Pro jeg har lyst på til jobb-bruk. Men jaggu hadde det vært snertent med en lilla eller oransje MacBook (forutsatt at fargene er mer bakside enn forside).

Er jo litt gledelig at Apple har funnet opp farger igjen. Basert på video og bilder, så synes jeg 6 av 7 iMac fargevalg var snertne.

It wasn’t burnout — we still had energy. It wasn’t depression — we didn’t feel hopeless. We just felt somewhat joyless and aimless. It turns out there’s a name for that: languishing.

There’s a Name for the Blah You’re Feeling: It’s Called Languishing

Neste på tapetet, finne ut hva det heter på norsk.