Hører med jevne mellomrom på noen podcaster fra The Ringer. Og blant de som prater er det noen som er veldig glad i å bruke «You know what I mean?».

Og det ble litt irriterende når jeg la merke til det. Podcastene kunne ha vært 15%* kortere om de la seg av uvanen

*litt overdrevet

Greit at Glenn og John i siste The Talk Show ikke husket på at Apple Watch en stund har vært kapabel til å låse opp Mac i diskusjonen om de nye iMacene, touchid og faceid. Dog, kanskje litt mer glemsk å glemme av det samme med tanke på iPhone som tross alt haddde kommet ut samme uke i iOS 14.5

Har jo sett litt flere matvideoer på YouTube det siste året, og har jo vært litt fascinert av denne bruken av kosher salt. Men ikke nysgjerrig nok til å faktisk undersøke. Før nå. Når denne videoen kom opp som anbefalt for meg.

Mysteria i Brokenwood er for tiden min fiks av koselige mord. Serie fra New Zealand, så det er jo morsomt å oppleve noe atypisk. I tillegg så er det jo behagelig lengde pr mysterie. Ikke noe trekke ut i tid her nei.

Jeg bestemte meg for i januar at HEY ikke var noe for meg, men stoppet ikke fornyelse da (det eneste grepet jeg tok da var å legge inn en påminnelse noen dager før om å stoppe det). Mest fordi jeg ventet på deres støtte for egne domener.

Når den kom var den jo fryktelig begrenset, i alle fall for en som har flere domener som jeg bruker hos FastMail, uten noen ekstra kostnader. Så nei, det er ikke på grunn av alt oppstyret de siste dagene jeg kommer til å stoppe fornyelse i juli, det er fordi den er for dyr for hva den tilbyr, og ikke passer for min bruk.

Noen var misfornøyd med hva Ap mente om forslaget til rusreform.

Ferdig med en gjentitt av 30 Rock. For en strålende serie. Og fortsatt fresh, selv om det er noen vitser som har popkulturelle referanser som var litt mer døgnflue. Så man må tenke tilbake på hva som skjedde og hvorfor det var morsomt.

Har lekt meg litt mer med Tailscale på hjemmenettet og nogle andre maskiner på Internett. Latterlig enkelt. F.eks spennende å kunne bare administrere en VPS via tailscale (basert på wireguard) uten å måtte eksponere ssh mot Internett.

Leste med interesse Federico Viticci sin oversikt over hva som er nytt i iOS 14.5 (en viktig del i egenopplæringen som man må gjennomføre uansett hvor intuitivt et brukergrensesnitt er). Men måtte humre litt over denne fotnoten.

Also, Apple Watch authentication is not supported for payments, which is too bad given how many times I find myself having to purchase items in stores while wearing a mask.

Personlig så har betaling vært den eneste tingen som er uproblematisk å gjøre i butikker med maskebruk. Fordi jeg bare bruker Apple Watch til det. Du vet, den tingen som nå autentiserer deg for å åpne iPhone når man bruker maske og den er i nærheten og opplåst.

↪ MacStories i(Pad)OS 14.5 overview

Synes iOS 14.5/watchOS 7.4 fortjener en liten «FINALLY!» med å låse opp iPhone mens man er munnbindet.

Den fikk meg i et lite øyeblikk til å flytte til Shetland (selv om store deler av serien er spilt inn i Skottland). Men nok av stemningsbilder fra Shetland. Og det er jo noen scener som tydeligvis er spilt inn der.

Sånn rent bortsett fra at det ikke akkurat føles troverdig ut med så mange drap og alvorlige saker på et lite øysamfunn i Nordsjøen, særlig når den føles hakket mer realistisk enn f.eks Mord og mysterier, så føles det likevel som en veldig troverdig serie.

Vel, jeg liker politiserier der det jobbes litt mer metodisk for å finne morderen. Og det gjør de her. Og serien er akkurat passe lang, så man sitter ikke der og føler at de trår vannet fordi de måtte lage ti episoder.

Som Anne Grete Preus synger, av og til, så er en millimeter nok, eller for Apple 0,5 millimeter.

Dog, kan jo hende det fortsatt virker, bare at det ikke passer perfekt.

Hadde tatt skjermskudd av ingrediensene til en oppskrift. Men ikke noe mer om hva oppskriften gjaldt og fremgangsmåte.

Tror det var et brød basert på hva som skulle i.

Med tanke på at Apple har funnet opp farger igjen, så begynte jeg å tenke på at det hadde jo vært fett om laptopene også fikk de valgene. Vel, basert på de fortsatt kjedelige valgene for iPad Pro kontra Air, så er det vel neppe noe som skjer med den fremtidige MacBook Pro jeg har lyst på til jobb-bruk. Men jaggu hadde det vært snertent med en lilla eller oransje MacBook (forutsatt at fargene er mer bakside enn forside).

Er jo litt gledelig at Apple har funnet opp farger igjen. Basert på video og bilder, så synes jeg 6 av 7 iMac fargevalg var snertne.

It wasn’t burnout — we still had energy. It wasn’t depression — we didn’t feel hopeless. We just felt somewhat joyless and aimless. It turns out there’s a name for that: languishing.

There’s a Name for the Blah You’re Feeling: It’s Called Languishing

Neste på tapetet, finne ut hva det heter på norsk.

Det føles kanskje som om insentivordningen for film og serieproduksjon ikke er helt god norgesreklame når besøk til Bergen i Berlin Station er p.g.a. høyrekstreme, og det samme når Shetland også besøker Bergen. Og når Preikestolen er i Pakistan i Mission: Impossible - Fallout.

Måtte prøve litt fra Taiwan etter en tur til Japan sist.

Ristet risen litt for lenge så noe av den ble litt brun + litt for syrlig hvitvin = ikke den beste risottoen jeg har lagd.

Men. Det var mat. Og det mettet.

Var en helt grei dag tilbake på jobb. Så fikk man vite at besteste kollegaen skal skifte beite til sommeren. Og ble litt trist og lei. Men skjønner jo at han vil ha en jobb nærmere der han bor. Men akkurat nå er det mest trist og leit.

It’s a process.

Har kommet i gang med å se på Shetland, og får meg til av ukjente grunner (nja, kanskje ikke så ukjente grunner) å ville flytte til Shetland.

Er jo tross alt mer enn nok av Shetlandske forhold her i Norge. Og med sikkert bedre Internett (uten å ha sjekket ståa for Shetland).

Selv om påsken er over, så er det ingen grunn til å slutte å se på krimserier. Og i alle fall engelske. De er kanskje litt copaganda, men ikke så latterlig som mange av de amerikanske. Og det er litt mer interessant å se hvordan de metodisk jobber seg gjennom saken for å komme til løsningen.

Og denne var i mine øyne bra.

Hadde glemt av denne saken som skjedde i nabolaget, helt til jeg så den omtalt i Inkl om starten av rettssaken der tiltalte ble omtalt med navn. Men interessant nok ikke i norske medier (bortsett fra noen veldig alternative).

33-åringen erkjenner å ha kjørt ambulansen, men nekter straffskyld for drapsforsøk. Han mener selv han bare forsøkte å komme seg unna politiet fordi han var i besittelse av nærmere 47 liter av det narkotiske stoffet GBL.

Vel, jeg håper retten ikke tar hensyn til denne dårlige unnskyldningen. Politiet avfyrte 19 skudd i jakten på han også. Noe som tross alt er en sjelden foreteelse her til lands.

De var fem, aka The Five, av forfatteren Harlan Coben var en sånn passe grei spenningsserie, som lider under av å være for mange episoder og fyllmateriale som er uviktig for historien. Samt at den til tider har en merkelig fargepalett som brukes for tilbakeblikk. Men det er lengde og fremdrift som er problemet for min del.

Interessant historie, kanskje bedre som bok.