Men du ser ikke syk ut 📚

Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås er en bok som forklarer hvordan det er å leve med en kronisk sykdom når man ikke ser syk ut for verden ellers. Og mer spesifikt, hvordan det er for henne å ha ME. Alle nedturene, og noen få oppturer. Og skammen man noen gang føler. Og hvor lite samfunnet tar hensyn til de som har kroniske plager. Eller funksjonsnedsettelser.

Om man ikke kan sammenligne seg direkte med Ragnhild, så er det i alle fall situasjoner man kan kjenne seg igjen i. Som f.eks at hun hater spørsmålet «Hva jobber du med?», og det er bedre å spørre om f.eks «Hva brenner du for?». Min variant er spørsmål om sivilstatus, helge/festdagplaner og ferieplaner. «Ingenting, jeg skal gjøre ingenting. Jeg har ikke noe liv». Har jeg lyst å skrike noen ganger. Men blir som oftest «Ikke noe spesielt».

Jeg tror ikke jeg har brukt noe ala «Har du prøvd yoga?» når jeg hører om noen som har kroniske plager, og jeg skal i alle fall ikke begynne nå. Er mer den typen som prøver å få andre til å tenke seg om litt mer om jeg hører «baksnakk» og klisjeer om «navere» (forferdelig nyord).

Anbefales. Kortlest liten bok. Kjempebra som lydbok. Og bra forord av Anne-Kat Hærland. Som har en kronisk sykdom som gjør at hun har et snevert synsfelt. Som snevres hele tiden inn og som vil gjøre henne helt blind. Og hun nevnte en anmeldelse om sitt siste show der det ble påpekt at manuset kanskje kunne trengt en førerhund. Og hvor sårende det var.

Måtte jo lete opp den. Og den var jaggu meg verre enn jeg hadde trodd.

Men kanskje har noen av temaene rett og slett blitt Hærlands kunstneriske blindsone, som enkelt kunne ha blitt luket ut om hun på manussiden hadde fått seg noen «førerhunder». Men bevares, hun får oss til å le ganske godt ennå. Og hun slipper oss neppe av syne med det første.

Var det virkelig nødvendig å skrive på dette om en forestilling som delvis omhandler at artisten kommer til å bli blind?

Nå er jo terningkast 1 anmeldelser en egen kategori der den som skriver anmeldelsen mer skal vise frem sine språklige «evner» mer enn å fortelle hvorvidt det som anmeldes er verdt å bruke tiden på. Og ofte er noe som linkes til i sosiale medier.

De er så uinteressante. Misliker de sterkt.