… maximum teisam

Jerry Remy

2021-10-31

Jeg lot meg underholde av World Series i 2001, selv med min ringe forståelse av sporten, så skjønte jeg at dette var spennende greier.

Men det var når jeg i 2004 tilfeldigvis begynte å se ALCS i kamp 4, og opplevde å se Boston Red Sox vinne åtte kamper på rad og vinne sitt første mesterskap siden 1918 gjorde at jeg fikk en liten forkjærlighet for laget. At de repeterte i 2007 hjalp jo også på.

Så når jeg i 2010 bestemte meg for å prøve MLB.tv (ettersom de hadde god støtte på iDingser og Apple TV), så var det jo naturlig at jeg valgte meg ut Boston Red Sox som favorittlag (er man i Europa er det en fordel å velge et lag fra østkysten, ettersom man ofte nok får sett kamper som starter 1905 om kvelden her, og ikke 0105 om natten).

Og en uke etterpå opplevde jeg en ting som fortsatt for meg er et av mine favorittøyeblikk innen sportstitting.

Det var ikke Don Orsillo og Jerry Remy som kommenterte den kampen ettersom det var rikssending, men fra sommeren 2010 var Don og Jerry for meg stemmen av baseball. Man kunne høre at de trivdes i hverandre selskap, og var det skeivt resultat den ene eller andre veien, så klarte de å fortsatt gjøre det underholdene å se på.

F.eks Here comes the pizza

Eller boob grab.

Fnisingen er sublim.

Og når de høye herrer bestemte seg for at 2015 skulle være siste sesong med Orsillo som hovedkommentator, og erstatte han med Dave O’Brien ble jeg faktisk litt skuffet. Og det hjalp ikke at det tok en stund for O’Brien og Remy å finne tonen, og egentlig aldri klarte å samme nivå som Don og Jerry.

Men det er vel bare sånn at når man får kreft flere ganger, og i Jerry sitt tilfelle, sju ganger, så begynner vel oddsen å helle veldig mot kreften. Dessverre. En ekstra sten til byrden var vel også at sønnen Jared i 2013 ble dømt til fengsel på livstid for å ha drept kjæresten sin Jennifer Martel (etter et langt liv med problemer på den feile siden av loven).

Og femte oktober 2021 fikk vi se han for siste gang når han kastet ut det første kastet foran sluttspillkampen mot New York Yankees.

Så når jeg på Twitter tidligere i dag så nyheten om Remdawgs bortgang, så var det ikke fritt for at jeg faktisk ble en smule trist. Fordi han er såpass essensiell for hvordan jeg har opplevd baseball.