Ack. Hadde en trippel med en hjemmeseier og to uavgjorte. Noe som ble resultatet av kampene. Men bommet på hvem som fikk hjemmeseier. Litt kjedelig, for det er jo en kombo som har greie odds.

Første forsøk på å leke med Diffusion Bee. Basert på sånn cirka følgende input: Tower Bridge, at sunset, painted by Edward Munch.

Gårsdagens observasjon om havdypblå og dyphavsblå blir litt rarere når jeg oppdager at det er to nyanser av havdypblå.

Har hørt mange snakke om farge-tsaren til Apple. Men etter å ha lekt litt med farger på epleklokken, så tror jeg noen må snakke med fargenavngivings-tsaren (eller i det minste de som oversetter).

Har observert en blåfarge som heter «Havdypblå» og en annen som heter «Dyphavsblå».

Skulle tro det var mulig å gi et hint om hva man faktisk selger. Jeg lar meg ikke lure til å besøke siden i alle fall.

Var aldri i en posisjon til å ta noen gode bilder, men himmelen på vei hjem i dag var magisk. Hadde regnet, mye skyer, sol som snek seg igjennom skylaget enkelte steder, kort tid før solnedgang og regnbue.

Favorittårstiden.

To kapitler inn så er konklusjonen at dette er en interessant bok.

Blir litt rart med best av 3 Wild Card der den høyeste seeden har hjemmebanefordel i alle tre.

Rays@Guardians: Guardians etter 3
Mariners@Blue Jays: Mariners etter 3

Phillies@Cardinals: Cardinals etter 2
Padres@Mets: Mets etter 2

Det mobilnummeret jeg fikk i min første jobb, har fulgt med meg hvert jobbskifte. Men de siste årene har jeg blitt litt lei av alle steder og apper som krever mobilnummer for at ting i det hele tatt skal virke.

Så nå tester jeg med esim fra NiceMobil, alt ordnet i app, slik at jeg kan være litt mer selektiv med hva jeg legger igjen hvor.

Interessant samtale på The Watch med Andor skaper Tony Gilroy. Anbefales å i alle fall ha sett de tre første før man lytter på, men lite spoileraktig så vidt jeg legger merke til, men jeg er ikke så opptatt av sånt.

Denne ukens Last Week Tonight om museumer var et tema jeg har interessert meg i før. Og det må jo sies at det var opplysende å få litt av nedlatenheten på video.

Har i dag for første gang redigert en iMessage så det var jo en kjekk funksjon. Ellers så har jeg jo observert med iOS 16 at «Hei Siri» sparkes i gang oftere av ting jeg ser på video (og kan i de fleste tilfellene reprodusere med å spole tilbake).

Aldri opplevd før, eneste vådesiriene jeg har hatt før er pga «Løft for å snakke» på epleklokken.

Sikkert troverdig.

Denne uken har jeg hørt på På liv og død, som handler om situasjoner politiets krise og gisselforhandlertjeneste har vært i. Fascinerende innblikk.

Interessant tråd på fugleplattformen.

The Tripitaka Koreana - carved on 81258 woodblocks in the 13th century - is the most successful large data transfer over time yet achieved by humankind. 52 million characters of information, transmitted over nearly 8 centuries with zero data loss - an unequalled achievement. 1/ pic.twitter.com/TaNkmlldhA

— Incunabula (@incunabula) September 26, 2022

Har sett første episode av Andor. Rolig start, men pirrende. Og fortsetter Star Wars klisjeen med at en planet er bare en ting.

Men det er jo sånt man liker det. Og selv om den er sterkt knyttet mot alt det som har vært før, så håper jeg den får være sin egen lille ting.

Det å se Westworld har alltid vært mer for oppleve en kvalitetsproduksjon enn å forstå historien den forteller. Men det må sies at sesong 4 virkelig har skrudd uforståeligheten til 11.

Har sett ca. halvparten av TV 2 sin versjon av tegneseriestripen Lunch. Alt i alt er det en grei variant selv om den har noen problemer. Synes de traff godt med hun som er resepsjonisten Bodil, delvis med Kristine Grændsen som Vanessa.

Ellers så er nok skuespillerene greie nok.

Men problemet etter min mening er at de fleste av rollefigurene er mer tafatte enn det inntrykket jeg har fått av lese Lunch i mange år. Kan hende det er skuespillerene, men jeg tror det handler mer om instruksjonene de får av de bak kamera.

Så som en arbeidsplasskomedie på et interessant format (10ish minutter per episode, full fokus på en «historie») er den interessant. Men som TV-versjonen av Lunch med ordentlige skuespillere faller nok eplet litt langt fra stammen.

Men den er morsom nok og påfører deg nesten PTSD om man har jobbet i sånne type miljøer.

Etter to arbeidsuker skjedde det til slutt, glemte å skifte fra terminalbriller til de progressive når jeg dro fra jobben i dag. Innså det når jeg tenkte «jøss, de progressive brillene føles helt naturlig ut nå».

Er så gammel at jeg ble glad over at årets pyjamasbukser er i salg hos Dressmann.

Har den siste uken sett på miniserien Under the Banner of Heaven, basert på boken med samme navn om drapet på Brenda Wright Lafferty og hennes 15 måneder gamle datter Erica i 1984. Samt litt om grunnleggelsen av LDS og de første årene av dens eksistens.

Med tanke på at det skjedde i Utah, så spiller jo mormonisme(LDS) naturligvis en del inn.

Jeg vet ikke hvor sannferdig bilde serien gir av troen og hvordan ting var/er i Utah, jeg gjetter på at man som vanlig tar seg noen friheter og snarveier. Men som vanlig når jeg ser på en serie som er basert på virkelige hendelser, så prøver jeg å lese meg litt opp på ting jeg finner interessant. Og fikk jo korrigert noen etablerte sannheter jeg hadde hørt får. Mye som var tillagt LDS er egentlig noe som bare gjelder FLDS (og ja, F-en står for fundamentalist).

Men uansett hvorvidt serien gir et korrekt inntrykk av alle involverte parter eller ei, så er det etter min mening en severdig serie som bruker tiden sin godt. Lite skummel, helt til ca. den siste halvtimen der det er litt mer nerve i jakten etter drapsmennene og tilbakeblikkene til rundt når drapene skjedde (og nei, drapene vises ikke).

Andrew Garfield er strålende som detektiv Jeb Pyre, Gil Birmingham vel så strålende som Jebs partner Bill Taba mens Daisy Edgar-Jones er fantastisk som Brenda Wright Lafferty.

Sam Worthington spiller Ron Lafferty, Wyatt Russell spiller Dan Lafferty, og Denise Gough er Dianna Lafferty.

Disse seks kan vel sies å være de mest sentrale og de som har de største rollene i serien sett under ett, og det er nesten fristende å kjøre «ingen nevnt, ingen glemt» når det gjelder en slik serie som denne, for det var ikke en eneste svak skuespillerprestasjon blant alle involverte. Og det er strengt tatt noe jeg sjeldent opplever.