Sjarmerende. Litt sånn man blir glad av å se.
Sjarmerende. Litt sånn man blir glad av å se.
ReCAPTCHA når jeg betaler med Apple Pay. Ok. Hvis dere ikke vil ha pengene mine så er det jo bare å fortsette sånn. Gidder ikke å klikke på sånt når jeg prøver å gi dere penger.
Fikk invitasjonskode til Bluesky (thanks @maique). Det ser ut som en del av den gjengen (for det meste baseballtwitter) jeg savnet mest etter å ha sluttet på Twitter valgte å samle seg der. Forstår det litt. Mastodon har muligens en litt for europeisk schwung over seg for en del amerikanere.
Nu gubbjävlar, nu kör vi. AKA, visste du at det selges kamera uten innebygd mobiltelefon. Merkelig. Hva blir det neste.
Ting jeg er lei av høre om. En idiotisk milliardær eller hva han var (er er kanskje den korrekte akkurat nå) som forsvinner i noe som ser ut som en hjemmesnekra ubåt for å titte på vraket til Titanic.
Og selvsagt den gjengen som setter mediedekningen om forsvinningen til Titanic-turistene opp mot mediedekningen etter at en av disse båtene som krysser Middelhavet forliste med flere hundre ombord.
Det er bare det at sistnevnte har hatt mye mediedekning, debatter, hjelpeprogram og mer til i flere år. Blir det gjort nok? Neppe. Og det som har skjedd til nå er jo bare en forsmak på hva som kommer til å skje mens vi fortsetter å gjøre verden langs ekvator ubeboelig. Jeg er ganske så sikker på at dekningen hadde vært litt annerledes om det var den første båten som forliste. Og at mediedekningen hadde vært blitt annerledes etter hvert som milliardærer forsvinner i hjemmesnekra ubåter på sightseeing etter Titanic.
Når et produkt på sin produktvideo på Kickstarter bruker taktikken til TV-shop «ååååh, er det ikke upraktisk», «ååååh, se så mye rot det blir» osv, så forsvinner min tillit til produktet som dugg for solen.
Å veie sine dyrebare hele bønner medfører visst bruk av komplekst utstyr som vekt:
For å ikke snakke om at dette er den naturlige måten å oppbevare ting man bruker til å lage kaffe:
Normalen er at jeg bruker Aeropress daglig til å lage min kaffekopp, men en til to helger i måneden bruker jeg en presskanne. Jeg har aldri klart å få den såpass skitten som dette:
Ikke at Google er perfekt, men basert på søk om hvor mye som ble brukt på kaffe for den gjennomsnittelige amerikaner, så ser det ut som de nesten har doblet beløpet. Evt. så har de spurt en veldig snever gruppe. Eller kanskje tatt tall fra et annet land og gjort om til dollar. Men på den annen side, de ser ut til å holde til i Los Angeles:
At de har en video fra Epicurious, som de har kopiert og lagt inn på sin egen YouTube-kanal og slått av kommenteringen i stedet for å bruke Epicurious sin egen video teller ikke akkurat positivt. At det er en designekspert i tillegg som ser ut til å teste ut forskjellige gadgets, sier meg at smak ikke nødvendigvis var det viktigste.
Samt en del skremmeting om plastikk og giftstoffer. Og visste du at kaffefilter lages av trær? En naturressurs som man kan dyrke igjen og igjen. Produkter lagd av metall bruker jo selvsagt ingen naturressurser.
Versjonsnotat for livet mitt.
«Ikke like lovende». Mener dere litt mer levelige temperaturer og mulighet for litt regn slik at avlinger ikke går til helvete, kanskje redusere skogbrannfaren bittelitt. Og ja, som byboer, oppleve at gresset i parkene er litt mer grønt enn gult?
Har tilgang til hundrevis, sannsynligvis tusenvis av filmer jeg ikke har sett (og viktigst, har lyst til å se). Likevel velger jeg å se på National Treasure: Book of Secrets på nytt.
Pffft.
Lykkemaskinen fra onsdag.
Årets beste dag på jobben. Tradisjonen med å leie inn en softismaskin for en dag har blitt gjenopptatt.
Relatert: har spist så mye softis at man er lettere kvalm.
Relatert til relatert: absolutt verdt det.
På lørdag så jeg på Fast & Furious 10 i ensom majestet på Odeon Storo. Treffende, ettersom det å se på Fast & Furious 2 til 8 var en del av pandemiunderholdningen i 2020 (etter at jeg hadde latt meg underholde av Hobbs & Shaw i 2019 og lurte litt på hva som hadde skjedd i mellomtiden jeg så den originale The Fast and the Furious på kino i hine hårde dager).
Kortversjonen av alle filmene:
Jeg så 10 før jeg så 9 (hadde kjøpt 9 for lenge siden på et salgt, men helt glemt av å se den). Sånn opplevelsesmessig hadde ikke det så mye å si. Filmene har en rød tråd. En sprø rød tråd riktignok, men fortsatt en rød tråd. Men som underholdning står de greit på egne bein.
Etter å ha sett 10 på lørdag og 9 i dag, så er det jo også samme rekkefølge jeg ville ha rangert de i. I min kortfattede omtale av The Fate of the Furious hadd jeg følgende rangering:
Uhøytidelig rangering av en veldig uhøytidelig filmserien: 7-(Hobbs & Shaw)–6–8–5–1–4–2–3.
9 vil nok bli plassert mellom 5 og 1, mens 10 nok i skrivende stund plasserer seg foran 6. Og det er ene og alene på grunn av Jason Momoa. Fordi ellers var 10 litt for mye solo, med alle rollefigurene spredt og lite samarbeid. Hadde det ikke vært for det, så hadde 10 nok klart å ta førsteplassen.
Men det viktigste er jo at jeg lot meg underholde. Selv om «festene» med lettkledde piker og muskelbiler får meg til å tenke på Uti vår hage og Norsk filmfest.
Altså, 50-70% løses på egenhånd, 51-90% løses ved å bruke hintmatrisen, 80-100% brukes med å lese tråden der det hintes om hva løsningsordene er.
Likevel nøgd.
Fornøyd med den.
Wordle 723 2/6
⬛⬛🟨⬛⬛
🟩🟩🟩🟩🟩
Alle de andre som så Fast & Furious 10 samtidig som meg.
Ting som er upraktiske, å plutselig måtte stikke innom jobb for å feilsøke et problem, men samtidig glemme av terminalbrillene sine.
Så enten lene seg langt tilbake så den øvre delen av de progressive brillene er det man ser igjennom. Eller bøye seg frem og nesen til himmels slik at det er den nedre delen som brukes.
Eller ta av seg brillene og myse.
Lager en pizza som sannsynligvis klarer å fornærme både italienere og amerikanere.
Ingen flere detaljer vil bli gitt.