Da var det slutt med The Blacklist, en av de få mer-enn-max-tretten-episoder-per-sesong-seriene jeg har har sett på leeeeeeeeeenge. Husker ikke hvordan jeg ble klar over serien, det var kanskje via reklame under NFL-sendinger (allerede den gang som oftest den eneste måten jeg ble utsatt for innhold som ikke var via kabelkanaler). Men jeg er ganske så sikker på at jeg så den første scenen til den første episoden flere ganger via reklame.

I mine øyne er denne scenen ypperlig håndverk i å vekke interessen for en serie. Og jeg har sett alt av den. Alle 200+ episodene. Alle merkelige krumspring. Man må alltid ha tillit til fiksjonen (som ChatGPT mener er et bra uttrykk for suspension of disbelief (bedre enn villfarelsens suspensjon som den foreslo først som oversettelse (så kan være bedre å be om forklaring av uttrykket, for så spørre om en norsk versjon av det))). Fordi klarer man ikke det, så blir jo serien selvsagt særs lite troverdig. Men troverdighet er ikke det viktigste, det viktigste er å se James Spader «spadering it out» som tidligere sjefskritiker for The Hollywood Reporter Tim Goodman brukte å si på TV Talk Machine.

Fordi det var James Spader som var serien beholdning, sammens med Megan Boone.

Fordi serien ellers har jo den typiske blandingen som en serie av denne typen har, mange enkeltstående episoder, i blandet enkelte som nøster opp i den røde tråden. Noe som gjorde at dette var min typiske frokost-tvserie-på-lørdager. Liker å ha en serie som varer i 40ish minutter og ikke trenger særlig mye hjernekapasitet.

Vemodig at den er over. Egentlig ikke. Den hadde en fengende første scene i første episode. Ellers vil jeg ha store problemer med å plassere strekene korrekt om jeg får en kolonne med sesong og en kolonne med sesongens røde tråd. Kanskje bortsett fra de to siste som jeg fortsatt husker litt av.

For underholdningsåret 2013 skrev jeg følgende:

Blacklist virker dog litt spennende.

Samt en liten post om hvordan de løste det med siste episoden for sesongen når pandemien satte inn.

Etter å ha lest Erin Kissane sin bloggpost der hun går igjennom svarene hun stilte på Bluesky til de som hadde prøvd Mastodon men kuttet det ut, så er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor at Mastodon ikke nødvendigvis har samme schwungen over seg som f.eks Bluesky for de på andre siden av dammen.

sooooooo much anxiety around posting. i was constantly second-guessing what needed to be hidden behind a CW

CW er tåpelig i de fleste tilfeller, og i det store og hele så bør det være litt opp til en sjøl å brukte filtering til å fjerne ting man ikke vil se noe av.

the fact that even on a science server, we were being badgered to put bug + reptile stuff behind a CW when many of our online presences are literally built around making these maligned animals seem cool and friendly was the last straw for me

*sette inn himle-med-øynene.gif*

couldn’t find people or interests, people didn’t stay

Også enig i den, selv om det for min del også faller litt på min kappe. Jeg burde følge flere. Finne de som poster interessante linker osv. Men det er jo også sånn at en del av de deler av Twitter jeg fulgte med på fortsatt henger igjen der, eller er på Bluesky. Og selv om Bluesky har mye interessant ved seg, så er klienten veldig dårlig for hvordan jeg har lyst å følge med på et sånt medium.

Many found the idea and practice of federation to be confusing, offputting, or hostile; they cited difficulties in selecting the “right” instance …

Det spiller ingen rolle hvilken instans du velger. Helt til det gjør det. Fordi den som driver instansen forsvinner. Eller det viser seg at den har strikte regler. Eller den blir defederert. Ja, det er litt som å velge epostleverandør (som mange liker å sammenligne det med) mens de glemmer at mange får tildelt epostadresse via jobb, internettleverandør eller fra en av de to som leverer operativsystemer til mobiler.

At jeg ikke føler meg helt hjemme på Mastodon er jo delvis min feil. Og delvis begrensinger i Mastodon med tanke på funksjoner.

Men mest at jeg brukte faktisk mange år på å lage en twitteropplevelse som bare var min. Jeg fulgte fornuftige mennesker. Jeg slo av funksjonen til å se retweets fra de fleste mennesker. Jeg kuttet ut de som likte å QT folk de skulle dunke på. Jeg la inn diverse brands og ord på dempelisten. Jeg var kjapp med å skjønne hvilken tweet som kom til å bli QT mye den dagen og la inn blokk på originaltweeten. Jeg gjorde mye for å dyrke frem en interessant tidslinje for meg.

Akkurat den jobben var litt vanskeligere på Mastodon når jeg begynte å bruke det i november i fjor. Det kan hende det er litt bedre nå, men akkurat nå har ikke orken vært tilstede med å gjenskape det jeg hadde på Twi^H^H X på Mastodon.

Litt interessant om l’affaire Gruber

Og ettersom jeg har sluttet å følge han fast (annet enn å sjekkke Daring Fireball en gang i blant) fikk jeg ikke med meg følgende mesterverk.

Threads is not available in the E.U. yet, but is in North Korea

Merkelig utvikling.

Har den siste tiden gått fullt inn for å teste Kagi som søkemotor på alle dingsene mine i stedet for Google. Litt for tidlig å komme med en konklusjon, men ettersom jeg liker hva jeg ser og jeg snart har brukt opp halvparten av «smaksprøven», så blir det nok å betale i noen måneder for videre test.

Uten å ha sett på videoen så antar jeg at det er noen unntak for Betteridges lov

Til tider når iPhone ligger et annet sted i leiligheten enn der jeg og Apple Watch befinner seg, og sistnevnte mister kontakten med førstnevnte, så vil klokken pipe litt og gjøre meg oppmerksom på at f.eks «iPad har delt internett, skal jeg koble meg til». Som oftest ignorerer jeg den, og lurer litt på hvorfor den ikke bare kobler seg på det trådløse nettet, den har jo tross alt all nødvendig konfig fra iPhone. Men selvsagt, Apple Watch vil jo naturlig nok prioritere blåtann til telefon, så blåtann til delt internett, så WiFi, så mobilt.

I går så svarte jeg ja på det. Og i dag skjedde det samme mens jeg så på TV og da tenkte jeg «kan jeg ikke få den til å koble på delt internett automatisk».

Og da fant jeg Connect your Apple Watch to Wi-Fi og instruksene helt nederst. Så jeg gjorde det instruksene sa og slo på koble til automatisk. Noen strakser etterpå når den igjen mister kontakt med telefonen så blir spørsmålet i stedet «delt internett via iPad er koblet til det trådløse nettet …, vil du koble til det i stedet». Da blir jeg litt oppgitt. Lite smidig.

Så vidt sett litt på Young Sheldon. Ikke hysterisk morsomt, men greit nok. Og slik vi kjenner familien til Sheldon fra modershowet, så har de ikke akkurat bommet på familien.

Vel. Bortsett fra Sheldon da. Ikke helt solgt på han som spiller den unge Sheldon.

Fem-seks uker siden skulle jeg bestille en ting fra Apple Store som jeg trengte. Noen ganger har jeg den sykdommen at det er kjedelig å bare bestille en ting, og denne gangen var en av disse noen gangene. Så jeg idiotisk nok kjøpte en HidrateSpark termosflaske med tanke på at det var kjekt å kunne ha noe som kunne holde vanne kaldt på varme sommerdager. Samt kanskje motivere meg til å drikke litt mer vann (noe jeg egentlig ikke har problem, jobben er heldigvis bestykket med tappetårn som gir oss kaldt filtrert vann og kaldt filtrert vann med kullsyre). Men fordelen med HidrateSpark var jo at den skulle måle samtidig.

Samme dag som jeg fikk den ble jeg også tipset om appen Waterllama som gjorde det litt enklere å legge inn annen væske som ikke blir drukket fra en HidrateSpark.

I det store og hele så ser det ut som jeg får i meg den væsken jeg skal ha hver dag, og alltid har gjort det. Eneste er vel at i perioden etter lunsj frem til middag på kvelden burde jeg vært litt flinkere å drikke vann.

Men. Når man er så dum og kjøper en såkalt «smart vannflaske». Nok en ting som trengs å lades, så blir det jo ikke fritt frem at man har noen tanker om produktet etter å ha brukt det en stund.

Jeg var klar over at HidrateSpark brukte en egen ladeplugg i stedet for usb-c (som i 2023 er dustete). Men jeg tenkte at det sannsynligvis var noen gode grunner til det uten å ha sjekket det så nøye. Det som var mest plausibelt for meg var at de hadde en sånn ladeplugg fordi at man skulle kunne bruke flasken når man ladet den.

Neida, for å lade sensoren så må man ta den ut av flasken. Det som drikkes når den den lader må bare loggføres manuelt (som ikke er noe problem når man har Waterllama, det som er litt mindre optimalt er at man må rekalibrere sensoren når man plugger den inn igjen. Ikke en komplisert operasjon, ikke vet jeg hvor unøyaktig ting blir om man ikke gjør det, men det er et lite ekstra steg som burde vært unødvendig.

Ja, er jo klar over at det er jeg som er idioten som kjøper sånne ting. Men det var litt morsomt å få målt det, og få bekreftet at jeg normalt sett får i meg nok væske. Og flasken er grei den, kjekt å ha med seg hjem fra jobb på varme sommerdager.

Men, når sensoren en gang konker så blir ikke den erstattet.

For de som husker Yahoo Pipes, så ble jeg i dag oppmerksom på Pipedream.

Brukte cirka 15 minutter (som inkluderte å se på en liten video) på å lage en arbeidsflyt som legger alle nye artikler i Readwise Reader til en egen samling i Raindrop.

Kjekt.

(kanskje litt galskap å lagre ting flere steder (og enda mer galskap når jeg har en ifttt som synker fra Raindrop til Pinboard (alt for redundansens skyld))).

Men greit å prøve å samle mest mulig på ett sted (vel, to steder).

Testen av my mind varte ikke døgnet. Testet med å laste opp noen pdfer, noen linker til noen bloggposter, en tråd på Reddit, noen videoer fra YouTube og TED, en tråd fra en mastodoninstans og noen linker til diverse produkter.

Og resultatet når jeg skulle søke var begredelig.

Reddittråden ble et bilde, og teksten ble analysert og noen kjerneord lagt til som emneknagg. Problemet er jo at den valgte f.eks AB123 som kjerneord, så måtte jeg søke på AB123. Søkte jeg på 123 så ville den ikke finne noe.

PDFen fikk ikke lagt til noen emneknagger, ei eller analysert litt for noen kjerneord. Så alt den fant var basert på filnavnet.

En bloggpost med en del bilder ble besynderlig nok lagret som et bilde, men klarte bare lagre «venstre» halvdel av siden.

Videoen fra TED var det ikke mulig å søke på, selv om f.eks navnet på foredragsholderen var i URL-en.

Mastodontråden ble greit nok fanget opp, eller for å være mer nøyaktig, den første posten i tråden ble fanget opp greit (og pent). Men hva hjelper vel det når søket ikke finner ord i posten.

Det eneste som var noelunde fornuftig fra videoen fra YouTube og linkene til produktene/nettbutikkene. Sistnevnte var særs pene.

Men resultatene ellers får meg til å tvile at søkemotoren i produktet har særlig stor nytteverdi. For min bruk i det minste. Ellers lignet det mer på en alternativ versjon av Pinterest. Ikke at jeg har brukt Pinterest (bortsett fra å kanskje sparke hjulene når det var nytt), Pinterest anser jeg mest som en forpester av søkeresultat på Google.

Så blir nok fortsatt Raindrop (og prøve å være flinkere med å lagre ting) og stole på søket der.

Har testet my mind i en hel halv time nå, og må si det er litt blanda drops. Noe kan være fordi en del av funksjonaliteten ikke er tilgjengelig i prøveversjonen, men mest er nok fordi den kanskje ikke fungerer helt som de lover. Men, lite utvalgsdata og alt det der. Fortsatt en uke eller to igjen.

Bruker Raindrop til å lagre bokmerker, men er jo særs dårlig til å tagge og organisere (skal sies at mye er gammelt fra Pinboard (var ikke så flink til å tagge eller organisere er heller)). Så googlet jo etter noe ala «chatgpt to add tags to urls». Og da ble jeg oppmerksom på my mind.

Interessant.

Shadow of the Sith av Adam Christopher

Som historie er «Shadow of the Sith» ikke annet enn fortellingen som plasserer møblene før The Force Awakens tar til. Noe som gjenspeiler seg i at jeg ser ut til å ha brukt ett år på å høre den ferdig. Ikke alt er boken sin feil naturligvis, litt av det er min feil. Den som definitivt er uten skyld er William DeMeritt som oppleser.

Fordi som lydbok er dette en veldig bra produksjon. DeMeritt har en bra stemme i mine ører. Han gjør en fantastisk Lando, og de andre stemmene er alt fra ok til superb. Og med lydeffekter og bakgrunnsmusikk i enkelte scener så blir det veldig Radioteateret over det hele. Som blir litt mer fantastisk når det faktisk er bare en mann som står bak stemmen. Skal i alle fall sjekke litt flere av bøkene han har lånt stemmen sin til.

Etter å ha sett noen videoer den siste uken av de som prøver å bekjempe de som tror på en flat jord har jeg funnet ut at jeg må få det bort fra algoritmen. Det var en del interessante videoer der de henger ut sjarlatanene i miljøet som tjener penger på galskapen.

Men en av de kanalene jeg fulgte med på var en særs aktiv produsent med noe som så ut som minst to ukentlige videoer. En ukentlig som går direkte på flatjorddingdongene, og en generell om konspinoia.

Men det var ikke bare videoer om sjarlatanene som poppet opp der, men også helt tilfeldige videoer fra personer jeg ikke tolker til å være prominente medlemmer av miljøet, men basert på videoene mer sannsynlige kasus for psykiatrien.

For meg blir det mer uthenging, og sannsynligvis noe personen gjør for å kunne produsere alt innholdet han føler seg tvunget til å produsere (da det virker som om YouTube er mer enn en ubetydelig inntektskilde).

Lateste dagen i manns minne. Dog, hodepinen jeg har hatt i dag hjelper jo ikke akkurat til.

Mission: Impossible - Dead Reckoning Part One er den syvende filmen med Tom Cruise i hovedrollen. Filmen er et to timer og 40ish minutter angrep på sansene (i alle fall når jeg så den på iMAX), men jeg regner med at den også er det på «normal» kino.

Og for å ta det standard klagepunktet mitt først som sist, den er lang, men jeg kjeder meg aldri. Selv om det definitivt er scener som kunne vært kortere eller kuttet. Dessuten, det å se Tom Cruise løpe som bare pokker er jo snart klisjeen over alle klisjeer. Men det er fortsatt spennende.

Antagonisten(e) er sånn passe. Esai Morales er ok, og den andre er jo fryktelig i tidsånden men veldig meh. Men nå har vel egentlig aldri antagonistene i M:I vært så veldig spennende i bunn og grunn.

For det er jo reinspekka action med Tom Cruise som i større eller mindre grad gjør stuntene sine selv som er det viktigste med filmene. Og det får vi jo i fullt monn i denne også.

Et lite minus i min bok er det derimot at det ser ut som Ethan Hunt sin gjeng med Luther (Ving Rhames), Benji (Simon Pegg) og Ilsa (Rebecca Ferguson) føles litt tilsidesatt og at Grace (Haley Atwell) ikke er den mest spennende tilveksten.

Og at snakket rundt antagonisten som ikke er Esai Morales har litt religiøse overtoner. Akkurat det føltes merkelig ut.

Men action er action, og bortsett fra feilskjæret med den andre filmen har M:I alltid levert.

Er ikke eneste tingen jeg sitter igjen med etter å ha sett det, men etter å ha sett noen videoer fra de menneskene som heltemodig prøver å diskutere med de som tror på en flat jord, så er det noen ganger man skulle ønske man hadde den ufortjente selvtilliten til disse flatjorddingdongene.

Har igjen begynt å fundere på å flytte fra 1Password til iCloud Keychain. Ikke fordi at jeg er misfornøyd eller har problemer med førstnevnte. Men det ser ut som Apple gjør mye korrekt med passord for mine behov.

Men noen forandringer blir det. Har lest Simon B. Støvring sin bloggpost om det samme.

Hans løsning med å bruke Notater til å lagre engangskoder/sikkerhetskoder i et låst notat er nok greit nok. Betalingskort går jo greit i iCloud Keychain.

Så med tanke på hvordan jeg har brukt 1Password er det to ting som må tenkes igjennom.

Første er jo at jeg lagrer passord som ikke er brukt for å logge inn på nettsteder, og iCloud Keychain ser ut til at man må konfigurere en url for å kunne lagre noe. Kan jo bruke Notater til dette, som med engangskoder. Eller slenge på en .local eller.invalid eller noe sånt. Så lenge man har med et punktum og en bokstav ser det ut til å gå.

Litt idiotisk, men det får nå gå. Men sleng meg med i koret over de som vil at Passord skal bli en egen app med litt flere funksjoner. Man har ofte andre passord som ikke går til nettsteder, evt. så har man f.eks passord som tilhører f.eks foreldre som er nødvendige å ta vare på, men som jeg ikke er så veldig interessert skal poppe opp som alternativ når jeg prøver å logge inn på nettsteder.

Den andre tingen er dokumenter. Det er noen typer dokumenter (skatt, bankting …) som jeg ikke har likt å bare la ligge under ~/Dokumenter (som er knyttet mot iCloud Drive). På min side så bruker jo alle maskinene fulldiskkryptering, og på iCloud siden kan jeg jo slå på «Avansert databeskyttelse» (ennå ikke rotet meg til å gjøre det ennå). Og da bør jeg kunne si meg trygg nok. Tror jeg. Men samtidig, så har jeg ikke nødvendigvis lyst til at disse dokumentene skal poppe opp i Spotlight eller lignende.

Jeg prøvde når jeg skiftet bank nå nettopp å lagre enkelte dokumenter i Notater og låse notatet. Men det er visst ikke mulig, kun tekst, bilder og tegninger. Tester litt med et kryptert sparseimage som jeg lagrer på iCloud Drive. Eneste jeg frykter litt der om det er noen problemer med image om det er krøll med synking. Men samtidig, dette er ikke noe jeg skal åpne så ofte eller gjøre endringer i. Kanskje 1-2 ganger i året.

Så, kommer nok til å slå på «Avansert databeskyttelse», men frem til da blir det nok et kryptert diskimage.

For noen uker siden så jeg en video på YouTube fra en fotograf om hva det å ta et bilde av ISS krevde av planlegging.

Og en stund etter poppet det jo opp noen flere videoer fra han og noen andre likesinnede. Og de ser ut til å ha tatt på seg oppgaven med å prøve å diskutere mot gærningene som tror på at jorda er flat.

Og det er fascinerende å se på. Men mest trist.

Så får jeg håpe at når jeg ser litt flere av videoen til disse «heltene» at algoritmen plutselig ikke begynner å servere meg videoer fra den andre siden.

Har i alle fall gitt kolleger tillatelse til å gi meg ørefiker om jeg plutselig begynner å prate om flat jord.

På Twitter brukte det med ujevne mellomrom å være virale tweets ala

du er kidnappet, men får lov til å sende en tweet. Hva er tweeten du sender for å indikere at du blir holdt fanget?

Eller noe lignende.

Jeg hadde jo regnet med at Gruber sin hadde vært noe sånn som «Arial er en bedre font enn Helvetica». Men kan det tenkes at posten hans der han skryter opp i skyene en middelmådig app fra Meta (første forsøk, kan fortsatt bli noe bra ut av det) og snakker nedsettende om bibliotek er hans rop om hjelp?

Spider-Man: Across the Spider-Verse er oppfølgeren til det som kanskje var en av de beste filmene fra 2018, Spider-Man: Into the Spider-Verse. Og for å si den sånn, denne gjør det ikke noe dårligere.

Konseptet om multivers er ikke akkurat noe jeg har satt meg inn i, men i forbindelse med tegneserier og superhelter er det noe jeg helhjertet støtter. Fordi det er morsomt. Det fjerner tøylene for de som skal lage noe med våre superhelter (dog, tøyler er jo ikke nødvendigvis en dårlig ting, nød lærer naken dame å spinne og alt det der), og lar de leke med grunnmaterialet på en måte som ikke har vært mulig før.

Og spesielt liker jeg hvordan stilen endres ut i fra hvilken Spider-Man man besøker. Lekent.

På sett og vis, så tror jeg nesten alt av MCU hadde vært bedre om de hadde lignet mer på Spider-Verse enn disse evinnelige grønnskjermproduksjonene. Skaperne har i alle fall lagd noe som er både animasjon men samtidig minner om følelsen når man leste tegneseriene i hine hårde dager.

Til nå er dette årets film for min del. At jeg så den på iMAX hjelper nok litt.

Odeon sendte meg en liten spørreundersøkelse etter mitt siste kinobesøk i helgen (Spider-Man: Across the Spider-Verse). Litt omskrevet og redigert sammenlignet med hva som ble skrevet i spørreundersøkelsen, mest fordi feltet hadde en begrensing på alle tegn og jeg trengte alle. Hjalp ikke at telleren deres og feltets lengde var uenige heller.

Samt at jeg hadde litt irritasjon som skulle ut.

Appen deres er helt håpløs. Det kan jeg husker feil og at det ikke har vært mulig å betale billetter med Apple Pay. Men jeg er svært sikker på at det har vært mulig å betale med Vipps en gang i tiden.

Nå, i 2023, så mener dere at den naturlige måten å betale med kort på i appen er å TA ET BILDE av mitt fysiske kredittkort, i en tid der mange av oss bruker Apple Pay/Google Pay/Vipps. OK, jeg kan avbryte den og i stedet legge inn detaljene manuelt. Men dere støtter ikke å lime inn detaljene, nope, jeg må taste de inn manuelt. Igjen, i 2023 der de fleste av oss har en mulighet til å lagre disse detaljene i kryptert og sikkert på våre telefoner. Det er som om noen har hatt mål om å gjøre billettkjøpsopplevelsen verst mulig. Om så er tilfellet, KUDOS til dem.

I tillegg, alt for mye reklame. Forrige helg startet filmen 20-25 minutter etter at forestillingen var satt til å starte. Jeg aksepterer litt reklame, men når dere også har begynt med 20-25 minutter med reklame, trailer (som indikerer at nå starter filmen snart),REKLAME igjen, trailer så føkkings REKLAME igjen, så øker dere ikke akkurat lysten til å dra på kino.

Mengden med reklame hjelper heller ikke så lenge filmskaperne ser ut til å mene at lengden på en film skal være nærmere tre timer enn to.