Det å ta i bruk helt nye sokker er jammen meg en undervurdert luksus.

Little Fires Everywhere av Celeste Ng handler om Richardson-familien som bor i den bedre delen av Cleveland (Shaker Heights) rundt 1997 og hva som skjer når kunsteren Mia og hennes datter Pearl kommer ramlende inn i deres liv.

En flott historie som blir fortalt fra flere synspunkter. Og som i debutromanen, så er det den yngste jenta som har det mest interessante innfallsvinkelen. De skjønner mer enn man skulle tro.

Akkurat nå kjenner jeg på at virkelig kunne ha tenkt meg en oppfølger om hvordan det går med Mia og Pearl, og alle i Richardson-familien sånn ca. 20 år etterpå.

God Jul and all that jazz.

There’s a lot of stuff going on, and we as technologists tend to jump to advice like ‘use Signal’ or ‘use Tor’ without asking, ‘what matters to you?’

How I learned to stop worrying (mostly) and love my threat model

Queen. A Night at the Opera. Her kommer konseptalbumet for fullt. Bohemian Rhapsody er jo selvsagt en klassiker (jeg er dog usikker på hvordan samtiden tok i mot albumet), og det er jo selvsagt en del andre gode låter her. Men samtidig er det noen som er for sære og andre som sikkert kunne ha vært kortere. Men samtidig, så kan vel dette sies å være et viktig album. Men det er litt sært.

Janelle Monáe. Dirty Computer. Siden jeg så videoen til «Cold War» etter at noen linket til den på Twitter har jeg vært fascinert av Janelle Monáe. Hun ser ut til å være en entertainer av rang (og et skikkelig multitalent). Og Dirty Computer er et av årets høydepunkt.

Mitt ti dager lange mareritt med å være uten Airpods er heldigvis over. Nye Airpods i min gamle batterikasse (antar jeg). Angrer litt på at jeg ikke hadde vært litt mer observant med tanke på battertiden til den. Dog, viktigere at Airpods i bruk holder hele veien hjem fra jobb.

Har vært en skikkelig slaraffendag i dag. Så først Brave, så Coco. Sistnevnte var virkelig rørende, og tradisjonen med Día de Muertos som presentert i filmen var jo fascinerende. Skjønner at noen ville bruke den som et grunnlag for en film.

Syntest i dag, ca. 2,5 år siden sist. Kunne kanskje ha trengt en liten endring i styrke, men optiker mente at hovedproblemet er at fokus begynner å ta litt lengre tid, så snart er det kanskje på tide med progressive glass.

Etter 10 dager med Apple Watch Series 4 (etter å ha oppgradert fra en det som vel kan kalles Series 0), så må jeg si at selv om jeg setter pris på økningen i prosessorkraft, så er det faktisk skjermen som er det største plusset. Den får klokken til å virke mye større enn de 2mm i begge retninger den har vokst.

Jeg gikk for gull. Vel, stål med gullfinish. Bestilte opprinnelig med milanese, men to dager før den skulle ankomme bestemte jeg meg for at jeg var nødt å ha sport band også med gullfinish på lukkemekanismen. Avbestilte og bestilte på nytt, med milanese som ekstra tilbehør, og belaget meg på at den ville komme uken etterpå. Så overraskelsen var stor når jeg fikk beskjed dagen etterpå at jeg ville få den på fredag som opprinnelig planlagt.

Jeg var fortsatt fornøyd med den originale Apple Watch. Den viste tiden, og med varslinger fra iPhone, så kunne jeg la telefonen være på lydløs hele tiden. Og batteriet holdt fortsatt hele dagen. Men jeg hadde lyst på stål. Og jeg hadde lyst LTE. Det første ønsket er oppfylt. Så er det fiksfakserier jeg må gjøre med mobilen ettersom det er jobben som betaler for abonnementet. Mest sannsynlig blir det at jeg overfører det til meg selv, og får et nytt jobbnummer. Men da må nesten min foretrukne operatør få støtte for esim på iPhone XS. For det hadde vært greit med privat på esim og jobb på nanosim.

Så får jeg håpe at jeg en gang i 2019 kan forlate boligen uten iPhone i lomma, og fortsatt høre på musikk eller podcast og fortsatt være tilgjengelig. Og samtidig kunne sitte på det lokale vannhullet med en god bok uten å begynne å fikle med en mobil fordi Internett har ødelagt hjernen og har redusert konsentrasjonsevnen til fem minutter eller noe sånt.

På Bentsebro. «En sten» tror jeg skulpturen het.

Gang of Youths. Go Farther in Lightness. Litt melankolsk. Litt rockete. Variert. Men litt for mye rolig. Men likevel. Dette er noe jeg kan komme til å høre på flere ganger.

Queen. Queen II. Føler det mangler litt sammenlignet med debuten. Lite minneverdig, synes det manglet en del heftige riff. Synes samtidig jeg aner kimen av fremtidige konseptalbum.

“When Charles Barkley’s mother, Charcey Glenn, passed away in June 2015, Barkley’s hometown of Leeds, Alabama, came to the funeral to pay respects. But there was also an unexpected guest.

My Dad’s Friendship With Charles Barkley

I sommer begynte jeg på en rolig gjentitt av The Americans like etter seriefinalen. Tidligere har jeg ment at sesong 5 var litt for treg og ikke like bra som de andre. Men etter den rolige gjentitten som ble avsluttet nå i dag har jeg endret mening om femte sesong, og at den hadde samme kvalitet som sesongene før og sesongen etterpå. Men det hjalp nok også at jeg fikk sett den uten pausen på ett år og gled rett over i sjette sesong. Historien føltes litt mer sammenhengende.

På en måte satte jeg mer pris på femte sesong, mens jeg ble bittelitt mer kritisk til siste sesong (mest med tanke på tempo, det er enkelte ting som kanskje kunne ha vært en del av femte, mens i sjette kunne det muligens føles som om de var litt mer presset inn).

Men det er å spikke fliser. Hver sesong for seg selv er sterke kandidater til å være blant de beste i sjangeren, og sett samlet er dette fortsatt en av de beste seriene noensinne. Og med en usedvanlig sterk siste episode.

Everything I Never Told You av Celeste Ng, handler om familien Lee, og det som skjedde før og etter at deres mellomste unge blir funnet druknet. En vemodig historie som blir fortalt fra fem synspunkter.

Det er når man bruker en halvtime på å feilsøke problemer mot ntp før man innser at man brukt portene til dns i stedet for ntp som filter, at man skjønner at det skal bli godt med juleferie.

Dag 3 uten Airpods. Savnet er der fortsatt, men med -9 er det greit med hodetelefoner.

Dag 2 uten Airpods. Woe is me. Dog, det er litt greit å bruke Beats Studio Wireless nå med minusgrader. Fryser ikke på ørene da.

Time 8 uten Airpods for første gang på nesten to år (leverte de inn på Eplehuset fordi de batteritiden var betydelig mer redusert enn hva den burde være). Livet er for jævlig.

Og to år etter lansering er de igjen umulige å få tak i like før jul.

Det er fortsatt tre episoder igjen av tredje sesong med The Good Place, men jeg tror man trygt kan si at Mike Schur & Co. virkelig kan det de holder på med. Og nok en serie der castingen har truffet innertier på hver eneste avgjørelse.

The 1975. A Brief Inquiry Into Online Relationships. Nytt bekjentskap, ser de har to album tidligere på samvittigheten. Om det er litt konseptalbum (med tanke på tittel så er det kanskje det), eller bare alternativ miksing av stilarter, så var dette for det meste kjedelig. Variert repertoar, men det var lite som ga meg lyst til å høre på dette flere ganger.

Queen. Queen. Dette var interessant, minner om tidlig rock fra 70-tallet.

sjekke notater

Ah, det er fra 1973. Dette tror jeg er bortimot første gangen jeg har hørt på et helt album fra Queen. Kun erfaring med enkeltlåter før som Bohemian Rhapsody, We Are The Champions, We Will Rock You og en del andre som jeg ikke husker navnet på.

Men dette likte jeg. Variert. Heftige riff. Veldig imponerende start.

Så Bohemian Rhapsody på kino i dag. Likte den. Føles litt atypisk for denne typen filmer, selv om den har det typiske. Store doser alkohol og andre fritidskjemikalier. Bandmedlemmer som blir uvenner.

Men blir venner igjen. Ok, det med uvennskapet var visst kreativ frihet av filmskaperene viser det seg. De måtte av eller annen grunn få litt mer konflikt inn i filmen.

Jeg har hørt Queen, men jeg har ikke hørt på Queen. Så det kan nok tenkes at tiden fremover så vil noen av ukens album være fra Queen.

En øl mens man leser ferdig The Seven Deaths of Evelyn Hardcastle, som man gjør fordi man venter på at DHL-mannen (eller damen) skal levere pakke til pickup point.

Snart 2019-meg er litt irritert på 2016-meg for å ikke ha satt opp microserver og proxmox tidligere. For det var jo faktisk litt moro og litt mot normalt som er at etter en dag på jobb med servere og nettverk på jobb, så har jeg egentlig ikke lyst til å fortsette med det hjemme.

Fortsetter å leke meg med Proxmox på Microserver. Knølet litt med vlan i Proxmox og på Edgerouter, før jeg kom på at det kanskje var noen brannmuråpninger som måtte til.

Note to self, på tide å dykke litt mer inn materien for ZBF og Edgerouter.

Holy motherforking shirtball! Enda en gang.

«Jeg skal ha en datakabel og dobbeltsidig tape» sa jeg til hun i kassen på Kjell.

«Det var en uvanlig kombinasjon svarte hun».

«Skal bruke det på samme SSD».

Så, det nærmer seg at HP Microserver som jeg kjøpte for litt over to år siden begynner å bli brukandes.