Årets

En liten liste av ting jeg har satt pris på året som har gått. Ikke nødvendigvis ting som er fra 2016, men som jeg har sett, lest eller hørt i løpet av året. Ikke spilt. Det er ikke så spennende å nevne MLB The Show og Shredder Chess på nytt. Så jeg begynner med hørt, og i denne sammenhengen er hørt podcaster. Musikk er ikke noe jeg bruker så alt for mye tid på. Dessverre.

Lest

I 2015 klarte jeg 17 av 24 bøker på leseutfordringen på Goodreads. 2016 ble et svakere år i så måte. 6 av 24. Så i stedet for to bøker i måneden så ble det i stedet to måneder pr bok.

  • The Only Rule Is It Has to Work: Our Wild Experiment Building a New Kind of Baseball Team av Ben Lindbergh og Sam Miller handler om hva som skjer når to baseballnerder som er opphengt i statistikk får lov til å ta over styringen av et profesjonelt lag på laveste (og da er det virkelig laveste) nivå i baseball. Underholdende bok.
  • The Humans av Matt Haig. Handler om et vesen som kommer til jorden for å rydde opp i litt problemer som kan utrydde universet, men får problemer fordi han begynner å bli menneskelig. En meget morsom bok.

Dictator av Robert Harris var sånn der passe. Offline av Anne Holt en positiv overraskelse. Star Wars romanen Aftermath veldig meeeeeh. Og den andre baseballrelaterte boken, The Arm av Jeff Passan sånn passe interessant men samtidig føltes den litt sånn ufullstendig.

Film

Som vanlig er jeg sjeldent på kino, og er ikke akkurat en flittig titter av film på hjemmebane heller.

  • Rogue One: om dette blir kvaliteten på de enkeltstående filmene i Star Wars universet, så blir det spennende fremover. Jeg likte filmen veldig godt. En Star Wars for voksne.
  • Deadpool: et veldig artig nytt bekjentskap i kategorien tegneserie-til-film. Ryan Reynolds er jo en kjekk kar, grei mengde med tegneserievold. Og «breaking the 4th wall» var et morsomt grep som passet der.
  • Predestination: du blir forvirret. Du tenker bare «hæh» inne i deg. Du roper det kanskje også ut. Men en av de mest spesielle filmene jeg har sett de siste årene.
  • The Martian: kunnskap er sexy. Spennende film med Matt Damon som blir strandet på Mars og som bruker kunnskapen sin til å redde seg fra planeten. Cast Away in space.
  • Django Unchained: mens man i Deadpool kan anse den overdrevne volden som tegneserievold, så kan man ikke gjøre det her. Hvor realistisk den er skal jeg ikke si, for alt jeg vet kan jo virkeligheten ha vært verre. Dog, den gir meg en følelse av djevelskapen som eksisterte da, og fortsatt eksisterer blant mennesker.

Årets skuffelse var Jason Bourne som jeg ikke var så veldig fornøyd med.

TV

Som skrevet før, når jeg bruker tid foran TV-en, så er det som oftest serier og ikke filmer som er på. Jeg har brukt følgende uttrykk fra podcasten TV Talk Machine før

  • Times of confusion
  • To much TV
  • The platinum age of television

Og det gjelder fortsatt. Tim Goodman hadde riktignok gått ned fra 46 til 38 serier på hans personlige liste, men det bør tas høyde for at en del forsvant fordi de har gått lenge og ikke nødvendigvis fordi kvaliteten har forsvunnet.

  • Mr. Robot: den er fortsatt fantastisk. Grace Gummer var et fantastisk nytt bekjentskap på skjermen. Og det er et lønnlig håp om at historien som er planlagt får lov til å fortelles ferdig.
  • Game Of Thrones: er frigjort fra bindingene til bøkene og fortsetter nå basert på kladden til George R.R. Martin. Så da føltes det som om sesong 6 fikk litt fortgang på sakene. I tillegg så var det jo en del tilfredsstillende avslutninger på en del av karakterene.
  • Vikings: blodig. Spennende. Storslagen. Interessant.
  • Billions: velspilt og velprodusert fra finansnæringen skitne side.
  • Person of Interest: har vært en av mine favorittserier. De fikk bare en halv sesong til å slutte av. Men synes at de brukte episodene godt og klarte å avslutte på en bra måte. gråteemoji
  • River: alt for kort, men en interessant vri på detektiv kjemper mot sine demoner.
  • The Good Place: en morsom vri på evigheten med alltid sjarmerende og supre Kristen Bell og en alltid god Ted Danson.
  • Brooklyn Nine-Nine: Michael Schur med to komedier på listen (og vil nok bli nevnt under podcaster også). Fra en politistasjon i NY. Rikt persongalleri. Rollefiguren til Andy Samberg er kanskje hovedpersonen, men det er Andre Braugher som Raymond Holt som stjeler showet.
  • Crazy Ex-Girlfriend: Rachel Bloom er helt herlig i denne serien som har to-tre sangnummer pr. episode.
  • The Americans: serien om de sovjetiske spionene som lever som amerikanere har vært fantastisk fra dag 1. Jeg har vel ikke alltid listet de opp, men det er en serie jeg setter stor pris på. Også en serie der skaperne vet når slutten kommer (to sesonger igjen) og kan skrive ut i fra det.

Ellers hederlig omtale til Arrow, The Flash, Supergirl, The Night Of, Better Call Saul, Frequency, Unbreakable Kimmy Schmidt og Mammon. Og ikke minst fjerde sesong av House Of Cards som greide å snu skuta litt. Og som kanskje har en av den best avslutningsscenen på en sesong.

Kan hende jeg glemmer å gi hederlig omtale til noen som fortjener det. Men, platinum age of television og alt det der.

Hørt

Når jeg drar til eller fra jobb, eller spankulerer til byen eller rundt omkring på Torshov, så er det gode sjanser for at jeg hører på podcaster. Det er mange flere enn de jeg lister opp under, men dette er favorittene.

  • The Talk Show: John Gruber som står bak Daring Fireball har en podcast som kommer litt sånn når det passer han (tre ganger i måneden). Han omtaler den selv som kommentatorsporet til sin nettside, og hver episode (2+ timer) er det han og en gjest som snakker om flere temaer, som oftest med utgangspunkt i teknologi/Apple, design og film. Jeg liker best denne versjonen med John Gruber som snakker med en gjest enn hvordan showet var i starten med Dan Benjamin snakker med John Gruber. Dette er min lørdagspodcast.
  • My Dad Wrote A Porno: Jamie Morton finner ut at faren hans har selvpublisert en erotisk ebok under pseudonymet Rocky Flintstone. Hva er mer naturlig enn å be to av sine beste venner til å lese den høyt mens man kritiserer teksten om kommer med morsomme kommentarer.
  • The Poscast: som oftest er det Joe Posnanski og Michael Schur som snakker om sport, som oftest baseball, før de har en «draft» der de velger fra mange forskjellige temaer. Star Wars figurer. Baller (eller tilsvarende fra sporter), måneder. Abstrakte konsepter. Følelser.
  • The Incomparable: jeg hører ikke på hver episode, men er det om en bok eller film eller serie jeg har sett eller har lyst å se, så er det denne podcasten jeg hører på.
  • Game Show: å høre noen spille Trivial Pursuit på en podcast høres kanskje ikke så morsomt ut, men det er faktisk overraskende greit. Men det er Low Definition som er juvelen her. Deltagere får høre et ord, kan de det så skal de skrive det, hvis ikke så må de skrive en plausibel definisjon som skal lure de andre deltagerne til å stemme på den.
  • The Game: ikke at jeg er den mest lidenskapelige titteren av Premier League, men Gab Marcotti med gjester har alltid en underholdende gjennomgang av siste runde i PL.