Jason Bourne

Jason Bourne er fjerde film om agenten/drapsmannen med hukommelsestap, Jason Bourne. «Vent, vent» hører jeg noen si, hva med The Bourne Legacy der Jeremy Renner spilte hovedrollen. Og til det svarer jeg. Den eksisterer ikke, og uansett, selv om den ikke eksisterer, så handler den ikke om Jason Bourne, bare om en annen agent som har gjennomgått samme program som Jason Bourne. Men som sagt, filmen eksisterer ikke.

I 2002 fikk vi The Bourne Identity der Matt Damon første gang spiller rollen om agenten med hukommelsestap. En film som inneholdt flotte actionscener, spennende historie om temmelig hemmelige ting innenfor CIA, og ikke minst et godt grunnlag for fremtidige filmer. Og likt Star Wars, hadde det ikke kommet flere filmer om Jason Bourne, så hadde den stått bra alene.

To år etterpå kom The Bourne Supremacy. Matt Damon spilte fortsatt Jason Bourne, men regissør var endret fra Doug Liman til Paul Greengrass. Et vellykket bytte, men ikke til forkleinelse for Doug Liman som lagde en veldig god film. Men det er (eller var) noe ekstra med samarbeidet Paul Greengrass og Matt Damon. Og akkurat som med Star Wars, så føles det jo som at The Bourne Supremacy og The Bourne Ultimatum (2007) ble lagd som en historie i to deler, akkurat som The Empire Strikes Back og Return of the Jedi. Begge er trilogier, men den første i begge trilogiene er mer selvstendige og står mer alene, men de to neste filmene er litt mer en historie over to deler (selv om også står trygt på egne ben).

Noe som bringer meg til Jason Bourne. Matt Damon og Paul Greengrass samarbeider igjen, ni år etter The Bourne Ultimatum. Det skulle ligge til rette for en fantastisk film. Men akkurat nå, i et vakuum, så er jeg bittelitt skuffet. Fordi filmen er lagt opp til å presentere de nye rollefigurene i fremtidige filmer, mest av alt sannsynligvis Alicia Vikander som CIA datageniet Heather Lee. Kanskje også Riz Ahmed som Aaron Kalloor og Scott Sheperd som Edwin Russell. Men det føles som at det er Alicia Vikander som er viktigst som person (utenom Matt Damon selvsagt) for sannsynligvis fremtidige filmer.

Fordi filmen lider under av at sett alene så er den en svak og uinteressant film. Bortsett fra Matt Damon og Julia Stiles så er det ingen annen forbindelse til de forrige filmene. Noen klipp fra Ultimatum er det eneste. Ellers er filmen kun for å plassere brikkene for de neste filmene. Så blir det ikke flere filmer har det jo vært en bortkastet film. Ikke fikk den fortalt ferdig historien om Jason Bourne (dog, i dagens situasjon med reboots og oppfølgere på oppfølgere, hvilke filmer forteller ferdig historien til protagonisten), og den historien den faktisk forteller som kunne ha vært interessant (Snowden, Wikileaks osv) er overfladisk og kjedelig.

Når jeg faktisk sitter mer og irriterer meg over bruken av shaky cam enn å glede meg over en Jason Bourne film med Matt Damon og Paul Greengrass, så er det kanskje et tegn på at man ikke har truffet helt (det kan jo fortsatt være meg, men etter min mening er fortsatt den originale trilogien en av de beste filmtrilogier). At man bruker shaky cam i action scener for å få frem kaos og skjule spesialeffekter har jeg ingen problemer med (innenfor rimelighetens grenser), men når en person snakker på telefon og det fortsatt er shaky cam, så synes jeg man overdriver. Det kan være at jeg husker feil, men synes ikke det var så meget i de to forrige filmene med Greengrass i regissørstolen (men jeg skal ha en gjentitt av de to i nær fremtid, så da kommer det en oppdatering).

Så om man skal bevege seg ut i øvelsen med terningkast så må jeg faktisk kaste to ganger.

Sett alene så får denne faktisk to øyner på terningen (og det samme om man ser det med de tre første), men som et grunnlag for en ny trilogi, så blir det fire. Fordi bakteppet med virkelighetens Snowden, Wikileaks, Big Data osv kan bli spennende. Selv om Jason Bourne slik vi kjenner han er mer en analog agent enn digital.