Avslutter påsken med en kraftig forkjølelse. Dang.

Har tidligere hørt på Filmpolitiets podcast om Westworld, og har i dag hørt på første episode om siste sesong av Game of Thrones.

Er vel skyldig i å bruke det selv, men synes det er litt rart at journalister i NRK får lov til å bruke så mange engelske ord og uttrykk der det finnes gode norske alternativer. Trodde de var strenge på sånt, eller er det færre krav til podcaster?

Ikke at jeg synes man f.eks skal bruke oversettelsene fra de norske utgavene av Game of Thrones (I vargens tid som det heter i Norge) alltid. Det er mer naturlig å bruke wildlings enn skrælinger. Tenker mer på at man f.eks bruker recap i stedet for sammendrag. Og det blir litt slitsomt å høre på. Og dette bør være en treningssak, særlig når man sitter og leser masse ting fra nettet som er på engelsk.

Ikke for å bli helt kattegæren, men liker katta jeg møter når jeg er ute på en spasertur i nabolaget til barndomshjemmet. Og som oftest liker den meg også. I alle fall etter at jeg begynte å klø den på hodet.

Is Tyrion the Dumbest Person in Westeros?

Tyrion Used to Drink and Know Things. Now He Just Drinks.

Stemmer bra det at han har en motsatt kurve sammenlignet med f.eks Sansa (som med Arya er de to figurene jeg finner mest interessant).

Det våres.

Var i sentrum med den yngste niesen i dag for å «bruke onkel sine penger», mest for å kjøpe bursdagsgave i forbindelse med hennes vel overståtte 13-årsdag.

Og været var herlig.

Ferdig med The Bayern Agenda. En spionroman satt til noen hundre år i fremtiden der det er mange bebodde stjernesystemer. Selv om det føles som en omstart av verdensbygningen som begynte i The Caledonian Gambit. Dog, det er vel som en følge av at The Caledonian Gambit ble skrevet etter The Bayern Agenda, men utgitt først. At The Bayern Agenda og etterfølgerene har skiftet forlag påvirker vel også.

Lettlest, greit driv. Kunne like gjerne vært satt til 1970-tallet, og vært USA mot Sovjet, men slik det er gjort gir jo forfatteren stort spillerom med steder og teknologi.

Er nesten så jeg har lyst å ta med meg denne katta hjem.

Ble ferdig med Game of Thrones gjentitt på fredag, leser flittig på The Ringer sine sider om Thrones. Klar for mandag.

«The Rise of Skywalker». Mmmmkay. Her hadde jeg trodd og håpt at «The Last Jedi» gjorde sitt for at Star Wars skulle komme seg litt bort fra Skywalker-mytologien, den delen av Star Wars jeg finner minst interessant.

Tolker undertittelen på Star Wars IX som at det ikke er tilfellet. Har ennå ikke bestemt meg for om jeg skal se på teaseren. Likte følelsen fra siste film der jeg kun kjente til porgs pga diverse memes på Twitter, ellers var jeg totalt ukjent med alt annet.

Kumlokk ala Barteby.

Blå blå himmel.

Denne pusen smøg seg rundt bena mens jeg sto og beundret utsikten fra Havstein gård.

En av lokalpressens representanter etterlyste spørsmål til sin podcast på Twitter i kveld. Og en av de jeg følger stilte følgende spørsmål (normalt sett en rasjonell fyr, hadde ikke giddet å følge han ellers).

Hvorfor fortsetter RBK å ansette trenere absolutt ingen av fansen vil ha? Typ Perry og Horneland. Burde ikke brølet fra supporterne før ansettelsen være en klar nok markør? Folk sier jo klart ifra. Selv om Horneland bør få mer tid, er jo alt inkludert spillestil helt 👎🏻

Så må jeg jo humre litt. Fans har ofte en tendens til å ha irrasjonelt høye forventinger til hva som er mulig, og hvor enkelt ting er. Og når man på de 32 siste seriekamper har spilt kun en god fotballkamp under tre forskjellige trenere, så er det kanskje ikke treneren som er problemet. Og i alle fall ikke når han siste kanskje ikke har fått den beste hjelpen til å forsterke en tropp med flere svakheter.

Da står man og venter på natt-toget skal komme så vi kan gå ombord.

Har kommet godt i gang med The Bayern Agenda.

Fire episoder igjen av min gjentitt av Game of Thrones, så er i veldig i rute med at det er ti dager igjen til premieren av den åttende og siste sesong. Og må si at jeg har likt å høre på Binge Mode sin podcast som også hadde en gjentitt like før sesong 7 hadde premiere. Særs moro og interessant å høre på noen som er skikkelig blodfan nerde max på denne serien.

1444 kroner i baksmell, greit nok det. Lengter ikke akkurat tilbake til den perioden der jeg ene året fikk igjen 10K, for så neste år måtte betale baksmell på samme sum.

Ja, vet det finansielt korrekte er å gå i null, men liker den «sparingen» man har med å få igjen på skatten.

Så i feeden her om dagen at Brett Terpstra anbefalte Remington Shortcut Pro for de som liker å holde håret kort.

Ettersom jeg liker å «frese» håret en til to ganger i måneden, og min nåværende Philips hår og skjeggtrimmer begynte å få dårlig batteritid, så var det på tide å prøve noe nytt. Fikk den i går og i kveld kunne jeg prøve den for første gang. Kjapp og effektiv, og bedre vil den vel bli når jeg får brukt den litt mer.

Tittet ut på ringveien i dag fra kontoret og observerte noe jeg syntes var veldig morsomt. En stor lastebil som var lastet med to mindre lastebiler.

Når den lokale jernvarebutikken spiller på solskjærmania. Dog, dette er på en akseptabel måte. 20-bussen i Oslo passerer jo tross alt der ganske mange ganger i timen.

Første kamp i Obosligaen endte 1-0 til Skeid over HamKam. I første omgang hadde Skeid de farligste sjansene, mens HamKam hadde ballen mest. I andre omgang fikk Skeid derimot et overtak i banespillet, uten at sjansene ble så veldig mange flere. Men i det 66. minutt får Mesut Can styrt en heading akkurat utenfor rekkevidden til HamKam sin målmann og inn i mål ved stolperoten.

Passet ikke helt på klokka i dag, så da gjorde jeg noe av det dummeste man kan gjøre i Norge på en lørdag. Å dra på matbutikken fem minutter før ølsalget stenger.

Ferdig med The Fated Sky📚 av Mary Robinette Kowal. Fortsetter noen år etter The Calculating Stars slutter. IAC har etablert en koloni på månen, og reiser til den og romstasjonen er bortimot dagligdags.

Men det er Mars som er målet. Og for bokens historie er det reisen som er målet. Flott beskrevet om livet på romskip på den lange veien mot Mars. Om forholdene mellom Elma York og de andre personene i mannskapet, særlig mot Stetson Parker. Og den behandler kompliserte vitenskaplige og tekniske forhold på et veldig bra måte. Du vet at Kowal har jobbet mye med den tekniske biten når man leser etterordet, uten at hun føler hun må forklare hva det detaljert betyr når hun skriver historien. Det er det etterordet er for.

Og superenkel forskning på teh googlemachine, ga følgende gladnyhet.

After signing a six-figure deal with Tor Books, author Mary Robinette Kowal will expand to her Lady Astronaut series over the next several years with two new novels, The Relentless Moon and The Derivative Base, as well as a standalone sci-fi murder mystery novel, The Spare Man.

Og som med The Calculating Stars, denne anbefales også. Likte faktisk denne bedre enn den forrige, men det kan ha noe med at jeg opplever Elma som å være i sitt rette element i denne boken, og ikke som PR-figur som hun til tider var i den første.