John Wick, third of his name 🍿

Så John Wick: Chapter 3 - Parabellum på kino i dag (første gang jeg har sett John Wick på kino, den startet som en overraskelse som billig-leie i iTunes. Khoi Vinh hadde noen interessante tanker vedrørende utvidelsen av fantasiverdenen som tross alt er i John Wick. Alle leiemorderene, hierarkiet, reglene osv. Eller byråkratiet som han kaller det. En interessant observasjon som har mye for seg. Kvalifisert gjetning er jo at dette byråkratiet ikke var noe som var en del av grunnideen for John Wick, men som måtte komme når filmene ble mer populær enn forventet.

Khoi likte ikke filmen, men for min del er cinematografien, fargene, effekten og slåsskampene en herlig mix som gjorde at den fikk mer enn godkjent fra min side. Mange herlige actionscener. Og i en film som innholder nok av kniver som stikkes her og der og hunder som biter i skrittet, så var den ekleste scenen en ballerina som river av stortåneglen etter en danseøvelse.

Men det er kanskje på tide å se på den første igjen for å se på hvordan det har utviklet seg.