Er noen ungdommer fra fra nabolaget (men ikke tilhørende i borettslaget) som de siste dagene har brukt å sitte på noen av benkene vi har her for å snakke (helt greit), sparke litt ball (litt mindre greit, ikke helt egnet for det, samt at det lager litt lyd). Men det som er minst greit er at en av dem har en litt høy skjærende stemme, og han er veldig engasjert. Det irriterer en del.
Så at Aftenposten i morgen har på forsiden om at fansen er misfornøyd med hvordan GoT ser ut til å slutte. Jeg har hørt og lest god kritikk, men ikke direkte misnøye. Betyr vel at jeg har valgt meg riktige kilder for min utvidete GoT fornøyelse.
Det er et timingproblem; mengde historie som gjenstår kontra hvor mange episoder de bestemte seg for å bruke på å fortelle det som gjensto.
Og det er jo uansett umulig å gjøre alle til lags, som Tim Goodman skriver hos The Hollywood Reporter. Historien må uansett slutte en eller annen gang.
GoT: The Bells. Er vagt, men noen sarte sjeler kan føle seg spoilet.
Det var litt av en episode med GoT. Likte den, all sin brutalitet til tross. Særlig med tanke på at den faktisk rammer nye grupper og ikke bare de vi generelt sett har sett den ramme før. I alle fall ikke i samme grad. Og at det er noen i sin fandom kanskje må få sin vekkelse, selv om enkelte sikkert vil forsvare med nebb og klør.
Kan hende jeg har et romantisk syn på hva «hytte» er. Særlig med tanke på moderne hyttefelt. Men det er litt for mange fritidsboliger/feriehus som omtales som hytter.
Har den siste tiden brukt å lage en helt grei pizza fra grunnen av, uten å bruke for mye tid på noen av delene. Men etter å ha sett på Bon Appetit sin jakt på den beste pizza, så innså jeg at jeg må bruke litt tid på deigen. Så i kveld blir første test.
Aftenposten har et arkiv av sine aviser tilbake til mai 1860, så jeg fikk ideen at det kanskje hadde vært litt moro å gå tilbake til det året jeg ble født, og laste ned pdf-utgaven av avisen på dagen som er min bursdag, og dagen etterpå for å se hva som skjedde på bursdagen.
Har bare sett for året jeg ble født, og uten å ha lest saker i detalj, så slår det meg at man i pressen ofte er bekymret for det samme. Og det har ikke endret seg siden den gang.
Gikk til sengs med den antagelsen om at det var Liverpool - Ajax i Champions League finalen. Fant ut på jobb at Moura avsluttet et klassisk hat-trick med å få ballen over målstreken ett sekund på overtid av overtiden.
Da er nok en utgave av «Vårens vakreste eventyr» vel overstått. AKA Generalforsamling i borettslaget. Nye styremedlemmer ble valgt ved akklamasjon, og nye lys i kjeller og oppgang samt nytt callinganlegg ble bare vedtatt med en stemme i mot. Og denne gangen var det nok balkongtilhengere tilstede slik at man vedtok at det skulle startes et prosjekt for å finne ut hva som var mulig av balkonger og hva det evt. vil koste.
Likte gårsdagens GoT, selv om det kanskje er vel mange intriger og renkespill i løpet av kort tid. Og ting blir litt akselerert, selv om jeg skjønner grunnen.
Jeg aksepterer at enkelte ting må skje på grunn av plott, men enkelte av snarveiene de tar føles lite gjennomtenkt og får rollefiguren til å se dummere ut enn de egentlig er. Men samtidig setter jeg pris på The Ringer sin GoT dekning, særlig Talk The Thrones og Binge-Mode. De balanserer greit mellom det å være misfornøyd med enkelte valg Benioff og Weiss tar, men også forstå hvorfor de tar de valgene de tar.
Og likevel elsker jeg serien. Har sett de 10 siste minuttene av «The Long Night» et sted mello 20 og 30 ganger siden sist. Musikk og det som skjer er så perfekt.
Skulle forske litt på et tastebrett jeg vurderte å kaste bort penger på (av en eller annen grunn så higer jeg etter et mekanisk tastatur, selv om jeg egentlig setter mest pris på Apple sine pre Magic Keyboard). Så man leser jo en del tester. Og legger merke til at det ser ut til å være modus operandi for nettsteder som publiserer tester med plusser og minuser at de alltid må ha med minst to minuser. Noe som virker tåpelig, for da virker det som om de tar med minuser som ikke er et minus på andre produkter som har enda flere negative sider, men som også har samme mangelen som det førstnevnte produktet.
Til dømes tastatur A som mangler USB pass-through, samt er dyrt (kommer tilbake til dette punktet snart), mens tastatur B er billigere, har dårlige taster, verre layout, eklere overflate, er mer klumpete, dårligere byggkvalitet …, og mangler USB pass-through. Men i motsetning til tastatur A så regnes at det er billigere som en pluss, mens USB pass-through ikke nevnes som et minus fordi det ikke er plass til det i omtalen.
Enten så er det et minus for alle selv og nevner det uansett hva slags man mal man har. Eller så bør man ikke føle seg påkrevd å nevne minuser som ikke er minuser.
Og at en ting er billig eller dyrt er ikke er pluss eller minus i seg selv. En ting kan være dyr, men samtidig være verdt det. Og en ting kan være billig men like bra som et dyrere alternativ (som f.eks butikkmerke versus merkevare som lages av samme produsent). Og en billig ting kan være ræva og ikke noe som bør kjøpes fordi det f.eks har dårlig levetid og man må kjøpe erstatning etter kort tid.
The reason that the rich were so rich, Vimes reasoned, was because they managed to spend less money.
Take boots, for example. He earned thirty-eight dollars a month plus allowances. A really good pair of leather boots cost fifty dollars. But an affordable pair of boots, which were sort of OK for a season or two and then leaked like hell when the cardboard gave out, cost about ten dollars. Those were the kind of boots Vimes always bought, and wore until the soles were so thin that he could tell where he was in Ankh-Morpork on a foggy night by the feel of the cobbles.
But the thing was that good boots lasted for years and years. A man who could afford fifty dollars had a pair of boots that’d still be keeping his feet dry in ten years’ time, while the poor man who could only afford cheap boots would have spent a hundred dollars on boots in the same time and would still have wet feet.
This was the Captain Samuel Vimes ‘Boots’ theory of socioeconomic unfairness.
Eller mer kortfattet.
Jeg har ikke råd til billige saker
(leste dette i en amerikansk bloggpost der skribenten hadde hørt dette som et tysk uttrykk, men kan ikke finne den korrekte tyske versjonen).
Prisen på produktet skal selvsagt fortsatt være en faktor når man vurderer om et produkt kan anbefales eller ei. Mye for pengene. Koster litt, men vil vare i generasjoner. Men at en ting er billig eller dyrt er aldri et pluss eller minus for seg selv.
Mr Inbetween var en positiv overraskelse. Sett fire av seks. Episodelengde som en komiserie, men vold og action som en prestisjeserie.
Føles litt sent å oppdage i dag at HBO Nordic har litt flere GoT videoer om hvordan episoden ble lagd, intervjuer med skuespillerene osv. Og visstnok har hatt dette for flere av de tidligere sesongene. Men sier vel litt om den håpløse appen også, og hvorfor jeg i hovedsak bruker TV appen nå.
Gleder meg til å høre på Binge Mode sin episode om The Long Night.
Da har man endelig fått sett Avengers: Endgame. Good stuff. Spennende. Morsom. Vemodig. Og ikke langtekkelig til å være så lang.
Gratulerer med dagen, Kamerater!
Har ikke sett hele siste GoT episoden på nytt ennå (men har sett de siste 10 minuttene mange ganger) men denne videoen (spoilers altså) er vel en grei illustrasjon på hvordan stemningen var i min egen stue (sånn rent bortsett fra at man var alene).
Måtte pause kveldens avspilling av GoT flere ganger. Var utmattende kaotisk. Har sett de siste ti minuttene en del ganger. For et musikkspor. Og to ting som føltes veldig «The Last Jedi» ut (kanskje flere, men det var to jeg bet meg merke i).
Streng i blikket, men var glad i å bli klødd på hodet.
Har sett A Knight of the Seven Kingdoms tre ganger denne uka. For en herlig episode. Fortsatt fire episoder igjen, men gode sjanser for at denne kommer på pallplass når det gjelder beste episode.
Og opplevelsen blir bedre med å høre på Binge Mode etterpå (en gang, ikke etter hver gjentitt naturligvis).
l33t
Fikk endelig sett sesongavslutningen av Star Trek: Discovery. Kan virke som de hadde et romslig budsjett for visuelle effekter. Dette er Star Trek jeg setter pris på.
De to første episodene av GoT må kunne hevdes å ha en overdose av herlige øyeblikk. Og vemodige øyeblikk. Både fordi at serien snart er omme. Og at en god del av figurene vi er glade i kommer til å forsvinne fra historien allerede i neste episode. Basert på siste episode er det vel 2-3 det i alle fall ser dårlig ut for i neste.