Denne var litt morsom om hvordan kulturell bakgrunn påvirker oppfatning av et bilde.
Diamonds and Rust: Looking at a Hokusai picture
Nok en interessant podcast om Palm Springs, denne gang med manusforfatter og regissør.
The Q&A with Jeff Goldsmith: Palm Springs Q&A - Andy Siara - Max Barbakow
Og jeg har sett filmen for femte gang.
Da er Sirkuslandsbyen på plass.
Noen Palm Springs relaterte podcaster jeg har hørt på. The Incomparable snakket om filmen i Quantum Physics Training Montage, mens The Ringer snakket om den i The Big Picture, inkludert et intervju med Cristin Milioti og regissør Max Barbakow.
There will be spoilers.
Palm Springs 🍿 (there will be spoilers, men første avsnitt er spoilerfritt)
Kortfattet anmeldelse helt i starten. Den er kjempebra. Se den når den blir tilgjengelig om man ikke finner en kopi som har falt av en lastebil som transporterer filmen rundt på internett.
;
;
;
;
;
;
;
;
;
;
;
Ok, da kan jeg begynne å skrive om den.
Palm Springs er en mørk og samtidig godhjertet romantisk komedie. Samt en tidsloopfilm. Der det er samme dag som gjentas igjen og igjen.
Andy Samberg spiller Nyles som er gjest på et bryllup ettersom han er sammens med brudens søster Misty. Når vi møter Nyles så virker han litt deprimert, det er i alle fall klart at han gir for det meste faen, og deltar i et bryllup kledd i hawaiiskjorte og badebukser.
Sarah, spilt av Cristin Milioti, er brudens (og Mistys) storesøster. Hun skal holde en tale som hun virker lite forberedt og lysten på. Nyles kommer derimot inn som en reddende engel og holder en meget rørende tale, og etter en meget morsom scene der han beveger seg mellom massen på dansegulvet frem til Sarah der han begynner å sjekke henne opp. Sarah lurer på Misty og Nyles viser Sarah at Misty er utro med bryllupets toastmaster. De forlater bryllupet for å hooke opp ute i naturen. I det Nyles holder på å ta av seg buksene blir han truffet av en pil (av type veldig dødelig, ikke type dart). Sarah blir naturlig nok hysterisk og panikkslagen, mens Nyles reagerer som om noe lignende har skjedd før. Han rømmer, mens en mørkkledd mann, som vi senere får vite at heter Roy (og blir spilt av J.K. Simmons) følger etter. Roy taper sporet av Nyles, og forsvinner inn i en hule. Nyles begynner så å krype inn i hulen (han ble truffet av en pil til) og Sarah følger etter mot Nyles store protester.
Og dermed er Sarah inne i tidsloopen.
Og da skjønner vi hvorfor Nyles har sett så deprimert ut. Han har levd dagen mange mange mange mange mange mange ganger. Men med Sarah inne i bildet får vi mange scener med hun og Nyles der sistnevnte lærer førstnevnte reglende for loopen, etter først å ha prøvd å rømme noen ganger. Som f.eks at så snart man sovner så starter dagen på nytt. Og at selv om alle de andre i loopen ikke husker noe, så husker de alt. Og den viktigste. Smerte er virkelig.
Som nevnt tidligere, jeg liker denne filmen. Tidslooper er interessante, den åpner for mye moro for habile filmskapere. Men i motsetning til de fleste filmer der protagonisten er den eneste som kjenner til tidsloopen, så er det i denne filmen minst tre som kjenner til loopen (det er muligens en til, legg merke til dialogen).
Det er jo tydelig at Sarah sin inntreden i loopen har skapt en ny vår for Nyles, og vi får deltatt på forelskelsen mellom de to.
Andy Samberg er fantastisk som Nyles, og det romantiske blikket han overøser Melissa Fumeros rollefigur i Brooklyn Nine-Nine med er her i rikt monn. Personlig så tror jeg at jeg hadde skiftet fil om jeg ble utsatt for det selv. Cristin Milioti er også fantastisk. Likte henne i How I Met Your Mother (dens problemer med siste sesongen har jeg hamret ut på tastaturet før).
Det er særlig scenen der vi møter Roy for andre gang (denne gang som politimann) som viser hvor sterk hun etter min mening er som skuespiller. Kort fortalt, hun knuser hoftene til Roy mellom to biler (smerter er virkelig) og hun havner i en krangel med Nyles, som avslører at de faktisk hadde hatt sex mange ganger før. Overgangen fra sinne til sjokk til fortvilelse er så nydelig spilt gjennom Milioti sin mimikk. Har allerede sett filmen tr^H^H fire ganger, jeg har sett denne scenen flere ganger i tillegg.
Så ja, jeg elsker filmen, og gjentar min oppfordring om å se den både på lovlige og ikke fullt så lovlige metoder. Dersomvissomatte den blir tilgjengelig på Apple TV kommer jeg til å kjøpe den der.
Love. Hodet til hunden minner om et hjerte, som er et av de mest kjente symboler for kjærleik.
Discovery. Å oppdage noe. Å finne opp. Oppfinne. Liker de som fant opp denne rekkefølgen av bokstaver.
Neppe den eneste som ser på Black Panther denne helga.
Flake. Millioner på millioner av snøfnugg i dette bildet. Og det eneste som fortjener å kalles snøfnugg. Kanskje bortsett fra de som bruker snøfnugg som hånord.
Emotions. Om ikke annet et bilde av noe som gjorde meg glad og lettere til sinns en semigrå dag, denne hunden som var klippet som en løve.
Overcome. Få dager etter 22.7 lagde noen denne på taggerveggen på Torshov. Med tanke på hva som har skjedd de siste ni år synes jeg ikke vi har lyktes i å løse problemet som gjorde det slik at en person mente det var fornuftig å drepe 77 mennesker for å forsvare en «rase».
Relentless. Nok et ord jeg ikke føler at jeg har gode bilder som jeg kan poste. Jeg vil ikke poste bilder av andre mennesker der de er gjenkjennelige, uansett om jeg hadde fått lov eller ei.
Så Sirkuslandsbyen, kommer hvert år mot slutten av sommeren. Selv under en pandemi. Jeg liker utholdenheten.
Hope. Dårlig bilde for ordet, men likte bildet. Noen ganger, etter en lang slitsom dag på jobb, kan det hende jeg tar et glass bourbon eller whisky for å roe ned og slappe av. Ofte med et håp om at arbeidsdagen neste dag blir roligere. Og ja, bruker is noen ganger.
#mbaug
Frosty.
Fra februar 2018. Så det var nok frosty ute.
#mbaug
Graceful.
Som når f.eks den yngste niesen kommer i siste ytre i Vikingeskipet på sine lengdeløpskøyter. Stor fart. På tynne skøyteegger.
#mbaug
Home.
Det er fortsatt noen år igjen til jeg har bodd halve livet i Oslo (med noen år i Bærum). Men jeg tenker fortsatt på Trondheim som «hjemme». Merkelig.
#mbaug
Crunch.
En brukerdose med litt crunchy snacks og en EC Dahls pils mens man ser på Palm Springs.
Change.
For å forandre noe må man ofte rive noe. Der det før var lager for egg er det nå videregående skole og boliger.
#mbaug
Ribbon. Sort of.
Sykler har lagd denne stien i Torshovdalen, som føles som et metaforisk bånd.
#mbaug
Grid.
Det eneste bra med Bergen er whiskyutvalget i baren på Grand Terminus (OK, sikkert noen andre bra ting med Bergen, men som trønder har man sine forpliktelser).
#mbaug
Gemini Man 🍿
Gemini Man var en film jeg var interessert i å se når den gikk på kino, men all omtale sa den var dårlig. Så jeg droppet det.
Men etter å ha sett Scott Pilgrim vs. the World på nytt i forbindelse med at det var ti år siden den kom ut. Og igjen bli litt betatt av Mary Elizabeth Winstead som Ramona Flowers (likte henne også som Nikky Swango i tredje sesong av Fargo og så bli klar over at hun spilte i Gemini Man, så fant jeg det for godt å kaste bort 29 kroner på å leie den på Apple TV.
Og kaste bort 29 kroner var det virkelig. For snakk om dårlig film. Min mest konsise anmeldelse av den blir som følger.
For mye Will Smith, for lite Mary Elizabeth Winstead, og det kan argumenteres at det var for lite Clive Owen.
Det kan hende enkelte av spesialeffektene når Will Smith slåss med klonene av seg selv, og hvordan disse beveger seg er bevisste for å vise at disse klonene er noe ekstraordinært. Men animasjonene (eller hva det kalles, det så i alle fall ikke ut som det var en skuespiller eller stuntmann som utførte bevegelsene) var knapt nok av samme kvalitet som man opplever i TV-serier nå om dagen.
Men i 2019 ble det etter min mening for dårlig, og det tok meg ut av filmen, ikke at den hadde noe stort grep om meg.
Enkelt og greit, denne anbefales ikke. Det finnes ikke en kime av en interessant historie. Alle rollene er overfladiske og karikerte, og når man klarer å gjøre spionasje, kloner og leiemordere kjedelig, da er det nesten så jeg begynner å lure på om de gjorde det med vilje.
Cuddly.
Denne traff jeg på i påska i fjor når jeg var hjemme hos moderen. Traff ikke på den om sommeren, men i romjula møtte jeg den igjen og jeg tror den kjente meg igjen den gangen.
#mbaug
