«Jeg lever i en drøm, en vill en, som spiser solnedganger som drops»

Enola Holmes er en sånn helt ekstra grei underholdende film om Sherlocks og Mycrofts yngre søster Enola, ypperlig spilt av Millie Bobby Brown, som er filmens største beholdning.

Enola er ikke kanon i Conan Doyles univers, men en bokserie skapt av Nancy Springer. Har man Netflix, så er dette en film som bør legges inn i listen over ting å se.

Nyeste The Mandalorian var jo sånn passe imponerende. Dette blir bra.

Den var min første «kjærlighet» når det gjaldt podcastapper på iPhone, men når Overcast kom, så ble jeg troløs. Men nå har jeg bestemt meg for å prøve Pocket Casts igjen. Må nok endre vanene bittelitt, men jeg har noen forslag jeg skal sende inn til support.

Charlie’s Angels (2019) er en adekvat actionfilm, men må nok innrømme at med min alder så foretrekker jeg mer Charlie’s Angels (2000) med Cameron Diaz, Lucy Liu og Drew Barrymore. Kristen Stewart, Naomi Scott og Ella Balinska er greie nok, men synes nok de førstnevnte har mer sjarm.

Hjelper vel at den trioen så var vel alle mer kjent, mens i den nye er det vel bare Kristen Stewart som har et navn (så vidt jeg vet, jeg følger ikke akkurat med på populærkultur, vel ikke så nøye i alle fall). Generelt sett vil jeg vel beskrive hele ensemblet som ekstra medium. Førstnevnte hadde litt mer ekstra i flere roller. Ikke til forkleinelse for Elizabeth Banks som er grei nok, men ikke hennes type rolle og Patrick Stewart som er med minimalt.

Nytteverdien for min del er vel liten, men er litt morsomt å leke med Polycam og LiDAR-scanneren på iPhone 12 Pro.

Ser på Karppi på Netflix. Det er noget eget med å se en serie på et språk man absolutt ikke forstår.

Are you trying to get us all slaughtered?
She has as much psychic dominance as a kitten.

Jeg lo når Philippa Georgiou omtalte Sylvia Tilly på den måten i siste episode av Star Trek: Discovery.

Kontrast.

Og eplenissen har vært på besøk!

Blessed be the GDPR. Eller i alle fall i sammenheng med denne, når Songshift måtte fjerne muligheten til å kopiere spillelister ut av Spotify.

Ser på Ted Lasso for ørtende gang.

For en serie.

I dag brukte jeg «this is the way» i en jobbrelatert mail, og naturligvis begynte jeg å tenke på Mando og Little Baby Yoda. Og at det bare er ni dager igjen til sesong 2 av The Mandalorian har premiere.

Det gledes.

Var så smart (og veldig dum) med å kjøpe en såkalt smartkopp fra Ember. Koppen er grei den, og gjør at hele koppen har perfekt temperatur fra første til siste slurk. Og så blir jeg litt fascinert av mønsteret som danner seg i bunnen pga varmeelementene når koppen blir tom.

Sagene Brandstasjon.

I morges, i det jeg skulle sette koppen på aeropressen for å snu den og fylle koppen, så klarte jeg å velte den. De to hoveddelene ble skilt fra hverandre, og kaffe og grut rant utover benken og ned mellom kjøleskapet og gryteskapet. Så måtte frem med kjøleskap for å vaske og rydde opp.

Ble noen bannegloser av det uhellet.

Akkurat som The Gentlemen, så er RocknRolla en veldig Guy Ritchiete film lagd av Guy Ritchie. Og helt grei. Men som filmene før og etter som er veldig Guy Ritchiete, så er jo alle lagd over samme lest.

Og etterhvert kan jo det bli litt kjedelig. Selv om det er bra. Men man sitter der med en følelse om at man har sett det før. Og kommer til å se det på nytt igjen.

Er litt Schrödingers film, den er både bra og ikke bra. Men sammenlignet med de andre som er veldig Guy Ritchiete, så er dette mer bunn enn topp.

Stillehavsblå og 256. Kunne kanskje klart meg med 128, men da måtte jeg ha sannsynligvis begynt å følge med på plassbruk. Noe man gjorde i hine hårde dager med 8. Det var keisamt.

Det jeg skrev om første sesong gjelder fortsatt. Fortsatt herlig blodig. Og sjokkerende. Og rollefigurer man liker og har sympati med, og som nevnt sist gang, rollefigurer man har et litt mer komplisert forhold til.

Aya Cash var et interessant nytt bekjentskap som superhelten Stormfront. Ikke sett henne før, men TV-serien You’re the Worst ligger i tittekøen, og hun skal visst være bra der også.

Like hvordan serien bygger seg opp, og ser frem i mot fortsettelsen.

Helt normal ting å ha på kontoret. Det kan kanskje virke merkelig å ha bitters som normalt brukes til drinker. Men for noen år siden hørte jeg et tips om å bruke det som smakstilsetning i sprudlevann.

Og på jobben har vi et tappetårn som gir oss vann med bobler. Veldig godt.

For min del fungerer Twitter greit. Særlig etter å ha slått av retweets, og dempet en del ord og personer. Men merkelig nok er det litt for mange av de jeg følger som tror at de er komikere når Apple har en presentasjon. Slitsomt.

Skjønner at det går mot mørkere tider når macen skifter til mørkt utseende tidligere og tidligere på kvelden. Og snart blir det jo sånn at man er på jobb når det skiftes automatisk fra mørkt til lyst og så senere på dagen til mørkt igjen.

Næmmen. Har du sett. Min sympati for Spotify og deres klaging på Apple forsvant som dugg for solen.

The Spotify Developer Platform Team reached out and let us know we’d need to remove transferring from their service to a competing music service or have our API access revoked due to TOS violation.

A Note about Spotify Transfers