Når pandemien kom med sin nedlukking av samfunnet, så var for min del et av tapene det ukentlige besøket på et av de lokale vannhullene på vei hjem fra jobb. Der brukte jeg å sitte ved enden av bardisken, tok en øl og løste litt hjernetrim i The Times appen, og avhengig av dag, kryssordet i New York Times. Og kanskje ble det en matbit.
Siden den gang har det vært få sånne besøk. Delvis pga stedene var stengt, delvis fordi at lysten ikke var til stede selv når de var åpne. Det begrenset seg til uteservering når været var bra nok.
Men for min del så er det noe eget med å sitte inne ved bardisken når høsten har slått til og det blir tidlig mørkt. Og i dag var lysten til stede, og det passet tidsmessig. Så da har man gjort det jeg egentlig har savnet litt en god stund. Og selv om nye varianter hele tiden kommer, så blir det vel kanskje noen turer til i år før julebordssesongen starter (som jeg misliker desember).
Høstlig fargepalett.
Mmm. Twix med pepperkakesmak.
Lastet ned alle mine personlige data fra Netflix i dag for å se hvor mye jeg hadde sett av Spooks før den forsvant fra der. Har nemlig litt planer om å fortsette å se på den via TV 2 Play.
La merke til at jeg har betalt for Netflix siden oktober 2012. Første film var 13 dager.
Har «tootet» for første gang på Mastodonkontoen jeg opprettet under en eller annen panikk relatert til Twitter i 2018 (husker ikke hva).
Ikke at jeg tror jeg kommer til å bli så aktiv der. Ikke for at det ikke kan komme til å være bra, mer fordi at jeg ikke har lyst på å begynne på nytt og heller bruke tiden på å oppsøke nyhetskilder selv enn å bli ledet dit av noen jeg følger på Twitter.
Begrenset denne ordboken til Spelling Bee. Mange som lider av tacoholisme.
Spennende. Antar det er noe Siri har plukket opp uten at jeg var klar over at den var aktivert. Lurer litt på hva jeg egentlig sa.
Må kunne sies at «Hei Siri» har vært litt kokko siden iDingsOS 16.
No Plan B: The unputdownable new 2022 Jack Reacher thriller from the No.1 bestselling authors
Så amerikansk-engelsk kan ha sammensatte ord.
Har noen minner om at jeg på ungdomsskolen eller i videregående brukte å lage denne s-en (og andre bokstaver), uten at jeg kan huske på at det var inspirasjon fra utsiden.
Litt morsomt å tenke på.
Historien til Federico Viticci på siste The Talk Show om den gangen han møtte Tim Cook var interessant.
En liten test av følgende snarvei.
The Brexit effect, interessant fra Financial Times om det som kanskje kan være tidenes selvmål bare pga nostalgi.
Dekonstruksjon.
Årets første sixpack av den eneste korrekte julebrusen er innkjøpt.
Kan du bedømme strikes and balls.
Første sesong med House of the Dragon unnagjort. Er litt usikker på hva jeg synes. Jeg skjønner hvorfor de gjorde de tidshoppene de gjorde, samtidig som jeg nødvendigvis ikke liker grepet.
Dog, det største problemet med serien er kanskje den begrensete paletten serien har lagt opp til, både med farger og lokasjoner. Særlig når man sammenligner den med den serien det er naturlig å sammenligne den med. Og at første sesong har hatt større fokus på å plassere brikkene for de kommende sesonger, men samtidig glemt litt å fortelle en eller flere interessante historier samtidig.
Og drager er jo kult, men i GoT så var det litt mer spektakulært når de ble brukt til slutt. HotD blir litt mer pizza-er-verdens-beste-matrett-men-kanskje-ikke-i-30-dager-på-rad.
Og når man snakker om pizza, kanskje ikke det beste å stappe i munnen det første kvarteret når man ser på sesongfinalen.
I går kveld: «Nah, venter litt med å installere Ventura» … 12 timer etterpå: Installert på fire maskiner hjemme og på jobb.
Jaja, med tanke på at Stage Manager også har kommet til min iPad Pro (2018) etter all sutringen, så er det vel kanskje på tide å ta en titt på noen opplæringsvideoer.
Ikke at jeg har noe tro på at jeg kommer til å bruke det.
Misliker Vålerenga bittelitt i kveld.
Forsåvidt en interessant kommentar fra Geir Steiro i VG (arkivert her) om justismord du jour, det mot Viggo Kristiansen i den forferdelige Baneheia-saken.
Feil er begått. De får vi ikke gjort noe med. Nå er det viktigste at vi lærer. Det er vår plikt å bruke denne ufattelige rettsskandalen til å utvikle og forbedre journalistikken slik at vi minimerer risikoen for nye justismord. Den prosessen kan vi ikke ta lett på, og selv om det er for tidlig å trekke alle konklusjoner, vet vi allerede nå følgende…
Så kanskje det er håp ved alvorlige kriminalsaker at pressen er litt mindre i blodtåka. At politi unngår tunnelsyn. At RMI ikke farer med unøyaktigheter.
Senere har det kommet frem at det spanske laboratoriet hadde merket konklusjonene om funnene av spor som kunne kobles til Viggo Kristiansen, som nær ubetydelige eller nøytrale, ved å gi dem verdien 1,83 på en skala for sann- synlighetsvekt, i en rapport datert 23. november 2000. Skalaen for «likelihood ratio» går gjerne fra 0 til over 10.000. Skalaen ble ikke presentert for retten.
Jeg har noen vage minner om mediedekningen fra når det skjedde, og at Viggo Kristiansen ikke ble tillagt mye ære. Og at når dekningsdirektøren til Telenor sier at Kristiansen ikke kunne ha vært på åstedet når han sendte og mottok tekstmeldinger i det aktuelle tidsrommet, så tror jeg mer på han enn den personen som det fantes fysiske bevis i mot.
Hadde en slags avdelingssamling i dag, så naturlig nok fikk man powerpointforgiftning. Var så traurig at det var like før lukkemuskelen sovnet.
Med tanke på at Robbie Coltrane nettopp gikk bort, og mange nevnte og anbefalte Cracker så tenkte jeg å gjøre et lite forsøk på å se den. På nytt. Fordi jeg har sett den delvis før.
Men det bare ble rart å se på en TV-serie i 4:3 når man har vært vant med 16:9 så lenge.
